www.davidhegg.org

215. Uvitende

Etter at jeg begynte å huske hvordan jeg på en måte, våknet opp da jeg ble “påvirket” i 1975, har jeg gradvis husket tydelig noe som jeg tenkte på i begynnelsen. (Jeg skrev først om det i teksten “122. En jævel” 8. mars, 2017.) I begynnelsen av den sekvensen i 1975, tenkte jeg dette:

Hvem er jeg?

Hvor er jeg?

Når er dette?

Hva er dette?

Jeg visste ikke hvem jeg var, hvor jeg var, når det var, eller hva det var. I dag har dette blitt noe tydelig for meg; at det var på denne måten. Jeg var fullstendig 100% uvitende om hvem jeg var, hvor jeg var, og når det var. På grunn av det, var jeg uvitende om tid og sted og hvem jeg var. Da jeg hørte på hva de to andre personene på kontoret snakket om, begynte jeg gradvis å forstå hvem jeg var, hvor jeg var, og når det var.

Når jeg hørte på hva de snakket om, tenkte jeg mine egne tanker. Jeg tenker at det har “påvirket” meg, jeg ble “påvirket” av mine egne tanker. I denne sekvensen husker jeg det som, at jeg bare var oppmerksom på, hva som hendte i øyeblikket, på en måte som, at jeg ikke husket hva, som hadde hendt tidligere i den sekvensen.

Da jeg våknet opp på ordentlig fordi de vekket meg opp med å smelle igjen døra, husket jeg ikke noe om denne sekvensen der jeg hadde hørt på hva de snakket om. Jeg husket ikke noe om at jeg hadde blitt “påvirket”, eller hvordan det hadde hendt.

Det viktigste jeg husker fra den sekvensen, er at de snakket om å lage kriger. Personen på kontoret, sa også at “nå har vi så mye kontroll”.

30. november 2018, David H. Hegg