Tekster 5 · 2017 · 1
Nå har jeg tenkt på hele situasjonen min, som den har utviklet seg, etter at forbryterne påvirket meg 29. desember 1975. Tankene mine har vært om forskjellige ting, også om hva som har hendt i verden. Jeg er i en tilstand der jeg tilpasser meg til hvordan jeg nå har et riktig overblikk over alt av dette. Det er en ny situasjon for meg. Tankene mine beveger seg fra en ting til en annen hele tiden, derfor er jeg ikke fokusert på en spesiell ting i dag.
Men min egen situasjon har et viktig utviklingstrinn, i det som hendte i 1986. På den tiden, hadde disse påvirkningene utviklet seg i ti år, uten min forståelse om det. Jeg har tenkt på at det ser ut, som om, at forbryterne må ha påvirket mer enn hundre mennesker omkring meg, for å oppnå det de oppnådde i 1986. Jeg lurer også på om det kan være hundrevis av mennesker forbryterne har påvirket omkring meg til slutt, men jeg vet ikke. Samme hva, forbryterne har ikke oppnådd det de ønsket at dette skulle bli til slutt.
Situasjonen i 1986, var at jeg var et offer for hva andre gjorde galt mot meg. Men folk bebreidet meg, for hvordan de gjorde galt mot meg. På den tiden, var dette uforståelig for meg. Det er, i et nøtteskall, hva dette var i 1986. Og det var ikke småtterier, det ødela min mentale tilstand totalt.
Dette var at andre gjorde galt mot datteren min og meg, fordi de grunnløst begynte å ødelegge vår kontakt med hverandre. Dette var også noe galt mot min datters mor, fordi hun klart og tydelig hadde sagt til meg at hun ikke ønsket det. Hun hadde sagt til meg, at hun ønsket, at datteren vår og jeg skulle være mer sammen.
Andre mennesker blandet seg inn i vår situasjon uten å vite noe om oss, og de bare ødela for oss. Dette begynte ikke i 1986, det begynte ti år tidligere. Fordi mange mennesker har gjort gale ting, beskyttet de alle seg selv mot at situasjonen skulle bli oppklart, det var deres felles interesse. Dette har fortsatt etterpå.
Jeg hadde ikke gjort en eneste uriktig ting, det er det som er riktig. Og det var ikke noen problemer. Alle andre folk lagde alle problemene, og gjorde alle de uriktige tingene. De kjente oss ikke, og de visste ikke hva de gjorde. Dette var også noe fullstendig ulovlig å gjøre. Hvordan dette begynte å utvikle seg ti år tidligere, gjorde det hele uforståelig på den tiden. Hvordan det var påvirkningene av forbryterne som forårsaket hele situasjonen, gjorde det uforståelig.
Jeg var påvirket til å bekymre meg for moren til datteren min, og ikke om meg selv. Derfor, beskyttet jeg ikke meg selv, hele tiden beskyttet jeg moren til datteren min. På disse måtene, utviklet den situasjonen i 1986 seg til å bli et uforståelig rot.
24. juli, 2017, David H. Hegg
Det som hendte I 1986, var at politiet kom og tok meg vekk fra kontakten med datteren min. Dette var fullstendig uprovosert fra min side, derfor forstod jeg ikke hva som hendte. Dette er noen få ord, bare for å vise hva det var. Dette var på grunn av en situasjon, som i løpet av noen få dager hadde blitt et virvar av mange forvirrende ting. Dette hadde også på forhånd utviklet seg over mange år. På grunn av dette, har folk sagt at jeg ikke bryr meg om datteren min, det er en stor løgn. Mange ganger forsøkte jeg å komme til moren til datteren min for å ordne opp i det, men politiet kom og tok meg hver gang. Dette var det som ødela for moren til datteren min, fordi samtidig presset også familien hennes henne. Dette var en plutselig situasjon. Selvfølgelig ødela dette for datteren vår. Og jeg ble også ødelagt av det som hendte, til slutt husket jeg ikke lenger hva som hadde hendt.
Det var ikke en enkelt tilfeldighet, med en enkelt konsekvens. Det var et virvar av mange ting, som gjorde hele situasjonen uforståelig. Fra dag til dag, ble virvaret mer og mer, og verre og verre.
Dette virvaret var forårsaket av forbryterne, og deres påvirkninger av mange mennesker. Det ser ut som tilfeldigheter, men det er ikke tilfeldigheter. Virvaret kan bli oppklart og forstått.
Virvaret skjuler en plan med forskjellige velordnede sammenhenger. Noen av disse velordnede sammenhengene, er hvordan noen mennesker har gjort gale ting, som de ikke vil, at skal bli oppklart. Dette har forårsaket at situasjonen ikke har blitt oppklart. Fra forbryternes side, har denne situasjonen også en eller flere skjulte målsettinger.
Det uforståelige er forståelig. Det er velordnet, og kan bli oppklart og forstått.
Dette er bare noe jeg har skrevet for å klargjøre strukturen i situasjonen. Det er et velordnet virvar. Jeg tenker at det er en typisk måte å gjøre ting på, av forbryterne. Det ser ut som tilfeldigheter, men et er en velordnet plan.
28. juli, 2017, David H. Hegg
Nå er det noen tanker i mitt sinn. Først, har jeg tenkt på at forbryterne har påvirket meg til å knytte skolissene mine for stramt, spesielt øverst, der knutene er. Jeg begynte å tenke det, etter at jeg fant ut hvordan overdelen av vanlige sokker, kunne stramme for my rundt nederdelen av leggene mine. Jeg fant også ut at overdelen av ankelsokker, også kunne stramme for mye.
Etter at jeg har tenkt på disse tre tingene, tenker jeg at disse delene av kroppen bare er skinn og bein, og jeg tenkte at det kan være hvorfor dette kan bli et problem. For meg, var dette så lite, at det ikke var lett å oppdage. Etter noe tid med forbedring, var dette umulig å se, selv om det ikke hadde forsvunnet. Jeg hadde begynt å forstå om hvordan dette er, derfor forstod jeg at det ikke hadde forsvunnet.
