www.davidhegg.org

195. Riktige fakta

Angående situasjonen på kontoret, da personen ga meg noe å drikke; begynte hukommelsen min å bli ustabil og utydelig, etter at jeg nå først hadde husket noen klare og tydelig ting fra den situasjonen i 1975. I en dage eller to, strevde jeg med denne forvirrende hukommelsen. Men etter det, forstod jeg at det var personen, som påvirket meg, som hadde påvirket meg til å få denne uhåndgripelige hukommelsen. Personen har påvirket meg til å få feil “hukommelses hallusinasjoner” om den sekvensen også.

Disse uriktige “hukommelses hallusinasjonene” var at personen bak skrivebordet, begynte å påvirke meg med snakking. Og det var virkningen av det jeg hadde drukket, som gjorde det mulig for ham. Men, det var ikke sånn det var. Påvirkningene begynte ikke før personen som påvirket meg, begynte å påvirke meg. Jeg tenker at hensikten med den påvirkningen, er å gi substansen i det jeg hadde drukket, rollen av å ha gjort det mulig å påvirke meg. Jeg tenker at dette er det første trinnet i en forandring, av å forandre det som hendte. Dette første trinnet er da begynnelsen av en gradvis fullstendig forandring, som er at alt dette har foregått på andre steder, av andre mennesker, på andre måter, og at det er noe annet. Jeg tenker at hensikten med dette første trinnet, bare er å virke bakenfor de andre påvirkningene, på en måte jeg aldri skulle ha funnet ut.

Denne “hukommelses hallusinasjonen” var blant annet, at personen bak skrivebordet satt og nøt, at han kunne begynne å si til meg, at han ikke liker meg. Han likte ikke at jeg arbeidet der. Han hadde bare funnet på den jobben jeg gjorde, for å få meg inn på hans kontor, og få meg til å drikke det glasset. Jobben var unødvendig. Det var unødvendig for meg å komme og se på noe, fordi det ikke var noe. Det var unødvendig for meg å komme til korridoren. Det var unødvendig å komme inn på hans kontor. Alt sammen var bare for å få meg til å drikke innholdet i glasset. Nå vil du bli “et grauthue” sa han, og smilte lykkelig.

En annen “hukommelses hallusinasjon” var at vi gikk opp en trapp, for å komme fra der jeg arbeidet og til kontoret. Dette er også feil. Jeg arbeidet i den samme etasjen som kontoret.

Det vi virkelig snakket om i begynnelsen, var om at jeg arbeidet der. Det kan også være riktig; at han begynte å spørre meg om hvor jeg hadde vokst opp, og at han spurte meg forskjellige spørsmål om det. Det ser ut som om det kan være riktig. Dette er noe svakt, som samtidig er klart og tydelig.

Da jeg begynte å huske feil om dette, begynte det å ødelegge tankene mine og hukommelsen min om det. Etter at jeg forstod riktig, og begynte å huske riktig igjen; fikk det tankene mine og hukommelsen min i orden igjen. Dette er noe tydelig; at mitt sinn ble usammenhengende og utydelig på grunn av “hukommelses hallusinasjonene”, og at mitt sinn ble i orden igjen, da jeg forstod riktig. Jeg husker også mye tydelig, om hva som hendte før alt av dette hendte den morgenen, mandag 29. desember 1975. Å huske riktig om det som hendte, i dagene og minuttene før denne hendelsen den morgenen, har vært nyttig for meg. Det bringer inn riktige fakta i mitt sinn.

1. desember, 2017, David H. Hegg