www.davidhegg.org

119. Deler av ens sinn

Etter de to forrige tekstene “117. Søvnen”, 22. februar, og “118. En tredje bok”, 24. februar; har forskjellige ting blitt mer ryddig i hodet mitt. Jeg tenker på forskjellen mellom hva jeg har begynt med av meg selv, og hva jeg har begynt med på grunn av påvirkningene av forbryterne. Det har vært forskjellige ting jeg begynte med av meg selv, tidligere i livet mitt. Etter 1975, har det vært forskjellige ting som jeg har begynt med på grunn av sånne påvirkninger.

Bøkene jeg har skrevet om i de to forrige tekstene, har å gjøre med hvordan forbryterne har påvirket meg. Boka jeg skrev om i den forrige teksten, “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”, tenkte jeg først at jeg kjøpte sent i 1978. Etterpå husket jeg en fjerde bok. Etter å ha tenkt på den boka i noen timer, begynte jeg å tenke at boka “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”, hadde dekket over denne fjerde boka. Denne fjerde boka ble kjøpt før “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”.

Det skjer forskjellige påvirkninger i mine tanker. Forskjellige hukommelser kan bli lagt oppå hverandre, så en hukommelse dekker en annen hukommelse, igjen og igjen. Dette kan fortsette mange ganger. Igjen og igjen husker jeg en ting etter den andre tingen. Dette er ganske enkelt hvordan det har vært med disse bøkene. Hvordan jeg husket disse bøkene, får meg til å tenke på hvordan sånne påvirkninger synes som om de også kan påvirke hvordan ens tanker virker.

En annen ting jeg har funnet ut mange ganger, er hvordan sånne påvirkninger kan bringe ens tanker til å konsentrere seg om noe, for å påvirke en til å glemme noe annet. Hva noe annet var; var da noe viktig.

Det er som om sånne påvirkninger kan påvirke til forskjellige kontrollerte tenkemåter. Jeg har typisk opplevd at tanker faller ut av mitt sinn.

Alle disse påvirkede tenkemåtene kan bli motarbeidet, ved at en bruker mer tid omkring hver av dem. Men disse påvirkningene virker som de er tenkt ut, når en ikke vet om det. Typisk beveger ting seg fremover, og en glemmer bort det som var tilbake i tid.

Et eksempel jeg forstår veldig bra: Når jeg leverer aviser, går jeg fra sted til sted. En påvirkning virker på en måte, som er som dette: Når jeg har nådd frem til et sted, opplever jeg øyeblikkelig at jeg er ferdig på det stedet; på samme måten, som jeg har blitt mange ganger før. Når jeg når frem til stedet, opplever jeg det som om jeg kom ut fra det stedet, på samme måten som dagen før. Dette er en påvirkning jeg forstår veldig bra, og den forårsaker ikke store problemer for meg. Normalt finner jeg ut om det øyeblikkelig. Jeg er så vant til sånne påvirkninger, og de virker bare lite grann når jeg forstår om dem. Det er viktig å slappe fullstendig av angående sånne ting, og da får ikke sånne påvirkninger mer og mer av en selv, men mindre og mindre istedenfor.

I disse sammenhengene, tenker jeg også på hvordan sånne hukommelsesbilder, typisk er bygd opp av mer enn en ting. Forskjellige personer kan ha sagt ting, det kan være forskjellige tidspunkter involvert, dette er fordi forskjellige holdepunkter skal få en selv til å tro på sånne hukommelsesbilder. Sånne ting blir mer og mer, jo mer man tenker på dem. Derfor er det viktig å komme ut av den malstrømmen. Det er viktig å se på sånne ting fra utsiden av dem; å tenke utenfor sånne påvirkninger.

Den fjerde boka, som på en måte faktisk var den tredje i denne perioden, er “Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi” av Lars Walløe og Dagfinn Føllesdal. Denne boka ble først utgitt i 1977, syvende utgave ble utgitt i 2000. Boka er populær å bruke til et obligatorisk felles studium på norske universiteter, kalt “Examen philosophicum”. Jeg husker at jeg kjøpte denne boka, i samme periode som de to andre bøkene, jeg skrev om 22. februar, men jeg husker ikke nøyaktig når.

Jeg tenker at forbryterne har påvirket meg til enten å kjøpe sånne bøker, eller nøyaktig disse bøkene. Jeg tenker forbryterne har vært opptatt av å få kontroll over bøkene; og alle andre kulturelle aktiviteter også. Jeg vet ikke hva de har gjort for å få kontroll over bøkene, som jeg er sikker på, at de har ønsket å få. Men de har brukt disse mulighetene til å påvirke folk.

Å bli klar over at dette foregår, er en ny utfordring for oss. Noe vi må begynne å finne ut om, når vi vet om det. Disse påvirkningene virker fordi vi ikke vet om dem. Når vi vet om hva dette er, da er det mulig for oss, mer og mer å finne ut om det. Det er også viktig å tenke på hvor viktig det er, å finne ut om noe som er så dårlig.

Disse påvirkningene er ofte på en måte, som virket i en del, eller flere deler, i den påvirkede personens sinn. Derfor, er det mulig å aktivisere andre deler av ens sinn, for å begynne å finne ut om dette. For eksempel, en person kan ha blitt påvirket til å få noen merkelige idéer på et område, men personen er vanlig på andre områder.

Hvorfor har forbryterne påvirket meg til å kjøpe bestemte bøker, etter kategorier, eller spesifikke bøker? Jeg tenker det må være fordi de ønsker å stanse min egen utvikling, av å lese en bok etter en annen. Jeg skal ikke finne min egen vei i bøkenes verden, og ikke skape min egen bokhylle. Men jeg tenker at det er andre hensikter også.

24. februar, 2017, David H. Hegg