www.davidhegg.org

117. Søvnen

I de to tidligere tekstene 19. og 20. februar; skrev jeg om hvordan jeg fra 30. januar, har hatt en opplevelse av at jeg ikke hadde sovet, hver gang jeg våknet opp. I går, hadde jeg også den opplevelsen, da jeg våknet opp. Men i dag har alt blitt normalt. Jeg har sovet. Jeg har våknet opp. Og jeg har ikke opplevd eller tenkt på at jeg ikke har sovet. Derfor tenker jeg; at denne merkelige opplevelsen, av at jeg ikke sover mer, nå har forsvunnet. Da har denne merkelige opplevelsen vart i tre uker og en dag.

I dag har jeg tenkt på, at da jeg hadde problemer, på grunn av at jeg ikke sov på slutten av syttitallet, leste jeg to bøker på grunn av det. En bok om søvn. “Sleep, skrevet av Gay Gaer Luce og Julius Segal. Utgitt av Heinemann ‐ London. Først utgitt i Storbritannia i 1967.” Jeg hadde en norsk utgave, “Søvn”. Og en annen bok om nervemedisiner. “Nerver og nervepiller, om moderne psykofarmaka og hva de kan utrette, Odd Lingjærde, Aschehoug, 1974.” Mitt virkelige problem var at jeg ikke sov på grunn av reumatisme. Men jeg tenkte bare på at jeg ikke fikk nok søvn, og leste to bøker fordi jeg ønsket å forstå mer om mitt søvnproblem.

Jeg har skrevet mer om boka “Søvn” i en tekst 20. mai 2004. Den er under de øvre linkene “Forskjellig” “Innledning”, “Tekster 1”, “2003 ‐ 2004”, “Hukommelse”.

Nå tenker jeg på at jeg har blitt påvirket til å få reumatisme og et søvnproblem, fordi jeg brukte for lite klær på beina i løpet av vinteren. Og at jeg også var påvirket til å lese disse to bøkene, eller sånne bøker.

I relasjon til dette, tenker jeg nå at jeg til slutt; kanskje er blitt påvirket til å oppleve at jeg ikke sover mer. Og fordi jeg har lest disse to bøkene, skal jeg begynne å tenke, at jeg vet mye om hvor skadelig det er å ikke sove. Og så, skal jeg begynne å gå til en doktor, og begynne med mer og mer psykofarmaka.

Når jeg begynte å oppfatte denne merkelige opplevelsen av at jeg ikke sover, gjorde jeg nøyaktig det jeg har skrevet om tidligere. At det er viktig å slappe av, når sånne påvirkninger blir vanskelige. Jeg slappet av, og tenkte at det er det beste jeg kan gjøre. Jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg tenkte at jeg måtte finne ut om det i de kommende dagene. Og etter noe tid, begynte jeg å forstå hva det var. Jeg hadde sovet, men hver gang jeg våknet opp, opplevde jeg at jeg hadde vært våken hele tiden.

22. februar, 2017, David H. Hegg