www.davidhegg.org

126. Tro aldri på dem

Etter den forrige teksten “125. En lydløs avslutning” i går, har en tanke stått stille i mitt sinn. Hele tiden, inntil jeg nå skriver den ned. Det er som om jeg har det fra hva forbryterne snakket om, i det rommet der jeg hadde blitt påvirket.

Tro aldri på forbryterne; uansett hvordan, hva, når, hvor og hvem. Å svike er deres sterkeste natur, og vil alltid fortsette å være det; det spiller ingen roll hvordan, hva, når, hvor og hvem.

Om du tror på dem, da kan de på grunn av det, lure deg og svike deg. De bruker din tillit til dem, til å bli i stand til å lure deg og svike deg. Om du begynner å stole på dem, da begynner de øyeblikkelig å lure deg og svike deg, fra det første sekundet du har begynt å stole på dem.

Din tillit og tiltro til dem, er noe som de har, som de kan bruke. Om du gir dem din tillit og tiltro, da har du gitt dem noe, som de begynner å bruke. Om du gir dem din tillit; da gir de deg sitt svik tilbake til deg. Bare veldig lite tillit fra deg, er noe de øyeblikkelig vil forstå, og begynne å bruke som noe de har fått til å bruke.

Om forbryterne forstår at de vet mer om noe enn deg; da vil de forstå hvordan de kan lure deg.

Det morsomste de vet om å gjøre, er å lure andre. Stol aldri på dem!

13. mars, 2017, David H. Hegg