www.davidhegg.org

120. I bunnen av det hele

Med en gang etter den forrige teksten, fikk jeg noen tanker om noe, som personen, som påvirket meg i 1975, har sagt. Lignende tanker har typisk fortsatt ustoppelig. Det hendet allerede på nittitallet. Jeg tenker at disse påvirkningene er et systematisk hele, som jeg ikke husker hva er. Allikevel, fordi disse tankene kom etter den forrige teksten, skriver jeg disse notatene her.

Når jeg tenker på sånne notater, forandrer de seg hele tiden, og blir mer og mer, og det stopper ikke. Jeg tenker at sånne tanker kan fortsette, og bli tusenvis av skrevne sider. Jeg tenker at denne hele påvirkningene, er noe utilgjengelig for mine tanker, som min hukommelse ikke kan huske. Her er disse tre notatene:

▪

“Og i bunnen av det hele, ligger en mektig beskjed. At hele vår kulturarv, skal forsvinne i søppelkassa. Det skal bli at vi alle bryr oss om penger og ting, og ikke om tanker og følelser.”

“Din sosiale klasses (arbeiderklassens) makt i samfunnet, skal til slutt være lik null. Penger skal til slutt være makten.”

“Noe du ikke liker, skal du gjøre dårligere, og uttale deg foraktelig og hånlig om. Du skal snakke i poetiske og billedlige vendinger. Noe du liker, skal du gjøre bedre og skryte av.”

▪

Da jeg skrev disse notatene, hadde jeg tenkt på; at da jeg tidligere leste en bok, da tok den boken vekk oppmerksomheten min, fra den forrige boken, som jeg hadde lest. Jeg tenkte på at bøker jeg hadde lest, lå “oppå hverandre” i mitt sinn, på en måte som skjulte dem alle sammen. Jeg tenkte at alt jeg leste, bare forsvant under denne stadig voksende “stabelen av bøker” i mitt sinn. Jeg tenkte også at det samme kunne være med hukommelser, at hukommelser lå “oppå hverandre” i mitt sinn, og skjulte dem alle.

▪

Hvordan jeg mistet all hukommelsen min i 1986, synes å være på grunn av hvordan forbryterne hadde påvirket forskjellige folk omkring meg, til å forårsake det. Om sommeren 1986 husket jeg ikke noe om mitt liv mer. I tillegg til det, har det også vært forskjellige ødeleggende påvirkninger. Stoffet, eller stoffene, som har blitt brukt i 1975, kan også hatt ødeleggende virkinger.

Før alt av dette, ble jeg også mye mentalt ødelagt i 1962, da jeg var syv år gammel. Det er også noe som forbryterne hadde noe å gjøre med, på en eller annen måte.

Hva har disse forbryterne ønsket å oppnå, ved å ødelegge meg så mye? Jeg vet ikke. Jeg vet bare hva påvirkningene har oppnådd.

Det er ingen tvil om at jeg har blitt påvirket til å finne ut feil om dette. Det er også tydelig at jeg har blitt påvirket til å få andre til å forstå feil. Det er tydelig at påvirkningene skulle ha forårsaket desinformasjon.

Det er også noe typisk, at jeg er blitt påvirket til igjen og igjen, å ønske å begynne med nye gjøremål, eller å begynne med nye gjøremål. Den typiske påvirkningen, har vært om veldig mye forskjellig. Alt av det har bare blitt til ingenting. Kanskje det har vært fordi jeg ikke skulle utvikle et bestemt gjøremål i livet mitt.

I løpet av disse 31 årene, siden 1986, har jeg langsomt kommet ut av disse påvirkningene. Det ble mer og mer påvirkninger, og trinn for trinn forstod jeg om dem.

Det er ingen tvil om at forbryterne er sikre på at det er umulig å finne ut om dette.

Jeg tenker at forbryterne har gjort det vanskelig å finne utom disse tingene, men de har ikke gjort det umulig.

Til tross for alle disse forskjellige ødeleggelsene av mitt sinn; har jeg til slutt blitt ganske bra igjen. I dag fungerer mitt sinn bra.

Hva gjør disse påvirkningene i meg, når de ikke har oppnådd sine målsettinger? Jeg tenker at noen av dem ikke virker, og at noen av dem nesten ikke virker. Jeg tenker på disse påvirkningene som “plantefrø”. Om de ikke begynner å vokse; blir de noen ganger ikke noe, og noen ganger blir de nesten ikke noe. Det jeg tenker på ved å skrive at påvirkningene begynner å vokse; er at da har påvirkningene begynt å bli mer og mer av personens egen personlighet og liv. En sammenligning: Om noen sier til deg at du skal gå rundt Jorda; da blir det mye, om du begynner å gjøre det; men det blir ingenting, om du ikke begynner å gjøre det.

Hvorfor jeg tenker at noen påvirkninger ikke virker, og at noen av dem nesten ikke virker; er fordi jeg tenker at noen av dem er passive, og noen av dem er aktive.

Når jeg har forstått, at en påvirkning er noe feil; er det som om noen har spurt meg om å gjøre noe, som jeg ikke ønsker å gjøre. Ved å tenke på det på den måten, kan virkningen av påvirkningen bli det motsatte, av hva den var ment å være.

Jeg tenker at forskjellige personer noen ganger kan aktivere påvirkninger i hverandre. Dette er en av forskjellige virkemåter, som det er viktig å finne ut om. Forbryterne bruker typisk kombinasjoner av påvirkninger. Det er viktig å fortsette å overveie og tenke over ting etterpå, og ikke forhaste seg.

Jeg tenker at de påvirker noen personer, til å aktivisere mange folk; men jeg vet ikke hvordan de gjør det. Det kan være at forbryterne har funnet ut om typiske væremåter, som folk har som sin oppførsel overfor hverandre. Når vi ikke vet om det, kan forbryterne oppnå sine beregnede virkninger.

Noe å være på vakt mot; er en metode, som påvirker folk til å nå en målsetting, ved påvirkninger som til slutt, har forårsaket den motsatte målsettingen. Typisk har folk til slutt glemt hva det var, som de ønsket å oppnå til å begynne med.

Årsaken til at vi ikke har funnet ut om dette tidligere, er ikke at påvirkningene virker på en svak måte, det for fordi påvirkningene virker på en sterk måte. Denne sterke virkningen har blitt brukt til å hindre oss i å fine ut om det. Men når vi har funnet ut noe riktig, da har vi begynt å finne ut mer og mer om denne forbrytelsen.

Det kan være relevant å sammenligne med en arkeologisk utgravning. Selv om du bare har funnet noen få biter, og noen gnager bare en liten bit av noe, da vet du sikkert at det må være mer å finne ut om.

Jeg tenker at det er forskjellige ting forbryterne gjør, når de påvirker folks sinn. I denne teksten, har jeg bare fokusert på noen få ting.

▪

Jeg tenker at jeg er et offer for denne forbrytelsen, sammen med så mange andre på forskjellige måter.

I bunnen av hver enkelt av oss, er vi alle sammen. Det er bare en verden, med en hel mening om det hele. Det viktigste for oss alle sammen, er det hele. I bunnen av oss alle, er vår kulturarv. Vi alle eksisterer i sammen.

26. februar, 2017, David H. Hegg