Beskjeder 11
De to siste dagene har det vært en setning i tankene mine, som har gjentatt seg igjen og igjen. Den setningen er: "Om det ikke er mulig for folk å arbeide for å skape en god situasjon, da er det noe fundamentalt feil."
Denne setningen har frembragt forskjellige tanker i mitt sinn. Jeg vil ikke skrive noe spesielt om disse tanken; fordi jeg tenker at denne setningen aktualiserer en nødvendig problemstilling.
Jeg tenker både på enkeltpersoner, og hele samfunnet. Jeg tenker også på hvordan samfunnene i verden, i hele historien har utviklet forskjellige måter å utbytte befolkningene i verden på.
▬
Etter den forrige beskjeden 28. juni, har jeg tenkt på at forbryterne, som bruker mental kontroll, forårsaker at vi ikke forstår, hva som foregår i verden i dag. På grunn av det, lar disse forbryterne oss ikke forstå, hvordan de når sine mål, og hva slags mål de når. Hele tiden tenker vi, at det er noe annet, enn det er.
Samtidig har jeg tenkt, at min situasjon også er på den måten. Alle årene dette har utviklet seg, har jeg ikke forstått hva som foregikk.
Nå er det som om det var små enkle ting, som er så enkle å forstå, som forårsaket det hele. Mens dette foregikk, var det umulig å forstå.
I dag er denne forståelsen så lett for meg å se. Tidligere, var dette umulig for meg å se.
Dette er det jeg har tenkt på den siste uka.
▬
De to siste dagene har jeg sett på noen av de første episodene av westernserien "Kruttrøyk" (Gunsmoke). (Den serien begynte som en radioserie.) Jeg har gjort det fordi jeg ønsket å se på den TV‐serien igjen. Denne amerikanske TV‐serien har vært veldig populær. I USA med 635 episoder fra 1955 til 1975. I Norge med 112 episoder fra 1969 til 1974. Jeg skriver om dette, fordi det gjorde noe med meg å se noen av disse episodene igjen.
Etter å ha sett noen av de første episodene, fikk jeg noen klare og tydelige tanker. Hovedpersonene og deres typiske væremåter var lette å kjenne igjen.
Disse klare og tydelige tankene er om hvordan sånne filmer og forskjellig litteratur etc. fra den tiden og tiden rett før den tiden igjen, typisk har sterke menneskelige aspekter som viktige deler. I denne serien, er det lett å forstå at det er det gode og det dårlige i mennesker, som står opp mot hverandre. Typisk kan det gode noen ganger vinn over det dårlige inni mennesker. Denne serien og lignende litteratur etc. fra den tiden, hadde typisk det aspektet som viktige deler.
Dette fikk meg til å begynne å tenke på hvordan sånne ting har forandret seg veldig mye siden denne serien ble laget.
Her er en link til en av de første episodene, episode 3 "Æresord" (Word of honor) fra 1. oktober 1955.
► https://www.youtube.com/watch?v=osNypJaPIxI
Den første episoden er "Matt får det til" (Matt gets it) fra 10. september 1955. Den andre episoden er "Intenst" (Hot spell) fra 17. september 1955. Den siste episoden 635 er "Forpakterne" (The sharecroppers) fra 31. mars 1975.
Disse episodene har forskjellige menneskelige aspekter. I denne tredje episoden, henter forbryterne en doktor til sitt offer, og de dreper ikke doktoren. Men, alle forbryterne blir drept til slutt. Faren til offeret viser også forskjellige menneskelige aspekter, og i ham, vinner det gode over det dårlige. Disse første episodene har alle forskjellige sterke menneskelige aspekter. Og jeg tenker at alle resten av episodene er på samme måten. Og jeg har tenkt på hvordan sånne ting har forandret seg i dag.
▬
I dag har jeg lagt merke til noe, som er så bemerkelsesverdig, at jeg lager et notat om det her.
For omkring noen timer siden, opplevde jeg i akkurat et øyeblikk tydelig at den personen jeg var før 1976, plutselig hadde blitt meg igjen, og så på forskjellige personer jeg hadde møtt etter 1976, som om det var den første gangen jeg visste om dem. Det var også det samme angående forskjellige ting, som hadde hendt etter 1976.
▬
Typisk har alle uriktige måter å gjøre ting på i samfunnene gjennom vår historie, etabler sosiale grupper, som ser på disse uriktige tingene som riktig. Dette resulterer i forskjellige måter å oppleve hva sånne ting er på. Det er en av tingene det er nødvendig å forstå angående sånt.
