Beskjeder 3
Tirsdag 24. september 2013
Nå har jeg avsluttet to beskjeder sider i denne seksjonen, med linker her til venstre, 2013 ‐ 1 og 2013 ‐ 2. På disse sidene har jeg gjort notater om at jeg dette året, har fått frem i lyset hvordan jeg er blitt lurt av denne forbrytelsen jeg er blitt utsatt for. Og selv om jeg kunne ha fortsatt med det i noe mer tid, tenker jeg nå at jeg skal begynne å arbeide på en annen måte med disse tingene på dette nettstedet.
Dette er noe jeg en gang ble et offer for. Det er ikke noe jeg en gang begynte å finne ut om.
Nå har jeg funnet igjen den personen jeg var før dette ble gjort mot meg i 1976. Den personen var rolig, brydde seg mest av alt om det nyfødte barnet og den nye familien.
Det første året av ekteskapet vårt; lagde jeg en høvelbenk, sovesofa, kombinert tegnestativ og oppbevaringsboks, bokreol, oppbevaringsboks med mange forskjellige rom, bord for en hybelkomfyr, og jeg monterte en varmtvannstank. Vi gikk ofte en tur i området i nærheten, og andre steder. Vi bakte vårt eget brød og andre ting. Vi besøkte familie og venner. Vi hadde ikke TV og telefon, og var opptatt med forskjellige ting å gjøre hver dag. Vi hørte på radio, og leste aviser og tidskrifter.
Mine planer for fremtiden var å fortsete som en elektriker. Utover det hadde jeg hatt tanker om å ta mer utdannelse angående det jeg allerede gjorde som en elektrikerlærling.
Min kone var flink med symaskinen og annet håndarbeid, og hun lagde mange fine ting. I gamle avisutklipp, har jeg funnet at min mor i sin ungdom vant en gullmedalje for en bunad hun hadde laget, så hun var flink med sånne ting; og hun var spesielt interessert i folketradisjoner. Og moren min roste min kone fordi hun laget så mange fine klær, og hun fikk en fin symaskin i bryllupsgave fra mine foreldre. Dette er hva vi var opptatt med.
Politikk og sånne ting var noe vi var opptatt av, men ikke deltok i; vi så på alt av det, men deltok ikke i noe av det. Mine egne oppvekstår var preget av at vi var venner med folk med alle slags politiske meninger. Mine foreldre var ikke politisk aktive. Her er noen bilder fra en tur i nærområdet der vi bodde i 1975, på vei til friluftsområdet Ekeberg, om sommeren rett før datteren vår ble født. På den tiden var det forskjellige dyr der, jeg vet ikke om det er dyr der nå.
▬
Torsdag 26. september 2013
I går og i dag har jeg hatt noen tanker og følelser, som jeg har opplevd som lysende tanker og frigjørende energi. Disse synsmåtene har vært noe som jeg har opplevd; men det begynte med noen få ord jeg tenkte på. Jeg tenkte på dette: Tidligere i vår historiske utvikling, da de trykte ordene ble tilgjengelige, ble de stille ordene viktige. De ble skrevet stille. Bøker ble laget stille. Og ordene ble lest stille.
Så begynte jeg å tenke; at disse lydløse ordene kom inn i menneskers sinn og tanker. Og der begynte menneskene stille å tenker om ordene. Etter denne omfattende prosessen; gikk menneskene ut av dørene til sine hus, og snakket med hverandre om sine tanker med disse ordene. Etter det, ble nye ord skrevet og lest, og denne omfattende prosessen utviklet seg videre.
Etter dette; begynte jeg å tenke at disse ordene var sanne ord. Disse rolige menneskene var opptatt med sann forståelse, i mot usanne forestillinger og påstander. Dette ble en viktig forbedring for menneskeheten. Da jeg var på dette trinnet i min tenkning, begynte disse tankene å lyse i mitt sinn. Og jeg følte og opplevde at jeg fikk frigjort energi. Jeg løp opp trappene, uten å tenke på det før etterpå; i bunnen av trappene, bare løp jeg opp trappene fordi jeg ikke kunne la det være, jeg hadde så mye energi i meg.
Så kom nye tanker opp i mitt sinn. Og det var; at dette har noe å gjøre med energi også, ikke bare stille ord i tankene og i sinnet.. Og det er på grunn av ordenes mening.
Jeg tenkte at å bruke ord for å lyve, er en stor forbrytelse. Bare når det er fordi man vil beskytte noen mot noe ondskapsfullt, kan det være riktig å lyve.
På grunn av dette; tenkte jeg at disse forbryterne, som gjør disse forbrytelsene med mental kontroll, (som jeg skriver om på dette nettstedet,) de har funnet en måte å slå av dette lyset ved disse lysende ordene på. De bringer frem mørke og ondskap istedenfor; og de skjuler at de er onde og foraktelige.
Jeg tenkte at kanskje jeg er blitt påvirket til, ikke å være i stand til å kunne tenke som dette.
Jeg begynte også å tenke på min egen situasjon. Min situasjon er at datteren min, og også hennes mor, er utsatt for usanne ord. All lidelsen de har i sine sinn, kan bli helbredet med sanne ord. Det er bare et menneske som har disse sanne ordene, og det er meg. Men da denne ødeleggelsen av våre liv hendte i 1986, løy alle involverte personer til meg, sånn at jeg bare forstod mindre og mindre. Jeg vil skrive om dette også, på dette nettstedet.
Noen stikkord om det, er at fra begynnelsen; var det min datters mors far som begynte å oppføre seg forvirret. Jeg hadde snakket om at det hadde vært riktig å hjelpe ham, med disse problemene for ham. Men fra begynnelsen begynte personer som ikke visste noe eller forstod noe i det hele tatt, å si at det var jeg som var forvirret. Og det jeg hadde sagt om ham, begynte de å si om meg. Jeg hadde bare ønsket å være snill mot ham, og jeg spredde ikke noen rykter om ham i det hele tatt, ikke et eneste ord. Alle disse menneskene hadde det morsomt, før de begynte å bli redde for deres egne karrierer. Og det hele ble verre og verre.
En dag klapset jeg til moren til datteren min. Men det var fordi både politiet og to psykiatere en uke tidligere hadde sagt med latter, at de kunne ta henne. På det tidspunktet, hadde de allerede tatt meg på en måte som var fullstendig ulovlig, så jeg kunne ikke stole på dem. Og ingen sa et ord til meg om hvorfor de gjorde dette. Jeg gjorde dette fordi jeg tenkte at hun måtte slutte med sin mer og mer forvirrede oppførsel, fordi det kunne bli farlig for henne. Folk som hadde begynt å ha det moro, ønsket å gjøre noe ondskapsfullt mot henne. Jeg tenkte at de ville ha gjort ondskapsfulle ting mot henne med latter og moro; fordi det var det de hadde begynt å gjøre. Den dagen snakket moren til datteren min og jeg hyggelig i fem timer. Jeg hadde bare ønsket å være snill mot henne. Om jeg hadde forstått bedre, hadde jeg ikke gjort det, men alle løy til meg om alt mulig. Etter disse fem timene, tok politiet meg igjen, til en leende doktor. Dette er hvordan ordene den gangen, ble brukt på en usann måte.
Her har jeg skrevet om noen lysende ord, og noen stikkord.
▬
Lørdag 28. september 2013
Etter beskjeden torsdag 26. september; har jeg hatt tanker om at ord er det disse forbryterne har brukt i deres påvirkning mot meg. Disse tankene fikk energi i meg, denne energien har nå begynt å avta, og derfor skriver jeg litt om det mens jeg fortsatt har den energien virksom i mitt sinn. På en måte blir disse beskjedene også mine egne notater, som jeg kan se tilbake på, for å arbeide mer grundig med dette.
