www.davidhegg.org

Tekster 5 · 2017 · 2

180. Langsomme forandringer

Angående disse påvirkningene, er det som om mitt sinn fungerer langsomt, med en trinnvis utvikling. Dette er både da påvirkningene har utviklet seg, og etterpå da jeg har funnet ut om dem. Noen ganger hender det plutselige og overraskende ting også, på grunn av påvirkningene, typisk når noe uventet hender. Men den langsomme og gradvise utviklingen er typisk. Det var angående å finne ut om påvirkningene, at jeg nå først tenkte på dette. Etterpå, tenkte jeg på at dette også er noe typisk med hvordan påvirkningene utvikler seg.

Det er som om mitt sinn forandrer seg langsomt. Når mitt sinn forandrer seg, da er det, at jeg forandrer meg, som en person. Dette er at jeg forandrer meg langsomt angående disse påvirkningene; både når de virker, og når jeg finner ut om dem. På grunn av dette, forandrer jeg meg langsomt når jeg finner ut om denne forbrytelsen av forbryterne.

Jeg tenker på at påvirkningene av forbryterne; det, er ikke det samme som naturlige påvirkninger. Naturlige påvirkninger virker også langsomt; som det er på skolen, når mennesker lærer mer og mer, år etter år. Men naturlige overaskende hendelser kan også påvirke en person på en plutselig måte. En sammenligning med å lære på skolen og universiteter, over år og tiår, er relevant; disse påvirkningene virker langsomt mer og mer gjennom en people hele liv. Dette er en av forskjellige aspekter angående disse påvirkningene. Påvirkningene påvirker folk på alle tenkelige måter.

Det jeg brydde meg om å oppnå, før disse påvirkningene ble gjort mot meg i 1975, var noe jeg i dag skulle ha glemt. Fordi jeg nå tenker på dette, begynner jeg å bry meg om hva det var jeg tenkte på, på den tiden. Påvirkningene av forbryterne har forandret alt mulig angående hvordan mitt liv nå har blitt, i forhold til hvordan det var tidligere. I 1975, hadde min kone og jeg begynt å tenke på vårt fremtidige liv sammen med datteren vår. Det var det vi brydde oss om. For meg, er det viktig å finne ut om dette, når jeg forstår, at det er på denne måten. Angående meg, er det ingen tvil om at sånne påvirkninger har forandret alt mulig for meg. Disse påvirkningene har forandret ting på feil måter, og det hadde ikke hendt om jeg hadde forstått hva det var. Dette har også vært koordinert med hvordan andre mennesker har blitt påvirket omkring meg. Så, jeg er sikker på at dette er noe viktig å finne ut om.

Det er viktig for meg å finne ut om og forstå hva disse påvirkningene er i livet mitt, og finne ut om hva de har betydd. Alt mulig jeg hadde tenkt på å gjøre, har blitt ødelagt. Da er det å finne ut om, hvordan dette har hendt, som jeg nå har å gjøre.

Dette er lignende til noe jeg sa til min datters mor i telefonen om sommeren 1986: “Det er nødvendig å finne ut om hva dette er. Vi kan ikke la sånne ting hende uten å finne ut om hva det er. Jeg må finne ut hva dette er.” Etter det, ga doktoren meg noen piller, som ga meg hallusinasjoner og ødela det lille som jeg hadde igjen av hukommelsen min. Jeg begynte å høre ting som ikke hendte. Jeg kastet pillene i søppelkassa, og gikk ikke tilbake til doktoren. Jeg hadde kontaktet doktoren på grunn av muskelsmerter, og ikke noe annet. Jeg tenkte på at det eneste jeg husket, var veien tilbake til der jeg bodde. Dette forverret seg i løpet av noe år etter det. Det forskjellige personer hadde gjort mot meg det året, hadde ødelagt mitt sinn fullstendig. Hvert eneste ord de hadde sagt var en vanvittig løgn, og alt de gjorde var ulovlig å gjøre. De hadde moro av det. Ingen av disse menneskene sa noe til meg om hva de snakket om. Jeg visste ikke hva det var. Ikke noe av det, hadde noe å gjøre med meg. Alt sammen var tøv.

Dette var uforståelig for meg. Familien min visste ikke noe om hva som hadde hendt. Etterpå husket jeg ikke hva som hadde hendt, og på grunn av det, hadde jeg blitt alene og hjelpeløs. Jeg kunne ikke fortelle andre om hva som hadde hendt, fordi jeg ikke visste hva det var. Datteren min og moren hennes ble også mentalt ødelagt, og vi ble splittet i fra hverandre. Det var også noe ulovlig å gjøre. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Til slutt, visst de det alle sammen. Det var bare jeg som da ikke visste det mer. Alle sammen visste det også. De, som hadde gjort ulovlige ting, ønsket ikke å få ting i orden igjen. Det var en del av forbryternes plan. Jeg skulle bli offer for en forbrytelse som ikke ble oppklart. Den forbrytelsen er faktisk gjort av forbryterne, som har påvirket andre mennesker til å gjøre disse tingene.

▪

Etter å ha skrevet dette, begynte jeg å tenke på en parallell mellom hva jeg skrev om ovenfor, og hva som hender i hele verden. I samfunnene og i deler av samfunnene, kan dette være på lignende måter. Ting forandrer seg langsomt over år og tiår.

Men hva har forandret seg? Jeg tenker at det er noe folkene i verden hadde begynt å tenke på hvordan de skulle gjøre, omkring 1900, men ikke noe folk hadde gjort. Jeg tenker at forbryterne kan ha forandret hvordan folk begynte å forsøke å gjøre det de tenkte på å gjøre. Jeg tenker at de nye politiske idéene fortsatt var i begynnelsen av sin utvikling, da forbryterne begynte å påvirke alt sammen. Det kan være at det folk hadde brydd seg om å oppnå på den tiden, omkring 1900, var noe vi i dag ikke vet hva var, og ikke tenker på mer. Folk hadde begynt å tenke på fremtiden. Det var det folk brydde seg om. Jeg har ikke nøyaktige opplysninger om dette, derfor er det nødvendig å finne ut mer om hvordan dette har vært.

Om dette er riktig, som det sannsynligvis er på en eller annen måte; da er det forbryterne, som har påvirket til utviklingen i disse årene. Forbryterne har påvirket folk til å gjøre alle slags forskjellige ting på feil måter. Jeg tenker at de har drevet ting til forskjellige ytterligheter, ved påvirkningene sine, for å oppnå motsetninger og uenighet mellom folk. Forbryterne kan også ha påvirket til forskjellige forferdelige kriger og hendelser. Idéen om at folket skulle stå sammen, kan væren noe forbryterne har ønsket å ødelegge.