Jeg tenker at det kan være angående sånne målsetninger, angående like menneskerettigheter, disse forbryterne som bruker mental kontroll motarbeider i hemmelighet. Jeg tenker de har forårsaket en uforståelig og farlig situasjon i verden i dag, der folk kjemper mot hverandre bare for å tape alle sammen.
Jeg tenker at seieren for menneskeheten er å finne ut om sannheten; ikke å få folk til å tro på løgner. En seier for menneskeheten, vil få menneskeheten til å bli det menneskeheten kan være.
▬
Nedenfor er det et bilde av meg, på bursdagen min 8. juni 1962.
▬
I dag tok jeg en tur I skogen Østmarka, i utkanten av Oslos østre del. Jeg ønsket å ta noen fotografier omkring et lite vann kalt Solbergvann. Dette er et idyllisk sted dit datteren min, moren hennes og jeg ofte gikk i sammen, før 1986. I dag ønsket jeg å lage noen naturfotografier til å ha her på nettstedet, og her er fem fotografier fra Solbergvann (Solbergvannet). Det er større bilder på det store nettstedet.
Nordre Solbergvann nordover. Søndag 2. august 2015.
Nordre Solbergvann sørover. Søndag 2. august 2015.
Midtre Solbergvann nodover. Søndag 2. august 2015.
Sørlige Solbergvann nordover. Søndag 2. august 2015.
Sørlige Solbergvann sørover. Søndag 2. august 2015.
▬
I den forrige beskjeden, 2. august, skrev jeg om Solbergvann. Da jeg laget den teksten, og i løpet av den neste dagen, fikk jeg en typisk reaksjon for meg. Biter av mine tanker forsvant. Det er som deler av tankene faller ut, og jeg vet ikke om dem. Dette var mest merkbart i en dag, og varte i omtrent tre dager.
Etter noen dager, begynte jeg å tenke at jeg skulle ta en tur til Hauktjern i Østmarka. Dette er omtrent en og en halv time å gå inn i skogen, og mye lenger inn i skogen enn Solbergvann. Datteren min, moren hennes og jeg, var her på telttur i 1976.
Deretter tenkte jeg på at dette er noe jeg er blitt vant til. Hvordan biter av tankene mine faller ut, er noe som typisk hender, fordi jeg trenger gjennom hindringer i tankene mine. Det var ikke på grunn av Solbergvann, som jeg på den tiden skrev om; det var på grunn av Hauktjern, som jeg ikke hadde begynt å tenke på ennå.
Etter denne turen til Hauktjern, ble ting mer ryddig i mitt sinn. Dette er en generell tilstand av mer orden i mitt sinn. Og spesielt begynte jeg å tenke på at doktoren jeg var i kontakt med i 1986, ble påvirket av å snakke med min venn. Tidligere har jeg tenkt at doktoren hadde funnet på dette av seg selv. Vennen min på den tiden, snakket bare sinnsforvirret sludder om meg. Ikke et ord av det var sant. Det var han, ikke meg, som snakket og snakket om sånne ting, igjen og igjen og igjen. Men det var jeg som hadde fått ham til å begynne som det. Jeg bare lo av det. Da doktoren min sa til meg at hun hadde snakket med min venn, men ikke sa et ord til meg om hva; tenkte jeg at hun hadde snakket med ham om hans helseproblemer. Å forstå at doktoren ble påvirket av min venn, er en mer riktig forståelse. Det er disse forbryterne som bruker mental kontroll, som har påvirket til, hvordan noe så rotete som den situasjonen, kunne oppstå.
I dag har jeg også knyttet denne teltturen til Hauktjern i 1976, til plata "Min Bul" fra 1970 av Terje Rypdal; og musikkstykket "Ved Sørevatn". Og et hukommelsesbilde; om at vennen min i 1976, sa til oss at hans eldre bror og hans venner også skulle være der ved Hauktjern på den samme tiden. Et sånt hukommelsesbilde har ikke hendt.
Jeg hadde tatt opp denne plata "Min Bul" på båndopptakeren min, en dag vennen min hadde fått lov til å ta med den plata til meg, fra sin eldre bror. Jeg ble opptatt av denne plata. Jeg har skrevet om denne plata i Beskjeder 4, onsdag 30. oktober 2013.
