www.davidhegg.org

Tekster 5 · 2019 · 5

232. Kompromisser

Splittelse og pendeleffekt i politiske miljøer og andre sammenhenger, kan være det forbryterne typisk forårsaker. Indre personlig splittelse og pendeleffekt kan også være forårsaket av forbryterne. Splittelse i sånne sammenhenger synes å være typisk. Pendeleffekt synes å være en viktig tilføyelse til splittelse, i sånne sammenhenger.

Allerede i 1965, det året jeg tenker at kvinnen som “påvirket” meg mot forbryterne, gjorde det; hadde hun forstått at dette hadde vært i utvikling i lang tid allerede. Når forbryterne splitter, etablerer de nye organisasjoner og lignende. Disse nye organisasjonene er typisk basert på deler av et felles og sammensatt bredere fellesskap. Så er disse nye kunstige gruppene spilt ut mot hverandre. Etter det; kan også alt mulig begynne å forandre seg, og utvikle seg annerledes enn det som hadde vært naturlig.

Denne kvinnen i 1965, snakket til meg om at det er noe kunstig med forbryterne og med alt det de forårsaker.

Når forbryterne “påvirker” til pendeleffekt, begynner nye organisasjoner og lignende å forårsake folkelige bevegelser som svinger i motsatte retninger. Dette er det omvendte av å inngå kompromisser omkring sentrumet i utviklingen. Det kan være at forbryterne tidlig i vår moderne historie, begynte å reagere imot hvordan dette sentrumet i utviklingen konstant beveget seg; i retningen mot mer likhet for loven, likeverdig menneskeverd og like muligheter, etc. Denne utviklingen var ikke stagnasjon. Disse kompromissene var konstant utvikling av mer og mer rettferdighet og likeverdig menneskeverd. Dette hendte gradvis med veksling mellom utvikling av mer muligheter blant folk, og mer politisk makt for folket. Før forbryterne begynte med forbrytelsene sine, var dette en utvikling av samfunnene, og ikke en stagnert situasjon i samfunnene. Dette kan være det forbryterne begynte å ødelegge, for lenge siden.

Forbryterne gjør mange forskjellige ting, og de kombinerer alt sammen. Angående alt av dette, er det bare sannheten som vil føre fremover til forståelse om hva dette er. I dag er vi alle sammen lurt trill rundt.

3. februar 2019, David H. Hegg

233. Sludder og tøv

Da jeg var ute på avisruta i går, lørdag, hadde det først snødd og vært kaldt vær i mange dager. Men i går var det regnvær og mildt. Fra takene hang det store og tunge istapper, og oppå takene lå det også is. Flere steder lå det store isklumper på bakken, som hadde falt fra takene, de kunne noen ganger være på størrelse med mursteiner. Et par ganger hørte jeg også takras, rett i nærheten av der jeg var. Etter en til to timers tid, hadde jeg gått og tenkt på at det er livsfarlig å være ute her i dag. Jeg tenkte hele tiden på at dette er livsfarlig, her kan man dø når som helst.

I det jeg gikk inn i en av oppgangene, ble jeg så svimmel at jeg skjenet ut til venstre side, da jeg gikk opp en liten trapp med noen få trinn rett etter inngangen til oppgangen. Venstre side var inn mot veggen. Dette varte i noen sekunder, og gikk over igjen etter ca. ett minutt. Da tenkte jeg, at dette var en “påvirkning” som sa, at der døde du. Jeg følte meg svimmel og uvel i et par minutter. Etter fem minutter var det lite jeg merket. Etter ca. ti minutter var alt som vanlig igjen. Og etter det har jeg ikke merket noe mer.

Etter at jeg var kommet hjem, og hadde sovet, og jeg hadde vært våken i noen timer, sånn at det var blitt søndag; begynte jeg å ville skrive om dette. Da kom det frem i meg; det jeg nedenfor gjengir under søndag. Dette ble som om noe jeg gjengir at ble spilt opp i meg. Alt av sånt er svakt og diffust, men allikevel foregår det i meg som noe jeg gjengir. Det ene kommer etter det andre, og jeg forholder meg til det som noe jeg får vite. Når jeg slutter, så tenker jeg; at dette er noe, men nå må jeg stoppe. Dette blir lett noe jeg bare finner på, tenker jeg, så nå må jeg slutte mens jeg synes at det kan være noe riktig med dette her.

Jeg knytter dette til det jeg skrev i teksten “231. To dager til” 27. januar 2019. Men jeg oppfatter ingen annen sammenheng; enn at jeg tenker, at det er en sammenheng. Det jeg har skrevet i disse to tekstene, oppleves som to separate ting. Jeg husker ikke noen sammenhenger eller rekkefølger i hvordan jeg er blitt “påvirket”.

Lørdag 9. februar 2019

Der døde du.

Søndag 10. februar 2019

Du skal alltid være ynkelig og feig i alle dine tidligere venners øyne, fra nå av og til da dette inntreffer. Du dør ganske enkelt en dag, av denne enkle bestemmelsen her over deg. Du døde ganske enkelt du bare nå David, av alt det jeg har gjort for å få deg bort fra denne gjord, så fort det lar seg gjøre fra i dag av. Så nå er dette for alltid blitt forseglet av meg her i dag sitt siste ord til deg, du skal dø bare fordi du må dø av alt jeg har gjort mot deg her i dag. Dermed er dette her nå helt ferdig fra meg til deg her nå.

Du skal aldri komme ut av denne makten her over deg noen annen gang, enn ved å dø. Dermed er det slutt på deg og alt ditt prat om hvor viktig det er med arbeiderklassen og dens innflytelse over alt her i samfunnet. Du er nemlig bare en dust og en tosk som bare ganske enkelt må tilintetgjøres, for at vår mektige makt igjen skal seire over alt her på jorden en dag i fremtiden, da du for lengst er død og begravet, på et sted der ingen bryr seg om hvem du har vært noen gang mer.

Dermed er du aldri mer den du har vært mer, noen gang mer her på denne jord du, din forræder av vår hemmelige makt over alle de ting som fortsatt betyr noe her på jorden, nemlig alt det du skal måtte kues under og knuses under, av all vår mektige makt som er skjult for både deg og alle dine likeverdige her.