Det som hendte, var at dette forårsaket en ansamling av væske. For vanlige sokker, ovenfor overdelen av sokkene. For ankelsokker, nedenfor overdelen av sokkene. Hvordan det også er et problem at skolissene er knyttet for stramt, er bare noe jeg har tenkt, jeg tenker at det er det samme. Jeg tenker at det kan forårsake litt ansamling av væske i føttene, som det er vanskelig å oppdage. Tidligere trodde jeg at dette var fordi jeg hadde vært for kald på føttene mine.
Å ha sånne sokker på føttene for mye av døgnet, forsterker dette problemet. Etter at jeg har forstått dette, og gjort noe med det, har problemet forsvunnet. Det tok syv uker. Nå avskyr jeg alle slags sånne ting, og jeg liker å være barfotet når temperaturen er varm. Jeg har også begynt å finne det komfortabelt å sitte på noe mykt på gulvet, med noe bak ryggen min, og beina rett frem. Innendørs, er det også mulig å ha noe veldig løstsittende på føttene, som ikke strammer i det hele tatt. Jeg har også ligget på ryggen på gulvet, med leggene på en taburett, i noen korte perioder. Jeg gjør ikke spesielt det mer nå, men det er også noe komfortabelt å gjøre.
Jeg tenker at forbryterne har ønsket å forårsake problemer i føttene mine, ved å påvirke meg til å gjøre feil med disse tingene. Nå har jeg tenkt på hvordan overdelen av leggene ikke bare er skinn og bein, og at dette kan være annerledes der. Det er bare noe jeg har tenkt, jeg har ikke funnet ut noe om det. Løse sokker er bedre enn stramme sokker, og det er ikke nødvendig å knytte skolissene for stramt. Jeg tenker at forbryterne vet dette, og har påvirket meg til å gjøre feil med disse tingene.
Jeg tenker også at forbryterne påvirker folk til å gjøre feil med andre forskjellige ting også, som forbryterne vet om. Sånne påvirkninger forårsaker at man ikke forstår hva man gjør feil, og at man tenker, at det er noe annet enn det er. Det kan for eksempel bli for lite av noe, eller for mye av noe, eller noe annet. Angående sånne forskjellige ting, er det nødvendig å tenke mer, og bruke mer tid til å tenke mer. Å finne informasjon på Internett er også noe, som noen ganger kan utvide ens forståelse. Typisk er det nødvendig å se etter mer enn én kilde, og helst mer enn to kilder også. Ikke alt på Internett er riktig. Noen ganger kan det ta tid å nå frem til den riktige forståelsen, og gradvis finne ut hva det er best å gjøre.
▪
Det neste, er om noe, som hendte for noen timer siden. Jeg så etter termosen jeg bruker til varm te. Jeg så omkring i det området der jeg ventet å finne den. Men jeg så den ikke. Da jeg så i det samme området igjen, så jeg den. Dette er noe typisk. Jeg tenker at det er en påvirkning, som er, at jeg ikke ser det jeg ser etter.
Dette er noe jeg har tenkt på angående forskjellige ting. Det er at en ting kan bli skjult på en måte, som er, at denne tingen er fjernet fra ens sinn. Men typisk varer ikke dette i lang tid. Det er som om sånne påvirkninger kan virke for én ting. I verste fall, kan dette hende igjen og igjen, for den ene tingen etter den andre.
Etter at jeg har forstått denne typiske måten for sånne påvirkninger, finner jeg typisk ut om det etter å gjøre mer enn bare ett forsøk.
Det er som om sånne påvirkninger kan forsterke seg angående én ting, på forskjellige måter. Men bare for en begrenset tid.
▪
Etter dette, tenker jeg på at sånne påvirkninger kan skjule en viktig ting. Det kan for eksempel være angående at man ønsker å leve sunt, og tenker på mange ting, men én viktig ting er skjult for ens sinn. Sånne påvirkninger har begrensede muligheter, derfor kan det være mulig å finne ut om det ved å gjøre mer. Dette kan være på forskjellige måter, angående forskjellige ting.
Å forstå at dette kan hende, hjelper til å bryte igjennom sånne påvirkninger. Det hjelper å tenkt på at det kan være noe en selv ikke har tenkt på.
▪
Til slutt, begynte jeg å tenke på at forbryterne typisk ødelegger det de ønsker å ha kontroll over. Og jeg tenker at forbryterne får mer og mer kontroll, ved å påvirke den ene tingen etter den andre, når folk ikke vet hva som foregår. Når man vet hva som foregår, er det mulig å forstå den ene tingen etter den andre, og på den måten reversere disse påvirkningene. Jo mer vi forstår om hva forbryterne gjør, jo mer blir det umulig for forbryterne å lure oss med påvirkningene.
4. august, 2017, David H. Hegg
Etter den forrige teksten “170. Barfotet” 4. august, der jeg skrev om at jeg tenker, at forbryterne har påvirket meg til å knytte skolissene mine for stramt, har jeg tenkt mer på det. Jeg ønsker å understreke det igjen.
Jeg har tenkt på at huden omkring anklene er tett inntil beina. Selv en myk stramming fra overdelen av sokkene, og fra skolissene, vil blokkere sirkulasjonen i disse delene av kroppen i noe grad. En veldig stram stramming, vil blokkere sirkulasjonen veldig mye. Hele sokken kan også være for stram. Dette blir verre jo lenger av døgnet det varer, og om det hender hver dag. Alle slags stramminger omkring disse delene av kroppen vil være skadelige.
Jeg har erfart at det er typisk, at sokker har stramme stramminger øverst på sokkene. Etter at sokkene har blitt vasket, blir dette typisk verre. Det er vanskelig å finne virkelig gode sokker angående dette. Virkelige gode sokker strammer ikke på denne måten i det hele tatt, og det er de eneste gode sokkene for daglig og langvarig bruk.
