Beskjeder 4
Tirsdag 22. oktober 2013
I dag har jeg fått noen tanker om dette igjen. Men denne gangen skrev jeg det ned og puttet det i en mappe med notater som jeg skal arbeide mer grundig og sammenhengende med. Derfor vil disse beskjedene fra nå av, bli mer sånn som jeg hadde planlagt det tidligere dette året. Jeg skriver litt av og til, om hva jeg gjør. Denne mer grundige og sammenhengende fremstillingen vil bli tilgjengelig på dette nettstedet. Dette vil ta måneder, kanskje mer enn et år.
▬
Onsdag 30. oktober 2013
Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive litt igjen, på denne beskjedsiden. Og jeg tenkte på at jeg de siste dagene, har hørt på plata Min Bul fra 1970, med de norske jassmusikerne Terje Rypdal, Bjørnar Andresen, og Espen Rud. I beskjeden torsdag 25. juli 2013, det andre avsnittet, skrev jeg at det hadde vært vanskelig finne de to platene; Terje Rypdal, Min Bul 1970, og Junipher Greene, Friendship 1971. Nå har jeg disse to platene.
Jeg har funnet disse to platene. Ikke fordi jeg tenkte at det ville være noe viktig i denne sammenheng, men fordi jeg var nøyaktig og ikke ville hoppe over disse to platene, enda jeg tenkte at de er uviktige. Men etter noe tid, begynte plata Min Bul å bli noe spesielt. Og etter at jeg begynte å forberede til denne teksten; ble denne plata noe sentralt og hovedsakelig, på en måte jeg skal skrive noe få ord om her.
Etter at jeg tok opp denne plata fra en venn på båndopptakeren tidlig på syttitallet, begynte den å synke inn i meg på en måte som har blitt inspirerende for meg. Spesielt de to stykkene Champagne Of Course og Strange Beauty. To veldig viktige musikkstykker i mitt sinn. Disse repeterende basstonene er også egnet til å veve seg inn i ens sinn som lange tråder, som knytter til seg mange andre ting.
Etter at jeg hadde tatt den opp, ønsket jeg å forstå denne plata, som man ønsker å forstå et annet menneske. Det var noe uvanlig. Stykket Ved Sørevatn for eksempel, er et stemningsfullt lydbilde. Det er som å sitte ved et vann, og høre skogens lyder. Mange musikere har blitt inspirert av naturen; og det er hva dette er også, på sin spesielle måte.
Tilfeldig bilde.
Nøtteliten er en norsk barnesang om et ekorn, kjent med den norske artisten Alf Prøysen. Dette stykket er så improvisert, at det nesten er umulig å høre hva det er. Men til slutt, er det mulig å høre det.
Denne plata hadde stor innflytelse på meg. Jeg begynte å spille disse melodiøse basstonene på pianoet, med venstre hånd, og spilte alt mulig med høyre hånd. Etter noe tid, utviklet jeg dette bass-spillet på min egen måte, og jeg kunne spille nye ting hver gang jeg gjorde det.
Så det jeg ikke brydde meg om i det hele tatt, var det mest viktige.
Her har jeg laget en computermusikk, som er hvordan jeg kunne gjøre det. Dette var første gangen jeg laget sånne ting. Jeg fant et program på Internett, og begynte å lage dette lille stykket øyeblikkelig. Det er ikke mye. Med dette programmet, skrev jeg ned noter; og programmet kan så spille notene med forskjellige lyder. Da jeg spilte dette på pianoet, spilte jeg det annerledes enn dette, dette er bare de grunnleggende basstonene.
Det spesielle i denne sammenhengen, er at alt dette ble noe jeg ikke visste om mer. Og jeg trodde at disse grunnleggende basstonene var noe jeg hadde fra plata Afric Pepperbird med Jan Garbarek Quartet, som jeg fikk som en gave fra mine foreldre i 1970, den var innspilt det året. Og at stykket Beast Of Kommodo var musikken jeg hadde denne inspirasjonen fra.
Dette alene er noe. Men det er også mer. Og det er, at jeg har hatt et hukommelsesbilde om at bassisten på Afric Pepperbird, kom gående forbi der jeg bodde på den tiden. (Men dette har ikke hendt, det er som en slags hallusinasjon som de kan lage i ens sinns hukommelse. Dette kan noen ganger være rare ting, som ikke passer inn i resten av situasjonen.) Han smilte, og jeg har en slags ide om at det er fordi han ønsket å se den dumme personen, som hadde stjålet musikken hans. Han brydde seg ikke om at en sånn tosk stjal musikken hans, han bare lo av det. Da dette var situasjonen, hadde jeg ikke disse to platene mer, og plata Min Bul var noe jeg ikke visste hva var i det hele tatt mer.
På den tiden, tidlig på syttitallet, var jeg opptatt med å sette sammen et band, og noen av vennene mine hadde begynt å spille forskjellige instrumenter. Men da jeg møtte andre mennesker, og situasjonen min forandret seg, ble det ikke noe av det.
Jeg har lett kunnet spille alle slags instrumenter den første gangen jeg holder dem i hendene mine. Og jeg kan begynne å spille noe som jeg finner på i øyeblikket.
På grunn av dette, forstår jeg nå at dette er noe sentralt og hovedsakelig angående hva som er gjort mot meg. Det synes for meg som, at en ting er å ødelegge alt jeg er flink til. Og at jeg skal forandre væremåte, og begynne å gjøre motsatt av hva jeg opprinnelig var. Jeg tenker også at det er blitt gjort ting for å bruke meg til noen slags formål.
Da den riktige hukommelsen om dette var ødelagt, var ikke noe av det igjen i mitt sinn, og det var umulig for meg å huske noe om det. Når hukommelsen om dette er riktig, er det mulig for meg å huske alt sammen veldig tydelig igjen, ting vi snakket om, osv.
Tidligere laget jeg noen små musikkstykker som jeg la ut på dette nettstedet. Men jeg tok dem vekk fordi jeg tenkte det var noe annet jeg må gjøre. Og det er også det jeg tenker i dag.
Først fire stykker jeg har spilt på et keyboard med et dataprogram som spiller Wurlitzer Electric Piano lyder. Dette er de enste tingene jeg har spilt. Jeg ønsket å høre lyden igjen. Jeg har bare brukt noen få minutter på å lage hver av dem.