Dette hukommelsesbildet inneholder også at vi hørte en kvinne skrike ved Hauktjern i 1976, og at jeg tok kniven i hånden min, som jeg skrev om i Beskjeder 2, lørdag 7. september 2013; og onsdag 11. september 2013. Men min kone sa til meg at de bare ønsket å lure meg. Og jeg la kniven vekk.
Dette hukommelsesbildet er bare enda ett i rekken av mange hukommelsesbilder, med den hensikt å forandre min opplevelse av min fortid. Jeg tenkte det var veldig snilt av min venns eldre bror å la meg ta opp platene hans på min båndopptaker, han hadde mange veldig fine plater.
Jeg tenker også at det er disse forbryterne, som bruker mental kontroll, som har påvirket meg til å ta denne teltturen til Hauktjern I 1976.
Nedenfor er det syv fotografier fra de same stedene som på "Bilder" (på det store nettstedet), "Fotoalbum", "Bilder 37 til 42". 1. Det første fotografiet er fra det samme stedet som på "Bilder 37 og 38", et sted kalt Sarabråten. 2. The andre er mellom Sarabråten og Hauktjern. Her er det et minnesmerke for den første norske speidersjefen, og et informasjonsskilt på en trestamme gir beskjed om at dette er et farlig område. Det er høye stup her. 3. Det tredje ser ned på det samme stedet som på "Bilde 39", i midten av bildet. 4. Det fjerde er fra sørlige Hauktjern. 5. Det femte er fra teltplassen der vi var i 1976, "Bilde 39". 6. Det sjette er det samme som på "Bilde 41", tatt fra teltplassen. 7. Det syvende er fra den nordlige delen av Hauktjern. Det er større bilder på det store nettstedet.
Sarabråten i Østmarka. Lørdag 8. august 2015.
Stien til Hauktjern. Lørdag 8. august 2015.
Hauktjern fra vestsiden. Lørdag 8. august 2015.
Sørlige Hauktjern nordover. Lørdag 8. august 2015.
Østlige Hauktjern der vi hadde leirplassen vår i 1976. Lørdag 8. august 2015.
Hauktjern fra den østre stranden, mot den vestre siden. Lørdag 8. august 2015.
Hauktjern fra den østre stranden, nordover. Lørdag 8. august 2015.
▬
I den forrige beskjeden, 9. August, skrev jeg om et hukommelsesbilde; som inneholder, at min venn sa, at hans elder bror skulle være på det same stedet, som vi skulle være. Og at vi hørte en kvinne skrike, og jeg tok kniven min i hånden.
Angående dette, er det viktig at dette hukommelsesbildet begynner med, at en kvinne skriker, og jeg tar kniven min. Etter det; fortsetter det med at min venn sier, at hans eldre bror skal være der.
Dette er gjort på en måte, som former, at jeg har tatt kniven for å bruke den mot hans eldre bror. Dette er gjort på en måte, så jeg ikke kan forandre den første delen, når jeg får den neste delen i tankene mine. Dette er et typisk eksempel på hvordan de kan gjøre sånne ting. Det er også typisk, at etter det igjen, kommer alt over i kronologisk rekkefølge. Sånne hukommelsesbilder har aldri hendt.
Et hukommelsesbilde som dette, forandrer min fortid. Og det må være hensikten med det.
Etter at jeg skrev om Hauktjern, begynte jeg å huske at vi snakket om forskjellige steder å gå til. Et annet sted var Kroktjern i Østmarka i Oslo. Da tok jeg en tur til Kroktjern på torsdag 13. august.. Det er mye mer vanskelig å gå til Kroktjern, enn til Hauktjern, og jeg tenker at vi har snakket om det, kanskje med vennene våre også.
Hvorfor disse forbryterne som bruker mental kontroll, skulle ha påvirket meg til å gjøre disse tingene; er fordi de ønsker å forandre på hva vi ellers hadde gjort, istedenfor disse tingene.
Nedenfor er det noen bilder fra Kroktjern i Østmarka i Oslo. Det er større bilder på det store nettstedet.
Vestre Kroktjern nordover. Torsdag 13. august 2015.
Nordvestlige Kroktjern. Torsdag 13. august 2015.
Nordøstlige Kroktjern. Torsdag 13. august 2015.
Sørlige Kroktjern sørover. Torsdag 13. august 2015.
Sørlige Kroktjern nordover. Torsdag 13. august 2015.