Jeg har også erfart at jeg ikke tenkte på hvordan jeg knøt skolissene mine for stramt. Jeg tenker at dette er det samme. Det er ikke nødvendig å knytte skolissene for stramt til daglig og langvarig bruk.
Jeg tenker dette er noe viktig for enhver å begynne å tenke mer på. Derfor skriver jeg om det en gang til.
▪
Jeg har også tenkt på at et problem i min venstre fot, var mitt første helseproblem etter 29. desember 1975, da disse påvirkningene ble gjort mot meg. Jeg er ikke sikker på når dette hendte, men det var etter sommeren 1976, og jeg tenker at det var før sommeren 1977.
Dette problemet i foten min, var noe doktoren kalte en belastningsskade. Det var at det venstre benet i min venstre fot hadde kommet ut av riktig posisjon.
Nå tenker jeg på om dette kunne ha vært på grunn av en væskeansamling i foten, på grunn av blokkering av sirkulasjonen. Dette er bare noe jeg tenker, jeg vet ikke om det er riktig. Jeg tenker at forbryterne har visst at væskeansamling i foten, kunne forårsake denne belastningsskaden i foten min. Jeg vet ikke om dette er riktig, men det er det jeg nå har tenkt på. Jeg har tenkt på at en væskeansamling i foten, kunne ha presset benene i foten ut av riktige posisjoner.
Det første helseproblemet etter 29. desember 1975, var i foten min. Og fordi jeg nå har hatt dette problemet i føttene mine; har dette vært mitt første og mitt siste helseproblem.
Nå har jeg ikke noen problemer i føttene mine og bena mine. Jeg har begynt å mislike at noe strammer omkring leggene mine ovenfor føttene mine, og omkring anklene mine og føttene mine.
11. august, 2017, David H. Hegg
I dag har jeg tenkt på hvordan forbrytelsen forbryterne gjør, har blitt gjort i alle disse årene. Jeg tenker på hvordan andre forbrytere vanligvis avslører seg selv mer, jo mer de gjør. Men disse forbryterne har gjort mer og mer desinformasjon, for å gjøre det mer og mer umulig for andre å forstå hva de gjør. På den måten, har det blitt en voksende uforståelig hindring.
Selv om denne hindringen har vokst seg større, vil det alltid være mulig å komme på sporet av noe mindre om dette, som også vil begynne å vokse seg større.
Den måten forbryterne virkelig er aktive på, kan være omkring to timer, for å påvirke det en person gjør resten av livet sitt. En påvirket person kan også få påvirkningene sine overført på mange andre. Den relativt korte tiden forbryterne er aktive, er noe det er nødvendig for dem å skjule. Dette er en begrensning for dem. Men når andre ikke vet noe, gjør det det mulig for dem langsomt å gjøre mer og mer.
Forbryterne har funnet en farlig måte å gjøre det de gjør på. Fordi folk ikke har visst noe; har motreaksjonene vært fraværende. Det er vanskelig å finne ut om dette; men det er ikke umulig.
▪
Når jeg tenker på hva forbryterne har gjort mot meg, er kombinasjoner det som hele tiden har vært så overvinnende. Dette er kombinasjoner av påvirkninger mot meg, og kombinasjoner av påvirkninger mot andre personer omkring meg. På denne måten, har forbryterne vært i stand til å påvirke hvordan ting skulle utvikle seg, på en måte jeg og andre personer ikke visste noe om. Forbryterne har påvirket til hele utviklingen, men vi visste ikke noe annet enn hva som hendte fra time til time, og fra dag til dag, år etter år.
Akkurat nå, tenker jeg at det har vært kombinasjonene, som har vært så overvinnende. Jeg har viklet meg selv inn i forbryternes plan, istedenfor å finne ut om det. På den måten, var det kombinasjoner som overrasket meg og overvant meg.
Nå tenker jeg på at disse kombinasjonene har virket som en drivkraft. Dette var både påvirkninger mot meg, og påvirkninger mot andre personer omkring meg. Drivkraften er da både noe med meg, og noe med hele situasjonen. Planen til forbryterne har vært gjort på en måte, som skjuler hva de har gjort. Alt mulig har sett ut som noe annet, enn hva det virkelig var. På denne måten, har forbryteren skjult sin rolle i det som hendte.
Alltid når jeg forsøkte å gjøre noe, gjorde jeg noe jeg var påvirket til å gjøre. Og andre personer omkring meg, hadde også den samme væremåten. På denne måten, hadde forbryterne grepet om situasjonen, på en måte ingen forstod.
Jeg husker ikke noe om hva forbryterne gjorde, da de påvirket meg. Jeg tenker mye på at forbryterne har gjort noe enkelt og kort, som har forårsaket en stadig økende virkning, med mer og mer resultater på forskjellige måter. Det synes for meg som om disse påvirkningene har utviklet seg av seg selv, på en måte forbryterne har hatt kontroll over hvordan skulle være. Det ser også ut som for meg, at noen av påvirkningene er blitt gjort etter en tidsplan.
▪
En av sidene ved disse påvirkningene; er hvordan de påvirker en selv til å oppleve sin situasjon på en påvirket måte. Ens hele liv oppleves på en påvirket måte. Alt mulig oppleves som noe annet, enn hva det virkelig er.