For å beskrive hvordan jeg tenker at disse påvirkningene kan ha blitt brukt for å forårsake forandringer av den politiske prosessen, tenker jeg på denne illustrative beskrivelsen. Dette er en fantasifull omskrivning av den virkelige situasjonen: “Vi forstår de andre sine påvirkninger, men vi viker ikke en tomme i fra våre egne påvirkninger. Vi tror fortsatt fullt og fast på det vi er påvirket til å tro; og vi lar ikke hvordan de andre er påvirket til å tro, påvirke oss noe i det hele tatt. De kan snakke så mye de vil om hvordan de er påvirket til å tenke, men vi vil ikke forandre hvordan vi er påvirket til å tenke!”

Alt mulig som folk før oss hadde tenkt på å gjøre, har blitt ødelagt. Da er det å finne ut om, hvordan dette har hendt, som vi nå har å gjøre.

▪

Etter at jeg hadde skrevet teksten ovenfor, begynte jeg å få noen tanker i mitt sinn, om noe som personen, som påvirket meg i desember 1975, kunne ha sagt da han påvirket meg. Jeg hadde tenkt på at det synes som, at noen av påvirkningene er fastsatt til å hende til bestemte tider, og at de er nøyaktig koordinert med påvirkninger av andre personer.

“Nå er det en som har noe å si til deg. Denne personen er ikke meg, men en som har planlagt veldig nøye, det som nå vil bli sagt. Du skal nå høre nøye etter, og gjenta det jeg nå sier; Dette vil jeg aldri si noe om til andre, for dette er din og min hemmelige verden.”

Dette kom frem i mitt sinn da jeg tenkte på, at disse påvirkningene har blitt gjort veldig nøyaktig. Det var ikke noe om hva som var før, og etter disse setningene, da jeg fikk dette i mitt sinn. Det er umulig for meg å forstå om det er riktig, delvis riktig, eller feil. Typisk har forskjellige sånne tanker kommet frem i mitt sinn, og jeg tenker typisk at disse påvirkningene kan forårsake alle slags sånne forskjellige tanker. Det jeg har skrevet her, var litt spesielt. Men det bare kom frem i mitt sinn, og jeg vet ikke hvorfor.

Jeg tenker at personen som påvirket meg, har gjort forskjellige ting, på forskjellige måter. Om han har gjort noe som dette, da er det en av forskjellige andre måter å påvirke meg på.

8. oktober, 2017, David H. Hegg

181. Tenke og forstå

Generelt forstått, er den metodiske situasjonen i dag, at vi alle er påvirket til å ha de posisjonene, som vi har i samfunnene og i verden. Dette er en teoretisk forståelse av den systematiske situasjonen, som forbryterne har skapt av påvirkningene. Det er en teoretisering av dette, som er en omskrivning av virkeligheten, for å bli i stand til å se dette på en skjematisk måte. Det teoretiske bildet dette viser; er at vi alle har blitt påvirket. Det er ikke bare de andre, eller oss; det er oss alle sammen. Dette er at forbryterne har forledet oss all på en systematisk måte, i forhold til hverandre, av forskjellige påvirkninger. Dette har skapt en forfalskning av virkeligheten.

Denne forfalskningen, er det som dette har blitt, på grunn av forbryterne; istedenfor hva det skulle ha blitt, på grunn av oss. Vi er all påvirket på forskjellige måter, slik at vi på den måten, ikke har gjort det vi ellers hadde gjort på forskjellige måter. Denne metodiske situasjonen, er det vi alle i dag har til fells, på den samme måten.

Jeg tenker at dette er fordi det er noen holdninger av overordnet betydning, som vi alle har til felles. Forbryterne har ønsket å ødelegge disse felles holdningene for oss alle. Disse felles holdningene er det viktigste for oss alle, og de er noe vi alle er enige om. Det er viktig at vi finner ut hva disse felles holdningene er.

Vi er manipulerte til å basere vår utvikling på et forvridd og forfalsket grunnlag. Jeg tenker dette usanne grunnlaget forårsaker forskjellige problemer. Vi er påvirket til å gjøre ting; som vi ikke forstår, at vi ikke hadde ønsket å gjøre. Dette er noe det er nødvendig å finne ut om og forstå. Forbryterne tenker og forstår; for å gjøre det de gjør. Vi må tenke og forstå; for å finne ut om dem og hva de gjør.

11. oktober, 2017, David H. Hegg

182. Den ene og den andre

Sannheten om en løgn; det, er det løgnen virkelig er. Forbryterne vet sannhetene om løgnene sine. Det er noe, som gir dem makten over løgnene. Andre har ikke den makten, fordi de ikke vet hva sannhetene om løgnene er.

▪

Jeg tenker at et aspekt angående hvordan forbryterne tenker; er at de lurer dem, som ikke vil være med dem; på samme måte, som de gjør imot dem de ikke vil ha noe å gjøre med. Det er noen mennesker som forbryterne ønsker, at skal bli med dem, som ikke vil være med dem. Det er også noen mennesker som forbryterne ikke ønsker å ha noe å gjøre med.

Jeg tenker at forbryterne er onde mot dem, som ikke vil være med dem, på samme måte som mot dem, som de ikke ønsker å ha noe med å gjøre. Forbryterne gjør det samme mot den ene og den andre; de påvirker dem og bruker dem på den samme ondskapsfulle måten.

▪

I forhold til teksten ovenfor, begynte jeg å tenke på hvordan utviklingen før forbryterne begynte med sin forbrytelse, var preget av hvordan folket hadde begynt å forstå om samfunnene. Det var denne sanne forståelsen om usannheten, som gav folket makt; fordi forståelse om sannheten, gav makt imot usannheten. Sannhetene fikk makt imot usannhetene. Oppmerksomhet om hva som var sant, hadde blitt noe viktig på den tiden.

Jeg tenker på at tiden omkring 1900, er den tiden da denne forbrytelsen kan ha begynt. Jeg skriver 1900, fordi jeg ønsker å bringe dette tidspunktet langt nok tilbake i fortiden. Jeg vet ikke nøyaktig når denne forbrytelsen begynte.

Når jeg har skrevet dette, tenker jeg nå også på at tiden fra 1850 til 1950 kan være et viktig tidsrom, angående hvordan denne forbrytelsen har begynt å utvikle seg.