Her er seks stykker jeg har laget med et dataprogram. Disse er de eneste jeg har laget av sånt. Jeg har bare skrevet ned notene, og dataprogrammet spiller notene. Disse er også laget innen noen få timer hver. In Harmony With Each Other er et stykke jeg laget på 24 timer, og det er det stykket jeg har arbeidet mest med. De andre er laget på noen få timer, det tar noe tid å lage elle detaljene. Dette er det enkleste og letteste det er mulig for meg å lage.
► ♫ In Harmony With Each Other 2006
► ♫ Bumping, 'O sole mio, Johan på snippen 2012
'O sole mio er av Eduardo Di Capua og Giovanni Capurro.
Johan på snippen er av Gaston Rene Wahlberg og Theodor Larsson. Den norske artisten Alf Prøysen har også laget en norsk barnesang av "Johan på snippen" kalt "Hompetitten".
Da jeg hadde tenkt på dette, begynte en musikk å spille tydelig inni meg. Det var Stranger To Himself, med bandet Traffic; fra deres fjerde album i 1970, John Barleycorn Must Die. Jeg hadde også tatt opp dette albumet på båndopptakeren min på den tiden på syttitallet.
Da jeg hadde skrevet til hit, husket jeg også at jeg hadde kjøpt meg en plate med den norske komponisten Edvard Grieg, med blant annet stykket Morgenstemning. Blant annet, spilte jeg også musikk av Edvard Grieg på pianoet. Jeg hadde lært det av meg selv. Men jeg begynte også å ta pianotimer for en stund, men det stoppet da ting i min situasjon forandret seg.
Her er en link der det er mulig å høre på dette stykket.
Jeg kjøpte ikke så mange plater på syttitallet, men det var all slags musikk; 78 rpm plater overført til 33 rpm PLer, forskjellig folkemusikk, klassisk, jass, rock, pop, osv. All slags musikk var noe interessant for meg. Om jeg hørte en slags musikk jeg aldri hadde hørt før, ble jeg interessert i den.
Her er et bilde fra desember 1975, tatt av min kone på den tiden. Jeg hadde lært å spille fiolin helt av meg selv. Hun sa at jeg spilte så fint.
Senere spilte jeg ikke fiolin. Det er også noe merkelig.
På grunn av hva jeg har skrevet om her, har jeg fått en tydelig forståelse om hva som er blitt gjort mot meg. Dette har også klarnet opp mitt sinn.
Jeg tenker at det er umulig å huske hva som er gjort mot meg. Men det er mulig å begynne å forstå noe. Og ved å forstå riktig, er det noe som vil bringe oss videre på den riktige veien, angående å finne ut alt om denne forbrytelsen som foregår.
Nå tenker jeg at jeg skal få dette på avstand i et par uker. Jeg har også andre ting jeg må ta meg av. Dette har jeg skrevet mange ganger. Kanskje det denne gangen vil bli sånn.
▬
Lørdag 2. november 2013
Om man forstår seg selv; da forstår man om hva men er påvirket av. En selv har en påvirket posisjon i fellesskapet; som kan bli sett som et samspill mellom en selv inne seg selv, og fellesskapet omkring en selv utenfor en selv.
Folk som tenker at en selv bare er en enkel ting, som bare er en selv og ikke mer å forstå om; de må ta noe tid å tenke mer over det. Det er noe som er en selv; men det er noe som er mye påvirket av andre ting, enn en selv innenifra i en selv.
Her har jeg laget et skjematisk bilde i all hast, i løpet av noen få minutter. Jeg har funnet ut at sånne bilder kan være til hjelp for å begynne å tenke vider. Etter at jeg har laget sånne bilder, har jeg etterpå forstått bedre enn før. Dette er bare noe til å begynne med, ikke grundig gjennomtenkt og utarbeidet. Så dette kan bli laget bedre.
Å tenke om hvem en selv er, kan være noe viktig å gjøre.
Hva er det denne mental kontroll delen i dette bildet gjør? Jeg tenker den tar makt over en selv, fordi en selv ikke forstår om det. Og det er det disse forbryterne ønsker å gjøre. Og de bruker det på alle slags måter, i alle slags sammenhenger.
Nå tenker jeg at denne forbrytelsen som foregår, er umulig å oppdage. Dette kan gjøres mot folk uten deres kjennskap om det i det hele tatt. Derfor er det viktig å begynne å forstå hva som foregår på innsiden av ens sinn. Fordi der har man store muligheter til å begynne å være viktig selv. Men først må man begynne å forstå hva som foregår.
Din egen betydning i deg selv kan bli mer og sterkere. Og forskjellig slags manipulasjon og slu kontroll fra forskjellige årsaker kan bli mindre og svakere. Om man tenker at ingenting kan kontrollere andre folk; da må man tenke igjen. Fordi det er noe som er veldig mulig.
Derfor er denne spesielle forbrytelsen som jeg er opptatt med på dette nettstedet; også noe som er veldig mulig. Om man ikke forstår det til å begynne med; så må man tenke mer over det. Fordi sånne ting er noe veldig vanlig i vår historie og samtid.
Dette er noe det er nødvendig å gradvis bli mer og mer klar over. Våre sinn er veldig i stand til å mestre dette. Men det er nødvendig å finne ut riktig om det, for å bli i stand til å gjøre det.
Denne mental kontroll metoden er veldig farlig når man ikke vet om det. Men det blir mindre farlig om vi begynner å finne ut om det. Og til slutt, er det mulig for oss å fullstendig overvinne denne trusselen.
Jeg tenker at disse forbryterne kontrollerer hva som skjer angående sånne ting, for å beskytte seg selv på den måten, som desinformerer oss om hva dette kan være. Det er nødvendig for oss å gjøre mer, for å finne ut om dette; enn bare å tenke om ting som av og til hender. Kanskje de begynte med denne forbrytelsen på 1930–tallet.
Mye dårlig kan ha blitt gjort i mot oss, av disse forbryterne. Men for de fleste av oss, har andre hatt det mye verre; det er noe å tenke på.
Det er ikke en jobb å være menneske. Vi er alle mennesker. En jobb i en sånn sammenheng, kan være noe som har å gjøre med ekstraordinære ting. Men vi vanlige mennesker må også gjøre hva vi kan; ellers holder det ikke. Alt slags forfall vill bli verre og verre. Typisk kan vanlige folk finne ut om ting; og de kan gjøre noe før ting blir for farlig, for eksempel. Men da må vi begynne oppføre oss som mennesker; gå ut av husene våres, komme sammen, og snakke og finne ut om hva vi skal gjøre. Vi kan ikke bare sitte stille og se på hvordan det hele blir verre og verre. Personer med jobber angående sånt i samfunnet, skaper ikke hva slags samfunn vi får, det er alle av oss som skaper hva slags samfunn vi får.