18. august, 2017, David H. Hegg
Nå har jeg tenkt på hvordan forskjellige kulturer i verden i dag, er splittet opp på måter som har fått dem til å gå i oppløsning. Samtidig, defragmenterte jeg harddisken på datamaskinen min, med et defragmenterings‐program. Jeg tenkte på gnisningene, mellom forskjellige kulturer, som nå er spredt i alle retninger omring i verden. Jeg tenkte at frustrasjonen, som dette har forårsaket, er et resultat av hvordan kulturene våre blir fragmentert. Denne frustrasjonen i hver enkelt av oss, er en gjenspeiling av denne fragmenteringen, tenkte jeg…; mens jeg så på hvordan defragmenterings‐programet defragmenterte harddisken på datamaskinen min. Jeg tenkte at det er mulig å tenke, at det hadde vært nyttig å bli i stand til å defragmentere våre forskjellige kulturer. Jeg tenkte at frustrasjonen i hver enkelt av oss, kunne ha bitt motarbeidet ved en kulturell defragmentering i hver enkelt individs sinn. Jeg tenkte at frustrasjonen er på grunn av en kulturell fragmentering i hver enkelt people sinn, og at en slags defragmentering kanskje kunne hjelpe.
Dagens situasjon med forskjellige kulturer spredt omkring i verden, er på grunn av årsaker som alle disse menneskene er ofre for. Det er ikke riktig å bebreide disse menneskene for disse årsakene, som de er ofre for. Situasjonen er et problem. Det er et problem at alle kulturene i verden er splittet opp, og spredt i alle retninger omkring i verden. Det riktige å gjøre; er å forstå dette problemet, og gjøre noe konstruktivt med det. Det er nødvendig å styrke alle kulturene ved å samarbeide. Å motarbeide hverandre vil bare ødelegge for oss alle.
De som er å bebreide, er de som er bak dette problemet, og det er forbryterne. Forbryterne er å bebreide for dette problemet. Forbryterne ønsker å bryte ned alle menneskene i verden, ved å ødelegge alle kulturene. Jeg tenker også at det er forbryterne, som har påvirket til konfliktene mellom de forskjellige kulturene.
Det jeg tenker på i denne teksten, er at ved å forstå mye bedre om dette, blir det mulig å gjøre mye for å styrke alle kulturene våre i verden. Dette vil bli en aktiv konstruktiv situasjon i forskjellige lokale samfunn, basert på forståelse om hva dette problemet har blitt.
Kulturer er aktive ting. Passivitet og mangel på forståelse ødelegger alle kulturer. Kunnskap og forståelse om en kultur og forskjellige kulturer, og kulturer generelt, er viktig angående dette.
Dette problemet angående kulturene våre, er i sentrum av mange forskjellige problemer i samfunnene våre i dag. Ved å forstå riktig og være flinke, kan dette være å gjøre noe, som har å gjøre med problemets kjerne. For å redde kulturene våre, må vi alle være mer aktive på konstruktive måter. Det er folkene som er kulturene. Det er mulig å si; at kulturene er det folkene er.
Jeg tenker at forbryterne har forårsaket denne situasjonen, der forskjellige kulturer er blandet sammen på grunn av forskjellige problemer, på måter som forårsaker problemer. At alt mulig blir et planløst rot, er ikke bra. Jeg tenker det er nødvendig å innse at dette er en utfordring. Vi står overfor dette problemet på grunn av andre problemer i verden i dag. Nå har jeg tenkt på at det kan være noe bra og konstruktivt å styrke alle kulturene. Det er viktig å utvikle et samfunns opprinnelige kultur. Samtidig, tenker at det kan være noe bra at mindre kulturer fra andre land også styrker sine kulturer. Jeg tenker at det kan føre til, at alle ting blir lettere for dem, som å lære det opprinnelige språket i landet osv. Dette kan også gjøre deres situasjon sterkere, på måter som gjør det lettere for mindre kulturer og den opprinnelige kulturen å ha mer utviklende og lærerik kontakt med hverandre.
25. august, 2017, David H. Hegg
Stormannsgalskap som et vanlig ord, om personer som har begynt å tenke, at de står over andre på forskjellige måter; var et vanlig ord på den måten på sekstitallet og syttitallet. Dette var en forståelse om dette i et historisk perspektiv, med relevans for muligens noen av dagens personer. Forståelsen om hvor farlig den typen av stormannsgalskap kan være, har forsvunnet på en umerkelig måte. Jeg skriver denne teksten for å bringe denne forståelsen tilbake igjen.
Jeg tenker at forbryterne kan være stormannsgale personer på den måten jeg har skrevet om her. Denne definisjonen er ikke en medisinske definisjonen. Denne definisjonen er en populær definisjon om personer med en overdreven tro på sin egen betydning.
1. september, 2017, David H. Hegg
Den siste uka, har jeg tenkt på hvordan denne påvirkningen mot meg, er noe som har påvirket meg hele tiden, etter at den ble gjort. Allerede fra den tiden da jeg gikk tilbake til arbeidet mitt, etter at jeg våknet opp på grunn av hvordan en dør ble smelt igjen, antakelig fem minutter over 10, om morgenen mandag 29. desember 1975.
Hele dagen, hver dag, hele tiden etterpå; har jeg vært påvirket av påvirkningen, som ble gjort den mandag morgenen.
Jeg har tenkt mye på hvordan disse påvirkningene har påvirket meg på forskjellige måter, på forskjellige tidspunkter. Og også hvordan påvirkningene har virket på gradvise måter. Men nå har jeg tenkt på hvordan jeg også har vært påvirket hele tiden, etter at dette ble gjort mot meg.
Hva er denne konstante påvirkningen? Jeg tenker at den påvirkningen også er forskjellige ting. Jeg har tenkt på at en av de konstante påvirkningene, er at jeg skal like å være påvirket uten å forstå det. Det neste etter det, er at jeg ikke skal vite om det, og ikke forstå det. Jeg tenker også det er andre sånne konstante påvirkninger. Jeg tenker at sånne påvirkninger virker på forskjellige måter hele tiden. Sånne påvirkninger kan også være påvirkninger, som skal få meg til alltid å bli påvirket av påvirkningene.
Nå tenker jeg på at det er en forandring, når jeg har begynt å vite hva dette er. Når jeg vet hva det er; tenker jeg at det er en viktig forandring av denne konstante påvirkningen, som også er forskjellige påvirkninger.
