Beskjeder 12
Hele tiden fra mars 2013, har disse beskjedene reflektert hvordan jeg har funnet tilbake til min opprinnelige personlighet, etter at jeg hadde det gjennombruddet, der jeg gjennomskuet, at jeg hadde blitt påvirket til å skrive et notat i notisboka mi. Dette notatet hadde til hensikt å få meg til å tro at notatet var riktig, da jeg så på det ti år senere. Ti år senere, hadde alle holdepunkter omkring hva dette notatet handlet om, forsvunnet. Ti år senere, hadde jeg ikke lenger muligheter til å finne ut mer omkring hva dette notatet handlet om.
De siste dagene har jeg også kommet videre. Men jeg tenker at jeg har funnet ut veldig mye om min fortid igjen nå. Faktisk, så har jeg funnet ut mer enn jeg forstod da denne påvirkningen ble gjort mot meg i 1976.
Det er et lite notat, som jeg de siste dagene, har tenkt my på at jeg skal skrive. Det er, at disse forbryterne har påvirket meg til å spise usunt og leve usunt. Og jeg tror at det er noe, som også har påvirket hele samfunnet og verden omkring meg.
Det jeg har funnet ut nå, er at dette usunne kostholdet, typisk begynner å utvikle seg, ved at jeg skal leve veldig sunt. Men gradvis forandrer det seg til å bli mer og mer usunt. Dette er noe typisk. Det første trinnet, er fordi det har til hensikt å få meg under deres kontroll. Med dette første trinnet, har jeg gjort noe som disse forbryterne har påvirket meg til å gjøre, og på grunn av det, har de begynt å få kontroll over hva jeg gjør. Et av forskjellige triks; er at det første trinnet blir for mye omfattende og komplisert å opprettholde i det lange løp.
På grunn av dette, tror jeg det er nødvendig for alle å forstå, at det er viktig å etablere et sunt kosthold. Også noe godt å spise, skal vanligvis være noe sunt.
Det er blitt veldig lett å leve usunt i dag; og det er noe å bli klar over og passe seg for.
▬
Nå har jeg tenkt på hvordan mitt sinn har beveget seg mellom forskjellige deler av mitt liv. I dag fokusere jeg på den dagen politiet kom og tok meg fra datteren min i 1986.
"Hvorfor gjorde de det?" Vil noen spørre. "Du må ha gjort noe." Vil noen si. Jeg hadde tatt meg godt av datteren min. Jeg ønsket å gi henne en trygg, sterk og stabil barndom i forbindelse med familien min. Det hadde første prioritet i livet mitt. Jeg hadde regelmessig hjulpet moren hennes med mange ting. Jeg hadde hjulpet henne med å pusse opp hele den leiligheten de bodde i. Det var hva jeg hadde gjort, ikke noe annet.
Dette var den eneste begrunnelsen jeg kunne finne som en årsak for hvorfor de tok meg igjen og igjen, de ønsket å ødelegge livet til datteren min og moren hennes, ikke noe annet. Jeg hadde ikke gjort noe galt i det hele tatt.
Denne utviklingen der politiet tok meg fra datteren min, fortsatte igjen og igjen. Etter noen måneder, husket jeg ikke noe mer, og jeg forstod ikke noe mer. Jeg husker at jeg tenkte, at det eneste jeg husker nå, er hvor jeg bor, ikke noe annet.
Før dette begynte, forstod jeg mye om hva som hendet omkring meg. I løpet av denne perioden, sa ingen et eneste ord til meg om hvorfor de gjorde dette mot meg. Dette er hva jeg er fokusert om i dag.
▬
Nå har jeg nådd fram til en sammenfatning angående et par enkle ting. Det har først å gjøre med et hukommelsesbilde jeg skrev om i Beskjeder 9, onsdag 28. januar 2015. Da skrev jeg om et hukommelsesbilde, som var, at jeg i min tidlige barndom, bygde et høyt tårn sammen med vennene mine. Og en voksen kom og stoppet oss.
Nå har jeg vært opptatt av et skogsområde kalt Østmarka for en stund, som er i utkanten av Oslo. Jeg vokste opp i nærheten av dette skogsområdet. Jeg husker at jeg var på tur sammen med foreldrene mine, til et branntårn lagd av tømmerstokker, på en høyde kalt Haukåsen i Østmarka. Tårnet var fem etasjer høyt. På toppen av tårnet, var det en brannvakthytte. Under hytta, var det en plattform for turgåere. Opp til denne plattformen, var det stiger mellom hver etasje. Det var moro å klatre opp i dette åpne tårnet. Jeg husker at jeg ønsket å gå til dette tårnet igjen, men moren min ønsket ikke å gå til dette tårnet igjen, hun mente det var et farlig sted. Dette tårnet ble erstattet med et nytt tårn i 1964, så det må ha vært i 1964 eller før det.
Jeg tenker at det hukommelsesbildet om å bygge et tårn, er en forandring av at jeg var overveldet av dette høye tårnet i Østmarka, tidlig i min barndom. Dette tårnet gjorde inntrykk på meg da jeg var en liten gutt, med den fantastiske utsikten over den store skogen. Denne forandringen gjorde at jeg ikke husket, at jeg var oppe i dette tårnet, da jeg var barn.
▪
Det neste er at jeg husker, at jeg laget en fin drage sammen med foreldrene mine. Vi lagde dragen, og dekorerte den etterpå. Da den var ferdig, fløy den i vinden mens jeg holdt den med en snor. Det var moro å få dragen til å fly høyt opp med vinden.
▪
Senere ble jeg også interessert i enkle modellfly. Jeg lagde forskjellige typer av dem; det var interessant å få dem til å fly på forskjellige måter. Typisk så brukte jeg bare tynne pinner, balsatre, rispapir, strikkmotorer, eller jeg lagde seilfly. Det var en butikk i nærheten som hadde forskjellige sånne ting for salg i løsvekt. Seilfly var også noe jeg likte å sende fra et høyt sted. Jeg likte å se dem fly.
Hukommelsesbildet om at vi forsøkte å fly med en stor drage, trukket av en sykkel, har forandret dette. Denne forandringen har forårsaket at jeg ikke husket, at vi lagde den dragen, da jeg var en liten gutt. Dette er også noe jeg skrev om i beskjed tirsdag 27. januar 2015.
▪
Disse uriktige hukommelsene er som å være noe annet. Å forstå disse to tingene, er som å ta av seg en forkledning man ikke forstod at hadde forandret en selv. Derfor er dette noe viktig å finne ut om.
▬
Angående den siste beskjeden, 10. oktober, har jeg etterpå fått tanker om at begge disse hukommelsesbildene har en ting felles. Disse to hukommelsesbildene om tårnet og dragen, er om at en voksen kom og stoppet utviklingen av prosessene før de hadde nådd noe slags resultat. Jeg tenker at det er noe viktig angående hvordan det er blitt gjort. Selvfølgelig har disse hukommelsesbildene ikke hendt, derfor er det ikke noe jeg husker, det er noe annet. Det er noe som synes, som hukommelse, men det er ikke hukommelse.