Det synes som om disse forbryterne som bruker mental kontroll, gjør vanlige folk passive, og noen få folk aktive på en dårlig måte. Dette kan ikke fortsette. Moderne kommunikasjonsteknologier kan ha begynt å virke som filter mellom oss. Det er nødvendig for oss å komme sammen på en virkelig måte, og leve som virkelige mennesker.
Det disse forbryterne ønsker å oppnå, vil bli verre og verre. Og det vil aldre fungere. Disse personene er ikke positive medlemmer av våre samfunn, de er negative forbrytere.
▬
Lørdag 9. november 2013
Avslutningsvis i beskjeden onsdag 30. oktober 2013; skrev jeg at jeg husket at jeg hadde kjøpt meg en plate med den norske komponisten Edvard Grieg, med blant annet stykket Morgenstemning. Og at jeg også blant annet, spilte musikk av Edvard Grieg på pianoet. Etter det har jeg husket både plata og noe av musikken jeg spilte.
Søndag 3. november, omkring 23:45; hadde jeg hørt Min Bul med Terje Rypdal, og Afric Pepperbird med Jan Garbarek. Da Afric Pepperbird nesten var ferdig; husket jeg at det var en plate med a–moll konserten av Edvard Grieg fra 1869 jeg hadde sammen med disse platene. Og jeg fant plata på Google Bilder, ved å se etter vinyl cover.
► Her er mer om den plate. Separat vindu.
Onsdag 6. november fra 22:30 til 24:00; da jeg hørte på musikken fra den plata, og den nesten var ferdig, husket jeg navnet på et stykke jeg spilte på pianoet i 1972, av Edvard Grieg, Vektersang; Lyriske Stykker, Op. 12, No. 3. Jeg hadde lært meg å spille det stykket helt av meg selv. Her er en link der det er mulig å høre det stykket.
► Sviatoslav Richter spiller Vektersang av Edvard Grieg.
Jeg har spilt dette stykket om igjen og om igjen i timevis og dagevis, og husket mer og mer fra minutt til minutt. Det var noteheftet Lyriske Stykker Bok 1 Opus 12 jeg hadde.
1. Arietta
2. Vals
3. Vektersang
4. Alvedans
5. Folkevise
6. Norsk
7. Albumblad
8. Fedrelandssang
Jeg spilte noen av disse stykkene. Her er to linker til, der det er mulig å høre noen andre stykker jeg spilte.
► Sviatoslav Richter spiller Arietta av Edvard Grieg.
► Sviatoslav Richter spiller Waltz av Edvard Grieg.
Før dette, tidligere den kvelden; hadde jeg også begynt å huske lukten av olja til blokkfløyta, som var fløyta jeg også hadde. Og etter at jeg husket den lukta, husket jeg fløyta.
Senere gikk jeg også til en pianolærer, der jeg blant andre ting, spilte Til Elise av Ludwig van Beethoven. Men dette sluttet da livet mitt forandret seg.
► Vladimir Ashkenazy spiller Til Elise av Ludwig van Beethoven.
Jeg liker klassisk musikk. Klassisk musikk er typisk skrevet av komponisten. Det er et stille resultat av komponistens tanker. På den måten blir musikken stille komponert i komponistens sinn. Den har ikke blitt hørt, før den har blitt spilt. Forskjellige toner og instrumenter, også noen ganger ord og stemmer; har blitt satt sammen inni komponistens lydløse hode. Dette fører til en musikk som først er tenkt ut; og etterpå blir det som stille har blitt tenkt ut, spilt og hørt. Det vi da hører, er hva komponistens stille sinn har spilt. Denne typen musikk er noe spesielt, og jeg liker den veldig mye. Men jeg liker også all annen slags musikk. Jeg hadde mye klassisk musikk på syttitallet, både på plater og på båndopptakeren.
Å huske dette, er noe som bringer meg i kontakt med meg selv, på en sterk måte. Alt dette har kommet fra innsiden av meg. Og etter å huske disse tingene; tenker jeg at jeg har fått en veldig god posisjon overfor min situasjon, og jeg har fått det beste utgangspunktet til å begynne å finne ut om hva det er mulig for meg å f inne ut, angående hva som har hendt med meg.
▬
Søndag 17. november 2013
De siste dagene har jeg fått noen tanker i mitt sinn, om da jeg arbeidet på elektroverkstedet i 1973, der jeg etterpå var elektrikerlærling og elektriker til 1976. Dette verkstedet var i kjelleren uten vinduer. Og da jeg hadde matpausene mine midt på dagen, gikk jeg ut og satt ved biblioteket i nærheten, på et sted der det var noe gress og planter.
Jeg leste i en bok eller bøker, men jeg er ikke sikker på hvilken bok det var. Denne mental kontroll påvirkningen, har forandret noe av min hukommelse; om min barndom, min ungdomstid og mitt senere liv. Derfor er jeg ikke sikker på hvordan det virkelig var, angående hva jeg leste i matpausene mine på den tiden. Jeg begynte som elektrikerlærling før vinteren, så dette var hva jeg gjorde hele tiden jeg arbeidet på dette verkstedet.
Det var et spiserom i firmaet, som hadde hele bygningen med mange etasjer over kjelleren. Men jeg hadde aldri matpausen min i det rommet, jeg gikk alltid ut hver dag i matpausen min, i løpet av den tiden jeg arbeidet på verkstedet.
En av de andre ansatte kalte meg livsfilosofen, og det var sannsynligvis fordi jeg leste filosofi. Alle de ansatte var hyggelige overfor meg, og jeg likte å arbeide der. Jeg tenkte aldri på at jeg var annerledes fra andre folk. Og da jeg senere arbeidet som elektrikerlærling og elektriker, var det det samme, men da var jeg alltid sammen med de andre i matpausene.
Nå lurer jeg på om det kanskje har blitt snakket om meg, og sånt snakk kan ha flyttet seg til alle steder hvor jeg arbeidet. Og kanskje det også hadde kommet disse forbryterne for øret, som bruker mental kontroll, men dette er ikke noe jeg vet noe om.
