www.davidhegg.org

159. En skjult etasje

I teksten “157. Forståelige deler” 28. mai, 2017, i det tredje avsnittet og under det første skillemerket; skrev jeg om at jeg husket at eieren av hytta leide ut overetasjen. Jeg var opptatt med at jeg kunne ha blitt påvirket til å få en hukommelses‐hallusinasjon om dette. Nå har jeg vært på biblioteket, og sett i gamle adressebøker fra den tiden da jeg bodde der, før 1960. Og jeg fant ett navn mer enn eieren, på denne adressen. Det må være at eieren leide ut et rom, eller kanskje hele overetasjen.

Navnene i disse adressebøkene har også opplysninger om hva personene arbeidet med. Det er både et alfabetisk register, og et gateadresseregiseter. I det alfabetiske registret, stod det at denne personen arbeidet i den banken der jeg ble påvirket i 1975. I gateadresseregistret, stod det at han arbeidet i en bokhandel. Jeg så i fire forskjellige adressebøker, og alle fire bøkene hadde de samme opplysningene. Under det alfabetiske registeret av navn, arbeidet han i den banken der jeg ble påvirket. Under gateadresseregisteret av gatenavn, arbeidet han i en bokhandel.

Nå har jeg også sett på et fotografi av denne banken, fotografert ovenfra. Fotografiet ser ned på taket. Og banken har en toppetasje på toppen av taket. Denne toppetasjen har ytterveggene et godt stykke vekk fra yttersidene av det underliggende taket. På grunn av dette, kan ikke denne toppetasjen bli sett fra gata. Derfor tenkte jeg tidligere at banken hadde fem etasjer, fordi jeg hadde telt dem fra gate. Men det riktige er at den har seks etasjer. Og toppetasjen kan ikke bli sett fra gata.

Jeg fant også ut at jeg hadde blitt påvirket til å huske et uriktig navn på eieren, som eide hytta der jeg bodde som barn. Det riktige navnet hadde vært i mine tanker, sammen med andre forskjellige navn, men jeg hadde valgt det uriktige navnet blant disse forskjellige navnene. Nå har jeg det riktige navnet igjen.

1. juni, 2017, David H. Hegg