Nå har jeg også hatt tanker om at disse riktige hukommelsene jeg har husket igjen, hadde vært døde, og nå er levende igjen. Dette er noe jeg tenker, det er ikke fakta. Etter å ha tenkt på det, tenker jeg også at jeg er heller ikke død. Sånne ting er bare tanker. Jeg tenker at det, som har hendt med meg, er at jeg er blitt manipulert, men denne manipulasjonen er gjort med veldig farlige virkemidler. Denne manipulasjonen er mye mer enn bare psykologisk manipulasjon.
At jeg kan huske, hva som er riktig igjen, viser også at de riktige hukommelsene ikke hadde blitt fjernet.
▬
Her har jeg laget et skjematisk bilde av hvordan livet består av en balanse mellom noe, som bryter ned, og noe, som bygger opp. Dette kan bli sett i forskjellige sammenhenger.
Jeg tenker også at dette er viktig angående menneskers helse. Jeg har tenkt på at helse blant annet, er om et forhold mellom noe som bryter ned, og noe som bygger opp. Disse forholdene i mennesker kan variere, og er ikke det samme angående forskjellige mennesker, tenker jeg.
Jeg tenker at helse, blant forskjellige ting, er om at det som bygger opp, må være mye nok i forhold til hva som bryter ned. Jeg tenker at en balanse mellom disse to forholdene er noe viktig.
Jeg tenker dette kan være noe forbryterne som bruker mental kontroll kan vite om, og holder hemmelig hvordan de bruker kunnskap om dette, for å påvirke andre til å bli syke på forskjellige måter.
For mye som bryter ned, i forhold til for lite som bygger opp, kan resultere i forskjellige sykdommer. Andre deler av livet og samfunnene kan også bestå av dette forholdet.
▬
I ettertanker etter den forrige beskjeden, 14. oktober, om forholdet mellom å bryte ned og bygge opp; har jeg fått flere tanker. Angående min egen situasjon som ble ødelagt i 1986; er det relevant å forstå at faktorene, som brøt ned, ble flere enn det som kunne ha hendt av seg selv. På grunn av dette, er det relevant å snakke om en unaturlig og kunstig situasjon, som ikke kunne ha oppstått av seg selv.
Det er også mulig å tenke på en annen måte å se på samfunnet på. Det er mulig å si at folk kan bli syke på grunn av hvordan samfunnet er. Men istedenfor å forandre samfunnet, spiser folk for eksempel lykkepiller. Det er mulig å tenke, at alle disse folkene (som er et stort antall i mange land), skulle ikke ha spist lykkepiller, de skulle ha forandret samfunnet og hele verden. Tanker om at disse forbryterne som bruker mental kontroll, har en strategi bak denne utviklingen, er ikke langt borte i ens sinn.
Et tredje fenomen, er hvordan måten å forstå samfunnssituasjonen på, har blitt fordreid fra å forstå om urettferdighet i samfunnene, til å snakke om sterke og svake mennesker istedenfor. Jeg tenker at dette er noe, disse forbryterne som bruker metal kontroll, har forårsaket med å bruke sine metoder som kan påvirke folks måte å tenke på.
Det fjerde jeg tenker på, er hvordan folks begrunnelse for å arbeide; har fordreid seg fra å arbeide for samfunnet, til å arbeide for profitt som ikke er deres og ikke er for samfunnet. Dette kan være veldig meningsløst, og forårsake en opplevelse av at livet er meningsløst, og folket får lykkepiller istedenfor en virkelig og sterk mening med livet.
Det femte temaet jeg tenker på, er at forbryterne som bruker mental kontroll, typisk forandrer folks tanker om hva som er riktig. Disse forbryterne påvirker typisk ikke folk til å gjøre noe de tenker er feil; de forandrer hva folk tenker det er riktig å gjøre. En ny måte å tenker på i dag, er for eksempel at alt er akseptabelt å gjøre for å tjene penger. Om man tjener mye penger i dag, da er det, det samme som, at man gjør noe verdifullt. Tidligere kunne det mer være; at om man gjør noe verdifullt, da tjener man mye penger. Moderne markedsføring mer og mer kontrollerer hva folk opplever som rett og galt.
Det jeg har opplevd, forteller meg at opplevelser av sterk depresjon og angst etc., kan bli forårsaket av metodene forbryterne som bruker mental kontroll bruker. Jeg tenker at disse opplevelsene kan være veldig sterke og vanskelige å mestre.
▬
I dag visste jeg ikke hva jeg skulle skrive, så jeg begynte å lese den forrige beskjeden, 15. oktober. Da jeg leste det første avsnittet, om at det var en unaturlig og kunstig situasjon, som ødela for meg i 1986; begynte jeg å tenke på at en sånn unaturlig og kunstig situasjon, har ikke noen naturlig og genuin løsning.
Etter det, begynte jeg å tenke på at denne unaturlige og kunstige situasjonen; ble igangsatt av forskjellige usannheter, fra forskjellige steder, ved forskjellige mennesker, samtidig. Bak denne sammensatte situasjonen; skjuler disse forbryterne som bruker mental kontroll, sin rolle.
Når jeg har tenkt på dette, begynner jeg å tenke at det, som har ødelagt for datteren min og moren hennes, er alle disse løgnene. Selvfølgelig har dette ødelagt for meg på samme måten.
Nå har jeg bare bilder av datteren min, moren hennes og meg, som skjermsparer, som slår seg på etter ett minutt med passivitet på min datamaskin. Jeg tenker på hvordan det var det jeg mest av alt brydde meg om, da denne påvirkningen ble gjort mot meg i 1976. På den tiden, brydde jeg meg mest av alt om familien min.
Det jeg veldig mye har gjort mot denne påvirkningen, er å påvirke meg selv mot denne påvirkningen. Jeg tenker og forsøker å forstå hvordan jeg er påvirket, og tenker ut måter å påvirke meg selv mot disse påvirkningene på. Blant forskjellige ting, er jeg for eksempel påvirket til å glemme, på grunn av det, påvirker jeg meg selv til å huske. Når jeg forstår at jeg er påvirket til noe, prøver jeg konsekvent å påvirke meg selv til det motsatte.
Jeg er påvirket til å gjøre det motsatte av min egen vilje. Det resulterer i at jeg ønsker å gjøre det motsatte av min egen vilje. Ved å gjøre det motsatte av det igjen, så gjør jeg da det jeg vil, og det omvendte av disse forbryternes vilje. Dette er litt omstendelig. Men det er egentlig bare et spørsmål om å forstå riktig. Jeg har tenkt på at det kan bli sammenlignet med, at det tar mange år å beveg seg bare en tomme. Når jeg ser tilbake på det, er det lite; men å forandre det, er veldig mye å gjøre.
Disse påvirkningene er spesielle, jeg tenker på at de ikke forårsaker logiske og forståelige resultater. På grunn av det, er disse påvirkningene noe spesielt å takle. Men ved å forstå om sånne ting, og mer og mer om det, blir det mer og mer mulig å takle disse påvirkningene. Problemet er at vi ikke vet om hva dette er. Når vi vet om hva dette er, da er det ikke så umulig mer. Jeg tenker at disse forbryterne er vant til å spille et lett spill, fordi vi andre ikke har forstått hva de gjør.
Typisk forårsaker disse forbryterne konflikter. Alle problemstillinger er annerledes, i forhold til det de ser ut som før man vet om forbryterne, som bruker mental kontroll.