Litterært; var jeg interessert i science fiction, miljøvern og filosofi. Min interesse for filosofi var i forhold til science fiction og miljøvern. Min interesse for science fiction var forbundet med tanker om at menneskene på jorda; er i fare for å utvikle seg på en farlig måte, angående menneskelighet. Vi er i fare for å bli mer lik maskiner enn lik mennesker; og jo verre det blir, jo mindre forstår vi det. Men på et punkt mellom der det fortsatt er mulig å forstå det, og der det snart ikke vil være mulig å forstå det; er det veldig viktig å begynne å forstå om dette, før det er for sent. Fordi maskiner forstår ikke noe i det hele tatt mer, og de forstår ikke det heller.
Disse ni månedene fra mars dette året, har jeg oppnådd et slags overtak overfor denne mentale kontrollen, som jeg er utsatt for. Og det er ikke så mye tid, tatt i betraktning at en slags motsatt utvikling har pågått i 37 år.
Denne påvirkningen er farlig. Jeg tror det er umulig å finne ut at dette er blitt gjort mot en selv. Det er noe som påvirker ens tanker, følelser og vilje; på en måte det er umulig å finne ut om. Men disse forbryterne er redde for at folk skal begynne å forstå om det, så det er noe som det er mulig å gjøre. Når vi har begynt å finne ut mer om dette, da vil det kanskje bli mulig å begynne å forstå noe, om hva som kan ha blitt gjort mot en selv.
I løpet av dette året, har jeg funnet ut om platene jeg hadde før, og spesielt de jeg hadde før 1976. Denne påvirkningen over meg, har ødelagt meg mer og mer når jeg har forsøkt å finne ut om det, det er den påvirkningen som jeg er utsatt for. Så jeg solgte alle platene mine, for å få penger til å bruke tiden min til å finne ut om dette. Alle sånne ting har ødelagt meg mer og mer. Men nå har det forandret seg. Ved å huske platene mine igjen, finner jeg holdepunkter angående å huske mer også.
Angående hva jeg skrev om i beskjeden onsdg 9. oktober 2013, (et sammensatt hukommelsesbilde som var vanskelig å gjennomskue;) har jeg nå hatt noen tanker om det. Det er at jeg tenker, at jeg kanskje har blitt påvirket til å få disse hukommelsesbildene, da alt jeg er blitt fortalt er blitt forstått av meg. Kanskje også den 9. i måneden mai, før sommeren det året. Og så hadde alt blitt enda mer galt etter det. Men jeg kan ikke finne ut om dette er riktig eller ikke.
Nå har jeg funnet en plate som jeg hadde tidlig på syttitallet; Los Koyas, Au Son De La Flute Indienne Vol. 3. Dette er musikere som spiller Søramerikansk folkemusikk og Latinamerikansk musikk, og det ser ut som om de lever i Frankrike. De har fått gode anmeldelser for sin musikk. Jeg tenker at sånn folkemusikk ofte har kraften til å tenne livsgnisten i folk, og at det er noe typisk med all forskjellig slags folkemusikk.
► Her er mer om denne plata. Separat vindu.
Andre uvanlige plater jeg hadde på den tiden, var bl.a.:
Louis Armstrong - Young Louis "The Side Man" (1924-1927) Vinyl LP.
Ravi Shankar - Two Raga Moods - Published 1968 Vinyl LP.
Ved å huske disse mer uvanlige platene, husker jeg også mer om min egen uvanlige måte å være på. Det var ikke så mye; men jeg var interessert i ting, som til sammen var litt uvanlig.
▬
Mandag 18. november 2013
I beskjeden i går, søndag 17. november; i det tiende avsnittet, refererer jeg til beskjeden onsdag 9. oktober 2013. Dette er om at det ser ut som, at denne utviklingen av feil fremstilling, og feil forståelse, om hva som foregår med disse forbrytelsene med mental kontroll; det er det disse forbryterne har ønsket å få meg til å oppnå. Jeg har blitt påvirket til å begynne å finne ut feil om alt, om dette. Det som er riktig, tenker jeg er at det er umulig for noen å huske, hva som er blitt gjort mot en selv på denne måten; og det er hvordan det er for meg også.
Da jeg skrev om hvordan jeg tenker, at dette hukommelsesbildet i beskjeden 9. oktober er blitt tenkt ut fra disse forbryterne; er det noe det er umulig for meg å finne ut om. Men jeg har fått tanker om, at det kanskje har blitt noe, som er blitt planlagt til å hende etter en bestemt utvikling av feil forståelse av meg. Men jeg har også tenkt om, at det kanskje var planlagt til å hende på nøyaktig den tiden. Det er umulig for meg å huske hva som er blitt gjort mot meg angående dette. Det har hendt, det er et faktum.
Jeg tenker at underliggende mentale funksjoner i mennesker, noen ganger kan være 100% nøyaktige.
Angående at jeg i den forrige beskjeden, skrev om at dette hukommelsesbildet kunne ha blitt planlagt til å begynne 9. mai, i et ubestemt år; tenker jeg det er mer sannsynlig, at det skulle være på en mandag. Det kunne også ha blitt planlagt til å være om våren. Men som jeg har skrevet, har jeg også tenkt på at det var planlagt til å hende i 2011. Men det er umulig for meg å huske noe om hvordan dette har vært gjort mot meg. Men det er mulig for meg å bli sikker på at det har blitt gjort noe som dette mot meg.
Når folk får forskjellige tanker om sånne ting, er de typisk blitt påvirket til å desinformere om det. Det som virkelig er, er at dette er umulig å oppdage angående en selv, og det er hva som er så farlig med denne metoden. Så all forskjellig snakking om sånne ting, er typisk desinformasjon som folk er blitt påvirket til å snakke om; på grunn av en påvirkning de ikke kan oppdage. Kanskje andre ting også kan forårsake sånne ting.
Men denne desinformasjonen som disse forbryterne har forårsaket, viser at det er nødvendig for dem å desinformere. Det viser oss, at dette er noe det er mulig for oss å finne ut om, om vi begynner å gjøre det på den riktige måten.
I tillegg til denne desinformasjonen; er det tydelig at disse forbryterne har ønsket å ødelegge livet mitt. Og det er ikke fordi jeg deltok aktivt i noe samfunnsengasjement, fordi jeg var ikke aktiv på den måten i det hele tatt. Jeg var aktiv med familie og venner, friluftsliv, musikk, bøker, forming, og sånne ting. Jeg hadde en tilbakeholden oppførsel i 1976.