På mitt kontor her i dag, har jeg nemlig bestemt at du kun skal være til våres fordel, og til din egen samfunnsklasses ulempe og ødeleggelse, av alle dine muligheter du måtte kunne ha i deg fra nå av, som ikke blir annet enn muligheten til å vrøvle og rote noe aldeles forferdelig, med alt du bryr deg om å gjøre noe med. Så farvel til arbeiderklassen og dens makt her på vår jord, for den er vår, og ikke deres noen gang.

Ha det, sier jeg, og så er jeg igjen og igjen, ferdig med deg på så mange forskjellige måter, at du aldri kan være deg selv samme hva du enn måtte komme til å bli her i vår lille verden, her som du nå befinner deg, nemlig på Oslos aller beste vestkant, der du arbeider for oss du. Og det skal du alltid måtte gjøre, så lenge det er noe liv igjen i deg. For av det blir du så ødelagt inni deg selv, at du til slutt ikke orker å arbeide mer du, ganske enkelt bare.

Så herfra kommer du aldri til å få til noe annet mer, enn sludder og tøv. Du er blitt en død person allerede her nå i dag du nemlig. Av dette her, du ligger der og er død du nå, David, og lever bare videre på grunn av hva jeg har sagt til deg at skal være deg fra nå av. Nemlig dum og idiotisk i ditt ytre vesen, men klok og forstandig i din indre innbilning om deg selv, du bare. Ha, ha, ha, så dum du er blitt, sier alle vi her til deg vi i dag. For når dette en dag har kommet frem i deg, da er du nemlig allerede død du. For bare etter din død, kan du finne ut om alt dette her i deg, du.

10. februar 2019, David H. Hegg

234. Tre ting

Rett før jeg begynner å skrive denne teksten, har jeg tenkt på tre forskjellige ting. Disse tingene er først to ting, som jeg setter i sammenheng med hverandre. Dette er hva kunnskapen om menneskerettigheter hadde begynt å finne ut, forstå, og skrive om; og som det motsatte, hva kunnskapen om undertrykkelse hadde begynt å finne ut, forstå, og skrive om; da forbryterne begynte med å bruke “påvirkning” som sin metode. Den tredje tingen; er hvordan piperøyking kan ha vært noe begge disse to tenkemåtene hadde noen idéer om at kunne stimulere ens tenkning.

Det ser ut som at forbryterne har begynt med å bruke “påvirkning”, som sin metode før første verdenskrig. Derfor var disse tingene noe forbryterne kan ha tenkt på en kortere eller lengere tid før 1914.

For å gjøre disse tingene korte og konsise, gjør jeg det på denne måten. De, som ønsket å utvikle samfunnene på grunnlag av menneskerettigheter, hadde sine bokhyller med sine typiske bøker. De, som ønsket å utvikle samfunnene på grunnlag av undertrykkelse, hadde sine bokhyller med sine typiske bøker. Disse to forskjellige bibliotekene, for å si det på den måten, var bestående av totalt forskjellige bøker, som hadde motsatte hensikter.

Begge disse to menneskegruppene, for å gjøre det enkelt, kunne røyke tobakkspiper. Og det er mulig å finne informasjon om at folk tidligere ikke nødvendigvis inhalerte tobakksrøyken. Ved å bruke omtrent ett minutt, søkte jeg på internett og fant ut at folk ikke nødvendigvis inhalerte da de tidligere røkte tobakkspiper. Dette innleder noe som er uklart i begynnelsen. Men jeg tenker at forbryterne kan ha ønsket å ødelegge tobakksrøyking for andre; og få det til å bli noe lurt for seg selv. Noen av forbryternes bøker kan være så farlige, at de ikke har dem i bokhyllene sine.

I denne teksten har jeg bare fremsatt disse tankene i stikkords form. Jeg tenker at det vil være mulig å finne ut viktige ting i denne sammenheng.

Kvinnen som “påvirket” meg i 1965, sa til meg da hun påvirket meg; at du må lære deg kunsten å røyke pipe. Fordi det er en kunst å røyke pipe riktig. Du skal ikke røyke mye, da vil tobakken tørke, men det gjør ikke noe, bare du ikke lar den tørke bort. Du må lære fra forskjellige kilder, og finne ut om å gjøre det riktig. Det kan vare måter å oppbevare pipetobakken på. Dette var noe hun sa fordi hun hadde noen tanker om at forbryterne har ønsket å ødelegge hvordan folk kunne røyke tobakkspiper uten å inhalere.

Jeg tenker at forbryterne har ønsket å gjøre deres egen kunnskap utilgjengelig for andre; og ødelegge kunnskapen om menneskerettigheter for andre, og gjøre den mer og mer feil.

17. februar 2019, David H. Hegg

235. Ordenes makt

Perioden fra 1800 til 1900 kan være en tidsperiode forbryterne ser på som perioden, da ting gikk galt, i forhold til det, som forbryterne tenker, at hadde vært riktig. Årsaken til det; er det som hendte fra 1700 til 1800, som var forårsaket av hva som hendte fra 1600 til 1700. Selvfølgelig, var det hva som hendte fra 1500 til 1600, som forårsaket disse feilene i utviklingen, som forbryterne ser det. Årsaken til alle disse forferdelige ødeleggende feilene i forbryternes samfunnssystem, er forårsaket av en person; nemlig Johann Gutenberg, som på 1450‐tallet utviklet den moderne boktrykkerkunsten. Roten til alt ondt for forbryterne er det skrevne ord og den trykte bok. Og en av deres viktigste langsiktige målsettinger kan være å ødelegge hva bøker har oppnådd å bli. Den verste av alle bøker, som forbryterne ser det, kan sannsynligvis være Bibelen.

Ordenes makt skal bli forbryternes makt, og bli ødelagt for alle andre. Og forbryterne gjør mange forskjellige ting for å oppnå det.

I ro og mak kan forbryterne bruke sin “påvirkningsmetode” til å forandre hva som foregår, og hva som utvikler seg. Når andre ikke vet om det, kan de bruke sin metode til å oppnå det de ønsker å få til. Noen ting kan bli gjort fort, andre ting må bli gjort over lang tid.