Denne energien føles som om tankene om ord, får energi; som om det er noe med det i meg. Selvfølgelig har de brukt ord; men tankene mine nå har vært opptatt med at ord har forskjellig mening, og også har å gjøre med energi på den måten. Stikkord om sånne energier, kan være; glede, sorg, trygghet, frykt, sinne, forsvar, angrep, sliten, opplagt, samarbeidsvillig, kjærlighet, hat, vennlighet, og fiendtlig, osv.
Jeg kan ikke huske hva jeg er blitt utsatt for, men det er blitt mulig for meg å finne ut at jeg er blitt utsatt for sånne ting, som jeg ikke kan huske hva er. Og her føler jeg energien. Energien er om det jeg ikke kan huske. For meg, er det enda et steg nærmere hva dette er. Og jeg føler at jeg på grunn av dette, har brutt ned enda mer det disse forbryterne har gjort mot meg. Den følelsen gir meg mer opplevelse av å være meg selv.
Så dette gir et fokus på at ord er viktige deler i hvordan disse forbryterne gjør deres forbrytelser med mental kontroll.
Jeg har også en annen viktig ting. Her i Norge, er det noen ganger mennesker som snakker om, at de har sett spøkelser og andre ting angående sånt. Det er bare en forklaring på dette; og det er at sånne ting, er på grunn av at disse forbryterne har gjort noe. De har fått mennesker til å huske ting, som ikke har hendt. Derfor er sånne ting veldig viktige spor, om at disse tingene foregår. Det å ikke ta disse signalene alvorlig, vil ende opp med at vi snart er tilbake i den mørkeste middelalder med overtro og innbilninger om hva ting er, istedenfor å finne ut om det.
Hva som hendte med datteren min, moren hennes, og meg, i 1986; har jeg også noen få ting å fortelle om. Senere har datteren min blitt fortalt, at jeg hadde plaget moren hennes. Sannheten er at jeg hadde pusset opp leiligheten deres med å ombygge kjøkkenet og entreen, og hjulpet dem med å pusse opp de andre rommene. Jeg hadde også hjulpet moren hennes med å bære hjem ting hun skulle bruke til å pusse opp leiligheten. Da de flyttet inn i denne leiligheten, hjalp jeg dem med å flytte inn. I 1985 hadde jeg snakket med moren hennes om å begynne på en skole, som hun var godt i gang med i 1986. Før denne situasjonen begynte i 1986, hadde moren hennes spurt meg om å komme å være mer sammen med datteren vår i deres leilighet. Det er andre personer som kom inn i denne situasjonen i 1986, som ødela alt dette, ikke moren hennes og jeg. Og disse personene har alltid snakket feil om henne og moren hennes og faren hennes og alt som har hendt.
▬
Mandag 30. september 2013
De siste dagene har jeg opplevd forandringer angående hvordan jeg utviklinger mine tanker om disse tingene. Det er angående hvordan jeg finner ut om min egen personlige situasjon i denne forbindelse.
Min siste konstatering er; at jeg nå kan forstå om, hva som har hendt med meg. Det er mulig for meg å forklare det til andre på en forståelig måte, så de forstår hva jeg snakker om. Jeg har også en oversikt over min egen indre mentale situasjon, der jeg har kontroll over hva som er inni meg på den måten. Og jeg kan forstå hva forskjellige deler i min mentale situasjon er.
De siste dagene har jeg også oppfattet at jeg har fått en følelsesmessig kontakt med innholdet i min egen livshistorie. Det føles som om jeg har fått kontakt med den virkelige meg selv. Og jeg tenker at det er fordi hele min indre situasjon er mer riktig.
I de siste beskjedene har jeg også skrevet om energi angående ord. Nå tenker jeg også at ord har å gjøre med funksjoner inni oss; fordi at ordene, bruken av ord, og forståelsen av ord; er en del av vår sosiale individuelle skapning som andre deler av vår skapning.
Disse forbryterne kan skjule noen enkle kunnskaper om oss mennesker, som gir dem et overtak over oss, sammen med deres andre virkemidler som de har; når vi ikke har funnet ut om det ennå.
Angående min situasjon i 1986, har jeg nå tenkt at den situasjonen var en situasjon der forskjellige konfronterende og forvirrende menneskelige konstellasjoner hadde utviklet seg, og også plutselig oppstått. Hele tiden mens dette utvikler seg, har jeg ingen anelse om hvorfor dette hender. Det er ingen forståelig sammenheng mellom hva som hender, og virkeligheten.
▬
Tirsdag, 1. oktober, 2013
Nå har jeg tenkt på to begreper som jeg tenker at disse forbryterne kan ha tukla med; for å ødelegge demokratiet. Det er nærdemokrati og fjerndemokrati. Ved nærdemokrati; kan folk gå ut av husene sine og snakke med politikere, og delta i den demokratiske aktiviteten. Ved fjerndemokrati; kan folk se politikere på TV som ikke vet hvem de er, beskyttet av politi og livvakter som holder distanse mellom politikerne og folket. Folk kan ikke komme nær politikerne og den demoktratiske aktiviteten.
▬
Onsdag 2. oktober 2013
Denne gangen tenker jeg at jeg kunne ha brukt overskriften "Slutten". Det er fordi jeg for noen uker nå, har hatt tanker om; at nå er jeg ved slutten, av det som er gjort i mot meg. Dette har ikke vært tydelig for meg; men etter noen uker, tenker jeg at jeg har fått en noenlunde forståelse, om at dette er hvordan dette er blitt gjort mot meg. Når jeg skriver dette; er jeg ved enden av hva som er blitt gjort mot meg.
Denne slutten har ikke hendt, og derfor er det vanskelig å forstå hva det skulle ha vært. Men for å forsøke å gi en veldig kort beskrivelse av det hele; startet det først med at jeg ble fullstendig mentalt ødelagt. Da jeg etter det; begynte å forsøke finne ut om hva som hadde hendt, begynte denne påvirkningen som jeg er blitt utsatt for, å virke og påvirke meg til å finne ut ting som ikke var riktig. Den påvirkningen hadde overtaket på meg hele tiden, på den måten at alt jeg trodde jeg fant ut, alltid var noe jeg hadde blitt påvirket til å finne ut. Min motivasjon for å gjøre noe med dette, har drevet meg inn i denne påvirkningen mer og mer.
Det ser ut for meg; som, at før i dag; kunne jeg ha dødd av dårlig kosthold, eller trafikkulykker; på forskjellige måter. Men om jeg lever til i dag, skulle jeg til slutt ha drept andre mennesker. Det må være fordi jeg skulle ha blitt mer og mer mentalt ødelagt. Dette er blitt gjort på denne måten: Først ble jeg påvirket med et hukommelsesbilde av at en av disse personene, som påvirket meg med stoffer og snakking, var redd for at jeg hadde en kniv. På grunn av det; tenkte jeg at jeg skulle ha en kniv, så de kunne være redd meg.
Etter at jeg kjøpte en sånn kniv, begynte det å utvikle seg på en måte; der jeg i dag tenker, at ikke hadde sluttet før jeg hadde fått tak i de kraftigste og farligste våpnene som det var mulig å få tak i, med en masse ammunisjon. Men tidlig i denne utviklingen, begynte jeg å tenke at det var noe jeg hadde blitt lurt til å gjøre. Og jeg kastet alt sammen på en søppelfylling for resirkulering. Jeg hadde bare lagt dem i en skuff, fordi jeg tenkte at jeg kanskje kunne ha behøvd dem i fremtiden. Det var ikke avanserte våpen, men det utviklet seg på en måte så våpnene ble sterkere og sterkere, men ikke så mye før jeg fant ut at det var noe galt med det. Så på den måten; sluttet jeg før det hadde begynt. Alt sammen var for å lure meg. Og jeg tenker at planen var, at på en eller annen måte, skulle jeg ha begynt å bruke dem på en forferdelig måte. Med de beste intensjoner om å sloss mot det onde. Nå tenker jeg at dette er slutten på det disse forbryterne har gjort i mot meg.