Jeg tenker at det kanskje kan være enkelt å bruke denne metoden med mental kontroll. Kanskje disse forbryterne bare behøver å bruke et stoff eller stoffer mot en person, og så snakke noe overfladisk babbel i noen minutter; og etterpå kan de glemme det. Folk kan ikke finne ut om det, det er det de hemmeligholder at de gjør. Men kanskje det også er enkelt for dem, å lage ondskapsfulle planer for hele fremtiden til menneskeheten, som kan ødelegge hele jorda på en ondskapsfull måte, om vi ikke stopper dem.
Denne mentale kontrollen er noe som det er mulig å gjøre; derfor er det opplagt at ondskapsfulle personer gjør det. Fordi når denne metoden er mulig; da er det nødvendig å finne ut hvem som bruker den, fordi det er opplagt at det er personer, som ønsker å gjøre det, og derfor gjør de det også.
En sammenligning: Tror du at det ikke vil være noen, som gjør noe; fordi det er forbudt? Nei. Noen vil gjøre det som er mulig, selv om det er forbudt. Og denne metoden, med et stoff eller stoffer og mental kontroll, er mulig; og lett å skjule!
▬
Tirsdag 19. november 2013
I Beskjeden søndag 17. november 2013; skrev jeg at jeg blant annet hadde en plate av Ravi Shankar tidlig på syttitallet.
I dag var det mange ting å bli oppmerksom på i nyhetene, fra forskjellige steder i verden og i Norge; men jeg bestemte meg for igjen å bringe tankene mine tilbake til tidlig på syttitallet. Og da oppdaget jeg at de tre platene Edvard Grieg – Concerto In A Minor og Music From Peer Gynt, Los Koyas – Au Son De La Flute Indienne Vol. 3, og Louis Armstrong – Young Louis "The Side Man" (1924-1927); var tydelige i min hukommelse. Men Ravi Shankar– Two Raga Moods – Published 1968, hadde blitt utydelig.
Da begynte jeg å tenke på at dette kunne være noe lignende som disse hukommelsesbildene, som jeg har skrevet om, at disse forbryterne kan lage i ens sinn. Kanskje jeg er blitt påvirket til å få et hukommelsesbilde om en plate jeg ikke har hatt. Jeg har allerede hatt andre sånne forandringer om å huske platene mine. Disse platene vare en av mine interesser.
Etter dette; begynte jeg å tenke på hvordan det kan være mulig å få til så mye, av å gjøre så lite; angående denne mentale kontrollen. Og jeg lagde et skjematisk bilde for å illustrere hva jeg tenkte. Dette er bare noe jeg gjorde i full fart, og det er bare et forsøk på å vise noe som gjør det mulig å forstå hva jeg har tenkt på. Dette er ikke et riktig bilde om sånne ting i vårt sinn.
Etter dette, begynte jeg å tenke på hvordan George Harrison (1943 – 2001) fra the Beatles; begynte å spille sitar. Blant annet spilte han sitar på sangen Norwegian Wood (This Bird Has Flown) på LPen Rubber Soul i 1965.
► Her er et filmklipp hvor George Harrison lærer å spille sitar av Ravi Shankar.
Og Brian Jones (Lewis Brian Hopkins Jones 1942– 1969) fra the Rolling Stones, lærte å spille sitar av George Harrison.
► Her er et filmklipp der Brian Jones spiller sitar på sangen Paint It Black i 1966.
En av platene mine, som jeg hadde kjøpt selv og ikke tatt opp på båndopptakeren, var trippelalbumet All Things Must Pass fra 1970 med George Harrison. Og jeg har begynt å tenke, at dette kan være noe jeg er blitt påvirket angående. Og da jeg tenkte på det, lagde jeg dette skjematiske bildet ovenfor. Jeg tenkte på at disse forbryterne har fått så mye ut av så lite.
I dag forstår jeg ikke mer enn dette, om dette. Men jeg tenker dette blant annet, kan være en begynnelse til å finne ut mer om hvordan disse tingene med mental kontroll virker.
▬
Lørdag 23. november 2013
De nærmeste dagene har jeg husket alle platene jeg hadde i 1975. Dette er en betydningsfull forandring i mitt sinn. Tidligere dette året, trodde jeg at jeg aldri skulle ha klart det. Derfor er dette noe viktig. Over er et bilde av platespilleren som jeg hadde, en Lenco L 75. Spesielt de klassiske platene var vanskelig å huske. Det har vært en slags blokkering og hindring, som gjorde det umulig for meg å huske disse platene. Etter at jeg hadde spilt Jan Garbarek, Afric Pepperbird, mange ganger; husket jeg Grieg, Pianokonsert og musikk fra Peer Gynt. Etter at jeg hadde spilt Grieg mange ganger; husket jeg Tchaikovsky, Piano Konsert No. 1. Etter det, husket jeg Debussy og Ravel; etter det Vladimir Horowitz. Da jeg hørte på Grieg, kom platecoveret til LPen med Tchaikovsky opp i mitt sinn, og da jeg søkte på Google Bilder, så jeg den med en gang. Det var en sterk opplevelse, der jeg følte at jeg kom i kontakt igjen med disse tingene i mitt sinn, som om jeg inntil da, hadde blitt hindret i det. Noen dager etter dette, kan jeg enda mer forstå at jeg har fått en mye bedre og velordnet hukommelse. Nå er det lett for meg å huske alt dette, men tidligere dette året, trodde jeg det var umulig for meg å huske dette igjen, Disse klassiske platene ble kjøpt etter at jeg hadde hørt musikken på radioen, det var den musikalske dynamiske oppbygningen og kraften i musikken som opptok meg.
► Her er en link til en liste med platene jeg hadde i 1975. Separat vindu.
Jeg hadde også en båndopptaker, Tandberg 3000 X; bilde over. Den hadde et gjennomsiktig deksel, med omtrent samme farge som dekselet på platespilleren. Båndopptakeren kunne også stå på høykant. Jeg hadde mye musikk på denne båndopptakeren. Vennene mine og jeg brakte musikk til hverandre, og snakket om musikk til hverandre. Typisk kjøpte jeg plater etter at jeg hadde hørt musikken på radioen, eller jeg gikk til en platebutikk og så etter plater der. På denne måten, var disse platene og musikken noe som var forbundet med mange ting, og det var en viktig interesse for meg. Fra 1970 til 1974 kjøpte jeg 20 plater, I 1975 kjøpte jeg en plate med Janis Joplin, en bursdagspresang til min kone den gangen. Alle disse platene, og det de betydde for meg, hadde blitt noe som jeg ikke husket mer. Fra 1980 til 1985, leste jeg musikktidsskrifter, og kjøpte musikk jeg hadde sittet alene og lest om, det var noe fullstendig annerledes enn hvordan det hadde vært med disse tingene tidligere.
