www.davidhegg.org

192. Glasset

Nå har jeg tenkt på om glasset, som personen, som “påvirket” meg, helte inn i meg, var det samme glasset som personen på kontoret først ga meg. Jeg er usikker på om personen på kontoret fortet seg opp fra stolen sin, og tok glasset ut av hånda mi, og satte det på skrivebordet, før han hjalp meg til å legge meg ned på en sofa, eller lignende. Nå er dette det jeg tenker at hendte. Han reddet glasset først, og hjalp meg til å legge meg ned etterpå. Det er vanskelig for meg å huske om det var han, eller jeg, som satte glasset på skrivebordet. Men nå, tenker jeg at det var han.

Da personens som “påvirket” meg, helte glasset inn i meg, hadde han fått det fra personen på kontoret, som ga det til ham. Om dette er riktig, da var det resten av innholdet i det samme glasset, som jeg først hadde fått fra personen på kontoret. Nå husker jeg det, som om det var, som det. Men det er vanskelig for meg å huske riktig om hver detalj i denne situasjonen.

Da personen helte innholdet i glasset inn i meg, tenkte jeg at dette er det samme glasset, med det samme innholdet, som allerede har fått meg til å ligge her. Personen ble fornøyd, da han fikk glasset fra personen på kontoret.

22. november, 2017, David H. Hegg