▪
Angående alle de forskjellige påvirkningene, har jeg nå tenkt på at det er, som om, at disse forskjellige påvirkningene, er som punkter på et kart. Det er som om, at alle påvirkningene, er som et kart, der kartet er hvordan disse påvirkningene er systematisert. Påvirkningene er systematisert i forhold til hverandre, i forhold til tid, og i forhold til andre personer og hendelser. Jeg tenker på at alt dette, er som et slags kart. Det er også mulig å kalle dette et skjema, en plan, en oversikt, osv.
Å ikke forstå om et sånt karet inne seg selv, er også en del av denne konstante påvirkningen. Dette slags kartet har vært inni meg selv hele tiden, men jeg har ikke visst om det.
Å vite om dette, og hva det er, er på den måten å komme ut av denne konstante påvirkningen.
8. september, 2017, David H. Hegg
Etter den forrige teksten “175. Et kart” 8. september, har jeg begynt å tenke på et indre landskap, en indre verden og et indre liv, etc. Jeg begynte å tenke at et sånt indre kart; det, kunne være ens indre liv. Ens indre liv er alle slags ting; ens tanker, følelser, hukommelser og underbevisstheten, etc. Jeg har ofte tenkt på at ens indre liv gjenspeiler livet omkring en selv. Jeg har også tenkt på at naturens landskap, eller byen; som en person kjenner som sitt hjemsted, eller ens hjemby; også vil bli reflektert i en people indre liv.
Når en person gjenkjenner sitt hjemsted, eller sin hjemby; da er det hvordan personen ser noe, som er i overensstemmelse med noe inni personen. Det personen ser omkring seg, er det samme bildet som personen har i sin egen indre hukommelse, sitt eget indre landskap, sin egen indre verden og sitt eget indre liv, etc. Det personen ser omkring seg, harmoniserer med hva personen har inni seg selv. Personen kan si at her føler jeg det som å være hjemme. Enkeltstående personer og ting kan også være på samme måten, at man gjenkjenner det på en måte, som harmoniserer med noe i en selv. Dette kan også aktivisere forskjellige følelser, og assosiasjoner i ditt sinn.
Jeg vet ikke hva personen som påvirket meg i desember 1975 har gjort, derfor vet jeg ikke om dette er noe den personen har brukt når han påvirket meg. Men det gir mening for meg å tenkt på dette.
Mitt indre liv er mitt indre forhold med andre mennesker og livet omkring meg. Når jeg tenker mer på dette, begynner det å gi mening for meg. Å påvirke et sånt indre kart i meg, er å forandre mitt forhold til andre mennesker og livet omkring meg.
Ved å tenke på dette angående hvordan forbryterne har påvirket meg, har dette indre livet mange aspekter, flere enn jeg begynner å tenke på i løpet av den tiden når jeg skriver denne korete teksten. Ens indre liv er alt mulig inni ens sinn.
Det neste jeg tenker på, er at vi alle har våre indre liv. Disse indre livene vi alle har, er blant annet hvordan vi alle på en måte har våre familiemedlemmer og venner inni hverandre.
Kultur , som jeg skrev om i teksten “173. Kulturer” 25. august, er også ett av aspektene i ens indre liv. Kultur er et aspekt i folks indre liv, angående hvordan de vet hvordan de skal oppføre seg overfor hverandre i deres egen kultur. Det er også et aspekt når folk ønsker å lære om en annen kultur, og når de ønsker å komme i kontakt med folk som har en annen kultur enn dem selv. Den samme kulturen reflekteres i alle menneskene som lever sammen i en kultur, og er en del av deres indre liv.
Det er sannsynlig at forbryterne bryr seg om hva dette er, og hvordan det er mange forskjellige aspekter ved dette indre livet i mennesker.
Jeg tenker at dette har å gjøre med hvordan jeg i den forrige teksten skrev; at denne påvirkningen mot meg, er noe som har påvirket meg hele tiden, etter at den ble gjort. Det var mitt indre landskap, min indre verden og mitt indre liv, etc., som ble forandret ved påvirkningen mot meg i desember 1975.
Nå synes det for meg som om, at jeg har oppfattet et slags område, som er nyttig for meg å fokusere på. Jeg ser denne forståelsen om et indre liv som en oppdagelse av hvor disse påvirkningene har foregått. Jeg tenker at det er i dette indre landskapet, at disse påvirkningene er. Det er som om jeg nå vet hvor disse påvirkningene er; de er i min indre verden.
Det indre livet i mennesker har å gjøre med hvordan folk er harmoniserte med hverandre i en kultur. De snakker det samme språket, og forstår reaksjonene mellom hverandre. Mange andre ting er også harmonisert mellom dem. Alle disse forskjellige tingene er reflektert i hvert enkelt individs indre liv i den samme kulturen.
Når en person ønsker å kommunisere med en annen kultur enn sin egen opprinnelige kultur, da behøver personen å lære et annet språk, og lære om en annen kultur. Dette har å gjøre med hva som foregår i menneskers indre liv.
Denne teksten er ikke et ferdig tankearbeid. Disse uferdige tankene viser seg også som uferdige formuleringer i denne teksten. I denne teksten har jeg skrevet om noen innledende tanker, som har fremkommet i mitt sinn i løpet av noen få timer. Det er noen refleksjoner etter den forrige teksten “175. Et kart” 8. september.
15. september, 2017, David H. Hegg
Nå begynte jeg å tenke på indre sammenhenger i sinnet, i relasjon til at jeg skrev om “Et indre landskap”, i den forrige teksten, 15. september. Det jeg nøyaktig tenker på; er at om forbryterne hadde husket meg i dag, da hadde de sagt, at nå er alle mine indre sammenhenger ødelagt, og det er ingenting igjen av meg, og ingenting igjen av det mennesket jeg en gang var. Jeg hadde blitt mer og mer ødelagt, og nå hadde jeg vært totalt ødelagt; tenker jeg at de ville ha sagt.
