www.davidhegg.org

190. Vanskelig å oppdage

I teksten “115. Noe merkelig” 19. februar 2017, skrev jeg om hvordan jeg har en merkelig opplevelse av at jeg ikke sover mer, selv om jeg har sovet. I den teksten tenkte jeg på, at dette kan være på grunn av, at jeg fant ut om hvordan jeg har blitt påvirket. Jeg tenkte også på, at dette kan være fordi jeg skal gå til en doktor og få sovepiller, enda jeg ikke trenger sovepiller. Begge disse to mulighetene er noe som jeg tenkte, at kunne ha å gjøre med påvirkningene, som har påvirket meg til å oppleve disse to mulighetene.

Nå har jeg tenkt på hvordan denne opplevelsen av å ikke ha sovet, etter at jeg har sovet; også kan være en måte å skjule hva som har hent på, med en gang etter at påvirkningene har blitt gjort mot meg i 1975. Jeg har tenkt på at kanskje dette kan være gjort på en måte, som gir en påvirket person opplevelsen av å ha vært våken hele tiden. Dette vil i så fall være, at etter en person har blitt påvirket, opplever personen å ha vært våken hele tiden. I så fall, vil dette skjule hva som har hendt, etter at påvirkningen er ferdig.

Dette er bare noe jeg tenkte akkurat nå, fordi jeg akkurat nå opplevde denne opplevelsen av å ikke ha sovet, etter at jeg hadde sovet. Etter at jeg skrev om dette 19. februar, tidligere i år, har dette av og til hendt mange ganger.

▪

Hvordan jeg våknet opp på grunn av et smell, som jeg skrev om i teksten “132. Et smell” 24. mars 2017; kan kanskje være noe de gjorde for å vekke meg opp, fordi jeg begynte å sove, istedenfor å bli ferdig med påvirkningene.

Som jeg skrev om i teksten “122. En jævel” 8. mars 2017, kan jeg huske at jeg sluttet å svare på spørsmål fra personen, som påvirket meg i 1975. Dette er at noe gikk galt med påvirkningene mot meg. Kanskje det er fordi at noe gikk galt, at de måtte smelle igjen en dør, for å vekke meg opp. Kanskje de vanligvis gjør noe annet.

▪

Nå tenker jeg også på hvordan jeg stod oppreist, da personen på kontoret gav meg noe å drikke, som jeg skrev om i teksten “95. Da det hendt” 17. januar 2017. Da jeg ble ør og svimmel, stod jeg på beina mine. På grunn av det, husker jeg at jeg ble ør og svimmel. Og jeg husker hvordan personen reiste seg fort opp fra stolen, og hjalp meg til å legge meg ned på en sofa eller noe lignende.

Jeg husker også fra begynnelsen av påvirkningene, at jeg ikke kunne røre på hele kroppen min, ikke armene, ikke hodet, og ikke noe annet. Men jeg kunne snakke. Jeg husker at jeg kunne si ja med en svak og uklar stemme, da personen, som påvirket meg, spurte om jeg kunne drikke det han helte inn i meg, da han løftet opp hodet mitt. Han sa det ville gjøre meg frisk igjen. Jeg tenkte at dette er farlig for meg. Nå er jeg i fare, dette er farlig for meg, tenkte jeg.

Kanskje en annen person i min situasjon vanligvis sitter i en stol, og på grunn av det, ikke opplever hvordan ens bein ikke bærer ens vekt. Om en person i den situasjonen allerede ligger, opplever den personen også ikke hvordan ens bein ikke bærer ens vekt.

Jeg tenker at de kan gjøre mange forskjellige ting i begynnelsen, før de begynner med påvirkningene.

▪

Jeg tenker på at jeg ble hentet, av en person som lurte meg til å bli med ham, til et sted og til mennesker, som jeg ikke skulle hatt noe med å gjøre.

Kontaktpersonen i det elektrikerfirmaet jeg var ansatt i, hadde sagt til meg at jeg skulle bry meg om arbeidet mitt, og ikke bry meg om at administrasjonen av banken var i nærheten av der jeg arbeidet. Både han, og den andre elektrikeren jeg arbeidet sammen med, hadde noen fridager. En annen person i elektrikerfirmaet, som jeg kunne ringe til, hadde ikke blitt sikkerhetsklarert for å komme inn i bankbygningen der jeg arbeidet. Ikke noen andre i elektrikerfirmaet hadde blitt sikkerhetsklarert heller. Bare de to andre personene som hadde noen fridager, og jeg, hadde blitt sikkerhetsklarert. Det måtte gjøres på forhånd, og kunne ikke bli gjort med en gang.

Da personen kom og spurte meg om å bli med ham, for å se på noe med den elektriske installasjonen, overrasket han meg. Jeg sa at jeg måtte ta med meg noe småverktøy. Han sa at det ikke var nødvendig, de ønsket bare at jeg skulle se på noe. Da vi kom fram til stedet, sa andre mennesker der at de hadde fått det i orden selv. Jeg husker dem som tre personer i en korridor, utenfor en dør inn til et kontor. Dette var en merkelig situasjon; og jeg tenkte på hvorfor, og på hva, dette kunne være.

▪

Disse notatene er om at jeg har tenkt på hvordan forbryterne er i stand til å skjule, hvordan de har påvirket en person. Kanskje en påvirket person ikke har noen hukommelse om å bli påvirket, fordi forbryterne kan skjule hele situasjonen for den påvirkede personen. Dette er noe vanskelig å oppdage.

Hvordan jeg begynte å finne ut om dette, var fordi jeg begynte å finne ut om når uventede ting hadde hendt, det var mine første spor. Det begynte i mars 2013.

Fortsatt i dag, vet jeg ikke hva personen som påvirket meg, har gjort. Derfor, er det eneste jeg kan gjøre angående dette, å forstå om hva som har hendt med meg. Fordi jeg nå forstår mer om hvordan dette har blitt gjort, er det mer mulig for meg å forstå hvordan personen har påvirket meg. Men jeg husker ikke noe om hva han nøyaktig har gjort for å påvirke meg.

▪

Nå er dette lett for meg å huske. Men etter at dette hadde hendt i 1975, husket jeg ikke at jeg hadde fått noe å drikke, og jeg husket ikke at en person hadde påvirket meg. Etterpå glemte jeg fort at jeg hadde arbeidet der.

Hele tiden mens jeg har forsøkt å finne ut om dette, har nøyaktig denne jobben på dette stedet i banken, og nøyaktig disse dagene i 1975, vært fullstendig fraværende i mitt sinn og hukommelse.

I teksten “94. ‐ 29., 30. og 31. desember 1975” 16. januar 2017, begynte jeg å nærme meg å tenke på denne situasjonen for første gang.

17. november, 2017, David H. Hegg