Disse antydningene av tider er bare omtrentlige, fordi jeg ønsker å vise at jeg tenker, at dette begynte før første verdenskrig. De riktige tidspunktene angående dette, kan være forskjellige fra hva jeg tenker. Dette er bare noe jeg tenker, det er ikke noe jeg vet.

▪

Det er mulig å si; at forbryterne har overtatt sannhetens makt, ved å skjule sannheten for alle de andre. Dette er bare ett av forskjellige aspekter angående forbrytelsen av forbryterne.

13. oktober, 2017, David H. Hegg

183. Naturlig utvikling

Ved å tenke på hva det kan være som har forandret seg, da forbryterne begynte å påvirke folk, tenker jeg at det var folkets naturlige måte å være på. Det er forskjellige ting å fokusere på angående hvordan forbryterne har forandret ting. Hvordan folks naturlige måte å være på forandret seg, er en av disse forskjellige tingene. Jeg tenker på at denne naturlige måten å være på, var en naturlig måte å være på for alle forskjellige folk og individer. Denne naturlige måten å være på var noe med alle folk i forskjellige deler av samfunnene, og på forskjellige steder i verden. Det var denne naturlige måten å være på, som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen til å begynne med, før forbryterne begynte med påvirkningene sine. Jeg tenker at denne naturlige måten å være på var en naturlig menneskelig egenskap, som påvirket folk på naturlige måter, angående alle aspekter ved utviklingen på den tiden.

Dette er at forbryterne har ødelagt det naturlige menneskelige grunnlaget for utviklingen, og forandret hvordan menneskene har begynt å oppføre seg. Forbryterne har ødelagt og forandret vår naturlige utvikling.

Jeg tenker at den naturlige måten å være på var konstant og stabil overfor utviklingen med nye idéer og forandringer. Jeg tenker at folket fra begynnelsen oppførte seg på en annen måte, angående alle aspektene ved den moderne utviklingen på den tiden. Jeg tenker også at utviklingen på den tiden var noe naturlig, som hendte på en naturlig måte. Det var menneskeheten som utviklet seg.

Etter at forbryterne begynte med påvirkningene sine, påvirket de folk på forskjellige måter. Det er bare forbryterne som har forårsaket disse unaturlige oppførslene. På den måten, har forbryterne ødelagt og forandret den naturlige utviklingen av menneskeheten. Denne utviklingen var opprinnelig noe naturlig. Det var menneskehetens utvikling.

Dette er bare ett av forskjellige aspekter angående hva forbryterne gjør. I dag, har jeg tenkt på at dette aspektet er noe viktig å finne ut om og forstå. Forbryterne har ødelagt og forandret hvordan vi mennesker naturlig utvikler oss. Forbryterne har ødelagt og forandret vår naturlige oppførsel. Forbryterne har ødelagt og forandret den naturlige utviklingen.

Jeg tenker at menneskene i overveiende grad er gode og positive. Jeg tenker at det er når disse gode og positive egenskapene har bitt lurt, og når ting begynner å gå galt; at menneskene begynner å gjøre galt. Derfor, er det viktig for oss mennesker å finne ut hva som er sant. Jeg tenker at det er naturlig, at vi mennesker lærer av våre feil, og at vi angerer på det vi har gjort galt.

20. oktober, 2017, David H. Hegg

184. Noen tilfeldige tanker

For meg, har det vært en langvarig situasjon å forholde meg til disse påvirkningene. Fra 1975, er det snart 42 år. Fra 1986, er det snart 32 år. Fra 2013, er dert snart fem år. Det er også relevant å ta 1962 som utgangspunktet, og det er nå mer enn 55 år siden. Først, påvirket påvirkningene meg og kontrollerte meg mer og mer. Avslutningsvis, har jeg funnet ut mer og mer om det; og påvirkningene har mer og mer mistet sin kontroll over meg.

Det hjelper mer og mer, å forstå mer og mer om dette. Før 2013, var jeg villedet av påvirkningene. Det som korrigerte meg på en positiv måte, var at jeg hele tiden forstod at påvirkningene lurte meg på uriktige måter. Fra 2013, da jeg begynte å finne ut noe riktig, tok det ikke så lang tid mer; og jeg fant ut om det i løpet av fire år. Disse fire, og snart fem årene nå i dag; er også at dette foregår langsomt. Men hele tiden fra 2013, har det hele blitt bedre og bedre for meg.

Etter at mitt bevisste sinn fikk riktige fakta å forstå fra, da utviklet mitt bevisste sinn seg mer og mer riktig på grunn av det. Dette ble at mitt bevisste sinn fikk mer og mer kontroll i meg, ved bevisst forståelse på grunn av riktige fakta.

▪

Når jeg tenker på hvordan mitt egen liv har forandret seg fullstendig fra hva det opprinnelig var; tenker jeg også på at noe lignende har hendt med samfunnene og hele verden. I dag har jeg noen få tanker angående dette. Men disse få tankene er bare noe få fragmenter, som ikke forklarer det hele. Jeg ser bare på noen få tilfeldige deler.

▪

Det første jeg tenker på akkurat nå, er hvordan en persons mentale styrke kan bli snudd imot personen, på grunn av hvordan disse påvirkningene kan virke. Dette kan også være noe lignende angående hele samfunnet. Dette er en av forskjellige systematiske metoder, som jeg tenker, at forbryterne tenker på, at de gjør.

▪

Jeg har også tenkt på hvordan forbryterne påvirker til at en ting skal være riktig, og en annen ting skal være feil. Ikke noe annet skal eksistere i våre tanker. Men det som er riktig, er at mange ting kan være riktige, og mange ting kan være feil. Mange ting kan eksistere i våre tanker på en sammensatt måte, i forhold til hverandre.

▪

Polarisering av tenkemåter er en annen ting. Et eksempel er; hvordan naturmedisin er påvirket til å bli i motsetning til skolemedisin. Naturmedisin tenker typisk på hvordan den kan forebygge sykdom. Skolemedisin tenker typisk på hvordan den kan behandle sykdom. Disse to tenkemåtene har blitt satt opp mot hverandre, og begge av dem har blitt ensidige på feilaktige måter. Sånne motsetninger kan bli sett angående kulturer, kunstformer, livsstiler, politikk, og angående mange andre ting.