Indre sammenhenger er en uttrykksmåte, som har fremkommet i tankene mine mange ganger, hele tiden når jeg har tenkt på disse påvirkningene av forbryterne. Hele tiden har jeg tenkt at personen, som påvirket meg, har snakket om mine indre sammenhenger, men jeg husker ikke hva den personen har sagt til meg da han påvirket meg.
Det som har hendt med meg, er at jeg i de siste årene etter 2013, har funnet tilbake til mine indre sammenhenger igjen. Etter at jeg har funnet tilbake nok av mine opprinnelige indre sammenhenger igjen, har mitt hele indre bilde i meg angående det, blitt nok riktig igjen. Da blir det også mulig for meg, å ha det som mitt grunnlag for å forstå bedre om enda mer, i mitt indre liv. Det jeg har gjort, er mye å finne tilbake til forskjellige ting, som hadde forsvunnet fra min hukommelse og bevisste sinn. Vendepunktet var da jeg begynte å forstå, at de hadde fått meg til å huske ting, som ikke hadde hendt. På den tiden i 2013, hadde jeg også forstått forskjellige andre ting om dette, men fortsatt ikke alt mulig; det kom omtrent fire år senere i 2017. Nå i 2017, har jeg forstått mye om dette.
Det jeg tenker på, angående dette; er at disse påvirkningene av forbryterne, skal påvirket mine indre sammenhenger, virke i mine indre sammenhenger, forandre mine indre sammenhenger, noe annet skal være i mine indre sammenhenger, ødelegge mine indre sammenhenger, etc.
For meg, har dette vært litt som å være en detektiv inni meg selv, i mitt indre liv, være mistenksom, skeptisk, forstå at noe er feil, etc. Jeg har forsøkt å forstå hva som hender inni meg selv. Det har vært noe jeg ikke har forstått, det har vært noe jeg ikke har visst. Hele tiden har jeg forstått at noe skjuler seg for mitt bevisste sinn, og jeg har forsøkt å forstå hva det er. På grunn av dette utydelige indre bildet i meg, har jeg vært forsiktig.
På en måte er dette litt som å finne ut om, og oppklare en forbrytelse inni meg selv, som er blitt forårsaket av forbryterne. Det samme er også om det som har hendt omkring meg, folk omkring meg har blitt påvirket av disse forbryterne. Dette er litt det samme som å etterforske en forbrytelse, jeg tenker at dette kan være en nyttig tenkemåte. Forbryterne har forårsaket en forbrytelse inne en selv, som det er vanskelig å begynne å finne ut om og forstå, spesielt i begynnelsen. Forbryterne har gjort forbrytelsen på en utspekulert måte, ved å bruke sin metode på forskjellige måter.
▪
Viljen er en annen ting som jeg har tenkt på nå. Disse påvirkningene påvirker ens vilje. Men er det ens vilje? Kanskje ikke, har jeg tenkt. Jeg har spurt meg selv det spørsmålet, men jeg får ikke et tydelig svar.
Hva er ens egen vilje? Disse påvirkningene er ikke ens egen vilje. Hva er disse påvirkningene? Disse påvirkningene er forbryternes viljer. Og forbryternes viljer, det er ikke de påvirkete menneskenes viljer.
Er det ens egen vilje, som disse påvirkningene påvirker? Jeg har tenkt på at ens egen vilje fortsatt er den samme, etter at en har blitt påvirket. Men en selv vet ikke, og forstår ikke det. Hva har hendt, når en selv forstår, at disse påvirkningene har forandret ens egen vilje? Da forstår en selv, at en selv ønsker å gjøre noe, som er imot ens egen vilje. Hva er det? Det er, at ens egen vilje har blitt fortrengt. Det er, at det har blitt vanskelig for ens egen vilje å være det ens egen vilje er, inni en selv. Disse tankene famler seg frem i mitt sinn. Det er vanskelig for meg å komme frem til en nøyaktig konklusjon. Men jeg tenker at disse tankene er relevante. Jeg tenker at det er et steg fremover å begynne å tenke på dette.
Kan det være relevant å tenke at ens egen vilje har sovnet, når en selv har blitt påvirket av forbryterne? Kanskje det kan være mer eller mindre relevant å tenke på det. Kan ens egen vilje våkne opp igjen? Jeg tenker at det kan være relevant å tenke på det også.
Hva ønsker ens egen vilje å gjøre med disse påvirkningene? Ens egen vilje ønsker å være avbalansert, flink og fornuftig; og oppføre seg på beste måte mot hva dette er. Når vi vet noe, da er det mulig å begynne å finne ut mer og mer. Dette handler om å finne ut og forstå; om hva dette er inne en selv.
Ved å se objektivt på dette, på en generell måte, uten å involvere seg selv; kan det se ut som om påvirkede personer bare gjør det de er påvirket til å gjøre. Det ser ut som, at påvirkede personer bare gjør ting. Kanskje ikke fordi de ønsker å gjøre disse tingene. De bare gjør det de er påvirket til å gjøre, kanskje ikke fordi de ønsker å gjøre disse tingene. Det påvirkede personer gjør, er på grunn av påvirkninger, og ikke på grunn av deres egne viljer. Deres egne viljer er ikke årsaken, men de forstår ikke det selv. Om folk begynner å forstå om dette, da vil dette forandre seg. Folk vil begynne å tenke på hva dette kan være, og det er en viktig forandring. Det er nødvendig å se på seg selv på en objektiv måte.
Disse påvirkningene påvirker alle sider inni et menneske; følelser, hukommelser, tanker, assosiasjoner og viljen, etc. Men er det et menneskes egen vilje? Jeg tenker at det er nyttig å tenke på, at det ikke er et menneskes egen vilje. Men jeg når ikke frem til en nøyaktig konklusjon i tankene mine.
Det er riktig å si, at disse påvirkningene er forbryternes viljer, og ikke påvirkede menneskers viljer.