▬
Nå har jeg bare hatt dette I tankene mine det siste døgnet; det er hvordan disse påvirkningene av disse forbryterne som bruker mental kontroll, typisk har noe forlokkende som det første trekket. Først, ser det ut som noe positivt; etterpå, blir det mer og mer negativt.
▬
Etter å ha vært opptatt med hvordan vi begynte å gå til vann I Østmarka (et naturområde i utkanten av Oslo) fra 1976, begynte jeg å tenke på at kjæresten min og jeg tok en tur inn i fjellet på Fåvang i Gudbrandsdalen i 1974. Vi gikk gjennom et område jeg kjente like godt som min egen bukselomme, fra Stortann seter, inn til et sted kalt Høgåsen. Herfra så vi ned på et fjellvann kalt Røytjern. Jeg sa at vi kunne gå til Røytjern en annen gang. Bildet på "Bilder", "Fotoalbum" bilde 5, er da vi gikk opp til Høgåsen på østenden av åsen.
I løpet av barndommen min og ungdomsårene, var jeg også ofte i Østmarka. Og jeg kjente deler av det området også like godt som min egen bukselomme.
Jeg tenker at forbryterne som bruker mental kontroll, har påvirket meg til aldri å komme tilbake til Røytjern. I løpet av barndommen min og ungdomsårene, ble dette vannet ofte snakket om, og jeg var der noen ganger. Ved dette vannet, kunne det være sannsynlig å møte kjente.
Bilder av datteren min, "Bilder", "Fotoalbum" bilder 135, 136 og 137, fra 1982; er også fra det samme stedet som moren hennes og jeg var i 1974. Herfra er det en kort vei opp til den østre delen av Høgåsen. Vi gikk også opp på Høgåsen og så ned på Røytjern.
Jeg har ikke vært ved Røytjern etter 1976.
Forrige lørdag tok jeg en tur til Røytjern, det tar omkring en og en halv time å gå fra Stortann seter.
Nedenfor er det noen fotografier fra Røytjern. Det er større bilder på det store nettstedet.
Røytjønn / Røytjern 973,5 m over havet, sett fra Høgåsen 1057 m over havet. Fjellet rett bak vannet heter Veslefjellet 1166 m over havet. Bildet er tatt fra sør for Røytjønn / Røytjern.
Vest for Røytjønn / Røytjern. En bekk som heter Røya renner ut ved vestenden av vannet. Dette er et våtmarksområde. Omkring vannet, er det både tørr bakke, og våt bakke. Det er nødvendig å ha gummistøvler med seg her; men, om man også har lette sko, er det mulig å bruke dem på tørr bakke. Det er mange myrer her; noen deler av dem kan være farlige. Om man går til dette vannet uten gummistøvler, vil man bli veldig våt på føttene før man er her.
Sør for, ved vestenden, av Røytjønn / Røytjern.
Fra vestenden av Røytjønn / Røytjern.
Nordover fra den sørlige siden av Røytjønn / Røytjern.
Nordover fra den sørlige siden av Røytjønn / Røytjern.
Vestover fra den sørlige siden av Røytjønn / Røytjern.
Nordover fra den sørlige siden av Røytjønn / Røytjern.
Nordover fra den sørlige siden av Røytjønn / Røytjern.
Et myrområde ved vestenden av Røytjønn / Røytjern.
På stien tilbake til Stortann seter, ved vestenden av Røytjønn / Røytjern.
På stien tilbake til Stortann seter, fra Røytjønn / Røytjern. Denne stein går vest for Høgåsen.
▬
I dag så jeg på noen andre fotografier jeg har fotografert på mine turer i Østmarka i Oslo denne sommeren. Lørdag 8. august tok jeg også noen fotografier av et vann som heter Skøyenputten. Dette er et vann som er nærme bebyggelsen, cirka 500 m, men allikevel, er det et fullverdig naturområde.
Jeg så på disse bildene for første gang. Jeg har tatt hundrevis av bilder på disse turene. Da jeg så på akkurat disse bildene, ble jeg opptatt av hvordan himmelen og trærne er gjenspeilet i vannet.
Det første bildet er da man kommer fram til vannet, på skogstien fra skogsveien. På dette bildet, er det ikke speilbildet jeg tenker på. Dette er et bilde av vannet i skogen.
Det andre bildet viser et speilblankt speilbilde på bunnen av bildet. Det er også mulig å se et speilbilde av toppen av trærne, som er dekket på toppen av bildet.
På det tredje bildet, ser man himmelen og toppen av trærne på bunnen av bildet, men ikke på toppen av bildet.