▪

Hva vi virkelig er, og hva hver enkelt av oss virkelig er, er også viktig for oss. Det er viktig for hver enkelt av oss, angående hva forbryterne har gjort og gjør. Ved å forstå om hva forbryterne gjør, kan vi begynne å finne ut om hva vi virkelig er; vi er ikke det som disse forbryterne har påvirket oss til å bli.

▪

Opprinnelig, før forbryterne begynte med påvirkningene sine; kunne det være vanskelig for mennesker å forstå, at det de var opplært til å tenke var noe feilaktig. Det er noe lignende angående å forstå om disse påvirkningene. Det kan være vanskelig for mennesker å forstå, at det de er påvirket til å tenke er noe feilaktig. Når vi har forstått, om hva som er riktig, da forstår vi, at det er noe bra å forstå riktig istedenfor feilaktig.

▪

Tendensen i dag, å fokusere på at enkeltpersoner er problemene; er også noe jeg tenker at forbryterne har påvirket det til å bli. Forbryterne ønsker å ødelegge hvordan vi kan finne ut og forstå, at det er hvordan samfunnene virker, som ofte forårsaker problemer for enkeltpersoner på måter enkeltindividene er ofre for. Problemer; er ofte hvordan samfunnene virker, og ikke enkeltindividene.

▪

Her har jeg bare nevnt noen hurtige og tilfeldige tanker jeg hadde akkurat i dag. Disse tankene er bare noen fragmenter, som påpeker litt om hvordan jeg tenker, at forbryterne kanskje tenker. Det er mye mer å finne ut om angående hvordan disse påvirkningene virker.

Når forbryterne har påvirket oss til feilaktig tenkning, da gjør vi ting på feilaktige måter på grunn av det. Når vi finner ut om hva som er riktig, da kan vi begynne å gjøre ting på riktige måter på grunn av det. Det er viktig for oss å finne ut hva som er riktig om ting.

27. oktober, 2017, David H. Hegg

185. Det er ikke lett

Etter at jeg i mars 2013 begynte å forstå riktig, om hva som hadde hendt med meg på grunn av disse påvirkningene, utviklet ting seg langsomt i meg. Jeg forstod at jeg ikke husket noe om mitt opprinnelige liv, og jeg tenkte at jeg måtte finne ut om det igjen, for å bli i stand til å finne ut om hva som hadde hendt med meg. Det var riktig; ettersom jeg mer og mer husket mitt opprinnelige liv, fant jeg også mer og mer ut om hva som hadde hendt med meg.

Da jeg var en tenåring tidlig på syttitallet, var jeg interessert i musikk og LP‐plater. Jeg hadde også en spolebåndopptaker, som fortsatt var noe vanlig på den tiden, og jeg tok opp plater, som vennene mine hadde kjøpt. Jeg var interessert i forskjellige typer av musikk. En av vennene mine hadde en eldre bror som hadde noen plater, og han tok sin brors plater med seg til meg, så jeg kunne ta dem opp. Dette hendte over noe tid, med en plate hver gang. Broren hans hadde fine og interessante plater, som jeg ikke hadde hørt før, og jeg tok opp noen av disse platene.

I mars 2013, forstod jeg at jeg hadde glemt det meste av mine opprinnelige plater og mine opprinnelige opptak. Jeg tenkte at jeg måtte huske disse platene igjen, og jeg begynte å finne ut om dem for å huske disse platene igjen.

I går, lørdag 28. oktober 2017, snart fem år etter mars 2013, husket jeg en til av disse platene jeg hadde tatt opp fra min venns eldre bror. Jeg så etter forskjellige ting på You Tube, da jeg så navnet på et rocke‐band, som jeg øyeblikkelig gjenkjente. Bandet var “Three Dog Night”, som er et amerikansk rocke‐band fra Los Angeles. Dette bandet ble dannet i 1967, og tok navnet “Three Dog Night” i 1968.

Da jeg så på oversikten over platene deres, gjenkjente jeg hurtig det albumet jeg tok opp, “It Ain’t Easy” som er deres fjerde album, fra 1970. Det første jeg gjenkjente, var tittelen på sangen “Out in the Country”; og da jeg hørte på sangene fra dette albumet, gjenkjente jeg sangene jeg hadde tatt opp. Det var seks av sangene fra albumet; de fem sangene på side en, og den andre sangen på side to. Dette var typisk fordi jeg ikke hadde mer plass igjen på lydbåndet, jeg kunne ta opp mer enn fire album på lydbåndene jeg vanligvis brukte på den tiden.

Three Dog Night ‐ It Ain’t Easy

Side en

1. Woman
2. Cowboy
3. It Ain’t Easy
4. Out in the Country
5. Good Feeling

Side to

1. Rock and Roll Widow
2. Mama Told Me (Not to Come)
3. Your Song
4. Good Time Living

Før i går, hadde dette albumet forsvunnet fra mitt sinn. Men nå, er det som om jeg tok det opp i går. Jeg husker albumet veldig tydelig, og jeg husker at jeg tok det opp. Da jeg først hørte dette albumet, var det ny og interessant musikk for meg, som jeg syntes, at hørtes fint ut.

Jeg tenker på hvordan dette hadde forsvunnet fullstendig fra mitt sinn; og hvordan det nå øyeblikkelig er veldig sterkt tilbake i mitt sinn igjen. Nå er det som om jeg alltid har husket det. Det er som om jeg aldri har glemt det. Men det hadde forsvunnet fullstendig fra mitt sinn.

29. oktober, 2017, David H. Hegg

186. Den virkelige meg selv

Etter den forrige teksten “185. Det er ikke lett” 29. oktober, har jeg fått en opplevelse av at jeg nå har kontakt med den personen jeg opprinnelig var, tidlig på syttitallet. Nå er det som om jeg hele tiden har vært den personen; men jeg har ikke hatt kontakt med den. I dag, føler jeg det som om, at dette er den personen, som jeg alltid har vært; hele tiden, i alle disse årene. Jeg føler det som om jeg aldri har vært noen annen.

Etter påvirkningene mot meg i 1975, er det som om jeg ikke har visst om den personen jeg virkelig er mer, selv om jeg hele tiden har vært den personen. Jeg tenker at dette er hvordan påvirkningene har lurt den personen jeg virkelig er. Påvirkningene har påvirket meg på en måte, som har fått dette til å bli sånn. Personen som påvirket meg, fikk den typen kontroll over meg.

