www.davidhegg.org

177. Indre sammenhenger

Nå begynte jeg å tenke på indre sammenhenger i sinnet, i relasjon til at jeg skrev om “Et indre landskap”, i den forrige teksten, 15. september. Det jeg nøyaktig tenker på; er at om forbryterne hadde husket meg i dag, da hadde de sagt, at nå er alle mine indre sammenhenger ødelagt, og det er ingenting igjen av meg, og ingenting igjen av det mennesket jeg en gang var. Jeg hadde blitt mer og mer ødelagt, og nå hadde jeg vært totalt ødelagt; tenker jeg at de ville ha sagt.

Indre sammenhenger er en uttrykksmåte, som har fremkommet i tankene mine mange ganger, hele tiden når jeg har tenkt på disse påvirkningene av forbryterne. Hele tiden har jeg tenkt at personen, som påvirket meg, har snakket om mine indre sammenhenger, men jeg husker ikke hva den personen har sagt til meg da han påvirket meg.

Det som har hendt med meg, er at jeg i de siste årene etter 2013, har funnet tilbake til mine indre sammenhenger igjen. Etter at jeg har funnet tilbake nok av mine opprinnelige indre sammenhenger igjen, har mitt hele indre bilde i meg angående det, blitt nok riktig igjen. Da blir det også mulig for meg, å ha det som mitt grunnlag for å forstå bedre om enda mer, i mitt indre liv. Det jeg har gjort, er mye å finne tilbake til forskjellige ting, som hadde forsvunnet fra min hukommelse og bevisste sinn. Vendepunktet var da jeg begynte å forstå, at de hadde fått meg til å huske ting, som ikke hadde hendt. På den tiden i 2013, hadde jeg også forstått forskjellige andre ting om dette, men fortsatt ikke alt mulig; det kom omtrent fire år senere i 2017. Nå i 2017, har jeg forstått mye om dette.

Det jeg tenker på, angående dette; er at disse påvirkningene av forbryterne, skal påvirket mine indre sammenhenger, virke i mine indre sammenhenger, forandre mine indre sammenhenger, noe annet skal være i mine indre sammenhenger, ødelegge mine indre sammenhenger, etc.

For meg, har dette vært litt som å være en detektiv inni meg selv, i mitt indre liv, være mistenksom, skeptisk, forstå at noe er feil, etc. Jeg har forsøkt å forstå hva som hender inni meg selv. Det har vært noe jeg ikke har forstått, det har vært noe jeg ikke har visst. Hele tiden har jeg forstått at noe skjuler seg for mitt bevisste sinn, og jeg har forsøkt å forstå hva det er. På grunn av dette utydelige indre bildet i meg, har jeg vært forsiktig.

På en måte er dette litt som å finne ut om, og oppklare en forbrytelse inni meg selv, som er blitt forårsaket av forbryterne. Det samme er også om det som har hendt omkring meg, folk omkring meg har blitt påvirket av disse forbryterne. Dette er litt det samme som å etterforske en forbrytelse, jeg tenker at dette kan være en nyttig tenkemåte. Forbryterne har forårsaket en forbrytelse inne en selv, som det er vanskelig å begynne å finne ut om og forstå, spesielt i begynnelsen. Forbryterne har gjort forbrytelsen på en utspekulert måte, ved å bruke sin metode på forskjellige måter.

▪

Viljen er en annen ting som jeg har tenkt på nå. Disse påvirkningene påvirker ens vilje. Men er det ens vilje? Kanskje ikke, har jeg tenkt. Jeg har spurt meg selv det spørsmålet, men jeg får ikke et tydelig svar.

Hva er ens egen vilje? Disse påvirkningene er ikke ens egen vilje. Hva er disse påvirkningene? Disse påvirkningene er forbryternes viljer. Og forbryternes viljer, det er ikke de påvirkete menneskenes viljer.

