www.davidhegg.org

180. Langsomme forandringer

Angående disse påvirkningene, er det som om mitt sinn fungerer langsomt, med en trinnvis utvikling. Dette er både da påvirkningene har utviklet seg, og etterpå da jeg har funnet ut om dem. Noen ganger hender det plutselige og overraskende ting også, på grunn av påvirkningene, typisk når noe uventet hender. Men den langsomme og gradvise utviklingen er typisk. Det var angående å finne ut om påvirkningene, at jeg nå først tenkte på dette. Etterpå, tenkte jeg på at dette også er noe typisk med hvordan påvirkningene utvikler seg.

Det er som om mitt sinn forandrer seg langsomt. Når mitt sinn forandrer seg, da er det, at jeg forandrer meg, som en person. Dette er at jeg forandrer meg langsomt angående disse påvirkningene; både når de virker, og når jeg finner ut om dem. På grunn av dette, forandrer jeg meg langsomt når jeg finner ut om denne forbrytelsen av forbryterne.

Jeg tenker på at påvirkningene av forbryterne; det, er ikke det samme som naturlige påvirkninger. Naturlige påvirkninger virker også langsomt; som det er på skolen, når mennesker lærer mer og mer, år etter år. Men naturlige overaskende hendelser kan også påvirke en person på en plutselig måte. En sammenligning med å lære på skolen og universiteter, over år og tiår, er relevant; disse påvirkningene virker langsomt mer og mer gjennom en people hele liv. Dette er en av forskjellige aspekter angående disse påvirkningene. Påvirkningene påvirker folk på alle tenkelige måter.

Det jeg brydde meg om å oppnå, før disse påvirkningene ble gjort mot meg i 1975, var noe jeg i dag skulle ha glemt. Fordi jeg nå tenker på dette, begynner jeg å bry meg om hva det var jeg tenkte på, på den tiden. Påvirkningene av forbryterne har forandret alt mulig angående hvordan mitt liv nå har blitt, i forhold til hvordan det var tidligere. I 1975, hadde min kone og jeg begynt å tenke på vårt fremtidige liv sammen med datteren vår. Det var det vi brydde oss om. For meg, er det viktig å finne ut om dette, når jeg forstår, at det er på denne måten. Angående meg, er det ingen tvil om at sånne påvirkninger har forandret alt mulig for meg. Disse påvirkningene har forandret ting på feil måter, og det hadde ikke hendt om jeg hadde forstått hva det var. Dette har også vært koordinert med hvordan andre mennesker har blitt påvirket omkring meg. Så, jeg er sikker på at dette er noe viktig å finne ut om.

Det er viktig for meg å finne ut om og forstå hva disse påvirkningene er i livet mitt, og finne ut om hva de har betydd. Alt mulig jeg hadde tenkt på å gjøre, har blitt ødelagt. Da er det å finne ut om, hvordan dette har hendt, som jeg nå har å gjøre.

Dette er lignende til noe jeg sa til min datters mor i telefonen om sommeren 1986: “Det er nødvendig å finne ut om hva dette er. Vi kan ikke la sånne ting hende uten å finne ut om hva det er. Jeg må finne ut hva dette er.” Etter det, ga doktoren meg noen piller, som ga meg hallusinasjoner og ødela det lille som jeg hadde igjen av hukommelsen min. Jeg begynte å høre ting som ikke hendte. Jeg kastet pillene i søppelkassa, og gikk ikke tilbake til doktoren. Jeg hadde kontaktet doktoren på grunn av muskelsmerter, og ikke noe annet. Jeg tenkte på at det eneste jeg husket, var veien tilbake til der jeg bodde. Dette forverret seg i løpet av noe år etter det. Det forskjellige personer hadde gjort mot meg det året, hadde ødelagt mitt sinn fullstendig. Hvert eneste ord de hadde sagt var en vanvittig løgn, og alt de gjorde var ulovlig å gjøre. De hadde moro av det. Ingen av disse menneskene sa noe til meg om hva de snakket om. Jeg visste ikke hva det var. Ikke noe av det, hadde noe å gjøre med meg. Alt sammen var tøv.

Dette var uforståelig for meg. Familien min visste ikke noe om hva som hadde hendt. Etterpå husket jeg ikke hva som hadde hendt, og på grunn av det, hadde jeg blitt alene og hjelpeløs. Jeg kunne ikke fortelle andre om hva som hadde hendt, fordi jeg ikke visste hva det var. Datteren min og moren hennes ble også mentalt ødelagt, og vi ble splittet i fra hverandre. Det var også noe ulovlig å gjøre. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Til slutt, visst de det alle sammen. Det var bare jeg som da ikke visste det mer. Alle sammen visste det også. De, som hadde gjort ulovlige ting, ønsket ikke å få ting i orden igjen. Det var en del av forbryternes plan. Jeg skulle bli offer for en forbrytelse som ikke ble oppklart. Den forbrytelsen er faktisk gjort av forbryterne, som har påvirket andre mennesker til å gjøre disse tingene.