På grunn av dette; er det dem mot oss andre, her i verden, ikke noe annet. Noen klan tenke; at det er ikke mye, men det er det samme som jeg skrev om å bruke mange år på å bevege seg bare en tomme. Det kan se ut som om det er umulig å klare å gjøre noe imot dette, men det er ikke riktig, det er mulig. Disse forbryterne forårsaker uriktige forestillinger om forskjellige ting.
▬
I den forrige beskjeden 22. oktober, første avsnitt, skrev jeg om at sånne unaturlige og kunstige situasjoner (forårsaket av disse forbryterne som bruker mental kontroll), ikke har noen naturlige og genuine løsninger. Etter det, fikk jeg tanker om at det eneste det er mulig å gjøre med sånne situasjoner (forårsaket av disse forbryterne), er å gjøre det samme som vi gjør, når vi desarmerer en bombe og lignende. Dette er å uskadeliggjøre en bombe, for å forårsake at den ikke kan eksplodere. For eksempel ved å fjerne tennsatsen. Dette er bare en metaforisk måte å formulere dette på. Sånne unaturlige og kunstige situasjoner (forårsaket av disse forbryterne), kan typisk være farlige situasjoner bestående av forskjellige grupper av mennesker og forskjellige oppfatninger etc.
For å desarmere en sånn situasjon, er det nødvendig å forstå hva disse forbryterne gjør. Jeg tenker på at det er å avsløre den skjulte planen, de involverte personene i en sånn situasjon, ikke forstår. Typisk vil en sånn plan ødelegge for dem alle sammen til slutt. Å desarmere sånne situasjoner, er å ta vekk hvordan situasjonene er eksplosive på en måte, som får folk til å angripe hverandre. Jeg tenker at disse forbryterne lager eksplosive situasjoner bestående av forskjellige grupper av mennesker; sånne situasjoner er lagd på en måte, som kan detonere på forskjellige måter.
På den motsatte måten, tenker jeg at disse forbryterne også kan ta kraften vekk fra positive ting folk gjør.
▬
De tre siste beskjeden er skrevet i rekkefølge, angående hvordan forbryterne som bruker mental kontroll, lager unaturlige og kunstige situasjoner. I den forrige beskjeden skrev jeg om; at å løse problemer på grunn av sånne situasjoner, kan bli sammenlignet med å desarmere en bombe. Etter det; begynte jeg å tenke at et enkelt individ, kan også bli påvirket med den hensikt å eksplodere. Dette kan bestå av forskjellige påvirkninger som lader opp personen, med sterkere og sterkere følelser av motivasjon og styrke, inntil det detonerer.
En sånn oppbygning av sterkere og sterkere energier og kraft i et menneske; kan bestå av mange ting, og systematiske måter å virke sammen på. Her skal jeg bare nevne noen få stikkord.
Noe veldig farlig; er hukommelsesbilder av ting som ikke har hendt, eller som på andre måter ikke er riktige. Det kan bli koblet sammen med andre ting i en people liv, på en ekstremt farlig måte. Etter det, begynte jeg å tenke på at sånne ting også kan være noe; en sånn person ikke skal si noe om, men beholde som en skjult motivasjon. Denne typen av påvirkninger kan også bli gjort på andre måter, som forårsaker feil opplevelse av forskjellige ting. Min egen erfaring med disse påvirkningene, gir meg også grunn til å tenke at det er mulig å påvirke ved å gi forskjellige kommandoer. Mange andre påvirkninger er mulige, og ved å sette dem sammen, kan alt sammen bli en sterk motivasjon. På slutten av disse få stikkordene, begynte jeg også å tenke på hvordan det blir mer og mer effektfullt, når virkelige hendelser også blir en del av planene sånne påvirkninger er laget etter. En sånn påvirket person er full av følelser og opplevelser av at ens uriktige forståelse er riktig.
Nå har jeg også tenkt på, at vår morderne historiske utvikling førte til, at våpnene tapte mot utviklingen av kunnskap og forståelse om menneskene og samfunnene. Jeg tenker at disse forbryterne ønsker å påvirke folk til å bruke våpen, fordi det er ikke den sterkeste måten mennesker kan være på, for å utvikle menneskeheten. En utvikling av menneskeheten, er det vi alle vi ha nytte av. Jeg tenker at situasjonen for oss mennesker i dag, er at menneskeheten må vinne; og jeg tenker at disse forbryterne ødelegger for det, med deres skjulte aktivitet.
Da jeg skrev denne teksten, begynte jeg å tenke på hvordan automatisk korrekturlesning forsøker å fjerne noen ord, når man bruker et moderne tekstbehandlingsprogram. Dette er en utbredt trend i dag. Og; jeg begynte å tenke at disse forbryterne ønsker å ta vekk muligheter, og kraft i våre språk og skrivinger. Jeg tenkte at å skrive, kan noen ganger bli sammenlignet med kompliserte matematiske ligninger med varierende ukjente. Jeg tenkte på hvordan det er mulig å finne ut mer, ved å snakke og skrive veldig riktig, på måter som for eksempel viser hvordan ting er skjult i våre sosiale liv og sosiale samfunnssystemer. For eksempel; så kan en uklart og uforståelig samfunnssituasjon, bli gjort klar og tydelig og forståelig ved god skriving. Det var boktrykkerkunsten, som brakte så mange flere muligheter til utviklingen av menneskeheten.
Bilde også brukt I Beskjeder 3, torsdag 26. september 2013.
▬
I dag gjorde jeg en oppdagelse. Jeg tenker på det som noe lignende, til å finne ut noe viktig etter mange års leting etter noe å finne ut om. En liten detalj, som er viktig. Det var da jeg var ute på avisbudrunden min omkring klokka 03:00 i natt.
Jeg bruker en elektronisk liste over hva jeg skal levere. Det er på en PDA, som er det samme, som en smarttelefon. Jeg så på noe informasjon lignende til bildet nedenfor. Tredje etasje skal ha en avis med koden DN på dør 6 fra venstre. Andre etasje skal ha en avis med koden AFM på dør 2 fra venstre. DN er Dagens Næringsliv, AFM er Aftenposten.
Jeg gikk inn i korridoren i tredje etasje, med seks leiligheter; en i hver ende, tre på den andre siden, og en til høyre på den siden jeg kom inn. Da jeg gikk i korridoren mot dør 6 på min høyre side, så jeg AFM der det er DN på PDAen, og jeg så at AFM forandret seg til DN som er riktig (AFM er feil, og er ikke skrevet der). Jeg tenker at dette kan være, at jeg så AFM i omtrent 0,1 sekund, og jeg så det forandre seg til DN i omtrent 0,1 sekund. Dette var klaret og tydelig, og det er første gang jeg har sett dette.
I lang tid, i mange år, har jeg visst at jeg kan misoppfatte, som dette; men dette er første gangen jeg så dette. Jeg er vant til å ha sikkerhetssystemer å arbeide etter (for å forhindre at jeg gjør sånne feil), fordi jeg tenker på andre ting hele tiden, derfor oppdager jeg alltid sånne feil. Men av og til har jeg gjort feilen før jeg oppdager det, noen ganger rett etterpå, eller noen minutter etterpå, det kan også hende at jeg oppdager feilen en eller flere timer etterpå. Når jeg har byttet om to forskjellige aviser som dette, kan jeg typisk langsomt forstå det i omtrent ett minutt etterpå. Jeg tenker at det er, at disse påvirkningene ikke virker så sterkt, som de må over meg.
