www.davidhegg.org

198. Forsvarsløs

Nå har jeg tenkt på noen få ord, som ble sagt da personen påvirket meg i 1975. Det var etter at han hadde helt resten av innholdet i glasset inn i meg. Personen satt ved siden av meg, mens jeg lå på ryggen.

Personen ved siden av meg, så bort på den andre personen på kontoret, og spurte om noe, som hadde å gjøre med i hvor lang tid, det var siden det begynte. Jeg husker ikke nøyaktig hva han sa. Men det var noe om hvor lang tid det var siden, og jeg tenker at det hadde å gjøre med hva jeg hadde drukket fra glasset. Den andre personen svarte noe. Da sa personen ved siden av meg, at da kan vi begynne. Det må minst gå “en tid”, sa han, som jeg ikke husker hvor mye var. Jeg var omtåket i mitt sinn i det øyeblikket. Men jeg forstod lite grann om hva som foregikk; det jeg hadde drukket måtte virke nok.

Dette var at han var opptatt med hvor lang tid innholdet i glasset hadde virket i meg. Og han var opptatt med at innholdet måtte virke i en bestemt tid, før han kunne begynne å påvirke meg. Han var opptatt med å følge reglene sine. Det syntes også som om han ville forte seg.

Det jeg tenker på angående dette; er at da virkningen av stoffet eller stoffene hadde virket lenge nok, da er personen mentalt forsvarsløs mot påvirkningene. Jeg tenker på at den tiden det tar før påvirkningene kan begynne, er den tiden det tar før personen har blitt mentalt forsvarsløs. Når personen har blitt mentalt forsvarsløs, tenker jeg at det er, at personen ikke kan motvirke påvirkningene mentalt. De mentale mulighetene til å motvirke påvirkningene har blitt eliminert.

▪

Jeg har også et kort minne om hvordan jeg ble mentalt redusert, da jeg sto og drakk fra glasset, i begynnelsen. Min hukommelse om det; er at jeg ble redusert på en måte, som jeg ikke fant ut om eller forstod. Akkurat i de få sekundene, da personen på kontoret reiste seg opp for å hjelpe meg å legge meg ned, forstod jeg at jeg hadde blitt svimmel. Det var som om jeg umerkelig forsvant mentalt, uten å forstå hva som hendte. Dette må være at mitt bevisste sinn mistet sin mulighet til å virke riktig.

Personen sa til meg, at jeg visst ikke var helt bra. Jeg svarte ja, og hadde ikke noen andre tanker i hodet mitt. Jeg bare tenkte at jeg ikke var bra. Jeg var på en måte, nesten tom for tanker, (jeg kan ikke finne en bedre måte å beskrive det på).

▪

I denne teksten, har jeg bare nærmet meg hva dette kan være. Jeg har begynt å tenke på at en person i den situasjonen har blitt både fysisk og mentalt forsvarsløs og hjelpeløs. Både musklene og hjernen har blitt påvirket av stoffet eller stoffene.

▪

En ting jeg har tenkt på, er at når en person har blitt påvirket, kan forbryterne kanskje ha påvirket personen til å tenke at en selv har vært våken hele tiden. For meg, var det ikke sånn. Derfor er dette noe jeg bare tenker. Jeg tenker på at det blant annet kan være mulig for forbryterne å påvirke en person til å huske at en bare hadde en hyggelig samtale. Og jo mer personen tenker på det, jo mer vil personen begynne å huske fra den hyggelige samtalen, som ikke har hendt. Jeg tenker at det viktigste for forbryterne, er at en påvirket person glemmer alt sammen.

Jeg har ikke noe informasjon om hvordan forbryterne gjør dette. Dette er bare noe jeg har tenkt. Det kan være at de gjør dette på forskjellige måter; jeg vet ikke noe om det. Det de gjorde med meg; gikk feil for dem. Jeg vet ikke hva de avslutningsvis hadde tenkt å gjøre med meg, fordi det hendte ikke. Allikevel kan personen ha påvirket noe om det allerede før det gikk galt. Jeg har forskjellige uriktige hukommelseshallusinasjoner om hvordan det begynte og hva som hendte. Sånne hukommelseshallusinasjoner kan bli forstått, fordi de ikke er riktige. I et større og riktig hukommelsesbilde, kan sånne hukommelseshallusinasjoner bli avslørt og forstått som feil.

17. desember, 2017, David H. Hegg