Deres samfunnssystem er det harde og strenge samfunnet. Og deres langsiktige mål ser ut til å være, at et sånt samfunn skal vise seg å være det eneste samfunnet, som det er mulig å ha. De “påvirker” til at det skal se ut som, at menneskenaturen er dårlig; og at det skal se ut som, at det er nødvendig å undertrykke, tukte og straffe innbyggerne på en hard måte. Denne typen samfunn er basert på at de på en eller annen måte eier makten, på en måte som bygger opp deres overklasse. Hele tiden utvikler det seg en omvendt utvikling, til hva det ser ut som at hender, dette er fordi forbryterne kontinuerlig skjuler “påvirkningene”.

Det tar tid å forstå denne forskjellen mellom hva alt mulig ser ut som, og hva det virkelig er.

Kvinnen som “påvirket” meg i 1965, sa at all forståelsen om utviklingen av moderne rettferdige samfunn hadde hendt uten Karl Marx og Vladimir Lenin. Derfor er det lureri av forbryterne at noen mennesker bare bryr seg om disse to. Selvfølgelig har disse to sin betydning, så det er feil å utviske dem. Men det er lureri når mennesker tror at det eneste de behøver å gjøre, er å bry seg om disse to. Det er nødvendig å bry seg om mye mer. Jeg tror ikke forbryterne liker disse to, men for å være ærlig, tror jeg de liker Bibelen enda mindre. Det er fordi hvordan Bibelen har inspirert til godhet og rettferdighet. Bibelen er også skrevet av mennesker. Dette er bare et eksempel her i slutten av denne teksten.

24. februar 2019, David H. Hegg

236. Motsatt frihet

En av de forskjellige virkningene av “påvirkningene” er hvordan disse “påvirkningene” får “påvirkningene” til å bli en selv, og oss selv. Dette er et enkelt lureri. Det tar tid å tilpasse seg selv til den tilstanden det er å finne ut om og forstå om dette. Mennesker er alltid preget av det som er omkring dem, så det er noe normalt, men “påvirkningene” av forbryterne er noe annet. “Påvirkninger” kan bli brukt til forskjellige ting; få deg til å bli interessert i noe du ellers ikke hadde begynt å tenke på; få deg til å ikke bli interessert i noe; like eller mislike noe eller noen; bli energisk eller lat; plutselig gjøre eller si noe; og forskjellige andre ting.

Før denne teksten har jeg tenkt på hvordan “påvirkninger” kan få mennesker til å oppleve at de blir frie og oppnår frihet, når “påvirkningene” får kontroll over dem og fortrenger dem selv. Jeg har tenkt på at forbryterne tar vekk folks frihet på denne måten. Dette er en av forskjellige aspekter ved disse “påvirkningene” og hva forbryterne gjør. På en måte får forbryterne sin egen frihet til å ha makt over andre, når de tar vekk andres frihet til å ha makt over seg selv.

Om vi her konsentrerer oss om temaet om frihet; tenker jeg først på at forbryterne i begynnelsen begynte å forandre de opprinnelige frihetsbegrepene. Det er også sannsynlig at de fra begynnelsen gjorde forskjellige andre ting også. Etterpå har de gjort mer og mer angående både gamle og nye begreper om frihet, og de har funnet på frihetsbegreper som bare er deres egne destruktive påfunn.

Det første eksemplet jeg får i tankene, er hippiebevegelsen i de vestlige landene fra i slutten av sekstiårene. Et av frihetsbegrepene i den bevegelsen kunne være at menn skulle få tillatelse til å ha langt hår, og få frihet på den måten. Det er sannsynlig at hippiebevegelsen var noe forbryterne hadde funnet på, og det har ikke blitt noe varig fra den bevegelsen, alt av det har bare smuldret vekk. Det er sannsynlig at forbryterne tok kontroll over menneskene som sluttet seg til hippiebevegelsen, enten direkte med “påvirkninger”, eller indirekte med hvordan mennesker ble interessert i det. På den måten, mistet folk den friheten de ellers hadde utviklet på en annen måte, og ble under kontroll av forbryterne som ønsket å ødelegge for dem istedenfor.

Dette eksemplet med hippiebevegelsen er et eksempel på hvordan mennesker strevde for frihet, på en måte der de var lurt til å miste sin frihet. Dette hendte på en måte mennesker var “påvirket” til, og de forstod ikke hva det var. Når vi begynner å forstå om disse tingene, da blir det mulig for oss å begynne å forstå forskjellige andre sånne ting også. Forbryterne “påvirker” oss til å streve for å få frihet på måter, som får oss til å miste frihet og komme under kontroll av forbryterne istedenfor. På en måte er det forbryternes “påvirkninger” som får frihet og muligheter, til å ødelegge friheten og mulighetene for oss.

Motsatt frihet er hvordan mennesker er “påvirket” til å streve for frihet på måter som får dem til å gjøre ting, som tar friheten vekk fra dem. Dette hender på en måte folk ikke forstår. Selvfølgelig er motsatt frihet en måte å si dette på, som er selvmotsigende; fordi det ikke er frihet. Det er også det jeg har i tankene; dette er en falsk innbilning som er det motsatte av frihet.

I denne teksten har jeg bare begynt å aktualisere denne måten å se på dette på. Jeg tenker at det er noe typisk at forbryterne “påvirker” mennesker til å streve for forskjellige målsettinger, på måter som får mennesker til å nå fram til det motsatte. En typisk systematisk fremgangsmåte er en trinnvis utvikling av “påvirkningene”.

1. mars 2019, David H. Hegg

237. Den samme årsaken

Fattigdom og luksus er to forhold som står i kontrast til hverandre. Dette er relative begreper. For å forsterke denne kontrasten, er det mulig å si ekstrem nød og stor luksus. Et ord angående begge disse forholdene; er at begge er feil. Min begrunnelse for å fremsette denne problemstillingen, er at jeg tenker på at forbryterne har “påvirket” til begge forholdene, på en måte som er ment å være dårlig for begge. Forbryterne bruker mennesker som de “påvirker” på forskjellige måter, for å oppnå noe disse menneskene ikke vet noe om. Det er alt av det som er dårlig, alt forbryterne har “påvirket” det til å bli. Og fattigdom og luksus er to deler av det hele, og på den måten er det to forhold som er inkludert i alt av det. Denne kontrasten er en del av forbryternes plan.