Nå tenker jeg at dette er et eksempel på hvor sterke disse påvirkningene er over mennesker. Denne sterke virkningen kan bli brukt på forskjellige måter. Den korte tiden dette hendte, er også et eksempel på at sånne virkninger, som dette, typisk virker en kort stund. I en kort stund, forandret DN seg til AFM. Jeg lurer på hva de har gjort for å oppnå dette. Kanskje en generell påvirkning, angående at de har påvirket meg til å arbeide med avisomdeling.
Denne natta fikk jeg en pizza oppdelt i biter i en boks, fra et gatekjøkken. Noen hadde bestilt den, men ikke hentet den, det var en veldig god pizza. Etter å ha spist alt av det, var jeg så mett at jeg følte et trykk i hodet mitt. Jeg tenker at dette kan ha saknet min mentale situasjon, så alt virket langsommere i mitt hode. Nå er det 20 timer seinere, og jeg er fortsatt mett, og har ikke spist noe etter klokka 03:00 i natt.
Jeg tenker at dette er noe jeg aldri skulle ha blitt i stand til å oppdage.
▬
Etter den forrige beskjeden, 27. oktober, har noen flere tanker fremkommet i mitt sinn. Nøyaktig denne situasjonen, da dette hendet, har fremstått mer tydelig for meg. Jeg tenker det er fordi dette er noe, jeg ikke skulle ha oppfattet. Derfor, har dette fremkommet mer i tankene mine etterpå. Nøyaktig denne situasjonen, er noe jeg husker, som om det var, at det hele oppslukte meg, på en måte jeg bare kunne forstå en stund etterpå. Dette er noe, som vanligvis har hendt uten mitt kjennskap til det. Jeg har blitt sint fordi dette har hendt, i mange år nå. For eksempel, har det hendt mange ganger, at da jeg teller opp aviser til en liten runde (som fem bygninger), har jeg tatt feil aviser angående en av avisene. Jeg har forstått at jeg har sett en annen avis, enn den på lista. Jeg tenker at denne opplevelsen, av at dette oppsluker meg, er noe som skulle ha gjort det umulig for meg å forstå dette.
Dette har også typisk hendt på en måte, som er, at jeg deler ut en annen avis enn den riktige, til en abonnent. Men typisk husker jeg ett eller noen få minutter etterpå, at det er feil, fordi jeg husker det fra tidligere.
Nå lurer jeg også på, om jeg oppdaget dette fordi jeg har nærmet meg å forstå om det. Jeg lurer på om jeg akkurat denne gangen, forstod at det var feil, på samme tid som det hendte, og at jeg på grunn av det, reagerte på denne måten. Det kan være at det var, at jeg ikke trodde på, hva som hendet i akkurat dette øyeblikket. For noen få dager siden, snakket jeg også med den personen som bor i denne leiligheten.
Denne situasjonen er, at jeg bare hadde disse to avisene igjen å levere i denne bygningen. Derfor kunne den neste avisen etter denne, blitt levert fordi det var den ensete igjen å levere.
▬
Etter beskjeder 27. og 28. oktober, har jeg nå også noen flere tanker. Dette er noe, som er på en måte, som jeg ikke skulle ha funnet ut noe om eller forstått noe av.
Når jeg deler ut aviser, bruker jeg en ganske stor tralle. Den er lagd av plastikk på en jernramme, med et regntrekk på toppen. Den har to hjul, støtteben, og et håndtak til å trekke eller dytte den med. Jeg lar ofte tralla stå stille, og teller opp aviser for en runde med for eksempel fem bygninger. Det er forskjellige aviser og magasiner, og forskjellige av dem hver dag. Den elektroniske lista, som viser hva jeg skal levere, og hvor; gjør det mulig for meg å arrangere sånne mindre runder på en måte, som summerer opp alle de forskjellige avisene på hver runde. Kodene og antallet for alle avisene, er vist på den same måten som de enkelte avisene, som på bildet under. Når jeg teller opp disse avisene, har det hendt at jeg har tatt feil aviser. Når jeg ute på runden, finner ut det, har jeg alltid sagt til meg selv, at jeg så det var de riktige avisene. Nå tenker jeg at dette har vært, at I det øyeblikket, da jeg tar den uriktige avisen, har jeg et feil bilde av aviskoden I mitt sinn. Øyeblikkelig etterpå, er det tatt bort, og jeg tenker at jeg har gjort det riktig. Dette har hendt igjen og igjen og igjen. Jeg har sett noe annet, enn hva som er i lista. Det er typisk bare en av de forskjellige avisene, som har blitt feil.
En annen situasjon, er at jeg finner ut at jeg har feil aviser igjen til slutt på en runde. Da vet jeg, at jeg har gjort noe feil. Men jeg er sikker på at jeg har gjort alt riktig. Når jeg finner stedet der jeg har levert en feil avis, har jeg alltid sagt til meg selv, jeg er sikker på at jeg leverte den riktige avisen her. Dette har hendt igjen og igjen og igjen. Jeg har ikke oppdaget at jeg leverte en feil avis; jeg har hele tiden tenkt at jeg leverte den riktige avisen til den abonnenten.
Hvordan situasjonen 27. oktober, oppsluker meg, er noe jeg tenker at virker på en måte, som skulle ha fjernet det hele fra min bevisste tilstand. Dette gjorde det umulig for meg tidligere, å finne ut noe om dette. Denne metoden gjør det umulig for den bevisste tilstanden i et kort øyeblikk, å forholde seg til hva som hender, og etterpå er det hele borte.
Dette er hvordan disse situasjonene ofte har artet seg. I mange år, har jeg forstått at dette er på grunn av disse påvirkningene, men det har vært umulig å finne ut noe om det.
Dette har ikke hendt ofte, det kan ha vært uker og måneder uten noen sånne situasjoner. Om det hender, hender det typisk bare en gang på en dag. Men jeg har tenkt at dette er noe som skulle ha blitt mer og mer, men istedenfor har det blitt mindre og mindre. Av og til, noen få ganger i året, kan det ha hendt mange ganger på en dag, fire og fem ganger. Jeg har alltid blitt rolig angående sånne ting, og blitt mer avslappet og nøyaktig i detaljer, istedenfor å bli oppskaket. Jeg har aldri blitt oppskaket på grunn av sånne ting.
Det har også av og til, vært mulig for meg å tenke gjennom hele ruta, med hundrevis av aviser, etter at jeg er ferdig; og da også funnet hvor jeg har gjort noe feil, fordi jeg har feil aviser igjen når jeg er ferdig. Men det har vært andre typer av feil, som å gå forbi et sted fordi jeg gjorde noe annet enn vanlig etc.
Jeg tenker det er tusenvis av forskjellige andre muligheter med denne metoden, enn det jeg har skrevet litt om her.
▬
De tre siste dagene har jeg skrevet om hvordan jeg er påvirket, så kodene i lista med aviser jeg skal levere, forandrer seg så jeg leverer feil aviser. I dag tenkte jeg at det kan ha foregått en gradvis ødeleggelse av den påvirkningen. Tidligere har jeg også tenkt på, at det gradvis kan være mulig å bryte ned sånne påvirkninger, litt etter litt.