Er det ens egen vilje, som disse påvirkningene påvirker? Jeg har tenkt på at ens egen vilje fortsatt er den samme, etter at en har blitt påvirket. Men en selv vet ikke, og forstår ikke det. Hva har hendt, når en selv forstår, at disse påvirkningene har forandret ens egen vilje? Da forstår en selv, at en selv ønsker å gjøre noe, som er imot ens egen vilje. Hva er det? Det er, at ens egen vilje har blitt fortrengt. Det er, at det har blitt vanskelig for ens egen vilje å være det ens egen vilje er, inni en selv. Disse tankene famler seg frem i mitt sinn. Det er vanskelig for meg å komme frem til en nøyaktig konklusjon. Men jeg tenker at disse tankene er relevante. Jeg tenker at det er et steg fremover å begynne å tenke på dette.

Kan det være relevant å tenke at ens egen vilje har sovnet, når en selv har blitt påvirket av forbryterne? Kanskje det kan være mer eller mindre relevant å tenke på det. Kan ens egen vilje våkne opp igjen? Jeg tenker at det kan være relevant å tenke på det også.

Hva ønsker ens egen vilje å gjøre med disse påvirkningene? Ens egen vilje ønsker å være avbalansert, flink og fornuftig; og oppføre seg på beste måte mot hva dette er. Når vi vet noe, da er det mulig å begynne å finne ut mer og mer. Dette handler om å finne ut og forstå; om hva dette er inne en selv.

Ved å se objektivt på dette, på en generell måte, uten å involvere seg selv; kan det se ut som om påvirkede personer bare gjør det de er påvirket til å gjøre. Det ser ut som, at påvirkede personer bare gjør ting. Kanskje ikke fordi de ønsker å gjøre disse tingene. De bare gjør det de er påvirket til å gjøre, kanskje ikke fordi de ønsker å gjøre disse tingene. Det påvirkede personer gjør, er på grunn av påvirkninger, og ikke på grunn av deres egne viljer. Deres egne viljer er ikke årsaken, men de forstår ikke det selv. Om folk begynner å forstå om dette, da vil dette forandre seg. Folk vil begynne å tenke på hva dette kan være, og det er en viktig forandring. Det er nødvendig å se på seg selv på en objektiv måte.

Disse påvirkningene påvirker alle sider inni et menneske; følelser, hukommelser, tanker, assosiasjoner og viljen, etc. Men er det et menneskes egen vilje? Jeg tenker at det er nyttig å tenke på, at det ikke er et menneskes egen vilje. Men jeg når ikke frem til en nøyaktig konklusjon i tankene mine.

Det er riktig å si, at disse påvirkningene er forbryternes viljer, og ikke påvirkede menneskers viljer.

Hvorfor gjør en påvirket person, det en påvirket person er påvirket til å gjøre? Den påvirkede personen gjør det den påvirkede personen gjør, fordi den påvirkede personen er påvirket av forbryternes påvirkninger.

Har disse påvirkningene fått folks opprinnelige viljer til å sovne? Det ser nyttig ut for meg å tenke på det. Men jeg finner ikke en nøyaktig konklusjon om dette. Dette kan være av litt, eller av mye betydning. Det er også nødvendig å tenke på hvordan disse påvirkningene har forandret alt mulig i lang tid nå. Alt mulig vi ser omkring oss, har også blitt påvirket.

▪

Til slutt i denne teksten, begynner jeg å tenke at en påvirkning forårsaker en drivkraft, og at den drivkraften ikke er en people vilje. Jeg tenker at forbryterne kan ha påvirket folk til å oppleve, at disse drivkreftene er deres viljer. Men disse drivkreftene er ikke folks viljer, de er påvirkninger. Dette gir mening for meg. Jeg tenker at jeg er inne på noe her. Denne drivkraften…, forårsaket av en påvirkning…, er ikke en people vilje…. Det kan være flere sånne drivkrefter i et menneske, forårsaket av flere påvirkninger. Så langt, er dette en interessant konklusjon.

For å få disse drivkreftene til å virke, er det nødvendig at vi ikke vet noe om det, og at vi ikke forstår noe om det. Derfor hjelper det mye at vi vet om det. Det er mulig å bestemme seg for å avstå fra å gjøre det sånne drivkrefter ønsker å få en selv til å gjøre.

22. september, 2017, David H. Hegg