www.davidhegg.org

203. To påvirkninger

For noen dager siden, hendte det noe da jeg var ute på avisruta mi om morgenen, som jeg tenkte, at jeg kunne skrive om. Jeg forstår dette som noe, som hendte på grunn av påvirkninger av forbryterne.

For en bygning med to innganger med to trappeoppganger, tok jeg med meg avisene for begge inngangene inn i bakgården. Inni den første inngangen, la jeg avisene for den neste inngangen i bunnen av den trappeoppgangen. Da jeg gikk ut av denne inngangen, gikk jeg ut, uten å levere avisene til den neste inngangen. Jeg gikk forbi avisene, og tenkte ikke på dem eller så på dem.

På min vei fra det stedet, følte jeg at jeg hadde gjort en feil, men jeg kunne ikke finne ut hva det var. Jeg var sikker på, at jeg hadde gjort alle ting riktig. Etter at jeg hadde gått sirka ett minutt ute på gate, begynte jeg å tenke at jeg hadde hoppet over den neste oppgangen. Da jeg gikk tilbake, fant jeg ut at avisene fortsatt lå i den første oppgangen.

Da jeg skulle ha tatt opp avisene i bunnen av den første oppgangen, glapp det ut av mitt sinn. Da jeg skulle ha gått over til den neste inngangen, glapp det også ut av mitt sinn. Da jeg gikk ut av portrommet for det stedet, tenkte jeg at jeg hadde levert i begge oppgangene.

Dette er et eksempel på hvordan sånne påvirkninger kan virke. Dette kan være gjort på forskjellige måter av forbryterne, og det er en av forskjellige ting de kan bruke disse påvirkningen til. Jeg tenker at påvirkninger som dette, er generelle systematiske påvirkninger, som gjentar seg på forskjellige måter.

▪

Jeg gjorde også noe bemerkelsesverdig noen dager senere, på et annet sted. Jeg skulle levere en bok og to forskjellige aviser til en dør av andre dører, og leverte bare en bok og en avis. Etterpå hadde jeg en avis for mye igjen, men jeg var sikker på at jeg hadde levert riktig, og tenkte at jeg hadde tatt med meg en for mye. Nede på gata, så jeg at jeg hadde en avis for mye igjen, fordi dette var det siste stedet jeg leverte. Da jeg gikk opp igjen, så jeg at jeg bare hadde levert en avis samen med boka.

Jeg var 100% sikker på at jeg hadde gjort det riktig, enda jeg hadde gjort det feil. Det er også et eksempel på, at jeg var så sikker, på at jeg hadde gjort det riktig, mens jeg var påvirket til å gjøre det feil. Da jeg leverte her, var jeg konsentrert om boka.

▪

Disse to eksemplene viser hvordan sånne påvirkninger oppnår sine målsettinger. Eksemplene viser også at det er mulig å finne ut om det, når en selv har begynt å bli oppmerksom på hvordan sånne ting hender.

Disse påvirkningene kan være forskjellige ting. Disse eksemplene viser hvordan påvirkningene kan virke på en teknisk måte, det er også mulig å si på en mekanisk måte.

På grunn av de ødeleggende påvirkningene av forbryterne, er det nødvendig å gjøre mer enn det vi har tenkt, at det er nødvendig å gjøre, for å motvirke ødeleggende utvikling på alle måter. Det er nødvendig å være aktivt imot hva dette er hele tiden.

Jeg har hele tiden vært i stand til å korrigere sånne ting, når jeg gjør avisrunden min. Jeg tenker at de har gjort så mange ting imot meg, at jeg forstår det så mye på grunn av det, derfor finner jeg alltid ut om sånne ting. Sånne påvirkninger må hende uventet, og det hender ikke når jeg forstår det og har blitt oppmerksom på det. Det hender når jeg har glemt det. Jeg tenker at disse to eksemplene er eksempler på påvirkninger, som skal gjøre den påvirkede personen desperat og rotete. Derfor er det viktig å være rolig og balansert.

Når jeg ikke blir desperat og rotete, har ikke påvirkningene oppnådd sine målsettinger, og påvirkningene selv blir ikke så mye; bare litt, som det er lett å forholde seg til ved å være rolig og balansert.

Typisk er påvirkningene lite, som forsøker å få den påvirkede personen til å utvikle påvirkningene til å bli mer og mer, og verre og verre. Når det ikke hender, er det fortsatt bare litt. Ved å forstå om det, kan påvirkningene bli som ingenting, og nesten som ingenting. Men det er nødvendig å fortsette å bry seg om hva dette er, ellers kan påvirkningene begynne igjen, og utvikle seg som det er ment å være.

18. februar, 2018, David H. Hegg