I beskjeder 27. og 28. oktober, skrev jeg om at ett eller noen få minutter etter, at jeg gjorde feilen, kan jeg langsomt forstå det etterpå. Og at jeg så, kunne gå tilbake og rette det.
I beskjed 29. oktober, skrev jeg at jeg kunne finne ut, at jeg hadde feil aviser igjen på slutten av en liten runde. Da vet jeg, at jeg har gjort noe feil.
I dag tenker jeg at dette først virka på den måten, at jeg fant ut om det på slutten av en liten runde. Men nå nylig, begynte jeg å finne ut om det rett etterpå, i omkring noen få minutter etter at jeg gjorde feilen.
Tirsdag 27. oktober, fant jeg ut om det før jeg gjorde det.
Hvordan dette er noe, som det tar noen dager å oppløse og finne ut om; er noe jeg tenker at er fordi, dette er noe jeg satt fast i.
Ute på avisruta på torsdag, lurte jeg på om det hadde hendt noen forandringer angående denne påvirkningen. Jeg oppdaget ingen sånne ting i det hele tatt. Og jeg tenkte på at nå, har alt av det forsvunnet. Jeg hadde mange magasiner i tillegg til avisene den natta. Og jeg tenkte på, at i natt går jobben absolutt 100% perfekt.
Faktisk, tenkte jeg at jeg følte det, som om jeg var, som rent vann. Jeg gikk gjennom avisruta, og tenkte på at det var merkelige tanker. Allikevel, så var det, hva jeg tenkte. Hele avisruta tar mange timer.
▬
I dag ønsker jeg å fokusere på den vesentlige funksjonen med påvirkningen, som jeg har skrevet om 27., 28., 29., og 30. oktober.
Da jeg leverte en avis til en abonnent, visste jeg i et øyeblikk ikke hva jeg gjorde, og jeg leverte en feil avis. Da jeg etter det veldig korte øyeblikket, visste hva jeg gjorde igjen, da oppfattet jeg, at jeg hadde levert riktig avis. Jeg hadde ikke noe kjennskap til dette øyeblikket, der jeg ikke visste hva jeg gjorde.
Om jeg etter en sånn situasjon, på slutten av en runde, oppdaget at jeg hadde feil aviser igjen til slutt; da var jeg sikker på, at jeg hadde levert den riktige avisen, der jeg hadde levert en feil avis. Dette kunne også hende i en bygning med mange leiligheter.
Dette var noe jeg mer og mer forstod, og jeg fant ut at jeg ikke kunne tro på hva jeg husket, at jeg hadde gjort. Jeg måtte gå systematisk gjennom alle stedene jeg kunne ha gjort akkurat den feilen.
Jeg forstod dette bedre og bedre. Selv om jeg forstod at dette hendte, som dette, hendte det igjen og igjen.
Det samme kunne også hende da jeg plukket opp aviser for en bygning, eller en runde med mer enn en bygning. Ute på runden, kunne jeg finne ut at jeg hadde plukket opp feil aviser angående en av avisene. Før det, var jeg sikker på at jeg hadde gjort alt riktig.
Hvorfor skulle disse forbryterne ønske å ødelegge det arbeidet for meg? Jeg vet ikke. De nærmeste tankene jeg har om det, er at jeg skulle blitt presset til å begynne en kriminell løpebane, som ransmann. Denne nye karrieren skulle latt mine evner få utvikle seg fullt ut. Kanskje dette skulle ha finansiert ekstremt grusomme planer mot samfunnet mitt og resten av verden. Det er noe, som sier meg, at de har påvirket meg til å komme i kontakt med de farligste menneskene i verden. Og jeg skulle ha funnet ut feil, om hvem forbryterne som bruker mental kontroll er. (Ikke noe av dette har hendt.)
▬
I dag, fem dager etter tirsdag 27. oktober; da jeg skrev om, at jeg så AFM på et sted der det var skrevet DN, i den lista som viser avisene jeg skal levere på avisruta mi. Tenker jeg nå at hvordan jeg tenkte, at det varte i 0,1 sekund, og etter det forsvant i løpet av 0,1 sekund; er en sammentrekning og forkortelse av tidsrommet.
Jeg tenker at dette kan vær på grunn av hvordan denne påvirkningen har blitt gjort mot meg.
I dag synes det for meg, at det varte i 1 sekund, og at det kanskje forsvant i løpet av 1 sekund.
Da jeg var ute av den bygningen, og gikk rundt hjørnet, stoppet jeg ved en åpen plass. Der tenkte jeg at jeg skulle skrive et notat om dette. Hele veien, fra da dette hendte, til jeg var på det stedet; var jeg opptatt av denne hendelsen. I dette notatet, skrev jeg at det hadde vart i 0,2 sekund. Da jeg så på det notatet hjemme, tenkte jeg på at det hadde vart i en veldig kort tid, og jeg tenkte at 0,1 sekund var mer riktig.
Det første jeg tenkte i dag, er at det har blitt sagt til meg; at dette skal vare i ett sekund. Etterpå skal det bli delt og forkortet, og så forsvinne, og hende igjen og igjen. I dag har jeg hatt tanker om at dette kan ha blitt gjort som et regnestykke, med to eller flere steg, som ender med null, ingenting og kanskje et minustall. Men mine tanker om dette er alltid uklare. Noe typisk som jeg mange ganger har tenkt at sånne ting kan være, er at det de sier, er at; så tar dette over (bla, bla, bla), så tar dette over (bla, bla, bla), så tar dette over (bla, bla, bla), etc.
Jeg kan ikke finne ut hva som er sagt til meg angående dette, men det er veldig viktig å oppdage det jeg oppdaget på tirsdag 27. oktober. Nå tenker jeg at det har fjernet det problemet for meg. Jeg tenker også at det har vært en gradvis utvikling i en periode av mange år, som har ført til denne forandringen.
▬
Etter den siste beskjeden søndag 1. november, begynte jeg å tenke på at jeg i det femte avsnittet, skrev om at denne påvirkningen kanskje inneholdt et regnestykke.
En kort tid etter det, begynte jeg å tenke på en annen påvirkning, som har hendt like ofte, som den jeg skrev om tirsdag 27. oktober. Dette er også noe jeg forstod mer og mer, så det gradvis ble fullstendig klart og tydelig for meg hvordan det virket.
Denne påvirkningen var, at når jeg telte opp aviser for en bygning med flere leiligheter, eller en liten runde; ble det trukket i fra en avis. Om tallet for en av avisene for eksempel var 11, fant jeg ut oppe i bygningen eller ute på runden at jeg bare hadde tatt 10 aviser med meg. Dette hendte igjen og igjen med forskjellige aviser, så jeg mer og mer forstod at det var en påvirkning, av disse forbryterne som bruker mental kontroll.
Dette var også noe jeg forstod mer og mer at virket på denne måten. Allikevel, hendte det igjen og igjen og igjen. Hver gang, var jeg sikker på at jeg hadde telt opp det riktige antallet. Påvirkningen var, at en var trukket i fra totalantallet, når jeg telte opp avisene. Dette hende hver gang på en måte, som jeg ikke oppdaget.