Hva er dette? Akkurat nå, har jeg ikke tenkt mer på det, enn det jeg har skrevet ovenfor. Dette er nye tanker for meg i dag. Først, ønsket jeg ikke å skrive om dette, fordi det var uferdige tanker. Allikevel, etter å ha tenkt på det i noen timer, tenkte jeg at jeg kan skrive litt om disse uferdige tankene.

Det er noe med dette. Det handler om den personen jeg virkelig er. Og det handler om hva påvirkningene gjorde med meg. Påvirkningene tok ikke vekk den personene jeg virkelig er. Jeg tenker at påvirkningene påvirket meg til å oppleve, at jeg var påvirkningene. Og påvirkningene påvirket meg til å oppleve at den personen, som jeg virkelig er, hadde forsvunnet for meg i mitt sinn. Mitt sinn hadde blitt fylt opp med påvirkningene, som hadde begynt å kontrollere hvordan mitt sinn fungerte. Påvirkningene var noe som skjulte seg, på en måte som om det var bakenfor mitt sinn, så jeg ikke kunne forstå at det var noe der.

Det er som om påvirkningene hadde fått en slags kontroll over hvordan mitt sinn fungerte. På grunn av det; er det som om påvirkningene kunne skjule den personen jeg virkelig er. Det er som om påvirkningene kontrollerte hva jeg skulle huske, tenke, føle, oppleve og gjøre, osv. Det er som om påvirkningene hadde tatt over den rollen i meg, som den virkelige meg selv tidligere hadde.

Jeg tenker at dette har virket på en måte, som var, at mitt virkelige meg selv ikke skulle bli i stand til å begynne å forstå, om hva som hadde hendt med meg. Det kan være på en måte, som at mitt virkelige meg selv hadde sovnet, og på grunn av det hadde blitt inaktivt. At jeg har funnet ut om dette; er som om mitt virkelige meg selv har blitt aktivt og opptatt med hva dette er. Det er som om det er, at den virkelige meg selv har funnet ut om hva som har hendet med meg. Jo mer jeg forstår om dette, jo mer får den virkelige meg selv kontroll over meg selv igjen.

Når jeg tenker på disse tingene, spør jeg meg selv; om meg selv er påvirket til å forandre seg, eller om meg selv er påvirket til å være inaktiv? Det første svaret i mitt sinn er; at det er begge deler. Men det svaret er bare at jeg har begynt å tenke på hva dette kan være. Hvordan utviklingen av påvirkningene har vært gradvis, trinn for trinn, og har lirket seg frem; viser at dette har vært en trinnvis påvirkning. Akkurat nå, synes det for meg som om meg selv både har blitt inaktiv og forandret. Dette er innledende tanker, som ikke har nådd frem til en endelig konklusjon.

Påvirkningene hadde skapt sin egen rolle i meg; det er ikke tvil om det. Det synes for meg som om, at disse påvirkningene har vært etablert på et nøytralt sted i meg, og at de har kontrollert meg derfra, at de har kontrollert alle deler av mitt sinn. Dette kan på en måte være, at påvirkningene hadde gjort den virkelige meg selv inaktiv, og aktivert en annen, forandret og kunstig meg selv.

Påvirkningene selv, hadde etablert sin egen rolle. Nå ser det ut for meg som om, at dette er, at den virkelige meg selv hadde begynt å finne ut om disse påvirkningenes rolle, og at jeg på grunn av det, har blitt i stand til å finne ut om det, og gjort påvirkningene inaktive. Så nå, er påvirkningene inaktive i meg, og den virkelige meg selv har blitt aktiv. Akkurat nå, synes det riktig for meg.

Denne teksten er noen umiddelbare tanker om dette, som jeg akkurat nå har tenkt. Teksten er uferdige tanker.

3. november, 2017, David H. Hegg

187. Ens egen vilje

Akkurat nå, da jeg skulle begynne å skrive denne teksten, hendte det noe spesielt. Jeg satt avslappet foran datamaskinen; og fikk en opplevelse av at jeg skulle lukke øynene, slappe av, bli døsig, glemme alt jeg tenkte på, forsvinne og bli ingenting. Da dette hendte, tenkte jeg at det var, som om personen, som påvirket meg i 1975, forsøkte å påvirke meg akkurat nå. Etter det, tenkte jeg at nå er det viktig, at jeg fortsetter å være våken, og skriver det jeg har tenkt på. Jeg tenkte at dette kan være, at jeg er inne på noe akkurat nå.

Først, har jeg konsentrert meg om den dagen da disse påvirkningene ble gjort imot meg, mandag 29. desember 1975. Jeg har tenkt på hva som hadde forandret seg fra før, til etter, da påvirkningene ble gjort imot meg den morgenen. Det vil bli; hva hendte fra 08:05 til 10:05 den morgenen? Vel; først drakk jeg noe, og ble fortumlet, og kunne ikke stå på beina mine. Så ble jeg døsig, og en person helte mer å drikke inn i meg, og han begynte å påvirke meg 08:05. Etterpå spratt jeg opp 10:05, på grunn av et smell fra en dør, som hadde blitt smelt igjen. Tummelumsk og litt ustø på beina, fortet jeg meg tilbake til arbeidet mitt, for å fortsette å arbeide, som jeg hadde begynt med å gjøre 07:45. Beina mine var svake, da jeg gikk tilbake til arbeidet mitt, som en elektrikerlærling. Jeg arbeidet alene i et tomt rom. Jeg husket ikke noe om hva som hadde hendt i løpet av disse to timene. Hva hadde forandret seg fra 08:05 til 10:05? Det er noe viktig.

Da jeg kom, for å begynne arbeidet mitt 07:45, var alt normalt med meg. Da jeg fortsatte å arbeide etter 10:05, var jeg påvirket. Jeg gjorde det samme arbeidet, men jeg var ikke i den samme tilstanden som før. Hva hadde forandret seg i meg? Etter påvirkningene, gjorde jeg det samme som før, men jeg hadde kommet inn i en påvirket tilstand. Det jeg gjorde, hadde ikke forandret seg. Det var hvordan jeg var, som hadde forandret seg. Hvem jeg var, var den samme. Det var hvordan jeg var, som hadde forandret seg. Jeg var den samme som før, men jeg var på en annen måte enn før. Der jeg arbeidet, hadde blitt en påvirket situasjon for meg.

Da jeg gikk hjemmefra den morgenen, var alt normalt. Da jeg kom hjem den dagen, hadde situasjonen hjemme blitt en påvirket situasjon. Alt mulig så tilsynelatende ut som før, men alt mulig hadde blitt en påvirket situasjon.

