www.davidhegg.org

220. Det er mer

Angående hva jeg har skrevet om i de siste tekstene, er det mer. Kvinnen som jeg nå tenker, at har “påvirket” meg til å gjøre noe imot forbryterne, om de tar meg en dag; hun gjorde litt mer enn jeg har husket inntil i dag.

En ting; som forklarer hvorfor dette virket, er at hun også “påvirket” meg til å snakke om henne, som dopet. At hun hadde så mye smerter. Doktoren hadde gitt henne smertestillende. Og den dagen hun snakket med meg, hadde hun tatt så mye av disse smertestillende, at hun var surrete i hodet. Men det som var sant, var at hun ikke hadde brukt disse smertestillende ennå.

En annen ting; som forklarer hvorfor jeg har gjort, som jeg har gjort, er at jeg også var “påvirket” til å høre på hva de sa, om de begynte prate. (Mens de trodde at jeg sov.) Og jeg skulle tenke på hva jeg kunne gjøre i forhold til hva jeg hørte. Da personen på kontoret sa, at de måtte følge med på alt jeg gjorde, tenkte jeg at jeg måtte vente inntil han og den andre personen var døde. Og de kunne ikke finne ut at noe hadde hendt, jeg måtte la dem tro at alt var, som de forventet. Men jeg måtte også bruke den første sikre muligheten, fordi dette haster.

Etterpå, ble sånne ting noe jeg ikke husket. Men jeg hadde blitt “påvirket” av sånne ting, av meg selv.

6. desember 2018, David H. Hegg