www.davidhegg.org

116. Mer om 1975

Etter den forrige teksten i går, “115. Noe merkelig” 19. februar, tenker jeg nå at kanskje det er begge deler. At jeg har denne merkelige følelsen av at jeg ikke sover mer; fordi jeg både kom gjennom barrieren som skjuler situasjonen, der disse påvirkningene ble gjort; og at jeg også er påvirket til å få denne merkelige opplevelsen av at jeg ikke sover mer.

Jeg tenker at jeg kanskje ble påvirket til å oppleve, at denne situasjonen i 1975 ikke hadde hendt. At denne påvirkningen ble gjort på en sånn måte, at jeg opplevde at jeg ikke hadde sovet. At jeg våknet opp etterpå, og opplevde at det ikke hadde hendt. Kanskje denne påvirkningen gjorde at jeg begynte å oppleve, at jeg ikke har sovet, når jeg nå våkner opp etter å ha sovet.

Jeg tenker også, at kanskje jeg også har blitt påvirket til å få denne merkelige opplevelsen, av at jeg ikke sover mer, som noe, som skal hende på slutten av disse forskjellige påvirkningene.

Dette er bare noe jeg tenker. Som jeg skrev i går; det hjelper meg å bearbeide tankene mine om disse tingene, selv om jeg ikke vet hva det er som virkelig er riktig. At jeg nærmer meg hva det er, på en måte som er en tilnærming til hva det virkelig er. Det er noe jeg alltid har opplevd at har hjulpet, angående alle disse forskjellige påvirkningene.

Denne opplevelsen av at jeg ikke sover mer, hendte først gang da jeg skrev teksten “105. Kjærlighet og egoisme” 31. januar. Faktisk, så skrev jeg den teksten 30. januar, og det var rett før det, at jeg for første gang opplevde, at jeg ikke hadde sovet. Først, skrev jeg i den teksten, at jeg ikke hadde sovet på 24 timer. Men fordi jeg forandret datoen, så fjernet jeg det igjen. På den tiden, var dette noe nytt for meg. Nå har jeg tenkt på dette i tre uker.

▪

I den teksten som jeg jeg faktisk først skrev 30. januar, skrev jeg også mer, som jeg også fjernet. Det var noe jeg skrev, fordi jeg ble opptatt av hva personen som satt ved siden av meg, hadde sagt. Det som nå er skrevet om det, i teksten “105. Kjærlighet og egoisme”, er noe jeg ikke fjernet. Jeg tenker at disse få ordene er viktige, og jeg tenker at disse få ordene er riktige.

Resten av det som jeg fjernet, var noe jeg fjernet fordi jeg tenkte at jeg ikke husker hvordan disse påvirkningene ble gjort mot meg. Jeg tenkte at jeg ikke skal forsøke å skrive hva denne personen har sagt, fordi jeg ikke husker riktig hvordan denne personen gjorde disse påvirkningene. Men jeg tenker han har sagt noe som det.

Her kan jeg skrive det igjen. Nå skriver jeg det en gang til, jeg har ikke oppbevart det jeg skrev 30. januar. Jeg tenker at personen i 1975, har gjort noe som jeg ikke husker hvordan var.

Først, skal du og din kone flytte fra hverandre, og flytte sammen igjen. Etter det, skal dere flytte fra hverandre, og bli skilt, men fortsette å være venner.

Datteren din skal ha familien sin hos deg, og hjemmet sitt hos sin mor. Du skal ta deg godt av datteren din, og ønske å gi henne et godt familiegrunnlag. Du skal hjelpe moren hennes med å lage et godt hjem for datteren deres.

Ti år fra nå, skal offentlige myndigheter skille datteren din og moren hennes fra deg. Da har disse offentlige myndighetene gjort en så ondskapsfull forbrytelse, at i dette samfunnet, skulle de ha blitt satt i fengsel i mange år. Men ingen i dette samfunnet vil sette disse personene i fengsel. Derfor, vil den forbrytelsen disse personene hindrer i å bli oppklart, hindre at dere tre finner tilbake til hverandre igjen.

▪

Det er viktig å forstå at disse påvirkningene tar innersvingen på folk. Påvirkningene bruker de påvirkede personene, på måter som de påvirkede personene ikke forstår. Det er forbryterne som har gjort dette. Det er forbryterne som er de skyldige.

20. februar, 2017, David H. Hegg