På jobben min, fortsatte ting først som normalt. Men etter noe tid, forandret ting seg langsomt og gradvis etter dette. Jeg fikk problemer på grunn av påvirkningene, som jeg ikke forstod hva var. Det ble mer og mer forvirrende, og verre og verre, inntil jeg sluttet, cirka to år og ti måneder senere.

Jeg tenker at jeg var den samme personen, men jeg hadde kommet inn i en påvirket tilstand. Det var det som hadde hendt.

Hjemme, sammen med min kone og barnet vårt, fortsatte også ting som normalt. Men etter noe tid, forandret ting seg langsomt og gradvis etter dette.

Jeg tenker at jeg var den samme personen, men jeg hadde kommet inn i en påvirket tilstand. Det var det som hadde hendt.

De forskjellige situasjonene i livet mitt, hadde blitt påvirkede situasjoner for meg. Fordi jeg ikke forstod om dette, utviklet disse påvirkningene seg gradvis. Om jeg hadde forstått alt mulig om dette, tenker jeg at det hadde vært mulig å hindre denne påvirkede tilstanden i å utvikle seg. Å forstå om den påvirkede tilstanden i seg selv, hadde også virket imot den påvirkede tilstanden.

Denne påvirkede tilstanden, hadde forandret alt mulig med meg, på måter jeg ikke hadde forstått. Jeg tenker at om jeg hadde forstått alt mulig om påvirkningene, da hadde jeg vært i stand til å motvirke alle påvirkningene. Disse påvirkningene begynner typisk med litt, og utvikler seg til mer og mer.

Den påvirkede tilstanden har å gjøre med alt mulig. Derfor forandrer alt mulig seg, når en påvirket person ikke forstår, hva som har hendt med en selv. Personen er den samme personen. Men hva, og hvordan, personen husker, og ikke husker, føler, tenker og forstår, etc.; har begynt å bli forårsaket av påvirkningene.

Påvirkningene er viljen til den andre personen, som har påvirket den påvirkede personen, og derfor ikke den påvirkede personens vilje. En påvirket person har en annen persons vilje som virker inni en selv, uten å vite om det selv. Den andre personen, som har påvirket personen, kan ødelegge for den påvirkede personen. Derfor, kan viljen til den andre personen som påvirker en personen, være imot den påvirkede personens vilje, og påvirke personen til forskjellige ting personen aldri hadde ønsket å gjøre noe av, av seg selv.

En annen person som påvirker en person, kan få mer og mer av sin egen vilje over den påvirkede personen, ved å påvirke en person.

Hvordan påvirkningene forandrer en persons vilje, er ved å forandre hvordan personen opplever alt mulig. Hukommelser er forandret, hvordan ting er forstått er forandret, og følelsene er forandret, etc. Det er personens indre verden, som har blitt forandret, og på grunn av det, har personens vilje også forandret seg. Personens opplevelser av seg selv, andre personer, og verden omkring seg selv, har forandret seg. Personen kan oppleve seg selv, og forskjellige ting, på andre måter enn før. Alt mulig kan bli opplevd på en annerledes måte enn før, også ens indre liv. Forskjellige slags hallusinasjoner kan også bli deler av dette; det kan være følelser, hukommelser, idéer, mennesker som ikke eksisterer blander seg inn i ens liv, og ting en selv begynner å tro at har hendt, som ikke har hendt, etc. Ting en selv tidligere visse om, kan ha forsvunnet fra ens sinn og hukommelse.

Det er personens opplevelse av alt mulig, forståelse av alt mulig, og personenes vilje angående alt mulig; som har forandret seg. Personen er fortsatt den samme personen, men påvirkningene forandrer alt mulig i den påvirkede personen.

Om det hadde vært mulig å lage et bilde av en persons indre sinn, da kunne det bildet ha forandret seg til noe fullstendig annerledes, enn det var før. Men personen fortsetter å være den samme personen hele tiden.

Påvirkningene kan også få en påvirket person til å gjøre ting som noen slags impulser. Påvirkningene kan også få den påvirkede personene til å føle, tenke, huske, og ikke huske, si og gjøre ting; uten å forstå noe om at en selv er påvirket.

Når en påvirket person forstår hva som har hendt med seg selv, da kan personens egen vilje begynne å motarbeide viljen til den andre personen, som har påvirket en selv. Dette vil bli; at personens egen vilje begynner å utvikle seg imot påvirkningene, og imot den andre personens vilje, som har påvirket en slev.

Påvirkningene har en annen persons vilje, enn ens egen vilje. Når påvirkningene utvikler seg i en selv, er det en annen persons vilje, som utvikler seg i en selv. Ved å forstå om hvordan dette er, er det mulig å motvirke det.

Det er min erfaring, at det er mulig å motvirke alle sider av påvirkningene, som en selv forstår om. Påvirkningene har sine drivkrefter. Men ens egen vilje har også sin drivkraft, og den drivkraften kan utvikle seg til å bli sterkere og sterkere imot påvirkningene, ved å forstå mer og mer om dem. Dette kan også begynne med litt, og bli mer og mer.

Hvordan forbryterne påvirker personer på kombinerte måter, øker også hvordan påvirkningene virker. Forbryterne kan også kombinere påvirkninger i forskjellige personer. Forbryterne kan også kombinere forskjellige situasjoner, som de har påvirket til å utvikle seg.

En person er alltid den samme personen, men forskjellige ting kan få personen til å forandre seg. Personen kan bli ødelagt inni seg selv, og på grunn av det, ikke være i stand til å forstå hva som hender med seg selv, etc. Når en person ikke forstår hva som hender med seg selv, da får påvirkningene gradvis fullstendig kontroll over personene. Det er, at viljen til den andre personen, som har påvirket personen, har fått fullstendig kontroll over personen. Selvfølgelig ønsker ikke en påvirket person dette, og ved å forstå om hva som har hendt med seg selv, er det mulig å motarbeide dette mer og mer.

Denne teksten har blitt skrevet rett ut av mitt sinn akkurat nå. Jeg begynte med den, og fortsatte til den var ferdig, og har ikke gjort mer med den enn det. Det er noen tanker rett ut fra mitt sinn. På den måten, er det innledende tanker. Bare å tenke disse tankene, kan være litt vanskelig først i begynnelsen. Denne teksten er bare noen få tilfeldige fragmenter, som viser litt om hva dette er.