Et eksempel om hvordan de har lurt meg; er at de har laget hukommelsesbilder i meg, om at min far snakket til meg da jeg var barn, om at det var viktig å ha et våpen når man har en fiende. Og at jeg etter det, laget meg en dolk av tre; som jeg malte blå med blåbær. De har også laget hukommelsesbilder av at min far sa til meg, at om feil mennesker hadde fått makten over meg, kunne jeg begynne å drepe dem fra toppen og nedover. Fordi når sånne mennesker mister sjefen sin, vet de ikke hva de skal gjøre, og jeg kunne ha tatt dem alle sammen. Men jeg forstår at dette er hukommelsesbilder som disse forbryterne har laget i meg, og fordi jeg forstår det, har det ikke innflytelse over i det hele tatt, det er bare bla, bla, bla.
Jeg skulle ikke husket noe om meg selv mer, osv. Men i dag; vet jeg bedre om meg selv enn jeg noen gang har gjort før; og jeg tenker også, bedre enn hva som hadde vært normalt for meg. Så når jeg skriver dette, er denne slutten noe som ikke har lyktes. Og når en slu forbrytelse ikke har lyktes; da er det mulig å begynne å finne ut om det.
Så langt jeg kan se, synes det for meg at disse forbryterne ønsker å bryte ned folkets politiske makt. Og at de nå har gjort det en lang stund, men fortsatt er de ikke ferdige. Blant mange ting de gjøre, bryter de også ned folk, og påvirker dem til å bli dårlige på forskjellige måter.
Et triks jeg er ganske sikker på at de bruker, er å få folk til å overdrive hva de ønsker å gjøre, så de på den måten mislykkes og blir uten suksess. Men jeg tenker at de har mange andre triks også.
Om disse forbryterne vet om meg i dag, vet jeg ikke. Jeg har tenkt at de kanskje har gjort noe rutinemessig med meg; og at de etterpå har glemt meg. Men jeg vet ikke noe om det. For å beskrive hvordan jeg tenker om det, kan jeg fortelle om en mulighet jeg tenker på angående hvordan dette er bitt gjort mot meg. Jeg tenker at det kan ha vært mulig for dem å sette på meg hodetelefoner, og spille et lydbånd som de bruker på alle, som de tar som meg. Det kan ha blitt lagt inn noen slags svar som jeg skule ha sagt, så de kunne se at lydbåndet virker som det skal. Men jeg har ingen hukommelse om at noe som det er blitt gjort. Jeg skriver det bare, for å gjøre tydelig hvordan mye av dette, ikke alt, kan ha blitt gjort rutinemessig.
Min situasjon i dag, er at jeg har en tydelig forståelse av hva som er blitt gjort i mot meg, som jeg tenker er ganske riktig. Og jeg har god kontakt med mitt egen liv og livshistorie; jeg tenker at det til og med kan være bedre enn normalt. Og det er også noe, jeg har gjort motreaksjonen veldig sterk.
Når jeg er på dette trinnet i denne situasjonen, forstår jeg at disse forbryterne oppnår sine innflytelser med å lure folk med sine metoder. Og fordi de gjør dette, på en måte det er vanskelig å forstå, får de det til å virke. De påvirker steg for steg, det første steget kan være det motsatte av det siste steget, man får motivasjoner og forestillinger osv. Om man forstår riktig om dette, virker det ikke i det hele tatt, ikke lite grann. Og når jeg skriver dette, har det blitt det motsatte; jeg ønsker å gjøre fullstendig andre ting en hva de har sagt til meg. Og jeg tenker at det viktigste jeg kan gjøre, er å skrive om dette. De er ikke farlige selv, de får andre mennesker og situasjoner til å bli farlige. De kan utvikle forvirring og fiendskap, osv. Og de gjør også disse tingene over tid. Deres eneste forsvar; er å få folk til å tro at dette ikke hender, så folk ikke begynner å forsøke å finne ut om det.
▬
Torsdag 3. oktober 2013
I det tredje avsnittet i den forrige beskjeden Onsdag 2. oktober, skrev jeg at jeg skulle ha drept andre folk; fordi det må være fordi jeg skulle ha blitt mer og mer mentalt ødelagt. Etter å ha tenkt på dette akkurat nå, har jeg noen få tanker mer å skrive om det. Senere, vil jeg skrive mer grundig om dette, men allerede i dag vil jeg skrive noen få ord mer om dette.
Nøkkelordene er disse hukommelsesbildene og hvordan sånn påvirkning virker. Dette kan også typisk bli gjort trinn for trinn. Det er om å huske ting som ikke har hendt. Om man først har begynt å tro på litt av det, kan man øyeblikkelig begynne å huske mer, som om det er trinn to, og så enda mer enn det, som om det er trinn tre. Og etter det, er det mulig å bli veldig opptatt av dette, og begynne å huske veldig mye. Men ikke noe av det har hendt. Da jeg kjøpte den kniven jeg også skriver om i avsnitt tre, fikk jeg etterpå en akselererende påvirkning om at jeg ønsket å kjøpe sterkere og sterkere våpen. Først tenkte jeg at en enkel kniv var alt jeg skulle kjøpe, og ikke mer enn det. Det var som om den første kniven, var som å bite på fiskekroken; og etter det, ble jeg dratt inn i en sterkere og sterkere opplevelse av et behov for, og et ønske om, å kjøpe mer og mer farlige våpen. Dette hendte ganske fort, over noen få måneder.
Betydningen av hukommelsesbildene, er hvordan sånne ting bringer en inn i en annen forståelse av virkeligheten. Veldig mye kan skje fort også med dette. Men over tid, år etter år, kan dette bli som å leve i en annen verden, med annerledes virkelighetsinnhold som ikke finnes i den virkelige verden. Mange år, kan også virke til å forandre folk med en sterk virkelighetskontakt, som det er vanskelig å forandre.
Disse hukommelsesbildene, og å bli dratt inn i en sterkere og sterkere akselererende påvirkning; kan synes som det er en annen funksjon, som også begynner å virke. Kanskje det også er noe jeg er blitt påvirket til, men det er mer vanskelig å forstå. Men det er typisk akselererende og økende forsterkende opplevelse av noe; noe man ønsker, ønsker å gjøre, tenker man må gjøre, osv. Dette kan begynne med noe harmløst og utvikles til noe forferdelig på forskjellige måter; noe å gjøre, dannelse av trusler, opplevelse av noe, osv.
Her har jeg skrevet litt mer om dette. Regulariteten og sammenhengene i hele situasjonen; er en av andre holdepunkter som viser, at dette er bitt gjort i mot meg med en slags plan. At jeg er blitt påvirket til ikke å snakke om sånne ting, av forskjellige motiver for det, er også noe.
▬
Lørdag 5. oktober 2013
Jeg har noen tanker om ideologi og læren om tenkning i denne forbindelse, i forhold til denne forbrytelsen med mental kontroll. Det hadde vært mulig å bruke år på å skrive en omfattende bok om dette viktige emnet, men her bruker jeg bare noen minutter til å skrive noen få ord om det. Dette er noe viktig, som jeg her bare lager et lite notat om.
Jeg tenker at disse forbryterne har påvirket meg til å lese litt av Karl Marx, og begynne å finne ut om kommunismen. Min oppvekst var karakterisert av et ideal om privat initiativ og felles samarbeid, der folk viser drivkraft og felles ansvarlighet. Og jeg hadde ingen tydelig politisk overbevisning, jeg mer trodde på utvikling og å lære om hvordan bygge et godt samfunn. Men det behøver folk som bryr seg om samfunnene sine, og som ønsker å gjøre noe for å lage dem til gode samfunn. Generelt, må et godt samfunn skapes hver dag.