Vi hadde også et piano hjemme tidlig på syttitallet, bilde over; et Scholze piano. Dette er det pianoet og pianokrakken som jeg satt på og spilte på tidlig på syttitallet. Denne kombinasjonen med vennene mine, platespilleren, båndopptakeren, pianoet og andre musikkinstrumenter; var noe meningsfullt for meg. Alt dette hadde forsvunnet fra min hukommelse.
Denne forandringen i meg, er virkelig veldig viktig. Det er om alminnelige ting; men det har å gjøre med en veldig viktig mental forandring som har medført mye mer, enn det som har å gjøre med disse platene. Jeg tenker at disse første platene og det de betydde for meg; var noe disse forbryterne som bruker mental kontroll, hadde ønsket å fjerne fra mitt sinn.
▬
Mandag 25. november 2013
I den forrige beskjeden, 23. november 2013, skrev jeg om hvordan jeg hadde husket LP‐platene jeg hadde i 1975. Dette hadde vært noe umulig for meg å oppnå tidligere dette året. Jeg husket også platespilleren og båndopptakeren, disse tingene kom tydelig opp i mitt sinn uten noen vanskeligheter i det hele tatt. Dette er en viktig forbedring av min mentale tilstand og hukommelse, til å bli mye mer velordnet og oversiktlig. Så denne forandringen som har foregått med meg dette året, er viktig for å gjøre meg i stand til å arbeide bedre med å finne ut hva som har hendt med meg. Dette er noe som har blitt ødelagt for meg, så det ble umulig for meg å forstå hva som hadde hendt.
Etter dette, husket jeg også stereoforsterkeren med radio, som jeg hadde sammen med disse tingene; Radionette Soundmaster 35, bilde over. Stereosendinger var under forberedelse, radioen var forberedt for det, men behøvde en dekoder for å virke på den måten. Det var også to høytalere med samme type trekabinett, og mørkt grått stoff foran. Disse høytalerne var forholdsvis små, men med god lydkvalitet når det ikke ble spilt med for høy lyd. Radioen i denne forsterkeren var noe viktig. På den tiden, var det en radiostasjon i Norge, som hadde noen kortere separate distriktsendinger i distriktene. Det var også en spesiell sending utenlands, for sjøfolkene. Før jeg ble gift, hørte jeg regelmessig på spesielle radioprogrammer, og på utvalgte enkeltprogrammer. Disse programmene var laget grundige, og var av forskjellig slag. Etter at jeg ble gift, hørte vi også mye på radioen. Vi tok også opp mye musikk på båndopptakeren, fra radioen.
Før jeg hadde dette stereoanlegget, hadde jeg også en radio; en Radionette Kurér. Dette var en gammel radio, som jeg fikk da foreldrene mine kjøpte en ny en; bilde over. Denne radioen var også noe interessant for meg, og jeg fulgte med på de radioprogrammene som jeg ønsket å høre. Det var også mulig å stille inn på utenlandske stasjoner.
I stua vår hjemme, hadde vi en Blaupunkt Virginia radio; bilde over. Denne radioen var en stor og fascinerende ting, sentralt i vårt hjem; og den kunne av og til samle hele familien, også besteforeldrene mine om de var til stede. Radioen stod også i sentrum av hele den norske nasjonen. Vi kjøpte også et blad som skrev om radioprogrammene som skulle komme. Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll, har ønsket å ødelegge betydningen som radioen hadde på den tiden. Og de har ønsket å få meg til å slutte å høre på radioen som jeg gjorde før.
▬
Tirsdag 26. november 2013
De siste dagene har jeg husket forskjellige ting, som får hukommelsen min til å bli mye mer klar og tydelig. Jeg tenker at dette har vært viktig, så jeg bedre kan begynne å finne ut om hva som har hendt med meg. Fordi nå er det lettere for meg å forstå mer om hva som har hendt. Jeg kan forstå noe om hva som har hendt, men det er vanskeligere for meg å finne ut hva som er blitt gjort mot meg.
Etter at jeg har husket disse tingen de siste dagene. Husker jeg også at jeg hadde et enkelt reisestaffeli; lignende til bildet over. Jeg kjøpte dette enkle staffeliet fordi det ikke var så dyrt. Da jeg vokste opp, laget jeg mage bilder. Jeg brukte oljefarger, akrylfarger, akvarellfarger, tusjpenner, og blyanter etc. Jeg lagde mange forskjellige typer av bilder, basert på ulike ideer.
Jeg tenker at disse forbryterne som bruker mental kontroll, har fått meg til å begynne igjen med dette, på slutten av syttitallet og i begynnelsen på åttitallet. Og det på en måte, de har fortalt meg å gjøre. Jeg kan ikke huske noe av det. Men det ser ut som om det kan være på den måten. Dette er noe typisk, tenker jeg, også med andre ting.
Jeg tok et brevkurs i tegning, og lagde bilder av ting jeg hadde hjemme. Etter det, laget jeg også et selvportrett. Dette var noe som jeg ikke hadde gjort før, og etter noe tid, laget jeg ikke flere bilder. Tidligere, hadde dette vært noe som kom innenifra i meg, og det var typisk med alt jeg gjorde. Jeg tenker at det er noe disse forbryterne har ønsket å ødelegge i meg, angående forskjellige ting, på forskjellige måter. Istedenfor noe konstruktivt som kommer innenifra i meg; har jeg fått noe destruktivt fra disse forbryterne.
▬
Fredag 29. november 2013
I beskjeden lørdan 9. november 2013; skrev jeg om at jeg spilte musikk fra Lyriske stykker av Edvard Grieg (1843 – 1907) på pianoet. Jeg spilte også musikk fra Peer Gynt‐suite (nr. 1 – 1888 og nr. 2 – 1891). Dette var musikk som var noe jeg hadde kjøpt fordi jeg var interessert i å spille det på min egen måte, så jeg spilte det ikke akkurat som det var skrevet. Dette var også noe jeg ikke var ferdig med. Jeg likte å forsøke å spille biter av det på noen annerledes måter, jazz og rock versjoner etc., spesielt "I Dovregubbens hall".
