www.davidhegg.org

194. Hensikten

Nå har jeg tenkt på at personen på kontoret i 1975, ikke tok noe å drikke selv. Det er nå tydelig, hvordan jeg nå husker det. Det var underlig for meg.

I dag tenker jeg på at alle trekkene angående denne situasjonen, fra det aller første trekket, var nøye uttenkte trekk. I begynnelsen av dette året, da jeg begynte å finne ut om denne dagen, syntes hele situasjonen å være klønete av de forskjellige menneskene som var involvert. Nå tenker jeg at hvert trekk var nøye gjennomtenkt.

Hvert eneste trekk var inkonsekvent, og jeg tenker at det var gjort systematisk inkonsekvent og ulogisk. Hvert hensiktsløse trinn i forberedelsene av denne situasjonen, var gjort hensiktsmessig. Dette var noe som gradvis forvirret meg, og fikk meg til å bli mer og mer uforstående. De var ikke klønete, de oppførte seg systematisk, og forledet meg til å ende opp i en klønete tilstand. Da jeg til slutt drakk innholdet i glasset, som også var et for lite glass for brus, da hadde jeg blitt forledet gjennom en rekke med hensiktsløse trinn. Nå tenker jeg at det var nøye uttenkt.

Da personen på kontoret satt og så på meg, da jeg drakk fra glasset, hadde han bragt meg til en klønete tilstand, som viste hans forakt for meg. Jeg husker også at han spurte meg om det smakte godt, og at jeg svarte ja. I dag begynte jeg å tenke; at dette er hvordan disse menneskene har gjort meg hjelpeløs, og påvirket meg, overvunnet meg, brukt meg og foraktet meg.

I dag tenker jeg at disse forbryterne overvinner, bruker og forakter; folket i samfunnet, og folkene i hele verden.

I dag får jeg en opplevelse av å overvinne hvordan disse påvirkningene tidligere har overvunnet meg, som har vært hensikten med dem. Påvirkningene har overvunnet meg på en måte som jeg ikke har forstått. I dag forstår jeg om det, og det gir meg en opplevelse av å overvinne hensiktene med påvirkningene. Forbryterne er slue, men ikke mer slue enn det er mulig å forstå, når man begynner å forstå om hva de gjør.

Dette gir en forståelse om disse forbryterne, som er; at om de ikke forakter folket, da tenker de at de er foraktelige selv. De forakter folket som de ønsker å undertrykke, for å overvinne og bruke dem til sin egen fordel.

Likeverdig menneskeverd, er i motsetning til forbryternes måte å tenke på. Dette er en gammel veletablert tenkemåte, som forbryterne holder hemmelig at de fortsatt har. Dette er bare noe jeg nå tenker, det er nødvendig å finne ut mer om hva dette virkelig er. Vår historie er full av ondskap og forakt for folk, det er ikke en hemmelighet, vi vet det. Det vi ikke vet, er hva forbryterne gjør.

Ondskapen har vært en nødvendig del av den historiske maktutfoldelsen, det kan være at forbryterne ønsker å fortsette med det. Forbryterne skjuler seg selv bak den uforståelige ondskapen i verden i dag. Men angående forbryterne, kan det det være ting som jeg ikke vet om, og at jeg derfor ikke har tenkt på, hva kan være. Jeg kan bare begynne å finne ut om dette, jeg har ikke nok informasjon til å gjøre ferdig en oppklaring av dette.

26. november, 2017, David H. Hegg