Noen få tanker om ideologi: jeg tenker at kommunisme er basert på en slags intensjon, som var utviklet og brakt frem til forståelse på mange forskjellige måter. Og at disse forbryterne bruker kommunismen til å få folk til ikke å forstå disse felles intensjonene som er om menneskenes likeverd. Her har jeg bare skrevet noen stikkord om dette.
En annen tanke jeg har om kommunisme, er at å få et samfunn til å lykkes med den ideen, er avhengig av alle støtter opp om det samfunnet. Fordi det skal ikke være undertrykking og makt over folket. Jeg tenker at iden om kommunisme har sitt mest alvorlige problem med å være et utopisk ønske som er avhengig av at hvert eneste individ i samfunnet ønsker å støtte opp om det samfunnet.
Min intensjon med å skrive dette, er at jeg tenker at disse forbryterne ødelegger noe for oss, som vi ikke vet om hvordan de gjør. De får oss mer og mer til ikke å bli i stand til å forstå noe viktig som de fleste av oss ønsker å finne veier til å nå og lykkes med. De får oss til å miste vår kunnskap om sånne intensjoner, og til ikke å forstå noe om det mer. Dette er også bare noen stikkord.
▬
Søndag 6. oktober 2013
Onsdag 2. oktober; skrev jeg at jeg har nådd slutten, for hva som er gjort i mot meg. Og i dag; tenker jeg at jeg også har nådd kjennskapet og forståelsen, av hvordan livet mitt begynte. På grunn av dette, har jeg nå et fokus på livet mitt fra begynnelsen og etterpå. Hva disse forbryterne som bruker mental kontroll, har ønsket å oppnå; tror jeg er at jeg nå skulle ha fokusert på, noe de har ønsket at jeg skal bli, og fra det og fremover. Jeg kan ikke finne en tydelig forståelse om hva de har ønsket at jeg skal bli, men det er tydelige indikasjoner om at jeg skulle ha begynt å drepe andre mennesker. Om det skulle ha vært andre måter å være på, som kunne ha vært min oppførsel i dag; det, er noe det er veldig vanskelig for meg å finne ut om. Jeg tenker at jeg i dag, skulle ha vært et resultat av en veldig lang utvikling, av den påvirkningen jeg var utsatt for i 1976. Men den veldig lange utviklingen, har endt opp med noe fullstendig annerledes. Her er et bilde av meg tidlige om våren 1958, da jeg er tre år den sommeren.
Vi bodde i et lite hus i denne hagen. Jeg hadde lekekamerater, og forskjellige slektninger besøkte oss, noen av dem var barn og ungdommer den gangen.
Eieren av hagen, som bodde i et større hus; leide også ut etasjen over første etasje, der eieren bodde. Denne eieren var ei kvinne som arbeidet i et stort bokforlag, som heter Gyldendal. Først etablert som Gyldendalske Boghandel i København i Danmark 1770, og etablert i Norge som Gyldendal Norsk Forlag i 1925. Denne kvinna levde alene, og brydde seg mye om meg, jeg husker henne veldig godt. Av og til ble familien min invitert til henne, og jeg husker at foreldrene mine og jeg var sammen med henne i hennes stue der alle veggene var dekket med bokhyller fulle av bøker. Hun betydde mye for meg, og vi snakket ofte sammen, henne og meg. Jeg har et minne om at alle bøkene er noe viktig for oss mennesker, som vi mennesker ikke kan miste, fordi da mister vi det viktigste vi har. Og dette er også noe med meg i dag, den personen jeg er, er noe viktig angående meg selv. Som hadde vært det største tapet å miste, angående meg selv. Jeg tenker at det samme også er tilfelle, for andre mennesker.
Senere var jeg også mye på bydelsbiblioteket, et lite bibliotek, der jeg kjente bibliotekarene. Tidlig hadde jeg lest alle bøkene i ungdomsavdelingen, og jeg fortsatte med bøker i voksenavdelingen. Jeg leste skjønnlitteratur, filosofi, temabøker, og bøker om hvordan gjøre ting og sånt. I årevis var jeg på biblioteket to ganger i uka. Det var et sted der jeg likte veldig mye å være.
I oppvekstårene, var det mange andre forskjellige slektningr med sterke personligheter, som også betydde mye for meg. For å telle dem alle, er det omkring 50 mennesker fra forskjellige deler av landet, som jeg også var sammen med flere ganger hvert år. Noen av dem bodde i nærheten, og jeg kunne se dem flere ganger i måneden.
Hvem er disse forbryterne, som bruker mental kontroll? Det kan være nærliggende å tenke, at de er typiske sjelløse forbrytere, som bryr seg om å bruke denne ondskapsfulle metoden til å bli rike. Men det er bare for å fremheve det kriminelle aspektet med dette. Det er viktig å forstå, at disse forbryterne aldri har fortalt meg om hvem de er. Men jeg vet at de er ondskapsfulle, det er absolutt ikke noe tvil om det. Det er noe de vet at de må skjule, fordi de vet at det er noe farlig for dem å være, om andre finer ut om det.
▬
Mandag 7. oktober 2013
I går var jeg ute og leverte søndagsaviser om morgenen. Det var et engangsvikariat i nærheten, som tok omkring fire timer, fem timer alt i alt. Jeg gikk til fots med en tralle. Det var to avisruter, to separate jobber. Hele ruta var moderne bygninger. Den første delen av ruta var høyhus med heis. Resten hadde tre og fire etasjer. Alt av det var lett å gjøre, det var lett å løpe opp trappene, også ni etasjer i en av høyblokkene der heisen ikke virket. Jeg følte meg bra og tenkte at det er lett å gjøre denne jobben, jeg blir ikke sliten av det i det hele tatt.
Da ruta var ferdig, og jeg var på vei hjem igjen; var det en klar og tydelig stemme inne meg, med en kort engangsbeskjed: "Ta politiet først". Stemmen kunne ikke høres i mine ører; det kom som en stille opplevelse, som om det var inni meg. Jeg skriver klart og tydelig, fordi dette var noe veldig tydelig å forstå. Det var ment å være; at jeg skulle ha drept politiet først, og de andre etterpå. Om dette skulle ha vært noe jeg skulle ha "hørt", eller noe jeg skulle ha vært påvirket til å ønske å gjøre, det vet jeg ikke.
Først tenkte jeg at det hender så mange sånne ting med meg, så jeg skal ikke bry meg om denne hendelsen. Og jeg skal ikke skrive om det heller, tenkte jeg. Men etter at jeg hadde sovet, omkring seks timer senere, da jeg våknet opp; begynte jeg å tenke at dette kunne ha noe å gjøre, med min sterke kontakt med barndommen min nå for tiden. Og jeg tenkte at disse forbryterne kan ha snakket om, å ta over den viktigste stemmen jeg hørte fra min tidligste barndom. Jeg har sett på bilder fra den tiden i månedsvis nå, så det kan godt være min mors stemme de har brukt. I en periode nå, har jeg brydd meg om familien min og moren og faren min fra før jeg ble født. Kanskje denne stille engangsbeskjeden inni meg, er det siste jeg skulle få av deres påvirkning over meg. Jeg tenker at dette virker på den måten, at jeg ikke hadde mistet denne beskjeden; dettes måte å virke på, hadde latt meg klart og tydelig forstå denne beskjeden.
Jeg tar også med; at jeg ute på denne jobben i går, tenkte at det bare er en nytelse å gjøre denne jobben.
Her er et bilde av meg, da jeg var 14 måneder gammel.
Når jeg skriver dette; skriver jeg om noe jeg tenker, og forsøker å forstå. Det er ikke noe jeg husker. Jeg tenker også at jeg i mange år nå, kanskje skulle ha utviklet meg selv og mine hemmelige planer, sånn at jeg i dag hadde gjort mye i denne anledning. Men jeg har sterkt arbeidet med det jeg skriver litt om på dette nettstedet istedenfor.
