www.davidhegg.org

218. Noen få ord til

Nå fikk jeg noe mer hukommelse fra den samtalen jeg skrev om i den forrige teksten; “217. Sjelens dyp”.

Jeg husker at personen, som snakket med meg den gangen, sier: Nå skal jeg si noe til deg, som du ikke skal huske. Og hun sier noe. Jeg tenker at det er, at jeg skal forstå, at en person som “påvirker” meg, er en djevel. Og at jeg da skal tenke, at dette er ikke Gud, det er djevelen. Og så skal jeg slutte å si noe, fordi jeg ikke vil snakke med djevelen. Da vil de tenke, at du sover, sier hun. Etter det, skal jeg begynne å tenke på hva jeg kan gjøre, for å få andre til å finne ut om hvem disse menneskene er. Og etter det må du sove, sier hun. Etter at hun hadde sagt dette, sa hun at jeg måtte glemme dette. Hun spurte meg om jeg ville love henne at jeg ville glemme dette. Jeg svarte ja; og hun smilte, og sa, det er bra. Nå husker du ikke det mer, sa hun.

Etter at jeg har skrevet dette, synes det mer og mer riktig for meg at dette virkelig hendte. Dette er også noe som har kommet opp i tankene mine, på samme måten som i den forrige teksten.

3. desember 2018, David H. Hegg