5. november, 2017, David H. Hegg

188. En forandring

I den forrige teksten “187. Ens egen vilje” 5. november, på slutten av det andre avsnittet, spurte jeg spørsmålet “Hva hadde forandret seg fra 08:05 til 10:05?” Nå fikk jeg en klar og tydelig forståelse, om en forandring fra 08:05 til 10:05, mandag 29. desember 1975.

08:05 tenkte jeg, at dette er noe farlig. Jeg tenkte, at det er noe galt, som foregår. 10:05 tenkte jeg ikke, at dette er noe farlig. Jeg tenkte ikke, at det er noe galt, som foregår.

I minuttene før 08:05, cirka fra 07:52 til 08:05; tenkte jeg også på, at det, som hendte, er noe merkelig. 10:05 tenkte jeg ikke på, at det, som hadde hendt, er noe merkelig eller mistenkelig.

Dette er en klar og tydelig forandring, fra 08:05 til 10:05.

7. november, 2017, David H. Hegg

189. En katastrofal forandring

Etter den forrige teksten, 7. november, har jeg tenkt på hva som var annerledes, med en gang etter påvirkningene mot meg i 1975. Jeg kunne ikke forstå riktig i det øyeblikket da jeg ble våken og bevisst, i de første sekundene etterpå, og det fortsatte i tiden etter det. Jeg husket ikke riktig om hva som hadde hendt, da påvirkningene begynte, heller ikke tenkte jeg på det i det hele tatt. Situasjonen da jeg våknet opp, var i høyeste grad uvanlig og merkelig, men jeg tenkte ikke på det i det hele tatt. Jeg tenkte bare på at jeg måtte forte meg tilbake til arbeidet og fortsette å arbeide. Det som bekymret meg, var at jeg hadde mistet tid på jobben min, det var det eneste jeg tenkte på angående hva som hadde hendt.

Hele situasjonen var veldig merkelig, men jeg tenkte ikke på det. Jeg tenkte bare på at det var en forferdelig hendelse, at jeg hadde sovnet på jobben min, og jeg konsentrerte meg om å ta tilbake den tiden ved å redusere matpausene mine. Jeg regnet ut hvordan jeg kunne ta den tiden tilbake igjen. Det var det jeg gjorde etterpå, og jeg glemte fort hva som hadde hendt. Jeg glemte fort at jeg hadde sovet og hele den situasjonen.

Dette ble begynnelsen på en påvirket tilstand, som fortsatte år etter år etter det, inntil i dag. Dette ble verre ettersom tiden gikk, og ikke bedre. Påvirkningene utviklet seg, og enda flere nye påvirkninger begynte igjen og igjen i årenes løp. Etter at jeg forstod noe riktig om dette, i 2013, begynte ting å bli bedre.

Påvirkningene virker inn på alle menneskelige egenskaper. Det aller første var hvordan jeg hverken husket riktig eller vurderte og forstod riktig. Det er en katastrofal forandring, som blokkerer ens muligheter til å fungere naturlig og riktig som menneske. Dette begynte fra de første sekundene etter påvirkningene. Det første jeg ikke forstod riktig, var hva som nettopp hadde hendt, og situasjonen omkring meg da jeg våknet opp etter påvirkningene. Den samme måten å fungere feil på, fortsatte hele tiden etter disse første sekundene. Etter at jeg forstod noe riktig om dette, i 2013, begynte ting å bli bedre. Da jeg begynte å forstå riktig, begynte den utviklingen å få energi, og det har forsterket seg etterpå.

12. november, 2017, David H. Hegg

190. Vanskelig å oppdage

I teksten “115. Noe merkelig” 19. februar 2017, skrev jeg om hvordan jeg har en merkelig opplevelse av at jeg ikke sover mer, selv om jeg har sovet. I den teksten tenkte jeg på, at dette kan være på grunn av, at jeg fant ut om hvordan jeg har blitt påvirket. Jeg tenkte også på, at dette kan være fordi jeg skal gå til en doktor og få sovepiller, enda jeg ikke trenger sovepiller. Begge disse to mulighetene er noe som jeg tenkte, at kunne ha å gjøre med påvirkningene, som har påvirket meg til å oppleve disse to mulighetene.

Nå har jeg tenkt på hvordan denne opplevelsen av å ikke ha sovet, etter at jeg har sovet; også kan være en måte å skjule hva som har hent på, med en gang etter at påvirkningene har blitt gjort mot meg i 1975. Jeg har tenkt på at kanskje dette kan være gjort på en måte, som gir en påvirket person opplevelsen av å ha vært våken hele tiden. Dette vil i så fall være, at etter en person har blitt påvirket, opplever personen å ha vært våken hele tiden. I så fall, vil dette skjule hva som har hendt, etter at påvirkningen er ferdig.

Dette er bare noe jeg tenkte akkurat nå, fordi jeg akkurat nå opplevde denne opplevelsen av å ikke ha sovet, etter at jeg hadde sovet. Etter at jeg skrev om dette 19. februar, tidligere i år, har dette av og til hendt mange ganger.

▪

Hvordan jeg våknet opp på grunn av et smell, som jeg skrev om i teksten “132. Et smell” 24. mars 2017; kan kanskje være noe de gjorde for å vekke meg opp, fordi jeg begynte å sove, istedenfor å bli ferdig med påvirkningene.

Som jeg skrev om i teksten “122. En jævel” 8. mars 2017, kan jeg huske at jeg sluttet å svare på spørsmål fra personen, som påvirket meg i 1975. Dette er at noe gikk galt med påvirkningene mot meg. Kanskje det er fordi at noe gikk galt, at de måtte smelle igjen en dør, for å vekke meg opp. Kanskje de vanligvis gjør noe annet.

▪

Nå tenker jeg også på hvordan jeg stod oppreist, da personen på kontoret gav meg noe å drikke, som jeg skrev om i teksten “95. Da det hendt” 17. januar 2017. Da jeg ble ør og svimmel, stod jeg på beina mine. På grunn av det, husker jeg at jeg ble ør og svimmel. Og jeg husker hvordan personen reiste seg fort opp fra stolen, og hjalp meg til å legge meg ned på en sofa eller noe lignende.

Jeg husker også fra begynnelsen av påvirkningene, at jeg ikke kunne røre på hele kroppen min, ikke armene, ikke hodet, og ikke noe annet. Men jeg kunne snakke. Jeg husker at jeg kunne si ja med en svak og uklar stemme, da personen, som påvirket meg, spurte om jeg kunne drikke det han helte inn i meg, da han løftet opp hodet mitt. Han sa det ville gjøre meg frisk igjen. Jeg tenkte at dette er farlig for meg. Nå er jeg i fare, dette er farlig for meg, tenkte jeg.

