www.davidhegg.org

275. To ting

Penger er to ting; et betalingsmiddel og et maktmiddel.

Etter det, kan det samme sies om økonomi; det er et betalingssystem og et maktsystem.

Hva er det penger og økonomi først og fremst er? Det avhenger av hva det gjøres til, og hvordan man ser på det. Dette er to tydelige sider av hva penger og økonomi er. Her har jeg villet tydeliggjøre disse to sidene. Hva dette først og fremst er, er også noe det er fornuftig å tenke over hvordan kan være.

Det er mulig å nyansere og variere definisjonene om dette. I ulike forskjellige situasjoner kan dette fungere på ulike forskjellige måter. Jeg tenker at “forbryterne” vil at menneskene skal tro, at utviklingen kommer av noe vi må, og ikke er noe menneskene selv kan bestemme hva skal bli. Dette fungerer på den måten; at det er således “forbryterne” bestemmer og tvinger på menneskene hvordan utviklingen blir.

Det blir nærliggende å tenke at “forbryterne” bruker mange penger som et maktmiddel, for deretter å kunne bruke mange penger som et betalingsmiddel. Men hele tiden tenker jeg på at det er forskjellige ting med forbryterne, og at jeg ikke vet hva de egentlig nøyaktig holder på med.

▪

Nå; samtidig med dette, har jeg også tenkt på noe annet. Da jeg vokste opp, på 50‐, 60‐ og 70‐tallet, så jeg typisk dagligvarebutikker som var bygd med butikken i første etasje, og med hjemmet til butikkeieren oppå butikken. Denne måten å gjøre det på, kunne også være vanlig for andre virksomheter.

Den gangen da det var vanlig, at mange butikker ble bygd på den måten, tenker jeg at det var et mellomtrinn i “forbryternes” planer. Mange alminnelige mennesker skulle den gangen, ha det som et ideal å kunne holde på med mange små virksomheter. Men planen var allerede den gangen, at denne desentraliserte eiendoms‐makt‐strukturen, senere skulle bli tatt i fra dem av mektige sentraliserte eiendoms‐makt‐strukturer.

Dette mellomstadiet som jeg kunne se rundt meg på 50‐, 60‐ og 70‐tallet, var for at mange mennesker skulle tro på dette samfunnsidealet, om desentralisert makt og eiendom, for at “forbryterne” på grunnlag av dette mellomtrinnet i sine planer, siden kunne “påvirke” til at mektig pengemakt senere kunne ta det fra dem. Idealet om at mange kunne eie litt, skulle bane veien for at noen få skal eie alt. Dette har foregått på den måten; at de forskjellige store mektige forretningsvirksomhetene har utviklet seg sånn, at det er blitt umulig for de mange enkelte innbyggerne å drive sine egne virksomheter.

Det virker som noe typisk; at forbryterne begynner med å påvirke mennesker til være, og til å holde på med, det de vil ødelegge. I den sammenheng tenker jeg også på noe personen som “påvirket ” meg i 1975 sa: “Først skal du fortsette å være den som andre er vant til at du er. Men det er ikke nå lenger deg. Det er blitt at det er jeg her, som nå bestemmer over den som det er, fra nå av. ”

Hele tiden brukes menneskene som forskjellige brikker av “forbryterne”, og forbryterne bruker disse menneskelige brikkene fullstendig kynisk og hensynsløst, uavhengig av om de er fattige eller rike. Jeg tenker at “forbryterne” ser på andre mennesker som ingenting. Andre mennesker er bare noe de kontrollerer, ødelegger og gjør hva som helst de vil med.

▪

Nå avslutningsvis; når jeg avslutter denne teksten, tenker jeg dette: Det som foregår; er hele tiden det som ikke sies. Det som sies; er hele tiden det som ikke foregår.

…Det som skjer; er det vi hele tiden ikke får vite. Det vi får vite; er hele tiden det som ikke skjer.

11. oktober, 2020, David H. Hegg