www.davidhegg.org

213. Litt mer fra 1975

Nå har jeg husket noe mer, fra da jeg hørte, at han på kontoret, og han som “påvirket” meg, snakket mens de trodde at jeg sov, mandag 29. desember 1975.

Han på kontoret sier til han som “påvirket” meg:

“Det var godt vi fant ut dette her. Nå har vi fått gjort noe med det. Nå kommer han aldri til å få til noe med det han kunne ha fått til. Nå må vi bare passe på hvordan dette utvikler seg.”

Dette kan være angående at jeg snakket med henne, som vi bodde hos de fem første årene av mitt liv, en gang igjen seinere rett før hun døde. Da var hun opptatt av at det var viktig å finne ut om, og forstå, hva som virkelig foregår. Dette var angående 1. og 2. verdenskrig, og atomvåpenkappløpet med den kalde krigen på den tiden. Hun var opptatt av at det skjer noe med menneskene, som er det farlige. Bl.a. snakket hun om at det er viktig å forstå, hva som hadde skjedd med den norske forfatteren Knut Hamsun 1859 ‐ 1952. Vi hadde fått hans samlede verker i gave av henne, da vi bodde der, sammen med andre bøker. Hun snakket om at han ikke hadde forstått hva som virkelig hendte i løpet av 2. verdenskrig, og at det var det samme med andre mennesker også. Og at det var farlig, at mennesker hadde blitt så begeistret for noe som nazismen, fordi de oppfattet den som noe fint og flott. Dette er det viktig å finne ut om og forstå hva er, sa hun. Hun snakket også om Joseph Goebbels sin totale krig tale på en sportsplass, der han hadde drevet mennesker med seg. Det er mulig å se den på YouTube, www.youtube.com (Joseph Goebbels total war speech) eller (Sportpalast speech). Det de gjør nå er det samme, sa hun. (Angående den kalde krigen.)

Men jeg har ingen hukommelse om hva den uttalelsen inne på kontoret, der jeg ble “påvirket”, dreide seg om. Det hele er også svært vagt. Jeg oppfatter at jeg oppfattet det, som angående alt, som hadde med meg å gjøre. Hukommelsen om dette kan sammenlignes med et bilde som er så mye visket bort, at det nesten ikke er mulig så se hva det er.

Et annet glimt av hukommelse fra den samme situasjonen; er at han som “påvirket” meg, sier til han på kontoret.

“Nå får vi gå bort å se hvordan det står til med han der. ”

Jeg tenker da; at nå må jeg sove. Og så husker jeg ikke mer.

22. november 2018, David H. Hegg