Det er sant at ekte menneskelige verdier danner grunnlaget for ekte menneskelig glede og lykke. Tenk på hvor mye glede det kan være mulig å få på grunn av noe lite; og hvor lite glede det kan være mulig å få på grunn av noe mye. Forbryterne forstår dette, og ødelegger hva ekte menneskelige verdier er.

Mennesker har ikke valgt hva de er “påvirket” til, og de hadde ikke ønsket å bli brukt på sånne måter. Mennesker hadde ønsket noe annet, og det er noe forbryterne har tatt vekk fra dem alle, ved å bruke “påvirkningene”. Fattigdom er unødvendig. Og mennesker kan ha mange ting som ikke betyr noe for dem, det er også unødvendig.

Det jeg har i tankene da jeg begynner å skrive denne teksten, er at fattigdom i fattige land er noe kunstig, og luksusen i rike land er også noe kunstig. Forbryterne har “påvirket” til kunstige tilstander for å gjøre mennesker lykkelige, forbryterne bruker mennesker på ondskapsfulle måter, som mennesker ikke har forstått selv. Forbryterne skaper kunstig nød og lidelse, kunstig ødeleggelse og vanskeligheter, kunstige ønsker og behov, kunstig glede og lykke, etc. Alle disse forskjellige “påvirkede” tilstandene dekker over hva mennesker virkelig hadde ønsket å gjøre, og hvordan de virkelig hadde ønsket å leve. Det alle mennesker hadde ønsket; er noe annet, noe annet på alle måter. Dette har å gjøre med det hele. Dette indikerer hvordan forbryterne kan ha bygd opp en slags total kunstig kontroll.

Tenk på hvordan barn kan ha mer glede med å skape noe; ved å leke med enkle ting som små pinner og små steiner, enn ved å leke med store og kostbare leker. De voksne er voksne barn. Forbryterne forstår sånne ting.

Både fattigdom og luksus har den samme årsaken, og årsaken er forbryterne, og hva de gjør. Derfor er det en sammenheng mellom fattigdom og rikdom. Ved å tenke på denne måten, er det også mulig å bringe inn et aspekt til; det er krig. Derfor er det sammenhenger mellom, krig, fattigdom og rikdom. Dette er en teoretisering om hva dette er; som tenker på dette på en teoretisk måte. Menneskenes personlige situasjoner er subjektive forhold. Disse har subjektive aspekter. Men i denne teksten tenker jeg på en objektiv teoretisering om dette, som er den problemstillingen.

Subjektive og objektive forhold har å gjøre med hverandre, fordi vi eksisterer som sosiale skapninger. I vår historie har det typisk blitt laget mange løgner angående dette, som har resultert i kunstige og falske levemåter.

En teoretisering fremsetter en teoretisk måte å se på dette på. Forbryterne gjør også det, de bryr seg ikke om folks personlige situasjoner i det hele tatt. Forbryterne ønsker å ødelegge for oss med hva de gjør, og de ønsker ikke at vi skal forstå sånne ting på en riktig teoretisk måte. Forbryterne ønsker å ha denne teoretiske måten å se på dette på, som sin makt over oss. Når vi ikke forstår dette, da kommer vi under makt av deres teoretiske forståelse om hvordan de lurer oss, som de skjuler for oss. Dette er om forskjellige ting; sånn som hvordan å ha et meningsfullt liv, hvordan å være mennesker som lever sammen på en riktig måte, forskjellen mellom en naturlig og en kunstig levemåte, hvordan å være gode mennesker, etc. Jeg tenker på at de rikeste, hvorav mange typisk er “påvirket” som andre, kan bry seg om dette sammen med alle de andre, vi er alle “påvirket” av forbryterne.

Da jeg tenkte på å skrive denne teksten, tenkte jeg på fattige og rike deler av verden. Jeg tenkte på at forbryterne har “påvirket” det til å bli på denne måten i verden. De fattige lever i en “påvirket” situasjon, der de ikke har det de trenger. De rike lever også i en “påvirket” situasjon, der de kjøper ting de ikke trenger. Jeg tenkte på at dette er noe feil i forbindelse med hverandre, med begge disse situasjonene. Og det er noe feil med hele denne situasjonen, med fattige og rike deler av verden. Jeg tenkte på at forbryterne har “påvirket” til kunstige behov i rike deler av verden. Forbryterne ønsker at de fattige ikke kan kjøpe det de trenger, og de ønsker at de rike skal kjøpe ting de ikke trenger. For de fattige, er dette en kunstig fattigdom. For de rike, er dette en kunstig luksus.

Jeg tenker at forbryterne ønsker å gjøre folkemassene passive, og gjøre individene aktive. Derfor har det å gjøre med hva som har forandret seg i dag. Bare noen få mennesker er viktige. Den store majoriteten av mennesker er som ikke noe. Begynnelsen av vår moderne politiske utvikling omkrig 1900, var karakterisert av en fredelig politisk aktivering av folkemassene. Denne aktiviseringen var ikke bare politisk, men på mange andre måter også, det var på alle menneskelige måter. Den store majoriteten av mennesker var av betydning.

De gamle samfunnene var formet av subjektive hensikter. Den nye moderne tenkemåten omkring 1900 var formet av objektive hensikter. Forbryterne ønsker å få tilbake sine egne subjektive hensikter, og de ødelegger for en objektiv politisk utvikling.

Forbryterne gjør både historieforfalskning og samtidsforfalskning.

Jeg har også tenkt på at noe typisk med litteraturen etter at boktrykkeriene begynte å lage bøker, er at mennesker som oppførte seg godt gjorde riktig, og mennesker som oppførte seg ondskapsfullt gjorde feil. Dette er bare en av mange andre aspekter ved hva forskjellige slags bøker har betydd. Men forbryterne har også sine egne bøker fra samme tidsperiode, som ikke er skrevet for alle mennesker; og det er farlige bøker, som vi i dag ikke vet om.