▪

Etter å ha skrevet dette, begynte jeg å tenke på en parallell mellom hva jeg skrev om ovenfor, og hva som hender i hele verden. I samfunnene og i deler av samfunnene, kan dette være på lignende måter. Ting forandrer seg langsomt over år og tiår.

Men hva har forandret seg? Jeg tenker at det er noe folkene i verden hadde begynt å tenke på hvordan de skulle gjøre, omkring 1900, men ikke noe folk hadde gjort. Jeg tenker at forbryterne kan ha forandret hvordan folk begynte å forsøke å gjøre det de tenkte på å gjøre. Jeg tenker at de nye politiske idéene fortsatt var i begynnelsen av sin utvikling, da forbryterne begynte å påvirke alt sammen. Det kan være at det folk hadde brydd seg om å oppnå på den tiden, omkring 1900, var noe vi i dag ikke vet hva var, og ikke tenker på mer. Folk hadde begynt å tenke på fremtiden. Det var det folk brydde seg om. Jeg har ikke nøyaktige opplysninger om dette, derfor er det nødvendig å finne ut mer om hvordan dette har vært.

Om dette er riktig, som det sannsynligvis er på en eller annen måte; da er det forbryterne, som har påvirket til utviklingen i disse årene. Forbryterne har påvirket folk til å gjøre alle slags forskjellige ting på feil måter. Jeg tenker at de har drevet ting til forskjellige ytterligheter, ved påvirkningene sine, for å oppnå motsetninger og uenighet mellom folk. Forbryterne kan også ha påvirket til forskjellige forferdelige kriger og hendelser. Idéen om at folket skulle stå sammen, kan væren noe forbryterne har ønsket å ødelegge.

For å beskrive hvordan jeg tenker at disse påvirkningene kan ha blitt brukt for å forårsake forandringer av den politiske prosessen, tenker jeg på denne illustrative beskrivelsen. Dette er en fantasifull omskrivning av den virkelige situasjonen: “Vi forstår de andre sine påvirkninger, men vi viker ikke en tomme i fra våre egne påvirkninger. Vi tror fortsatt fullt og fast på det vi er påvirket til å tro; og vi lar ikke hvordan de andre er påvirket til å tro, påvirke oss noe i det hele tatt. De kan snakke så mye de vil om hvordan de er påvirket til å tenke, men vi vil ikke forandre hvordan vi er påvirket til å tenke!”

Alt mulig som folk før oss hadde tenkt på å gjøre, har blitt ødelagt. Da er det å finne ut om, hvordan dette har hendt, som vi nå har å gjøre.

▪

Etter at jeg hadde skrevet teksten ovenfor, begynte jeg å få noen tanker i mitt sinn, om noe som personen, som påvirket meg i desember 1975, kunne ha sagt da han påvirket meg. Jeg hadde tenkt på at det synes som, at noen av påvirkningene er fastsatt til å hende til bestemte tider, og at de er nøyaktig koordinert med påvirkninger av andre personer.

“Nå er det en som har noe å si til deg. Denne personen er ikke meg, men en som har planlagt veldig nøye, det som nå vil bli sagt. Du skal nå høre nøye etter, og gjenta det jeg nå sier; Dette vil jeg aldri si noe om til andre, for dette er din og min hemmelige verden.”

Dette kom frem i mitt sinn da jeg tenkte på, at disse påvirkningene har blitt gjort veldig nøyaktig. Det var ikke noe om hva som var før, og etter disse setningene, da jeg fikk dette i mitt sinn. Det er umulig for meg å forstå om det er riktig, delvis riktig, eller feil. Typisk har forskjellige sånne tanker kommet frem i mitt sinn, og jeg tenker typisk at disse påvirkningene kan forårsake alle slags sånne forskjellige tanker. Det jeg har skrevet her, var litt spesielt. Men det bare kom frem i mitt sinn, og jeg vet ikke hvorfor.

Jeg tenker at personen som påvirket meg, har gjort forskjellige ting, på forskjellige måter. Om han har gjort noe som dette, da er det en av forskjellige andre måter å påvirke meg på.

8. oktober, 2017, David H. Hegg