www.davidhegg.org

229. Vurderingsevnen

Nå har jeg igjen en papirlapp, der jeg har skrevet ned noe, sånn som i den forrige teksten “228. En papirlapp”. Dette er fra i går, da jeg var ute på avisruta, to dager etter det jeg skrev på den forrige papirlappen. Dette er noe lignende, men ikke på samme måten. Her skriver jeg noe jeg husket som om det er blitt sagt til meg, da jeg ble “påvirket” i 1965 og 1975.

Hun som "påvirket" meg i 1965: De fratar menneskene dømmekraften; sånn at de ikke er i stand til å bedømme noen ting riktig mer. De kan ikke vurdere noe riktig mer. Dette finnes det muligheter til å gjøre noe imot. Man må ikke gi etter for det.

Han som "påvirket" meg i 1975: Du skal aldri ha mer enn en tanke i hodet om gangen. Og den skal bli mindre og mindre, og til slutt forsvinne helt.

Hun som "påvirket" meg i 1965: Dette må du være litt forsiktig med, for med sånne ting, er det alltid noe mer.

Han som "påvirket" meg i 1975: Inni her er det noe mer, og det er at du skal få store svære problemer med å tenke ordentlig. Og dette vil du aldri klare å forstå selv om du forstår noe som noe du ikke forstår. Til slutt er du tom i hodet.

Hun som "påvirket" meg i 1965: Nå får dette være nok. Det blir for vanskelig å finne ut alt sammen, og det kommer bare til å bli feil alt sammen.

20. januar 2019, David H. Hegg