Nå har dette også blitt noe jeg tenker at kan ha blitt noe, som aldri hender igjen.
▬
I dag fikk jeg en tanke jeg ikke vill karakterisere:
"Ingenting (som et fenomen,) eksisterer ikke. Det er noe som eksisterer."
Jeg ser på en video med Neil Young fra 1971. Jeg kjøpte albumet "Harvest" med ham da jeg var en tenåring. Jeg ser på denne videoen, og jeg tenker på hvor fredfull den situasjonen er. Han sitter der så fredfull med sin gitar og synger sine sanger.
► Neil Young - In Concert 1971 BBC
https://www.youtube.com/watch?v=U6vp1EMnqho
▬
Etter at jeg skrev den forrige beskjeden, 3. november, har jeg tenkt på hva jeg skrev: "Ingenting (som et fenomen,) eksisterer ikke. Det er noe som eksisterer."
Etterpå har jeg tenkt mer på det. Jeg tenker det kanskje kan være, at albumet Harvest med Neil Young, var den av mine LP‐album i 1976, som jeg mest hadde identifisert meg selv med.
Jeg tenker at disse forbryterne kan ha påvirket meg angående det i 1976. Det albumet skulle ha blitt ingenting for meg, og jeg skulle ikke ha eksistert mer, jeg skulle ha blitt en annen. Musikk hadde vært en av mine sterkeste interesser, både å lytte til musikk, og spille musikk.
Da jeg kjøpte dette albumet, ble jeg først interessert i LP‐coveret. Jeg likte den måten bokstavene var skrevet på utenpå coveret. Jeg likte også fargene. På grunn av det, ønsket jeg å høre på plata i platebutikken. Og da jeg hørte på plata, imponerte musikken meg, og jeg kjøpte albumet. Det er sannsynlig at jeg kjøpte dette albumet i 1972. Jeg ble 17 det året.
Jeg tenker på hvordan en person tilknyttet forlagsbransjen, som utgav bøker, hadde mye kontakt med meg de første fem årene av mitt liv. Og jeg tenker på at hun lærte meg å bli glad i de skrevne ordene. De skrevne ordene har bragt menneskene et stort steg fremover. Ikke minst på en menneskelig måte. Alle aspekter av menneskers tenkning har blitt skrevet om og lest om. Bøker forteller oss om vår historie, våre kunnskaper om forskjellige ting, og om våre tanker. Gamle bøker forteller oss om hva folk tenkte tidligere, og er også viktige. Bøker forteller også forskjellige fortellinger, som er om forskjellige ting å tenke på, disse bøkene kan også noen ganger lære oss noe. Lettere bøker å lese har også mye interesse blant folk.
Jeg tenker at både coveret og musikken var noe som rørte meg med albumet Harvest.
Det er først nå at jeg tenker på dette. Jeg tenker på at dette er så langt, som denne gjenfinningen har kommet i dag. Og jeg tenker at det er velig mye med meg, som har kommet tilbake igjen nå.
Jeg ser på livet mitt som en utviklingsprosess, der jeg finner ut om hva disse forbryterne har gjort mot meg.
At ingenting (som et fenomen,) ikke eksisterer, er noe jeg tenker at må være et faktum.
▬
I beskjeden, 27. oktober, skrev jeg om hvordan jeg så en annen leveringskode for en av avisene jeg leverer på min avisbudrunde. Jeg tenker på hvordan dette er en påvirkning, som er en konsekvens av noe. Den aktiverende faktor er at jeg ser på den koden, for å levere den avisen. Konsekvensen er at koden forandres til koden for en annen avis.
En aktiverende faktor, og en konsekvens, er to aspekter som gjentas i forskjellige påvirkninger. Jeg har tenkt på at dette prinsippet kan bli sett i andre eksempler.
For eksempel: Å huske noe, kan være en aktiverende faktor til å glemme det. Å like noe, kan være en aktiverende faktor til å ikke like det. Å ønske å gjøre noe, kan være en aktiverende faktor til å ikke ønske å gjøre det. At man liker noe, kan være en aktiverende faktor til å ikke like det. Denne systematikken kan bli gjort mer eller mindre spesifisert; eksakt for en ting, eller generelt.
Jeg har funnet ut at det typisk er mulig å motvirke og hindre påvirkninger når man forstår dem. Typisk virker sånne påvirkninger fordi man ikke forstår dem. Men noen påvirkninger hender også uten ens kjennskap til det. Men om man forstår noe, så motarbeider det alle typer påvirkninger.
▬
I den siste beskjeden, november 6, nevnte jeg noen eksempler på påvirkninger, som er konsekvenser av aktiverende faktorer. Disse eksemplene er forenklede, men allikevel, er de veldig relevante. Det kan være at det er mulig å lage påvirkninger, som disse eksemplene. Min erfaring sier meg at disse påvirkningene, typisk er gjort som serier av påvirkninger, etter hverandre, satt i system av parallelle serier, som virker mer eller mindre sammen. Og sånne systemer danner perioder, som også kommer etter hverandre, som forskjellige systemer. Denne fremgangsmåten, kan forandre personer, og oppnå målsettinger, totalt forskjellig fra hva disse påvirkede personene ellers hadde gjort.
Når en person er i trinn 1, kan ikke disse påvirkningene påvirke den personen til trinn 3. Men det er mulig å påvirke personen til å forandre seg til trinn 2. Når personen er i trinn 2, da er det mulig å påvirke personen til trinn 3, osv. Dette kan fortsette, trinn 1, 2, 3, 4, 5, osv. Dette kan også bli noe som hender med grupper av folk. Folk påvirker også hverandre. En påvirket person kan påvirke andre.
Jeg tenker at det er mulig for ikke påvirkede personer, å påvirke påvirkede personer. Dette er at det kan være mulig å påvirke påvirkede personer, på en måte så disse påvirkningene av disse forbryterne ikke virker. Men det er en ting disse forbryterne vet, og de gjør ting for å hindre det. De kan gjøre mange ting samtidig, som gjør hver av dem troverdige. De kan også gjøre ting, bare for å bli i stand til å gjøre noe annet etterpå. De kan også gjøre ting veldig langsomt. En påvirket person kan holde hemmelig hva personen tenker på. Det kan også være såkalte ensomme ulver, og sånt. Det er mange måter å bruke disse påvirkningene på, som overvinner folks muligheter til å finne ut om det.
Denne metoden gjør det mulig å bruke den på en måte, som gjør det mer vanskelig å finne ut om det, enn om metoden ikke hadde blitt brukt.
Det er også mulig å påvirke til å oppnå aktiverende faktorer. Dette er noe jeg har opplevd veldig tydelig. På grunn av det, er det mulig å påvirke både til de aktiverende faktorene, og til konsekvensene.
I beskjeden, 4. november, skrev jeg om at jeg kan ha blitt påvirket, så plata Harvest med Neil Young skulle bli ingenting for meg. Etter det, har jeg hatt noen vage erfaringer, som jeg tyder som dette: En påvirkning er, at når jeg hører på plata Harvest, skal jeg etterpå glemme den. Dette skal virke på en måte, så jeg glemmer den mer og mer, jo mer jeg hører på den. Dette kan være det samme for alle platene mine fra før 1976. Den aktiverende faktor, er at jeg ønsker å høre på plata fordi jeg liker den, og jeg hører på den. Konsekvensen er, at jeg glemmer den. Jeg tenker at en påvirkning, som det, kan ha blitt laget mer sammensatt enn hva jeg har skrevet om her. Men dette er det jeg kan oppfatte.
