www.davidhegg.org

196. En tom stol

De siste dagene har jeg tenkt på at det kanskje hadde en innvirkning, at jeg forble stående, etter at jeg hadde kommet inn i kontoret i 1975. Jeg nevnte også dette i teksten “191. Mine siste tanker” 21. november, det andre avsnittet. Nå har jeg tenkt på at dette kanskje forandret den innledende delen av den situasjonen. Personen på kontoret hadde satt frem en god stol på den motsatte sien av skrivebordet sitt. Han kommenterte også at jeg stod. Jeg svarte noe om at det var naturlig for meg å stå. Jeg ventet på at han skulle snakke med meg om en spesiell ting, og jeg tenkte at jeg bare skulle være på kontoret hans i en kort stund.

Det jeg tenker på, er at fordi jeg forble stående, da jeg begynte å drikke av glasset; så drakk jeg kanskje ikke så mye som jeg hadde gjort, om jeg hadde sittet. Jeg har tenkt på at dette kanskje forsinket virkningen av det jeg drakk. Om jeg hadde sittet i stolen, kunne jeg kanskje ha drukket mer i begynnelsen, fordi jeg da ikke hadde behøvd å stå på beina mine. Fordi jeg måtte stå på beina mine, ble jeg kanskje ustødig tidligere, enn om jeg hadde sittet i stolen.

Da personen som påvirket meg kom in etterpå, hadde jeg kanskje ikke drukket så my som jeg hadde gjort, om jeg hadde sittet i stolen i begynnelsen. Jeg husker at personen, som påvirket meg, helte resten av innholdet i glasset inn i meg. Kanskje virkningen av innholdet i glasset, ble lite grann forsinket i den innledende delen av den situasjonen. Dette er noe jeg tenker. Jeg vet ikke om det hadde noen betydning. Jeg husker at jeg plutselig ble svimmel, da jeg stod og drakk fra glasset. Jeg husker også at jeg i det øyeblikket ikke forstod noe, om hva som hendte.

▪

Noe annet jeg har tenkt på, er at forbryterne typisk påvirker forskjellige mennesker systematisk, for å oppnå et bestemt resultat. Jeg har tenkt på at forbryterne typisk setter i gang utvikling av sosiale prosesser, ved å påvirke forskjellige mennesker, for å oppnå forskjellige målsettinger.

8. desember, 2017, David H. Hegg