▪

Forbryternes makt er å svike. Det de ser på som sin rettighet, er å gjøre urett og urettferdig imot andre.

▪

Etter at jeg har gjort denne teksten ferdig, begynte jeg å tenke på hva en “påvirkning” er. Og jeg begynte å tenke at “påvirkninger” er at du skal gjøre ditt og datt, du skal like ditt og datt, du skal ikke like ditt og datt, du skal ønske ditt og datt, du skal bli glad, du skal bli trist, du skal bli vennlig, du skal bli sint, du skal elske, du skal hate, du skal ditt og datt, etc.

7. mars 2019, David H. Hegg

238. Skjult makt

Vi utvikler noe vi ikke vet hva er. Målet er fastsatt av forbryterne, men vi vet ikke hva det er. Alt vi gjør har en skjult hensikt. Vi vet ikke hva forbryterne har funnet på. Vi må finne ut om dette og stoppe det.

Forbryterne utvikler skjult makt. Dette er om mange ting. Blant annet disse her; hva vi tenker, våre meninger, hva vi ønsker, hva vi føler, hva vi gjør, etc.

Jeg har tenkt på at forbryterne har skjulte forutbestemte mål, for forskjellige ting de har fått folk til å begynne med. Dette har typisk foregått på en måte, der folk ikke vet hva de har begynt med å gjøre. På grunn av dette, tenker jeg at det er viktig for oss å ikke forutbestemme våre endelige resultater, for hva vi begynner å gjøre av oss selv, når vi begynner å gjøre ting på våre egne måter. Jeg tenker at vi må begynne med det første steget, på en måte vi tenker at er riktig. Etter det, kan vi begynne å tenke på det neste steget, etc. Dette er om hva slags samfunn vi skal ha og sånne ting, og ikke om alle slags ting.

Disse tankene er bare noen for korte tanker; til å være fullstendige av seg selv. De er bare noen viktige impulser jeg har tenkt på i noen dager nå. Å skrive mer om disse tankene, kan bli mye om mange forskjellige ting.

14. mars 2019, David H. Hegg

239. Det motsatte

Forbryterne har skilt seg ut fra menneskeheten, og vil ikke tilhøre den. De oppfører seg på den måten; at de ikke skal være medmennesker, og at de kan gjøre all slags ondskap mot andre. På den måten, har de blitt som personifiseringer av djevelen. Deres væremåte har blitt det motsatte til alle positive menneskelige måter å være på.

De er svake, feige, falske, svikefulle, onde på tilsynelatende vennlige måter, og omskaper seg til alle slags måter å være på for å bli i stand til å svike andre. De bruker alle måter av dårlig oppførsel.. De oppfører seg som personifiseringer av djevelen. De er farlige på en svak måte.

Forbryterne får andre til å bli fiender, svike hverandre, og være falske og upålitelige. De bruker hele skalaen av alt det dårligste som det er mulig å gjøre.

Så fort du stoler lite grann på forbryterne, begynner de å svike deg.

21. mars 2019, David H. Hegg

240. Noen tanker

Utviklingen i dag gir ikke oss mennesker frihet. Utviklingen i dag gjør oss til slaver av utviklingen. Dette er noe forbryterne ønsker at skal være sånn. Vi blir slaver av de stadig høyere hastighetene, mer reising, lønnsomhet, forbruk, fattigdom og nød. Disse ordene her, er bare for å indikere at jeg tenker på tekniske, kulturelle og andre utviklingsprosesser. I dag har vi ikke utviklet vår levemåte; vi har utviklet en måte å bli brukt på.

I dag er det ikke vi som bestemmer hva utviklingen skal bli. Nå er det utviklingen som bestemmer over oss. Vi former ikke utviklingen. Utviklingen former oss. Det er forbryterne som får det til å bli sånn.

Den eneste måten å komme fri fra dette på; er ved å finne ut om det og forstå det. Det er noe vi vil gjøre av oss selv, og ikke av “påvirkningene” til forbryterne. Vi må begynne å komme ut av fastlåste meninger og oppfatninger.

▪

Privatbilisme skaper kollektive og felles problemer, som slår tilbake på individet. Kollektivtransport løser det problemet, som er til fordel for individet. Dette problemet oppstår fordi vi i dag blir så mange mennesker på noen steder. Man er ikke fri når man sitter fast i trafikkork. En kollektiv tenkemåte kan gjøre en mer fri. Dette er et eksempel på hvordan det er mulig for individet å bli mer fri ved kollektiv tenkning; og hvordan individet kan bli mindre fri ved individuell tenkning.

En bil kan være en kostbar måt å ta vekk ens frihet på. Det er mulig å bli en slave av en bil, og slaver av bilene. Alene på veien med en bil, er man fri. I en trafikkork, er man ikke fri. I sammen kan vi bli fri. En og en kan vi ikke bli fri. Trafikkork er kollektiv dumhet, og ikke individuell dyktighet.

Fraflytting fra distriktene, og tilflytting av mennesker til byene; er også et problem.

Å kjøre biler på en sammenhengende flyplass fra et sted til et annet sted er også ufornuftig. Da er det bedre å reise med et fly fra en flyplass til en annen flyplass. Om det blir for mye, vil himmelen selvfølgelig alltid være mørk av fly, sånn som av overskyet vær. Derfor er det et eksempel på hvordan vi mennesker er stil overfor mange utfordringer på grunn av hva forbryterne har gjort. Trafikkork i lufta vil bare skape et nytt problem for oss. Våre utfordringer er først og fremst av fornuftig karakter, og ikke først og fremst av økonomisk karakter. Økonomisk utvikling kan ødelegge hele verden.

Når vi forstår riktig, da vil det bli mulig for oss å klare alle disse utfordringene. Det avhenger av riktig kunnskap og riktig forståelse. Typisk er det hvordan mange forskjellige ting virker sammen på forskjellige måter, som vi må finne ut om hvordan er.

Hvorfor skal vi reise så hurtig? Det er også et viktig spørsmål. Mennesker har ikke tid til å leve mer. Tidligere kunne en reise fra et sted til et annet sted være en stor begivenhet. I dag har det blitt cruise med cruisebåter, som ikke skal noe sted, bare reise.