At disse forbryterne gjør som jeg skriver om her, er noe jeg tenker kan være typisk at de gjør. Men jeg har ikke noe hukommelse om at dette er blitt gjort mot meg, bare denne opplevelsen i går.
Da denne teksten var skrevet til hit, og etter en stund; fikk jeg noen tanker om at jeg har opplevd mye om, at å bygge på lojalitet i samfunnet mislykkes. Så jeg tenker det, er noe disse forbryterne bryter ned, og ønsker å bytte ut med å bruke makt i samfunnet istedenfor. De bryter ned de menneskelige kvalitetene, så folk mister sin demokratiske makt.
Blant mange tanker om hvorfor de gjør dette, tenker jeg det kanskje er fordi de synes det er morsomt.
For meg personlig, handler dette om å komme fri fra disse forbryternes påvirkning over meg. Den påvirkningen er slue trekk de gjør i underbevissthetens psykologi. Når jeg har funnet ut om disse slue påvirkningene, virker de ikke mer.
Underbevisstheten virker også angående menneskenes sosiale adferd. Når man har tenkt over det for en stund, forstår man at det kan være ganske mye. Så påvirkning mot menneskenes underbevissthet, kan virke på sosiale måter også.
▬
Onsdag 9. oktober 2013
Etter at jeg hadde skrevet den forrige beskjeden, mandag 7. oktober; begynte jeg langsomt å knytte den beskjeden til noe annet, som også har været veldig klart og tydelig. Faktisk er dette her en av de tydeligste av hukommelsesbildene; som jeg har skrevet om andre av tidligere. Det kan også være, at denne er den tydeligste av dem alle.
Den første delen av denne hukommelsesfilmen; er at jeg ser to personer ute på den andre siden av en travel gate, der jeg deler ut aviser. Jeg arbeider ikke med aviser den gangen. Disse to unge kvinnene er omkring 18 til 20 år med brun hud; nesene deres er ikke spisse, men flate. De står og snakker med hverandre. Jeg tenker at de kommer fra et sted i Afrika jeg tilfeldigvis har sett i et norsk TV–program "Den store reisen" fra høsten omkring september 2010. (Da jeg nå ser på bilder fra det programmet, har ingen sånne neser.) Jeg blir sint på hvordan fattige mennesker i verden bringes til menneskehandel virksomheter og drives inn i et liv der andre utnytter deres vanskelige situasjon. Jeg tenker; at dere skulle ikke ha vært her, ingen her er snille og hjelper dere. De snakker så fint om hvor snille de er, når de er på TV; men ute på gata, snur de hodene sine vekk og ønsker ikke å se dere. Jeg kan ikke gjøre noe, for dette samfunnet ødelegger meg.
Dette hukommelsesbildet ovenfor, har en detalj i min hukommelse, som gjør det spesielt. Den spesielle detaljen i denne sammenheng; er at jeg senere har et svakt, men også sikkert minne, om at jeg ligger på ryggen med forskjellige personer stående omkring meg i 1976, og en av dem spør meg, om jeg ser disse to unge kvinnene, og jeg svarer ja. Personen svarer; "da vil dette virke, som det skal".
Den andre delen av denne hukommelsesfilmen; er et sted jeg var ute og leverte aviser om morgenen, tidelig i 2011. Der så jeg en mann som kom ut av en bygning; med ei kvinne ved siden av seg, som han dekket med en jakke, og holdt rundt, på en måte der han førte henne med seg. Da de hadde passert meg, snudde kvinna ansiktet mot meg, og viste et skremt ansikt. Jeg trodde at dette er noe sånne folk fra andre land holder på med. Jeg kan ikke gjøre noe med sånne ting, fordi dette samfunnet ødelegger meg.
Den tredje delen, er at politiet stoppet bilen ved siden av meg, da jeg hadde parkert min bil. To politimenn snakket til meg om at bilen min kjørte med ryggelyset på. Jeg svarte at bilen hadde vært på service, og at det kanskje er noe som har blitt tregt på grunn av at de har brukt fett på noen deler. Jeg sa også noen få ord om hva jeg har sett der, om mannen og kvinna. Og jeg sa at det er noe som foregår her, og at det kan være noe forferdelig. Politimennene snudde ansiktene sine vekk og rygget øyeblikkelig bilen raskt bakover og kjørte vekk uten et ord. Jeg var alene igjen, ute i den mørke byen om natta.
Disse hukommelsesbildene har ikke hendt. Og jeg har ikke oppført meg på denne måten. Så dette er også et eksempel på hvordan sånne hukommelsesbilder, kan gi en selv en opplevelse av å være den personen, disse forbryterne har diktert; i sånne hukommelsesbilder. Dette er noe det nærmest er umulig for meg å finne ut om, derfor kan jeg ikke være siker på at dette har hendt i 1976. Men det jeg har skrevet her, er riktig fra det som er inne i mitt sinn.
Nå vil jeg skrive veldig forkortet om resten. Den fjerde delen.
Først av alt, denne hukommelsesfilmen (dette er så mye, at jeg kaller det film istedenfor et bilde,) var noe jeg først veldig lite begynte å huske onsdag 11. mai 2011: to dager etter at det skulle ha hendt, mandag 9 mai, 2011. Dette er det samme som i tilsvarende hukommelsesfilmer om sånne ting, omkring to dager senere, er det som om det kommer tilbake i min hukommelse, og jeg tenker at dette ble glemt i min hukommelse rett etter at det hendte. Andre ting har blitt at jeg har begynt å ha sånne hukommelsesbilder en lang stund etter at det hendte, mange år etterpå. Når jeg først har begynt å tenke at jeg har husket litt, og jeg tror på det; blir det mer, og det kan være mer utrolig, men fordi jeg allerede har trodd på det første, tror jeg også på det som kommer etter det igjen, og det kan fortsette å bli mer og mer.
Vel, onsdag 11. mai 2011; to dager etter dette skulle ha hendt, mandag 9. mai 2011; begynte denne hukommelsesfilmen å bli noe jeg begynte å tenke at jeg husket. Alt jeg skriver om her, er i den hukommelsesfilmen. Når jeg skriver om dette i dag, er jeg ikke sikker på om alt av det kom etter 11. mai, men det kan sannsynlig være hvordan det er.
En av kvinnene jeg hadde sett på gata, var innenfor en dør i en av oppgangene der jeg leverer aviser. Hun gråt. Jeg spurte om hun hadde problemer. Hun sa ja, men ville ikke lage problemer for meg. Hun snakket engelsk. Bla, bla, bla. Jeg ønsket ikke å være så dårlig, at jeg ikke forsøkte å hjelpe henne, selv om det kunne være livsfarlig. Bla, bla, bla. En annen person med en farlig kniv, var utenfor. Bla, bla, bla. Jeg forstod at dette kunne være farlige narkotikasmuglere, som dreper kurerene sine. Den andre personen ute på gata, hadde blitt kontaktet av denne personen tidligere, og hadde forsvunnet. Bla, bla, bla.
Menneskehandel virksomheten hadde tatt passet hennes, vitnemålene, og førerkortet. Hennes fattige foreldre hadde kunnet være i stand til å la henne gå på en grunnskole, der hun hadde vært den flinkeste i klassen, og betale for førerkortet hennes. Og hun hadde reist vekk, fordi hun ville hjelpe landsbyen sin. Bla, bla, bla.
Hun ønsket å ringe politiet. Det er ikke noe vits i å ringe politiet, sa jeg, de vil komme for sent. Men hun fikk nødnummeret fra meg. Jeg sa at hun kunne sette på en opptaker på telefonen, om det var en. Hun satte på en opptaker, og ringte på sin telefon, men begynte ikke å snakke. Jeg tok telefonen og snakket. Jeg fant ut hvordan vi skulle komme ut av denne situasjonen, den andre farlige personen forstod at politiet allerede visste hvor vi var, og han hadde blitt redd. Bla, bla, bla. Allerede da vi var ute av døra, og på vei vekk derfra; begynte personen i telefonen å bebreide meg, men holdt opp med det igjen. Jeg begynte å snakke om at dette var noe det var viktig å finne ut mer om, personen i oppgangen var ikke en viktig en, sa jeg. Bla, bla, bla.