Hele den tiden jeg har vært opptatt med disse påvirkningene, har jeg funnet ut at det er nødvendig, at den påvirkede personen ikke forstår noe om disse påvirkningene. Derfor hjelper det alltid å forstå noe.
Hvorfor denne forbrytelsen ikke er blitt oppklart, må være fordi disse forbryterne påvirker de personene som naturlig skulle ha gjort det. Disse forbryterne kan ha påvirket dem både direkte, og indirekte via andre personer, lærebøker, utdannelse, etc. Det er lett å finne ut hvordan folk gjennom vår lange historie, har strevd i mange år for å studere og lære å bare bli idioter, som etterpå oppnår sosiale posisjoner i samfunnene. Det er umulig å nå de viktig posisjonene i samfunnene, før en har blitt en stor nok idiot. Men det er også riktig kunnskap å lære i dag. Jeg tenker at den idiotiske delen, bare er som en liten del i vår kulturelle utvikling i dag. Men et lite rusk i maskineriet, kan ødelegge hele maskineriet.
Denne aktiviteten av disse forbryterne kan ha forandret vår verden i dag, til noe annet enn det ellers hadde vært i dag. Og det kan være veldig mye. Men når vi har funnet ut om det, og forstått det, da er det mulig å gjøre ting riktig. Hva er riktig angående vår verden? Det er riktig å avsløre og rette på svindel og falske ting. Sånne ting er det som har ødelagt vår verden i dag.
Det er mulig for oss mennesker å gjøre det som er mulig. Det er mange ting, som er mulig. Samfunnene kan være på mange måter. Det som er umulig for oss mennesker å gjøre, er bare det som er umulig å gjøre. Jeg tenker at disse forbryterne har ødelagt den demokratiske utviklingen i verden i dag, så den demokratiske utviklingen ikke skal være i stand til å forme fremtiden. Derfor, er det viktig å gjøre mye for å bygge opp igjen den demokratiske utviklingen angående dette. Det er viktig å være veldig forsiktig. Finne den riktige veien, og gå den veldig forsiktig.
Det er nødvendig å forstå, at disse ødeleggelsene disse forbryterne har gjort mot våre samfunn og vår verden, har ikke vært et resultat av noe nødvendig. Disse ødeleggelsene er bare resultater av disse forbryternes vilje, ikke noe annet. Det må bli folks gode vilje, som skal forme fremtiden. Mange ting er mulig. En god demokratisk utvikling, må være måten å finne den veien vi ønsker å gå på. Når vi ser på verden i dag. Ser det nødvendig ut å finne en måte å koordinere hele verden på. Vi må utfylle hverandre på en perfekt måte i verden. For eksempel; det er nødvendig for hele verden å redde regnskogene noen steder, da må andre land arbeide sammen med disse landene som har reinskogene. Disse landene må redde reinskogene for oss alle, og vi andre må arbeide sammen med dem så de får andre ting å leve av. Dette var bare et eksempel, det er mange sånne ting som vi må arbeide sammen angående, i verden i dag.
Disse forbryterne har påvirket meg til å tro at CIA har noe å gjøre med det de har gjort mot meg. Det er et sikkert holdepunkt, for å vite at CIA ikke har noe med det å gjøre. Disse forbryterne har ikke gjort noe for å hjelpe meg til å finne ut hvem de virkelig er. Det er ikke vanskelig for personer å skjule ting, bare idioter tenker det er umulig for personer å skjule ting. Å skjule disse forbrytelsene, er ikke vanskelig i det hele tatt.
▬
Jeg tenker på hvordan det er bemerkelsesverdig, at jeg nå husker veldig tydelig, at jeg kjøpte plata Harvest med Neil Young. Jeg skrev om den plata i beskjeden 4. november.
Jeg kom inn i platebutikken, sammen med noen av vennene mine. Jeg hadde ingen ide om å kjøpe en spesiell plate. Noen ganger gikk vi bare til platebutikken for å se hva som var der. Plata Harvest var satt frem, derfor så jeg den med en gang. Plate ble utgitt 14. februar 1972, derfor tenker jeg at dette var tidlig i 1972. På den tiden, var jeg fortsatt 16 år gammel.
Jeg ble opptatt av de kunstferdige bokstavene på coveret, og jeg plukket ut plata og så på den mens jeg holdt den i hendene mine. Ekspeditøren sa at "det er en bra en". Jeg sa at "denne, vil jeg høre på". Jeg gikk til disken der det var mulig å høre på platene med hodetelefoner, og ekspeditøren satte på plate så jeg kunne høre på den. Jeg hadde ikke vært interessert i Neil Young tidligere. Det var coveret som hadde tiltrukket seg oppmerksomheten min.
Typisk flyttet ekspeditøren pickupen fra sang til sang, så jeg raskere kunne høre på alle av dem. Og jeg tenker det hendte denne gangen også. Jeg sa til vennen mine, at "dette er en bra en det, denne kjøper jeg". Jeg viste coveret til venene mine, og så på baksiden av coveret også, og sa mens jeg smilte, at "de spiller i en låve". Jeg hadde vært mye i kontakt med landbruket i helle livet mitt, og jeg likte det bildet også. Jeg kunne identifisere meg selv med det bildet.
Hjemme, la jeg plata på platetallerkenen, flyttet pickupen til ytterkanten av plata, og senket den ned på plata. Plata begynte å spille. Jeg tenkte at plata var særegen på en fin måte. Musikken låt med flott musikalsk dybde. Denne plata ble noe rolig og interessant for meg, som noe, som er mye på en dempet måte. Jeg ble aldri lei av å høre på den. Og av og til hørte jeg på den. Denne plata skilte seg ut fra de andre, på sin egen spesielle måte. Jeg tenkte at den gir fred og ro.
Jo mer jeg kommer i kontakt med platene jeg hadde før 1976, jo mer kommer jeg i kontakt med den personen jeg var på den tiden. Nå er det akkurat som om jeg nettopp har vært i den platebutikken og kjøpt denne plata.
▬
Hele tiden siden jeg begynte å finne mer ut om disse påvirkningene på nittitallet, har jeg tenkt på hvor mye det er mulig for disse forbryterne å tidsplanlegge menneskers liv som etter en tidsplanlegger. Allerede i 1986, begynte jeg å forstå litt, og jeg hadde blitt opptatt av å finne noen å snakke med, om dette. Men på den tiden, ble alt sammen plutselig ødelagt for meg, og jeg mistet alt av hukommelsen min.
Etter nittitallet, har jeg utviklet min forståelse om dette. Først, var det at disse påvirkningene virket i meg, og jeg fant ut feil ting. Men dette var noe jeg tidlig begynte å forstå, at de hadde påvirket meg til å finne ut feil. I dag tenker jeg at jeg forstår mye riktig.
I alle disse årene etter nittitallet, har jeg lurt på hvor mye de kan få nøyaktig kontroll over menneskers liv. Hvor mye kan disse påvirkningene få kontroll over tider da ting skal skje, steder der ting skal hende, og personer som skal møte hverandre?