Dette er bare et enkelt eksempel. Det er mange flere forskjellige ting å forstå på lignende måter. Dette er også bare en side av noe mer. Hele situasjonen er en sammensetning av mange forskjellige ting. Nøyaktig transport; har kanskje å gjøre med at forbryterne ønsker å bryte i stykker lokalsamfunn, og få dem til å smuldre bort. Vi skal reise bort livene våre. Hvordan forbryterne har fått våre liv under kontroll av sine “påvirkninger”, har å gjøre med alt mulig vi i dag gjør på alle forskjellige måter.

Hvordan jeg her har skrevet om transport, er bare en av mange andre ting jeg også kunne ha skrevet om, angående hvordan vi har blitt slaver av utviklingen.

▪

Tidligere i vår historie, var det snakk om at arbeiderklassen skulle forene seg og vise solidaritet. De som ikke viste solidaritet, ødela for alle. I sammen var det mulig å bli fri, en og en var det umulig å bli fri. Dette var en historisk epoke som forbryterne ødela. I dag er det relevant å si det samme om alle mennesker i verden. Vi må forene oss og vise solidaritet, og samtidig beholde kulturelt og individuelt mangfold for alle og enhver.

Forbryterne har “påvirket” oss til å tro på idéer i den hensikt å ødelegge for oss.

28. mars 2019, David H. Hegg

241. Ikke hvem som helst

Annen verdenskrig var egentlig en krig imot galskap. Disse gale menneskene var for gale til å være i stand til å stå bak den krigen, så det måtte være noen andre enn dem selv. De som drev fram den krigen, var for gale til å være hjernen bak sin egen galskap. Noen andre måtte være hjernen bak deres galskap.

Dette var hva kvinnen som “påvirket” meg i 1965 tenkte på, da hun etter annen verdenskrig ønsket å finne ut om hvem som stod bak den krigen.

Da hun var rundt omkring og fant forskjellige bøker, behøvde hun ikke å gjøre notater eller ta med seg bøkene, hun kunne skrive ned 100 % riktig hva hun hadde lest etterpå på andre steder. Hun kunne gjengi ordrett alt av det, alt hun behøvde å ha.

Hun kunne gjengi 100 % riktig hva hun hadde sett, hørt og lest, både ord og tall. Hun var ikke hvem som helst. I løpet av annen verdenskrig hadde hun spionert på nazistene og funnet ut mye viktig informasjon om dem, som hadde blitt gitt videre til motstandsbevegelsen.

Forbryterne er hjernen bak hva som har hendt med meg. Men med meg, er det en hjerne til bak hva som har hendt, og det er denne kvinnens hjerne. Og den hjernen er ikke til å spøke med. Jeg tenker hun har vært flinkere enn noen kan finne ut og forstå, og hun var det snilleste mennesket det er mulig å tenke at noen kan være. Hun var veldig flink og veldig snill. Hennes familie, venner og kjæreste hadde gitt livene sine for fred og frihet i løpet av annen verdenskrig. Hun måtte også gi livet sitt. Mennesker som gav livene sine for fred og frihet var til å stole på, mennesker som sier noe annet er ikke til å stople på.

3. april 2019, David H. Hegg

242. Magnetisk effekt

Nå har jeg begynt å forstå noe om “påvirkningene”, som jeg tenker, at kan være noe om hvordan de kan virke. Det er at når jeg husker noe fra hvordan jeg har blitt “påvirket”, da begynner det med hvordan jeg først blir dratt inn i noe omkring hva det er, eller noe som fører til hva det er.

Jeg finner veien av meg selv også, uten å vite at det er det jeg gjør. På forskjellige måter, som ikke har blitt konkretisert. Allikevel er målet bestemt fra begynnelsen.

Jeg tenker på det som at “påvirkningen” er som en magnet (i overført betydning), som drar meg imot hva “påvirkningen” er. Det er grunn til å tenke på magnetisk effekt. Det kan dra meg gjennom en labyrint av lurerier (i overført betydning), for å få meg til et endelig mål. Via omveier; kan det også være relevant å tenke på.

Det første kan være noe langt vekk fra hva “påvirkningen” har “påvirket” meg til. Og langsomt nærmer jeg meg hva det er, men det kan være med mange andre ting først. Og det kan ta mer eller mindre tid; fra noen timer, uker, til mange år, og tiår.

Det kan være om noe jeg er “påvirket” til å gjøre, noe jeg skal forandre meg selv til å bli, noe jeg skal forandre min mening om, noe jeg skal forandre mine følelser om, noe jeg skal forandre min opplevelse av, hvordan jeg lever, hva jeg liker og ikke liker, etc. I begynnelsen, forstår jeg ikke noe om hva det har begynt å gjøre med meg. Jeg tenker på det som at “påvirkningen” strekker ut lange fangarmer gjennom forskjellige andre ting, som begynner å dra meg i den retningen, som “påvirkningen” er.

Jeg tenker at dette kan virke den motsatte veien også, og dra eller dytte deg vekk fra noe.

Normalt virker dette på måter der den “påvirkede” personen ikke vet noe om “påvirkningene”. Når du vet om dette, da er det mulig å begynne å forstå om dette angående sånne “påvirkninger”.

“Påvirkningene” virker på forskjellige måter, ikke bare på denne magnetiske måten. Men nå har jeg tenkt på denne magnetiske virkningen som noe viktig å forstå. Det kan være at dette er noe sentralt med sånne “påvirkninger”.

9. april 2019, David H. Hegg

243. Tomhet

Jeg har tenkt på hva som har hendt med oss, i løpet av den tiden forbryterne har brukt “påvirkningene” sine imot oss.

Vi blir andres ord og handlinger. Samtidig forsvinner det indre mennesket i oss, så vi mer og mer blir tomme ord og handlinger. På en måte har vår verden blitt mer og mer full av ting, og menneskelig fattigdom og tomhet.

Denne teksten må bli sett som noen innledende tanker omkring dette spørsmålet. Det er ikke nøyaktig en fullstendig utarbeidet forklaring. Faktisk, så er dette bare noen få ord. Problemstillingen her er også kort og treffende. Men jeg tenker dette er noe å tenke over hva kan være. Det kan være et viktig poeng her.