Så begynte Gud å snakke ut av munnen min. Personen i telefonen var en av disse forbryterne, som bruker mental kontroll; og det var viktig å stoppe dem, fordi de ville ødelegge hele verden så den dør, om de ikke blir stoppet. Derfor måte Gud gjøre noe, og nå var det mulig å gjøre noe. Bla, bla, bla. Kvinna hadde hørt om dette tidligere, og forstod hva det var. Hun ønsket å gjøre alt som Gud ønsket at hun skulle gjøre. Vi kunne ikke stole på politiet her i Norge. Bla, bla, bla. Personen i telefonen, begynte å snakke mental kontroll snakking, og hadde bare ventet på at jeg skulle ringe. Bla, bla, bla. Hun skulle løpe til den Amerikanske Ambassaden, med telefonen sin med det viktige opptaket, der disse forbryterne hadde avslørt hvem de er. Bla, bla, bla. Og der måtte de smugle henne ut av landet. Bla, bla, bla.
Da vi etter en halv time eller noe sånt, møtte en politimann på et annet sted, langt vekk fra denne farlige situasjonen; løp hun avsted, mens jeg sto og spøkte med politimannen. Det hadde blitt snakket om, at ikke noe skulle bli gjort mot personen i oppgangen, så det skulle bli mulig å finne ut mer. Bla, bla, bla.
Hvordan kunne de ha gjort dette mot meg i 1976? Jeg vet ikke hva de har gjort mot meg. Men jeg har mange ganger tenkt at de får kontroll over fundamentale funksjoner i sinnet. Jeg har tenkt mye på, at de kanskje har satt i gang deler av mitt sinn, til nesten å gjøre alt av dette; så de bare har sakt noe fundamentalt om hva det skal være.
Dette har vært som dette, og det jeg har skrevet her, er riktig om hva som er i mitt sinn.
Etter beskjeden mandag 7. oktober, og det jeg skriver om her; tenker jeg at planen kanskje har vært, at jeg skal angripe politiet på en grusom måte. Og etterpå når jeg er død, har jeg snakket litt om dette til noen andre. Og de vil finne ut at tanker, om at noen bruker mental kontroll, er veldig farlige tanker, som ingen kan ha. Ingen kan tenke på sånne ting, fordi det er så farlig. Dette er en del av deres forsvar. Og kanskje de ønsker å bruke meg til å bygge opp deres psykologiske manipulasjon, som beskytter dem fra å bli avslørt.
▬
Torsdag 10. oktober 2013
Etter at jeg skrev den forrige beskjeden, onsdag 9. oktober; har noen forskjellige tanker kommet frem i tankene mine. Disse tankene er luftige for meg i dag, på den måten, at de ikke har noen slags makt over meg. Men jeg tenker at de kunne ha vært farlige, og hatt farlig makt over de biokjemiske prosessene i min hjerne og min hele kropp; så jeg på grunn av det, kunne ha oppført meg veldig sterkt, på en veldig farlig måte.
Her kommer noe notater om hvordan dette kunne ha endt; om ikke disse personene som har brukt mental kontroll over meg, hadde blitt gjennomskuet. Disse tankene har noe slags opprinnelse, fra hva disse forbryterne har gjort mot meg.
Hele skapningen kunne ha vært beskrevet som lagd av jern, med en stein der andre har hjertet sitt; uten følelser, bare tanker.
En beskjed fra innsiden av den skapningen, om å ta politiet først (beskjed mandag 7. oktober 2013); hadde blitt forstått. Hva betyr den beskjeden fra Gud? (Den guden, er skapt inni den skapningen av disse forbryterne som bruker mental kontroll.) Ikke noe politi skal bli igjen i Norge, etter det første steget. Kan den skapningen klare det alene? Nei. Den skapningen må få kontakt med andre i den store verden. Og der; vil sånne kontakter som har de nødvendige ferdigheter, bli funnet.
Hvordan kan politiet bli tatt? Angrip militæret, og bruk det som er blitt tatt i det trinnet, til å ødelegge resten av det. Og så, er det mulig å utslette hele politiet. Og selvfølgelig, den skapningen gjør ikke dette alene. Så da, har Norge hverken politi eller militære mer. Og det er bare begynnelsen.
Hva er det endelige mål? Den vestlige sivilisasjon. Hvordan gjøre det? Angrip dem på alle mulig måter. Bryt dem ned. Slutt ikke før hele den vestlige sivilisasjon er fortidens historie.
Alt dette skulle blitt gjort på den samme måten som vannet renner; det finner sine veier.
Her har jeg skrevet noen få ord om tanker, som har kommet opp i mitt sinn de siste timene, etter at jeg skrev den forrige beskjeden.
Hvorfor ønsker disse forbryterne å ødelegge den vestlige sivilisasjon? Jeg tenker de ønsker å bryte ned den situasjonen, der flertallet klan ha makten.
Jeg har tenkt mye på, at å oppklare dette problemet, vil gjøre det mye lettere å gjøre det bedre med alt mulig i verden. Disse forbryterne lager problemer.
▬
Fredag 11. oktober 2013
Etter beskjeden torsdag 10 oktober; har jeg fått tanker om, at dette kan være den måten disse forbryterne snakker på, når de gjør disse tingen. Som: "Og der; vil sånne kontakter som har de nødvendige ferdigheter, bli funnet." Jeg har tenkt på, at kanskje sånn snakking fører til; at hva det er, som er blitt sagt på den måten, det vil bli resultatet. På grunn av hvordan det har en komplett kontroll over hele menneskeskapningen.
Jeg har tenkt på, at denne måten å snakke på, er hvordan de har snakket den snakkingen. Men som alt av dette, er det umulig for meg å være sikker på noe. Jeg kan bare være sikker på at det er noe. Dette er angående hva jeg skrev om torsdag 10. oktober; jeg tenker at de kan gjøre forskjellige ting, og snakke på forskjellige måter med denne metoden.
Etter den forrige beskjeden, har noe også passet sammen. Angående det jeg skrev om onsdag 9. oktober; har den sekvensen med at mitt hjerte er blitt en stein, og den andre hadde en liten stein som sitt hjerte. Og Gud var veldig opptatt av våpen. Etter den dagen, skulle jeg ha begynt å bli mer og mer opptatt med våpen.
Noe annet som kan være noe, er at miljøvern var mitt eneste samfunnsengasjement fra ungdomsårene. Og jeg var sterkt opptatt av det. Så derfor kan også trusselen om at hele verden vil dø, om ikke disse forbryterne blir tatt, (beskjed onsdag 9. oktober); også være noe disse forbryterne har mikset sammen, på grunn av mitt samfunnsengasjement fra ungdomsårene.
Jeg har også et klokkeslett da den sekvensen, mandag 9. mai 2011; skulle ha begynt. Det skulle ha vært en kort tid etter 03:45, da jeg hadde sett på klokka mi. Jeg hadde gjort noen forandringer på hvordan jeg gjorde jobben, ikke det samme som vanlig. Etter dette; kjøpte jeg meg også tre gule trøyer, som jeg alltid brukte på jobben. Jeg tenkte at det var tryggere å tiltrekke seg oppmerksomhet. Men nå tenker jeg også på om det kanskje kunne ha vært noe jeg er blitt fortaltå gjøre, for å gi disse forbryterne et signal om at dette har lyktes. Men jeg har ikke noe hukommelse om noe som det. Til slutt, er disse hukommelsesbildene noe som har hendt. Det er det man opplever etter noe tid.