I dag tenker jeg at dette kan ha vært noe disse forbryterne som bruker mental kontroll, har ønsket å ødelegge for meg. Grieg var en norsk komponist som var interessert i norsk kultur, og jeg var interessert i ham.
Jeg hadde også en venn som var glad i Niccolò Paganini (1782 – 1840). Denne komponisten appellerte til våre ører. Jeg tok opp musikk av denne komponisten på båndopptakeren min.
Nå lurer jeg på hva disse forbryterne kan ha gjort med meg. Jeg tenker at det de gjør, er noe veldig enkelt, det er stoffet eller stoffene som får det til å bli hva det er med dette. Jeg tenker de oppnår mye ved å gjøre lite.
▬
Lørdag 30. november 2013
De siste månedene har jeg utviklet min hukommelse, til å bli i stand til å huske ting, som jeg tidligere dette året, trodde jeg aldri skulle klare å huske. Dette er noe jeg har gjort, fordi jeg tenker at ved å huske bedre fra før denne påvirkningen med mental kontroll ble gjort mot meg; så kan jeg bedre forstå hva som er blitt gjort i mot meg. Nå har jeg også begynt å tenke at dette også er en vei ut av denne kontrollen, som denne påvirkningen har tatt over meg. Det er som om det er mulig å rygge ut av det.
I dag mottok jeg et eksemplar av plata Young Louis "The Side Man" (1924–1927) med Louis Armstrong. Jeg hadde denne plate på syttitallet, og jeg bestilte den fra en av selgerne på Internett, for å høre den igjen. Plata jeg fikk, er den samme; men den har et annerledes cover. Det har fått meg til å tenke på, at å høre noe fra fortiden, er ikke det samme som å se noe fra fortiden. Og nå spiller jeg den for tredje gang, mens jeg skriver dette. (Begge coverne er mulige å se på Internett, så det er ikke noe problem.)
Etter det igjen; begynte jeg å tenke på forskjellige musikkstiler og sjangere. Denne gamle plate med Louis Armstrong, er ikke bare spesielt gamle innspilninger; det er også en spesiell musikkstil. Og å høre den stilen igjen, det er også noe; ikke bare å høre disse spesielle innspilningene.
Så, begynte jeg å tenke på at disse forbryterne har gjort noe mot meg, angående mitt forhold til musikkstiler. Mitt forhold til musikkstiler, var at jeg likte alle slags musikkstiler. Nå tenker jeg at disse forbryterne har påvirket meg angående det. Jeg liker også alle slags folk, om de ikke gjør noe dårlig. Jeg tenker at disse forbryterne, tenkte at det var en veldig dum oppførsel.
Så fant jeg et bilde av meg på arbeidet mitt i 1976, (under). Det eneste jeg vet om datoen på dette bildet, er at det er fra 1976. Røret som jeg arbeider med, går mellom koplingsbokser, som etterpå er skjult i det støpte taket eller gulvet. Senere i byggeprosessen, blir ledningene trukket og forskjellige komponenter blir montert. Den samme metoden er brukt i vegger og mellom vegger og tak eller gulv. I dag er plastikkrør i forskjellige størrelser det mest vanlige. Arbeidet som elektriker er variert, så dette er en av mange ting en elektriker gjør.
Min utdannelse som elektriker vare også litt spesiell. Det var en kombinasjon mellom mekanikk og elektroarbeid. Det var bare en skoleklasse hvert år av det slaget; og det var kanskje i hele landet, jeg vet ikke. Jeg tror ikke det er noe som det mer. Arbeidslivet i Norge har forandret seg mye siden syttitallet, og det er ikke så mye praktisk arbeid mer.
Jeg tenker også nå på at disse forbryterne påvirker ens underbevissthet; så den påvirkningen, etterpå påvirker ens bevissthet. Og at det er noe, som den påvirkede personen, ikke vet om at er blitt gjort mot en selv. Denne innplantede påvirkningen lurer den påvirkede personen på forskjellige måter, og den påvirkede personen kan ikke forså noe om det i det hele tatt. Det eneste det er mulig å gjøre med dette, er å begynne å finne ut om det. Jeg tenker at det er fullt mulig; og også noe veldig farlig for disse forbryterne, (men det er ikke farlig for de andre av oss).
Det er to ting som det er viktig for oss mennesker å skille mellom i dag. Det er hva som er viktig for en selv. Og hva som er viktig for menneskeheten.
▬
Mandag 9. desember 2013
Gjennom dette året, har jeg utviklet meg bakover i tid og ut av den kontrollen denne påvirkningen har hatt i mot meg. Mye av oppmerksomheten min har vært om platene jeg hadde tidligere. Dette er fordi dette hadde blitt noe som hadde forsvunnet. Spesielt de klassiske platene jeg hadde tidligere, hadde blitt totalt borte i min hukommelse. Og da jeg forsøkte å finne det tilbake, kunne jeg ikke klare det. Men i løpet av dette året, har jeg funnet ut om de fire klassiske platene jeg hadde i 1975. Dette har vært nytting for mitt sinn, nå har jeg mye bedre oversikt og orden i min hukommelse enn tidligere dette året. Her er fire linker til mer informasjon om disse platene som jeg hadde.
► Her er en link til mer informasjon om plata med Edvard Grieg.
► Her er en link til mer informasjon om plata med Pyotr Tchaikovsky.
► Her er en link til mer informasjon om plata med Debussy og Ravel.
► Her er en link til mer informasjon om plata med Vladimir Horowitz.
Året 1975, og årene før det igjen; er tiden før denne påvirkningen ble gjort i mot meg. Det er umulig for meg å bli totalt sikker på ting angående dette, men jeg er ganske sikker på det. Jeg tenker at ved å utvikle meg tilbake til den tiden, vil jeg bli i stand til å forsøke å finne ut om disse tingene fra begynnelsen. Jeg tenker at opplegget har vært, at jeg skulle utvikle meg mer og mer inn i denne påvirkningen, det virker på en psykologisk måte, og med hukommelseshallusinasjoner og underbevisste påvirkninger av forskjellig slag.