Å finne ut om dette og forstå om det; er å aktivere våre indre mennesker i oss.

16. april 2019, David H. Hegg

244. Sterke smaker

Jeg har tenkt på at jeg er “påvirket” til å få lyst på sterke smaker. Det er også en tendens til å ønske de sterkeste smakene. Dette er om mat og drikke, snacks og godterier, etc. Det er sannsynlig at det skal føre til usunne matvaner og usunne livsstiler.

Alle de forskjellige smakene på drikke er noe å tenke på. Naturlig hadde vi drukket rent vann når vi er tørste, som noe grunnleggende. Søte drikker og salt snacks er noe å tenke på hva kan være. Kombinasjoner av sukker og salt i seg selv, er det neste å tenke på. Men det er bare et eksempel på hvordan sånne ting kan være noe vi er eksponert for og bruker uten å tenke på hva det er.

De smakene vi har omkring oss er naturlige og kunstige smaker. Kunstige smaker er ikke noe, og noen ganger giftige. Frukt og andre naturlige smaker er noe. Selvfølgelig er det noe naturlig giftig også. Kunstige smaker kan manipulere ens naturlige smaksforståelse, og føre til feil kosthold.

Dette viser at forbryterne er opptatt med å “påvirke” til alle mulige skadelige ting de kan gjøre for å ødelegge folks helse. Derfor er det noe det er viktig å være på vakt overfor på alle måter som det kan være mulig å gjøre.

Noe å være på vakt mot, er at forbryterne typisk kan “påvirke” mennesker til å bli opptatt med å leve sunt, på måter som er usunt på måter de ikke forstår hvorfor er usunt. God helse har å gjøre med samspill mellom forskjellige ting.

Jeg tenker at forbryterne kan “påvirke” til systematisk mangel av vitaminer og andre næringsstoffer, og også systematisk konsumering av noe usunt. Sånne ting etablerer systematiske usunne matvaner.

Forbryterne har holdt på med dette i lang tid, så de har gjort veldig mye av alt mulig de har gjort, også av sånne ting som er skadelig for menneskers helse. Selvfølgelig “påvirker” de også til å bortforklare alt sammen, så folk har begynt å tro på feil forståelse om alt mulig som forbryterne har lurt dem til å gjøre feil.

Mennesker er “påvirket” til å resignere og akseptere at det er noe galt med alt mulig, og at de ikke virkelig kan stole på noe. Folk lever som løvblader som svever omkring i vinden, uten å være i stand til å gjøre noe med hvordan samfunnene kontrollerer deres liv på upålitelige måter, og hemmeligholder for dem alle de gale tingene samfunnene gjør.

Smakene er bare ett fenomen, av mange andre fenomener, som forbryterne bruker for å lure folk. Denne teksten bare påpeker at dette er noe å forstå om, at foregår. Forbryterne lurer oss på denne måten. Sterke smaker gir deg ikke automatisk sterk helse.

Noe annet, som er relevant å tenke på angående dette; det er hvordan mange av oss også puster forurenset luft. Ren luft, vann og mat; er naturlige helsefaktorer. Når lufta både smaker vondt og lukter vondt, og man må svelge den delen av den som man ikke kan puste, om man ikke er i stand til å spytte det ut; da har noe blitt forferdelig galt. Jeg tenker at forbryterne har ønsket at folk skal puste forurenset luft. Og da er det sannsynlig at de også har ønsket å forurense så mye som mulig av det vi bruker. Ren luft, vann og mat; er av stor verdi.

Det er sannsynlig at forbryterne har ønsket å produsere forurensing, og tenkt ut forskjellige måter å oppnå det på, på alle mulige måter. Typisk kan forbryterne ha “påvirket” mennesker til å gjøre ting som de ikke hadde ønsket å gjøre, om de ikke hadde blitt “påvirket” til å gjøre de tingene. Vi er vant til å tenke at forurensing er en sideeffekt, men det er tenkelig at forbryterne har hatt forurensing som hovedproduktet. Det samme kan være angående usunne tilsetningsstoffer i maten, de er hovedproduktetene.

Denne teksten var skrevet for omtrent tre uker siden. De tre siste tekstene har blitt skrevet i omvendt rekkefølge av hvordan de er publisert.

23. april 2019, David H. Hegg

245. Systemer

Disse fire forståelsene om hva forbryterne gjør, gir meg så mange tanker, at jeg her bare skriver disse fire forståelsene.

Forbryterne ødelegger politiske forståelser.

Forbryterne utvikler eiendomssystemer.

Dette resulterer i; at vi lever i systemer vi ikke forstår.

Rent teoretisk forstått: Hvor bra mennesker har det i samfunnet; avhenger av hvor mye menneskene arbeider. Jo mer de arbeider, jo bedre blir det. Dette er det grunnleggende utgangspunktet. Forbryterne ødelegger dette.

30. april 2019, David H. Hegg

246. Kaos

I begynnelsen av utviklingen av moderne demokrati, omkring 1900, tenker jeg at forbryterne forstod, at den nye politiske utviklingen var begynnelsen på en gradvis og fredelig utjamning av politisk makt i alle landene i verden. De gamle maktstrukturene i samfunnene stod for fall. Dette dannet et bilde av en framtid med velordnede politiske samfunn, der alle innbyggerne før eller senere ville bli representert. Dette bildet var tydelig under vei til å bli virkeliggjort; det var bare et spørsmål om tid før når det ville hende, på forskjellige måter på forskjellige steder i verden.

Jeg tenker at forbryterne tidlig i vår moderne utvikling begynte å ødelegge denne politiske utviklingen, med å “påvirke” til forskjellige avledninger og forandringer av hvordan mennesker forsøkte å oppnå politiske målsettinger. I tillegg til det, har forbryterne “påvirket” til kriger og alle slags andre ødeleggende og forvirrende ting. Forbryterne forandret hva mennesker begynte å gjøre. Dette har forårsaket et utydelig bilde av situasjonen, istedenfor et velordnet bilde. Dette er det umulig å forstå, om man ikke begynner å forstå hva forbryterne gjør.