Denne kontakten med denne våpenekspertguden, er også så morsom. Den våpenekspertguden er en veldig humoristisk en. Alt som har å gjøre med våpen og bruk av dem, er bare morsomt hele tiden. Sammen med den guden, er alt morsomt hele tiden. Men den morsomme våpenekspertguden, kan også bli forferdelig sint selvfølgelig; og så også Guds lydige underordnede, sint på samme måten.
Jeg har ikke vært opptatt på den måten, dette året fra mars 2013. Derfor er jeg ikke involvert i dette på den måten det har blitt planlagt. Men nå begynner jeg å tenke at planen kan være, at nå har denne andre personen (9. mai 2011) blitt utsatt for noe dårlig. Og Gud har bitt sint. Men den guden og den andre personen, eksisterer ikke. Og når jeg forstår det, virker det ikke som det skulle ha gjort. Derfor tenker jeg nå, at kanskje noe av denne planen har blitt avslørt i disse beskjedene. Det kan være en kombinasjon av hvordan dette skulle ha virket; og at jeg finner ut om det. På grunn av det, har jeg skrevet disse beskjedene når ting har vært oppe i mitt sinn, kanskje jeg etterpå ikke så lett kan finne disse tingene tilbake igjen. Denne beskjeden kan være den siste jeg behøver å skrive i den anledning.
Selvfølgelig er det en årsak bak vår eksistens, ikke bare for oss mennesker, men for hele universet. Men jeg vet ikke hva det er. Det må være en årsak, ellers hadde vi ikke vært her.
Når disse tingene ikke virker, og jeg ser på det alt sammen på den måten; er alt sammen av det bare bla, bla, bla. Men når det virker, da virker det veldig sterkt, på den farligste måten det er mulig å gjøre. På grunn av hvordan det har en komplett kontroll over hele menneskeskapningen.
▬
Lørdag 12. oktober 2013
Fra mars i år; har jeg hatt et gjennombrudd angående denne situasjonen, der jeg har blitt påvirket med mental kontroll. Disse beskjedene er ikke ferdige fremstillinger, og kan ikke bli sett på, på den måten. De er bare mine egne notater i løpet av denne tiden, som jeg etterpå må arbeide mer systematisk med. Men for dem som ønsker å se på sånne notater, for å finne ut hva de handler om, så er disse notatene tilgjengelige her. Fra begynnelsen; hadde jeg planlagt å bruke denne beskjeder delen bare til korte beskjeder, om hva jeg gjør, men det endte opp med dette istedenfor.
Fra i går til i dag; har jeg hatt noen opplevelser om å finn ut om noen veldig lette og enkle ting, som det har vært nesten umulig for meg å oppnå. Og disse tingene er i høy grad viktige.
Her skal jeg skrive et par beskrivelser, der rollefigurer og hendelser er symboler for noe annet. Det er noe som jeg akkurat nå har tenkt på.
Først denne: Jeg strever med et regnestykke. 1 + 1 = ? Hva er svaret? Svaret er blitt borte. Alle andre mennesker vet svaret, 1 + 1 = 4. Bare jeg kan ikke finne det. Og så, jeg fant svaret. 1 + 1 = 2. Det hadde blitt umulig å regne riktig. Jeg er så trett. Det har vært så vanskelig. Det så ut som om det var umulig. Men når jeg har hvilt; tenker jeg, dette var lett. Forstår andre hva jeg har funnet ut? Jeg håper det. Det er ikke så vanskelig, men man må komme på riktig vei. Vi har begynt å tenke på en feil måte om disse faktaene.
Den neste er denne: Jeg føler at jeg har vært, som en hest i seletøyet sitt, med en kusk som kjører meg hver dag. Det har vært umulig å komme ut av dette seletøyet, men nå er jeg ute av det.
Disse to allegoriene har akkurat nå vært veldig illustrerende for hvordan jeg føler, angående hvordan jeg har fått en tydelig forståelse om det følgende. Det er om to ting, som det er veldig klargjørende å forstå.
Det er to eksempler på trinn for trinn utvikling, om hvordan disse forbryterne skaper sånne hukommelsesbilder; som jeg har skrevet om tidligere i disse beskjedene.
Først en av de siste, som jeg har skrevet om onsdag 9. oktober.
1.) Mandag 9. mai 2011. Ikke noe spesielt hadde hendt.
2.) Onsdag 11. mai 2011. Jeg begynte å huske noe fra mandag, (som ikke hadde hendt).
3.) Kanskje allerede senere den samme dagen; hadde det jeg begynte å huske, forandret seg til å bli noe som hadde hendt.
4.) La oss si at vi er på fredag 13. mai 2011. På den dagen; har noe hendt på mandag, (som ikke hendte). Det er hvordan dette har virket. Det er ikke lett å finne ut om det.
Så en av de første; som jeg også har skrevet om, under linkene "Viktig" og "Fakta" i menyområdet.
1.) En dag i 1976 eller 1977; får jeg plutselig et hukommelsesbilde i mitt sinn, om en person med navnet Syver Volden. I dette hukommelsesbildet, hadde jeg snakket med ham da jeg var på et kurs i regi av arbeidsgiveren min den gangen; om ledelse, planlegging og samarbeid, osv. Dette kurset var delt i to besøk på et hotell. Torsdag 2. september til søndag 5 september 1976. Og fredag 7. januar til søndag 9. januar 1977. Pluss gruppearbeid i tillegg. Da jeg hadde dette hukommelsesbildet i mitt sinn, handlet det om at det kunne være noe viktig å huske den personen. Jeg skrev navnet ned i en notisbok, og glemte det øyeblikkelig. (Jeg har ikke snakket med denne personen.)
2.) Omkring ti år senere, kom dette notatet opp i mitt sinn igjen. Og jeg fant notisboka som jeg hadde sammen med viktige papirer. Og på den tiden; hadde notatet forandret seg til å bli en viktig påminnelse, om at Syver Volden er en viktig person for meg. Men så glemte jeg det igjen. Men først hadde jeg vært opptatt med denne personen for noe tid.
3.) Noen år etter det igjen, fikk jeg hukommelsesbilder om at denne personen hadde gjort mistenkelige ting mot meg. Mental kontroll og sånt.
4.) Og jeg begynte å tenke at jeg må finne ut om hva denne personen har gjort mot meg. Og jo mer jeg prøvde å huske, jo mer ble det.
Jeg tenker at disse forbryterne kan ha påvirket meg angående dette hukommelsesbildet, før jeg var på det kurset. De har påvirket meg til å ville være med på det kurset, så de kunne bruke det på den måten det er blitt gjort. Dette kurset pågikk gruppevis over en vidstrakt tidsperiode, både tidligere og etter at jeg deltok.
Disse to eksemplene er bare veldig korte beskrivelser, for å gjøre disse tingene lette å forstå. Det er opplagt at denne metoden kan bli brukt på mange andre måter. Det må være et stoff eller stoffer som virker på denne måten, og disse forbryterne har lært mer og mer om hvordan de kan bruke denne metoden.
Det er utrolig at ingen har begynt å gjøre noe med dette tidligere. Og det vil være enda mer utrolig, om ingen begynner å gjøre noe med det etter at jeg har skrevet om det her. Hvorfor dette er så vanskelig å begynne å finne ut om, har å gjøre med hva det er. En presentasjon om dette, viser seg ikke for oss av seg selv; vi må aktivt oppdage og avsløre hva det er.
▬
Tirsdag 15. oktober 2013
I dag fikk jeg noen tanker om, at disse forbryterne som bruker mental kontroll; kan ha utviklet en måte å påvirke folk på før, de kommer inn i forskjellige viktige posisjoner, osv. Dette kan være et ledd i en rekke av forskjellige måter å gjøre dette på, som ingen passer på. Men jeg har ingen informasjon fra disse forbryterne om hva de gjør.