Fredag 5. juli 1974, ble jeg forlovet med henne som jeg ble gift med senere. Vi kjøpte ringer og sånne ting. Vi ble gift fredag 14. februar 1975. På den tiden hadde vi flyttet inn i denne lille leiligheten i en kjeller. Under er et bilde av min kone på den tiden, i det lille kjøkkenet. Dette er sent i 1974, og på dette bildet, har vi nettopp flyttet inn noen uker eller måneder tidligere.
Senere flyttet vi til en mye bedre leilighet, og jeg husker at jeg hadde blitt opptatt med ting vi skulle gjøre. Jeg tenker at det kan være denne mentale kontrollens påvirkning. Det var meg, som hadde blitt så opptatt med forskjellige ting å gjøre; og alt av det endte opp med ingenting.
Nå på slutten av dette året, tenker jeg at jeg har et godt utgangspunkt, til å begynne å forstå så mye som jeg kan, om disse tingene.
▬
Søndag 22. desember 2013
Vi er på slutten av året, og det er naturlig å tenke over ting. Det er noen få ting, jeg får i tankene. Jeg har nå avslørt, hvordan denne mentale kontroll forbrytelsen har lurt meg; det er noe avgjørende. Jeg har også forstått, at denne påvirkningen må ha blitt gjort på en spesiell måte; det må ha blitt brukt et stoff eller stoffer, og påvirkningen har vært gjort utenom den våkne bevissthet. Det betyr; at dette ikke er en normal påvirkning, som vi kjenner til, når vi er våkne og bevisste.
Jeg tenker også; at det første jeg ble påvirket til, var noe som skulle ødelegge ekteskapet mitt. Jeg husker nå; at vi var veldig snille mot hverandre, og vi likte å være sammen. Barnet vårt ble noe veldig interessant og positivt i vårt liv, og vi var veldig glade i barnet vårt. Jeg husker at jeg ikke ønsket å bli skilt, det var noe forferdelig som jeg ikke likte i det hele tatt; jeg mislikte det veldig, veldig, veldig mye. Vi var veldig konstruktive, og førte regnskap og budsjett og sparte penger hver måned. Vi gjorde ting bedre og bedre hver dag, og hadde det morsomt og var glade hver dag. Vi hadde ingen kjedelige dager sammen. Jeg tenker at jeg har blitt påvirket til å si noe til min kone, som jeg ikke forstod og husket etterpå. Og jeg hadde blitt påvirket til å tenke at jeg er snill mot min kone, når jeg flytter vekk fra henne. Dette virket i mot lojaliteten til min kone, så det ble vanskelig for henne, og hun forstod ikke noe om det. Jeg ønsket å være snill mot henne hele tiden, men verken husket eller forstod om hva det var.
Dette er hvordan ekteskapet, som en samfunnsinstitusjon; har blitt angrepet og ødelagt. Jeg tenker at familien er den absolutt mest viktige institusjonen i alle samfunn; det kan aldri bli en jobb å være mennesker, det vil aldri fungere, sånne budsjetter vil aldri bli store nok, det vil aldri bli nok penger. Sånt arbeid kan bare være en medvirkende faktor, det kan aldri bli det hele. Vanlige folk er de viktigste personene i alle samfunn. Og folk må leve på en måte der de arbeider sammen, det er den eneste måten det kan virke på. Det spiller ingen rolle hvor dyktig ting blir snakket om; når det er om målsettinger, som bare kan gå galt.
Jeg tenker også at min sinnstilstand forandret seg, etter denne påvirkningen ble gjort i mot meg. Jeg tenker at jeg ble usammenhengende i mitt sinn.
Jeg tenker dette er noe viktig om hvordan dette startet. Etterpå har det blitt mer og mer. Og jeg har noen tanker om, at denne påvirkningen kan utvikle seg til en uendelighet av forskjellige resultater. Ting jeg har sagt, og ikke husket eller forstått. Feil hukommelsesbilder om ting, som ikke har hendt. Og påvirkninger til å like ting, og ikke like ting. Også påvirkning til å forstå feil om ting, som kan være noe veldig destruktivt. Og mer. Disse forbryterne har tenkt ut mange ting, som de kan bruke denne metoden til, i løpet av alle disse årene.
Jeg tenker at jeg må begynne å arbeide mer systematisk med dette neste år, og bruke måneder og kanskje mer, med mitt arbeid med disse tingene. Men jeg tenker at det første jeg skal gjøre, er noe kortere og enklere og raskere for meg å gjøre; men det må også ta noe tid, for å bli gjort grundig. Jeg har skrevet dette mange ganger, men en dag må det bli virkelighet.
Dette siste avsnittet får meg til å tenke, at denne forbrytelsen med bruk av mental kontroll, er noe vi ikke vet om; derfor har det blitt mer i min hukommelse hele tiden, som jeg tidligere ikke visste. Når det er noe man ikke vet om, hjelper det ikke hvor flink man er. Fordi man må først vite noe, før man kan begynne å forstå noe. Så disse forbryterne kan være de dummeste personene i hele verden, som bare behøver å skjule hva de gjør. Og de kan lure de flinkeste personene i verden, når disse ikke vet om denne forbrytelsen.
Jeg vil skrive litt om hvordan ting går, her i denne beskjedseksjonen.
▬
Nå, er dette året snart over, og et nytt år begynner. Dette året har vært det viktigste året; angående hvordan jeg har funnet ut noe riktig, om denne forbrytelsen med mental kontroll.
I dag tenker jeg på at den metoden disse forebryterne bruker, kan bli brukt på mange måter. Og det kan være, at en av mulighetene; er bare å starte prosesser i det underbevisste sinn, som etterpå påvirker personen på mange forskjellige måter.
Denne muligheten er farlig; og det er nødvendig å gjøre noe i mot det, fordi det er personer som ønsker å bruke en sånn mulighet.
Jeg tenker at menneskeskapningene har mulighetene, til å lykkes med intellektuell og sosial utvikling, på en rettferdig måte. Å frigjøre de menneskelige mulighetene, er meningen med vår eksistens, tenker jeg; ikke å bestemme over andre mennesker. Jeg tenker at det er innebygde muligheter; i vår menneskelige eksistens. Jeg tenker også at det kan være en stor forbrytelse, ikke å tro på disse mulighetene; fordi det er disse mulighetene vi mennesker skal forsøke å utvikle, for å gjøre riktig. Vi skal ikke begynne å tro på ondskapsfulle sosiale løsninger.
▬