Jeg tenker at forbryterne ønsker at det skal være umulig for oss å forstå dette. Deres målsetting kan være; at det som var foreldet i begynnelsen av denne nye tidsalderen, skal bli moderne til slutt; og det som var moderne i begynnelsen av denne tidsalderen, skal bli foreldet til slutt.

I dag er verden et uforståelig kaos, og det er på grunn av “påvirkningene” av forbryterne.

Tidspunktet, omkring 1900, er bare noe jeg tenker at det kan være. Det er nødvendig å finne ut mer om når dette har begynt.

7. mai 2019, David H. Hegg

247. Menneskehetens fiende

Nå har jeg nådd frem til forståelsen om at jeg har skrevet disse korte tekstene lenge nok.

Etter at jeg begynte på denne nye versjonen av dette nettstedet, som jeg skrev om under Beskjeder 1, Innledning, 18. mars 2013; begynte jeg å finne ut mer og mer riktig frem til i dag. 19. november 2015; avsluttet jeg den Beskjeder seksjonen.

Etter det, begynte jeg å skrive mer og mer under Forskjellig, fra Tekster 2, med teksten 1. Fellesskap, 27. november 2015.

Under Forskjellig, Tekster 1, beholdt jeg noen gamle tekster fra 2003 til 2013.

Alle disse årene skrev jeg mer og mer ettersom jeg fant ut mer og mer. Alle disse tekstene er om hvordan jeg fant ut mer og mer, år etter år.

Nå tenker jeg at jeg har nådd frem til en fullstendig oversikt om hva som har hendt med meg. Fra nå av, vil jeg begynne å skrive lengre tekster, som jeg arbeider med over lengre tid. Jeg tenker på å skrive om hva som har hendt med meg. Jeg vil fortsette med å publisere det jeg skriver på dette nettstedet, men det vil ikke bli så ofte som det har vært inntil i dag.

En tanke, jeg har i hodet mitt akkurat nå; er at forbryterne er menneskehetens fiende.

14. mai 2019, David H. Hegg

248. Sju måneder senere

I de sju månedene siden forrige gang jeg skrev noe på denne siden; har jeg tenkt på at det ville være viktig, at jeg kunne skrive om hvordan kvinna som “påvirket” meg i 1965, “påvirket” meg. Men i disse sju månedene, har det blitt mer og mer tydelig for meg, at det er umulig for meg å huske dette. Jeg tenker at det er fordi en sånn “påvirkning” er gjort utenfor en persons muligheter til å huske noe om det.

Den personen i 1965, sa til meg da vi snakket før hun begynte å “påvirke” meg; at hun hadde laget “motgift” mot hva forbryterne ville gjøre mot meg. Hun hadde forberedt seg et helt år, for å bli i stand til å gjøre det hun skulle gjøre med meg. Og hun følte seg fortsatt helt frisk den dagen. Hun fortalte meg at det er umulig å huske hva som er blitt gjort mot en selv på en sånn måte, der en selv er blitt “påvirket”. Jeg kunne bare stole på henne. Hun spurte meg om jeg stolte på henne, og jeg svarte ja. Hun sa også at jeg skulle begynne å finne ut om hvordan forbryterne “påvirket” meg, på en måte andre også kanskje kunne være i stand til å gjøre. Det kan være mulig å finne ut litt, sa hun.

Det jeg har husket fra “påvirkningen” av forbryterne i 1975; er på grunn av hva denne kvinna “påvirket” meg til å gjøre da det hendte. Jeg skulle huske hvordan det begynte, og slutte å snakke så de trodde jeg hadde sovnet. Jeg skulle høre på hva de sa, og jeg skulle bli opptatt med hvordan jeg kunne huske hvor og når dette hendte.

Det som har blitt tydelig for meg i løpet av disse sju månedene, er hva som har hendt med meg siden sommeren 1962. I disse sju månedene, har jeg forstått hva som hendte med meg tidlig i livet mitt. Da jeg var sju år i 1962, ble livet mitt en uforståelig tomhet og mental pine. Da kvinna “påvirket” meg i 1965, fant hun ut om dette, og hun rette på ting inni meg selv. Den tomme pinen inni meg forsvant den kvelden. Men ingenting kunne avsløre hva som hadde hendt; derfor måtte alt være som tidligere.

Noe jeg nå har husket fra det kvinna sa til meg i 1965, er om en hund jeg var venner med. Denne hunden bodde hos min mormor og morfar. Hunden og jeg ble venner med hverandre fra da hunden var en valp og jeg var et barn. Hunden forstod hva jeg sa, og hørte etter og gjorde det jeg sa. Jeg fortalte alltid hunden hvorfor. Noen ganger var det noe den ikke kunne gjøre, og noen ganger kunne den være fri og gjøre som den ville. Det var ikke nødvendig å ha hunden i bånd, når den var sammen med meg. Hunden og jeg forstod hverandre, og den gjorde alltid som jeg sa. Jeg tenker det er mulig å ha et felles område av forståelse mellom hunder og mennesker. Om jeg sa at den skulle gå ved siden av meg, gjorde den det i alle situasjoner. Da hadde jeg også sagt hvorfor, for eksempel at det var husdyr i nærheten.

Det jeg husker fra 1965, er at kvinna sa; at denne hunden skulle hjelpe meg inni meg selv, på en måte jeg ikke vet hva er. Jeg husker også at hun sa; at jeg aldri svikter den hunden, og den hunden svikter aldri meg. Det er mitt siste og første ord til deg, her i dag; sa hun. “Det er det jeg begynte med, og det er det jeg avslutter med”; sa hun.

Nedenfor er det et bilde av hunden i 1974, utenfor setra til gården der min mormor og morfar bodde. Vi var sammen med kjæresten min, som jeg senere ble gift med. Jeg sa til hunden; at den skulle stå der og se på henne, og så vil hun lage et fint bilde av deg; sa jeg. “Etterpå kan du gå sammen med henne til meg igjen”, sa jeg. Og vi gikk videre bortover grusveien. Neste sommer 1975, var hunden død.

15. desember 2019, David H. Hegg