Det synes tydelig for meg, at selv om man er påvirket eller ikke, så er man i stand til å finne ut og forstå om dette. Men det er nødvendig å bygge på sanne fakta, og fokusere på den måten å tenke og gjøre ting på; da vil også påvirkninger mot en selv bli overvunnet. Jeg er sikker på at jeg har overvunnet påvirkninger mot meg på den måten, selv om jeg ikke forstår nøyaktig hva det har vært.
▬
Onsdag 16. oktober 2013
I dag formulerte jeg en setning og et spørsmål i mine tanker, som jeg øyeblikkelig gikk over til datamaskinen for å skrive. Her er det:
Et menneske kan lett produsere mer enn det selv behøver. Hvorfor er det da allikevel, nød og fattigdom blant menneskene på jorden?
Det er det riktige svaret til denne setningen og spørsmålet; som mangler, for å løse problemene med nød og fattigdom i verden. Og jeg er sikker på, at disse forbryterne som bruker mental kontroll, har brukt sine metoder til å lage mye av denne elendigheten og tragediene i verden.
Vi må begynne å forstå. Det er noe galt; og vi må finne ut om hva det er.
Her har jeg noen nøkkelspørsmål som vi tydelig må forstå om disse forbryterne. Jeg tenker at disse forbryterne ønsker å fjerne disse spørsmålene.
Hvem er de?
Hva gjør de?
Hva er de?
Jeg tenker de både driver etterretning på steder hvor de ikke kan gjøre noe. Og jeg tenker de påvirker personer med mental kontroll på steder det er mulig for dem å gjøre det.
Vi må stille de riktige spørsmålene. Vi må finne de riktige svarene. Og vi må finne ut om dette.
Til slutt har jeg noen få ting om meg selv i dag. Nå opplever jeg at jeg er blitt meg selv, og at meg selv er det motsatte, av det disse forbryterne hadde ønsket at jeg skulle bli. Det kan være at de har gjort noe for å lage hat av kjærlighet i meg. Det er forferdelige farlige ting disse forbryterne gjør.
Jeg er blitt påvirket til ikke å huske musikk. Tidligere var jeg interessert i musikk på mange måter, og jeg hadde noen musikk plater. I går fant jeg ut om en viktig plate i livet mitt, det er Otis Redding, Remembering, fra 1966.
Da jeg var barn, hørte jeg sangen (Sittin' On) The Dock of the Bay med Otis Redding. Innspilt i 1967 rett før han døde, og utgitt i 1968, da jeg var tretten år det året. Denne sangen har festet seg inni meg, som noe, som alltid er der. Mange år senere, kjøpte jeg denne plata med Otis Redding. Jeg visste bare at det var noe jeg hadde likt, og jeg forsøkte å finne det igjen, men det var ikke på den plata. Men jeg likte plata allikevel. Inntil i går, trodde jeg at jeg kjøpte denne plata på åttitallet. Men jeg kjøpte den tidlig på syttitallet. Da jeg hørte på den igjen, var det som om jeg hadde hørt på den i går, enda jeg ikke hadde hørt den på omkring 27 år. Det er som om, at noe har kommet inn i livet mitt, og fortrengt hva det er.
En annen plate som også har en lignende betydning for meg, er Booker T. & The MG's, Doin' Our Thing. Også da jeg var barn; hørte jeg Green Onions, med Booker T. & The MG's, utgitt i 1962, da jeg var syv år. Denne musikken har også festet seg inni meg. Tidlig på syttitallet kjøpte jeg plata Doin' Our Thing, fordi jeg forsøkte å finne noe jeg hadde likt å høre, men nøyaktig den musikken var ikke på den plata. Men jeg likte den allikevel.
► Booker T. & The MG's, Doin' Our Thing.
Disse to platene; Remembering og Doin' Our Thing, er på noen måter festet til meg selv. Og disse to platene er disse musikernes musikk.
Jeg tenker at den riktige meg selv; skulle ha drevet en omvendt personlighet enn meg selv. Og at det har vært disse forbryternes målsetting.
▬
Nå må jeg begynne å arbeide med dette på en annen måte, enn å skrive mer av disse beskjedene. Men å ha skrevet dem frem til i dag, tenker jeg at har ført til et heldig resultat. Dette året har jeg avslørt noe om dette; og jeg kan ikke tenke at det har vært planen, bak det som er blitt gjort mot meg.
I denne beskjeden, vil jeg gjøre noe som jeg ikke har gjort i andre beskjeder. Og det er å skrive noe få ord om de voldsomme tingene denne påvirkningen har "sagt" til meg. Jeg bruker "sagt" som et ord, for det denne påvirkningen har fått meg til å oppleve, som noe jeg blir informert om fra en slags "Gud" eller annen slags overbevisende oppfordringer.
Hele tiden siden 1990-tallet; har det vært et smilende gjennomsiktig ansikt av den hallusinerte figuren "Syver Volden" i mitt sinn; (som jeg har skrevet om på siden "Fakta" under "Viktig" på menylinja,) som sier "vi skal få deg til å starte verdenskrig". Om dette skulle ha lyktes, tenker jeg at det hadde vært fordi de hadde fått meg til å tro, at "Gud" har sagt til meg, at det er nødvendig for å redde verden. Og at jeg hadde fått andre folk i verden til å tro på meg og min forbindelse med "Gud". (Men dette er bare noe lignende til en LSD hallusinasjon.)
Det farlige med dette, er at det ikke oppleves, som noe uvirkelig. Det virker på den sterkeste måte omvendt! Det er mer virkelig, enn det som normalt er virkelig. Og det kan være om alt mulig, ikke bar om en forbindelse med "Gud". Og det oppfordrer en til å gjøre ting, veldig mye sterkere enn det som er normalt. For meg; har alt av det slaget, vært noe som jeg begynner å huske, etter at det skulle ha hendt (snakke med "Gud" og sånt.) Oppfordringer innenifra i meg, har også hendt.
Når jeg skriver dette; får jeg noen tanker om hva som har hendt med meg, på grunn av denne påvirkningen. Kontakt med andre mennesker er blitt blokkert. På grunn av dette; kunne ting begynne å utvikle seg, som ikke ellers hadde vært mulig. Situasjoner kunne begynne å bli formet, som ellers ikke hadde vært mulig. Og til slutt, ting kunne ha hendt, som aldri hadde hendt om disse forberedelsene med disse metodene ikke hadde blitt gjort. Så dette kan virkelig bli farlig; også for hele verden, om disse forbryterne har gjort noe på den måten, og det kan være mulig.
Denne advarselen; er derfor om hvordan det kan være mulig for disse forbryterne, å forme en situasjon i hele verden, som til slutt kan starte verdenskrig, enda ingen av de involverte partene hadde ønsket det på den måten. Hele verden kan ha blitt ledet til grensen til krig, uten å vite om det.
For å gi et eksempel om hvordan dette er for meg. Kan det være lignende til; ikke start disse tingene, gå og gjør noe annet. Og så er alt fullstendig normalt og rolig. Spill på fiolinen istedenfor, for eksempel, (jeg har en elektrisk fiolin). Og ikke noe har hendt. Hva det kunne ha blitt, det vet jeg ikke.
Det er mulig å finne noen nøkkelord angående dette. Og et av dem er isolasjon, det kan være angående individer, men også angående land. Noe disse forbryterne kan påvirke til å få til, for å oppnå målsettinger etterpå som ingen hadde ønsket.
Noen lurer kanskje på hva mer jeg kan si. Det mest riktige svaret, er at dette er nærmest umulig for meg å oppnå. Og alt av det er veldig utydelig for meg. Jeg tenker at det, som har hendt, er noe typisk; en dag avslører forbrytere seg selv og sine forbrytelser. Forbrytere gjør noe som kan bli avslørt, det er deres situasjon; og typisk så skjer også det.
Om ens forbrytelser ikke skal bli avslørt; må man la være å gjøre noen forbrytelser. Jeg tenker det er hvordan det virker i denne verden, og at det ikke er i noen menneskers makt å forandre det.
▬