Kanskje en annen person i min situasjon vanligvis sitter i en stol, og på grunn av det, ikke opplever hvordan ens bein ikke bærer ens vekt. Om en person i den situasjonen allerede ligger, opplever den personen også ikke hvordan ens bein ikke bærer ens vekt.

Jeg tenker at de kan gjøre mange forskjellige ting i begynnelsen, før de begynner med påvirkningene.

▪

Jeg tenker på at jeg ble hentet, av en person som lurte meg til å bli med ham, til et sted og til mennesker, som jeg ikke skulle hatt noe med å gjøre.

Kontaktpersonen i det elektrikerfirmaet jeg var ansatt i, hadde sagt til meg at jeg skulle bry meg om arbeidet mitt, og ikke bry meg om at administrasjonen av banken var i nærheten av der jeg arbeidet. Både han, og den andre elektrikeren jeg arbeidet sammen med, hadde noen fridager. En annen person i elektrikerfirmaet, som jeg kunne ringe til, hadde ikke blitt sikkerhetsklarert for å komme inn i bankbygningen der jeg arbeidet. Ikke noen andre i elektrikerfirmaet hadde blitt sikkerhetsklarert heller. Bare de to andre personene som hadde noen fridager, og jeg, hadde blitt sikkerhetsklarert. Det måtte gjøres på forhånd, og kunne ikke bli gjort med en gang.

Da personen kom og spurte meg om å bli med ham, for å se på noe med den elektriske installasjonen, overrasket han meg. Jeg sa at jeg måtte ta med meg noe småverktøy. Han sa at det ikke var nødvendig, de ønsket bare at jeg skulle se på noe. Da vi kom fram til stedet, sa andre mennesker der at de hadde fått det i orden selv. Jeg husker dem som tre personer i en korridor, utenfor en dør inn til et kontor. Dette var en merkelig situasjon; og jeg tenkte på hvorfor, og på hva, dette kunne være.

▪

Disse notatene er om at jeg har tenkt på hvordan forbryterne er i stand til å skjule, hvordan de har påvirket en person. Kanskje en påvirket person ikke har noen hukommelse om å bli påvirket, fordi forbryterne kan skjule hele situasjonen for den påvirkede personen. Dette er noe vanskelig å oppdage.

Hvordan jeg begynte å finne ut om dette, var fordi jeg begynte å finne ut om når uventede ting hadde hendt, det var mine første spor. Det begynte i mars 2013.

Fortsatt i dag, vet jeg ikke hva personen som påvirket meg, har gjort. Derfor, er det eneste jeg kan gjøre angående dette, å forstå om hva som har hendt med meg. Fordi jeg nå forstår mer om hvordan dette har blitt gjort, er det mer mulig for meg å forstå hvordan personen har påvirket meg. Men jeg husker ikke noe om hva han nøyaktig har gjort for å påvirke meg.

▪

Nå er dette lett for meg å huske. Men etter at dette hadde hendt i 1975, husket jeg ikke at jeg hadde fått noe å drikke, og jeg husket ikke at en person hadde påvirket meg. Etterpå glemte jeg fort at jeg hadde arbeidet der.

Hele tiden mens jeg har forsøkt å finne ut om dette, har nøyaktig denne jobben på dette stedet i banken, og nøyaktig disse dagene i 1975, vært fullstendig fraværende i mitt sinn og hukommelse.

I teksten “94. ‐ 29., 30. og 31. desember 1975” 16. januar 2017, begynte jeg å nærme meg å tenke på denne situasjonen for første gang.

17. november, 2017, David H. Hegg

191. Mine siste tanker

Nå husker jeg mine siste tydelige tanker, før personen “påvirket” meg i 1975. Da personen holdt et lommeur foran hansiktet mitt, og lot det pendle frem og tilbake; forstod jeg hva han gjorde. Jeg tenkte at nå vil han “påvirke” meg. Det må han ikke få til, tenkte jeg. Etter disse tankene, husker jeg ikke noen flere tanker. Jeg stolte ikke på personen som begynte å “påvirke” meg. Han virket fornøyd.

▪

Alt mulig som hendte på forhånd; hadde være usannsynlig, og var noe uventet og merkelig. Da personen kom og spurte meg om å bli med ham, oppførte han seg unaturlig i en situasjon som det. Da vi kom frem til korridoren, oppførte de tre personene der seg også unaturlig i en situasjon som det. Inne på kontoret, hadde personen trukket gardinene for vinduet. Han kommenterte at jeg ble stående, og sa han hadde satt frem en stol ved skrivebordet. Men det var unaturlig for meg å komme inn til ham, og sitte ned og snakke om ditt og datt. Så, jeg svarte noe som var om, at det var naturlig for meg å bli stående. Jeg tenkte han ønsket å spørre meg om noe, eller noe lignende; at det var en spesifikk ting han ville snakke om, noe angående at jeg arbeidet der. Jeg tenkte også på at jeg bare skulle være borte fra arbeidet mitt for en kort stund. Alt mulig angående denne hendelsen var unaturlig.

21. november, 2017, David H. Hegg

192. Glasset

Nå har jeg tenkt på om glasset, som personen, som “påvirket” meg, helte inn i meg, var det samme glasset som personen på kontoret først ga meg. Jeg er usikker på om personen på kontoret fortet seg opp fra stolen sin, og tok glasset ut av hånda mi, og satte det på skrivebordet, før han hjalp meg til å legge meg ned på en sofa, eller lignende. Nå er dette det jeg tenker at hendte. Han reddet glasset først, og hjalp meg til å legge meg ned etterpå. Det er vanskelig for meg å huske om det var han, eller jeg, som satte glasset på skrivebordet. Men nå, tenker jeg at det var han.

Da personens som “påvirket” meg, helte glasset inn i meg, hadde han fått det fra personen på kontoret, som ga det til ham. Om dette er riktig, da var det resten av innholdet i det samme glasset, som jeg først hadde fått fra personen på kontoret. Nå husker jeg det, som om det var, som det. Men det er vanskelig for meg å huske riktig om hver detalj i denne situasjonen.

Da personen helte innholdet i glasset inn i meg, tenkte jeg at dette er det samme glasset, med det samme innholdet, som allerede har fått meg til å ligge her. Personen ble fornøyd, da han fikk glasset fra personen på kontoret.

22. november, 2017, David H. Hegg