Det fjerde bildet har et fint speilbilde. Hvordan vannkanten har en ujevn overflate fra vinden, gir bildet mer variasjon. Men en fullstendig speilblank overflate, hadde vært veldig spektakulært.
På det femte bildet, bøyer to trær seg frem, og blir speilet i vannet.
Jeg har også tenkt på hvordan jeg i mars 2013, tenkte jeg hadde funnet ut alt sammen. Men etter en kort tid, forstod jeg at jeg hadde glemt alt mulig. I dag tenker jeg at jeg nærmest husker alt mulig igjen. Så store forandringer har hendt.
Det er større bilder på det store nettstedet.
▬
I forkant av å skrive denne teksten, har jeg hatt noen forskjellige fokuser i tankene mine.
▪
Det siste fokuset er en typisk avslutning for meg, når jeg tenker på tilværelsen: Vår verden i dette universet kan ikke være et resultat av ingenting, fordi det er umulig. Fra ingenting kan ingenting oppstå. En logisk tenkning er derfor, at vår verden er et resultat av det motsatte av ingenting; og det er noe, noe vi ikke vet hva er. Det er mulig å tenke at istedenfor ingenting, er dette alt. Men det er bare tanker, det som er sikkert, er at det er noe vi ikke vet hva er. Det som dette er, må på en eller annen måte være noe overordnet over denne verden. Jeg lurer på hva det kan være, og tenker om meg selv i forhold til denne årsaken. Jeg vet ikke hvorfor jeg er her, men jeg må gjøre det beste jeg kan, det er alltid avslutningen på mine tanker om vår tilværelse.
▪
Før det, hadde jeg tanker om utfordringene vi nå står overfor. I Europa, der jeg bor; er det mye oppmerksomhet overfor flyktningene, som nå kommer til Europa i stort antall disse dagene. I tillegg til disse flyktningene, er det også mange andre mennesker i verden. Mennesker som ikke har utdannelse, penger og muligheter til å reise til Europa og andre steder. Mange mennesker i denne verden lider mer enn vi andre kan forstå, og de har ikke engang ressurser til å be om hjelp. Derfor, er det Europa opplever disse dagene en del av problemene i verden akkurat nå. Det er mange ting å tenke på angående dette. Det jeg vil påpeke; er at passivitet, apati og likegyldighet er farlig. Mangel på positivt samfunnsengasjement, gir muligheter for negative ting.
▪
Før det, tenkte jeg på at min situasjon er å forstå hvordan mitt sinn er blitt påvirket til å fungere feil. Jeg tenker at jeg har forstått mye om det nå.
▬
Den siste uka har jeg hatt tanker om hvordan uvaner / dårlige vaner er noe viktig å forandre på.
Det er viktig å ha gode vaner. Det er mange ting som blir vaner i ens liv. Sånne ting er ofte ting man gjør uten å tenke over hva man gjør. Disse vanene virker av seg selv. Det er viktig å etablere gode vaner som man gjør uten å tenke på dem.
Jeg tenker at forbryterne, som bruker mental kontroll, påvirker folk til å få dårlige vaner de ikke tenker over.
▪
Jeg har også tenkt at disse forbryterne har påvirket meg på en måte, som forandrer min hukommelse om min barndom. De har forandret min hukommelse, så jeg har forstått feil om ting som hendte, da jeg var barn.
På grunn av dette, har det vært noe positivt å huske riktig om sånne hendelser i min barndom.
▬
Nå har jeg tenkt på hvordan det synes som, at forbryterne, som bruker mental kontroll, får en komplett påvirkning over alle deler av ens liv. Hvordan kan dette være mulig? Er det noe de gjør på en måte så det utvikler seg av seg selv? Kan de finne ut om alle deler av en people liv? Er det en kombinasjon av begge deler? Kanskje det er noe annet. Jeg kan ikke huske hva de har gjort mot meg, derfor vet jeg ikke hvordan de har gjort disse tingene.
Etter å ha tenkt på hvordan det synes som om disse påvirkningene, får en komplett påvirkning over ens liv, begynte jeg å tenke at disse forbryterne forandrer individenes roller i menneskehetens utvikling.
Disse dagene har jeg hatt tanker om at alle deler av mitt liv, hadde blitt forandret av denne påvirkningen. Da jeg forstod det, tenkte jeg også at de har mistet overtaket sitt over meg. Jeg tenkte på at de hadde forandret min rolle i samfunnet mitt.
▬