Hvorfor gjør en påvirket person, det en påvirket person er påvirket til å gjøre? Den påvirkede personen gjør det den påvirkede personen gjør, fordi den påvirkede personen er påvirket av forbryternes påvirkninger.
Har disse påvirkningene fått folks opprinnelige viljer til å sovne? Det ser nyttig ut for meg å tenke på det. Men jeg finner ikke en nøyaktig konklusjon om dette. Dette kan være av litt, eller av mye betydning. Det er også nødvendig å tenke på hvordan disse påvirkningene har forandret alt mulig i lang tid nå. Alt mulig vi ser omkring oss, har også blitt påvirket.
▪
Til slutt i denne teksten, begynner jeg å tenke at en påvirkning forårsaker en drivkraft, og at den drivkraften ikke er en people vilje. Jeg tenker at forbryterne kan ha påvirket folk til å oppleve, at disse drivkreftene er deres viljer. Men disse drivkreftene er ikke folks viljer, de er påvirkninger. Dette gir mening for meg. Jeg tenker at jeg er inne på noe her. Denne drivkraften…, forårsaket av en påvirkning…, er ikke en people vilje…. Det kan være flere sånne drivkrefter i et menneske, forårsaket av flere påvirkninger. Så langt, er dette en interessant konklusjon.
For å få disse drivkreftene til å virke, er det nødvendig at vi ikke vet noe om det, og at vi ikke forstår noe om det. Derfor hjelper det mye at vi vet om det. Det er mulig å bestemme seg for å avstå fra å gjøre det sånne drivkrefter ønsker å få en selv til å gjøre.
22. september, 2017, David H. Hegg
Et indre mønster er en frase, eller en talemåte, som jeg nå tenker på i sammenheng med de andre frasene, som jeg har skrevet om i de tre siste tekstene. Et kart inni en selv, et indre landskap, en indre verden, et indre liv, indre sammenhenger, og et indre mønster; er all av dem fraser, som peker på et sammensatt indre mentalt område i oss mennesker. Ikke bokstavelig talt, disse frasene viser bare at mennesker har et indre sinn bestående av forskjellige egenskaper. Disse forskjellige frasene beskriver dette indre sinnet på forskjellige måter, men ingen av dem er ment å være i den bokstavelige betydningen av ordene. En samlebetegnelse for dem alle, kan være et mentalt system. Dette indre systemet er da, naturlig ment å være noe allsidig på sin egen måte.
Når vi mennesker begynner å bruke våre forskjellige egenskaper, begynner vi typisk å gjøre, eller å lage noe, som både skaper muligheter og begrensninger. Det kan være riktig å si muligheter med begrensninger. Et enkelt eksempel er; at en bil kan ikke være en båt, en bil har muligheter med begrensninger. Bokstavene i alfabetet kan beskrive ting, men ikke tegne et bilde. Når vi bruker tallsystemet, da kan vi gjøre noe, men vi kan ikke gjør alt mulig med tallsystemet, etc. Kanskje det kan være noe lignende med indre mentale strukturer; at muligheter har begrensninger.
I forbindelse med dette allsidige indre systemet, har jeg også begynt å tenke på åndelig frihet på alle måter. Jeg ser ikke på denne åndelige personligheten som et system. Jeg tenker at den åndelige personligheten kan bruke det mentale systemet. Det blir, at dette mentale systemet skal muliggjøre åndelig frihet. Jeg tenker på frihet for våre tanker og sånne ting. Da har dette mentale systemet til sin hensikt å gi en person ubegrenset åndelig frihet.
Etter dette, blir det logisk å begynne å tenke at forbryternes påvirkninger hindrer og kontrollerer en people åndelige personlighet. Det neste, blir at forbryterne ønsker å kontrollere menneskenes åndelig liv. Det kan også være at forbryterne tenker på totalt å blokkere den åndelige personligheten i mennesker.
Fordi vi mennesker både er individer og fellesskaper, blir dette også relevant for både individer og fellesskaper der folk lever sammen. Jeg begynner å tenke at vi mennesker bygger opp, og lager noe, som vi blant annet kan beskrive som indre kart, landskaper, verdener, liv, sammenhenger, mønstre, og systemer, etc. Dette kan bli forstått som både individuelle og felles strukturer.
Forbryterne har begynt å påvirke disse tingene på måter, som vi ikke har visst om, at de gjør. Når vi forstår noe om hva forbryterne gjør, da begynner vi bedre å forstå, hva som foregår.
Disse tankene har utviklet seg nå, i løpet av den korte tiden mens jeg skrev denne teksten. Det kan også være mer angående dette. Kanskje dette også kan bli forstått på andre måter. Det jeg har skrevet om denne gangen, kan også bli beskrevet som naturlige ubegrensede mentale muligheter, som forbryterne ønsker å begrense og kontrollere.
Fordi jeg begynte å skrive denne teksten, begynte disse tankene å utvikle seg. Jeg har arbeide med denne teksten over to dager, men bare noen få timer til og fra hver av de to dagene. Når jeg bruker forskjellige ord for å beskrive det samme, er det fordi jeg ønsker å utvide forståelsen om det. Alt av dette er også en tilnærming til hva dette kan være, det er ikke et ferdig arbeid. Kanskje disse ordene også er begreper som forbryterne bruker, som et indre landskap etc.
Jeg tenker at personen, som påvirket meg i desember 1975, kanskje kan ha sagt; at nå har han kartlagt mitt indre landskap, og nå skal dette indre landskapet bli forandret. Men jeg husker ikke hva han sa da han påvirket meg. Jeg har også tenkt på at denne personen kanskje kan ha forandret mitt indre liv uten å vite noe om hva det var. Kanskje han også både visste noe og ikke visste noe; og både kunne påvirke det han visste, og det han ikke visste. Jeg husker ikke hvordan han gjorde disse påvirkningene mot meg.
29. september, 2017, David H. Hegg
Mennesker fungerer sammen i kulturer og samfunn, med indre tilpasning til hverandre, ved indre utviklede strukturer i deres sinn. Dette er en forståelse jeg har skrevet om i de siste tekstene. Jeg tenker at forbryterne ønsker å kontrollere hva disse tingene er i mennesker. Det er i motsetning til den moderne idéen; at folk skal ha frihet og kontroll over seg selv. Nå har jeg tenkt på at forbrytelsen av forbryterne, aktualiserer motsetningen mellom at et mindretall av mennesker kontrollerer et flertall av mennesker, og det motsatte, at flertallet har kontrollen over seg selv på organiserte måter. Denne moderne idéen er også karakterisert av at minoriteter skal ha sin frihet og rettigheter, men ikke rettigheten til å kontrollere flertallet. Demokrati er en sånn organisert måte, som også har andre organiserte ordninger, som sitt grunnlag. Jeg tenker at motsetningen er hvordan et mindretall ønsker å kontrollere flertallet, og at flertallet ikke ønsker det. Jeg tenker at forbryterne skjuler, at de bryr seg om dette.
Det er noe som disse forbryterne ønsker å oppnå. Og; det er noe de ønsker å ødelegge. Disse to målsetningene er at forbryterne ønsker å forandre hvordan folk lever i samfunnssystemer i land. I tillegg til det, bruker forbryterne sin metode til å påvirke folk på alle slags forskjellige tenkelige måter. De oppnår sine resultater ved bare å påvirke andre enn seg selv. Det er en viktig hemmelighet for disse forbryterne.
Det ser ut for meg som om forbryterne forfalsker, hvordan det ser ut som, at mennesker er; så vi skal tro at alt mulig angående oss mennesker er noe annet, enn det som er sant. Når vi vet om forbryterne, da er det en viktig hemmelighet for oss. Jeg tror ikke forbryterne vet om dette nettstedet, fordi de ikke bryr seg om meg. Det ser ut som for meg, at de har ønsket å ødelegge meg fullstendig, mer og mer på alle tenkelige måter. De har påvirket meg til å finne ut feil om dette, og på grunn av det, skulle jeg ha desinformert om hva dette er. Jeg tror dette tilhører fortiden, og at de nå har glemt meg. I dag har jeg et uinteressant og anonymt liv i samfunnet. Og jeg antar at forbryterne har mye å gjøre og tenke på.
▪
I den forrige teksten, skrev jeg om hvordan muligheter har begrensninger. Nå tenker jeg på at den måten forbryterne gjør ting på, også har begrensninger. Jeg har tenkt på at når vi vet hva forbryterne gjør, da vet vi, at de gjør noe, som har begrensninger. En av disse begrensingene er at vi ikke kan vite om hva de gjør, om de skal lykkes med det de gjør. Så når vi vet om dem, da har vi nytte av en av deres begrensninger.
Jeg tenker at forbryterne og det de gjør, har forskjellige begrensninger. Forbryternes begrensninger er deres svakheter. Jo mer vi vet og forstår om dem, jo mer vil disse svakhetene gjøre det mulig for oss å finne ut om dem og stoppe dem. Disse forbryterne er fullstendig ukjente; de er ikke en kjent organisasjon eller en statsmakt. I tillegg til det, påvirker de for å lage desinformasjon for å villede folk, og skjuler seg selv på den måten. De påvirker alle forskjellige personer, og alle grupper i konflikter og prosesser, etc. Forbryternes påvirkninger påvirker folk fra innsiden i deres sinn, på unaturlige måter; ikke fra utsiden av deres sinn, på naturlige måter. Disse forbryterne sviker alle menneskene i verden.
Når vi vet noe om hva forbryterne gjør, da blir det mulig for oss å gjøre noe annet, enn det disse forbryterne vil at vi skal gjøre. Forbryterne har nådd sine målsetninger fordi vi ikke har visst om hva de gjør. Vi har mer og mer blitt fanget av disse taktiske påvirkningene, og vi har ikke vært i stand til å se det hele fra utsiden av disse påvirkningene. Når vi vet om disse påvirkningene, blir det mulig for oss å begynne å se det hele fra utsiden av disse påvirkningenes sammenhenger. En nøkkelfaktor er at jeg tenker, at de begynte for lenge siden, kanskje omkring 1900. Men jeg vet ikke nøyaktig når de begynte, jeg har ikke noen opplysninger om det. En annen nøkkelfaktor er at jeg tenker, at de tidlig ønsket å forandre det folk forstod om samfunnene og den historiske utviklingen. De har forandret hele utviklingsprosessen. Jeg tenker også at det må være andre nøkkelfaktorer, som splitt og hersk taktikk, etc.
Denne teksten er en fortsettelse av de fire siste tekstene; “175. Et kart”, “176. Et indre landskap”, “177. Indre sammenhenger” og “178. Åndelig frihet”. Fordi disse fem tekstene er noe jeg har tenkt, er disse tekstene så langt jeg nå kommer ved å tenke og skrive disse korte tekstene. Disse tekstene kan være mer eller mindre viktige. Jeg tenker at disse tekstene er, at jeg har begynt å tenke på disse tingene. De er problemstillinger. Disse korte tekstene er ikke ferdige arbeider, de er bare noen få tanker, som jeg har skrevet ned. Jeg tenker at disse tankene peker på noe, som å åpne opp ens øyne, så det blir mulig å begynne å se hva dette kanskje kan vær, etc. I disse fem tekstene har jeg bare fokusert på ett aspekt angående hva forbryterne gjør, de bruker sine påvirkninger på mange andre forskjellige måter.
Det kan være ting jeg aldri har tenkt på, angående hva disse forbryterne gjør. Jeg vet bare noen få ting om dem.
Det har vært mostand i meg imot å skrive denne teksten. Jeg tenker at det kan være en påvirkning, som skal hindre meg i å bli i stand til å forstå riktig om dette.
1 oktober, 2017, David H. Hegg