Dette er en mulighet, fordi det er en sånn funksjon i mennesker, som disse påvirkningene får kontroll over. Både sånne ting angående en tidsplan, og andre kontrollerende ting. Det syners for meg, at det er mulig for disse påvirkningene å få 100% nøyaktig kontroll. Men angående dette, som andre ting angående disse påvirkningene; om noe begynner å hindre det, da virker det ikke perfekt mer. Å bli mistenksom angående hva som hender med en selv og andre, vil motvirke disse påvirkningene. Å forstå om det, vil også virke imot det. Uventede hendelser kan ødelegge det.
Dette er noe jeg tenker. Jeg husker ikke noe om at de har gjort noen sånne ting mot meg. Men det synes tydelig for meg, at de kan få 100% nøyaktig kontroll angående en tidsplan med tider, steder, og forskjellige mennesker.
Disse påvirkningene er veldig overvinnende. Men det er når vi ikke vet noe om det. Om vi vet noe riktig om det, da er det ikke sånn mer.
Hvorfor alt sammen gikk så galt med meg i 1986, synes som det kan være på runn av påvirkninger over forskjellige personer, etter en tidsplan. Det er hvordan det ser ut som. Og når det ser ut som det, da kan det være sånn. Hensikten med å ødelegge meg fullstendig, har vært å bygge meg opp igjen fullstendig feil etterpå, det er det alt ser ut som, at det er.
▬
Omtrent i midten av forrige uke, forstod jeg hvordan det reumatiske helseproblemet begynte. Jeg ønsker ikke å skrive "mitt reumatiske helseproblem", fordi jeg ikke liker å se på det problemet som mitt. Det problemet er noe jeg ikke liker å ha. Jeg tenker at personene, som forårsaket det problemet for meg, kan få det tilbake, jeg vil ikke ha det. Å avsløre hvordan de gjorde det, kan på en måte bli sett på, på den måten. Jeg skulle ikke ha forstått dette. Når jeg gjør det, da er det en slags reaksjon tilbake, mot hva som er blitt gjort mot meg.
Bildet nedenfor viser hvordan det har virket, at jeg utviklet det helseproblemet. Overkroppen min var veldig varm, og jeg la ikke merke til at beina mine var kalde. Jeg hadde en virkelig varm genser. Jeg hadde fått den av min mor, hun hadde først brukt den selv. Hun hadde strikket den på en spesiell måte, som gav den en veldig ujevn struktur, og det gjorde den veldig varm. Jeg brukte denne genseren da jeg arbeidet på denne ganske store byggeplassen. Det kan være at jeg hadde brukt den på sånne byggeplasser i noe tid. Jeg tenker at hun gav den til meg, så jeg kunne bruke den på jobben min, når jeg arbeidet på kalde steder.
Dette bildet er også i seksjonen Bilder på det store nettstedet, Fotoalbum, bilde 36, fra 1976.
Dette har virket på den måten, at når jeg var veldig varm på overkroppen, da la jeg ikke merke til at beina mine var for kalde. Jeg hadde for lite varme klær på beina, når jeg arbeidet i kalde temperaturer.
Disse mentale påvirkningene virker på en måte, som kan tvinge frem deres hensikter. I beskjeden Tirsdag 27. oktober 2015, skrev jeg om hvordan jeg så koden AFM der det stod DN i lista mi. Dette er ikke valgfritt, jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte se AFM istedenfor DN. Jeg tenker at disse påvirkningene virker på den måten, i forskjellige andre sammenhenger også. Et eksempel er; at disse påvirkningene kan tvinge en person til å le, i en situasjon der personen ikke hadde ledd av seg selv. Dette eksemplet har jeg valgt, fordi det viser hvor mangfoldig disse påvirkningene kan virke, det er bare ett av tusenvis av mulige forskjellige eksempler. Dette virker på samme måten, som det gjorde da jeg så AFM istedenfor DN. En sånn latter er en slags hallusinasjon. Opplevelse av glede kan være det samme. Disse eksemplene er bare litt av hvordan disse påvirkningene blir gjort. De er satt sammen. De setter i gang personlig utvikling. En av dem kommer etter en annen av dem. Det er mye mer om hvordan disse påvirkningene kan bli brukt.
Når jeg tenker på hvilket ord jeg skal velge, som kunstig, unaturlig, vanvittig, etc.; da velger jeg ordet feil. Jeg tenker på det ordet som det er brukt i beskrivelsen teknisk feil. Med dette, tenker jeg på at det har blitt noe feil, i mennesker som er påvirket av denne metoden med mental kontroll. Dette er noe jeg tenker på som tilsvarende med en teknisk feil i en maskin. En sånn maskin virker ikke som den skal mer, det er nødvendig å finne feilen, forstå om det, og rette på det. Muligens kan det også være mulig å kompensere for hvordan feilen eller feilene virker.
Denne byggeplassen tilhørte det samme stedet, hvor denne mentale påvirkningen ble gjort mot meg. Byggeplassen var åpen, og ganske kald i vinterhalvåret, i en lang tid av byggeperioden, ikke varm.
Først arbeidet jeg omkring på forskjellige kontorer som var i drift, for den samme kunden. Disse kontorene var i flere forskjellige bygninger i den delen av byen. Det var konstant forandringer hele tiden, på grunn av den teknologiske utviklingen. Jeg tenker at det var, da jeg arbeidet på den måten, at denne påvirkningen ble gjort mot meg. På den tiden, kunne jeg være i forskjellige kontorer og forskjellige bygninger hver dag. Typisk måtte jeg plutselig komme til et annet kontor å gjøre en liten jobb der, og så gå tilbake, for å fortsette der jeg var.
▬
I den forrige beskjeden, 16. november, skrev jeg om hvordan jeg ble påvirket til å bli veldig varm på overkroppen, og ikke oppdaget at jeg ble for kald på beina. Jeg begynte å bare bruke korte underbukser om vinteren. Det er mistenkelig, jeg hadde ikke gjort det før. Tidligere hadde jeg brukt både langt undertøy lagd av bomull, og av ull, samtidig.
Disse klærne ble av betydning da vi begynte å arbeide hele tiden på et stort rehabiliteringsprosjekt innenfor det samme bankfirmaet. Her var det åpninger så kulda kom inn i bygningen. Jeg oppdaget ikke noe i løpet av arbeidsdagen. Det var etter at jeg hadde gått til sengs og ble varm, at det begynte å oppstå uforståelige merkbare ting i beina mine, som forårsaket at jeg ikke fikk sove. Det var varierende reaksjoner. De kunne fremkomme som om det var elektriske strømninger på forskjellige måter. Jeg kunne ikke ligge stille, og kunne ikke sovne.
Dette ble verre og verre. I månedsvis sov jeg nesten ikke noe i det hele tatt. Noen ganger avtok disse reaksjonene tidlig om morgenen, og kanskje sovnet jeg noen minutter, eller en halv time. Det var vanskelig å våkne opp, og jeg kjøpte forskjellige vekkerklokker, som jeg også plasserte oppå tallerkener og sånt, så de skulle låte høyere. Men dette ble mer og mer umulig for meg å klare.
En dag bestemte jeg meg for at jeg måtte gå til en doktor og få sovepiller. Jeg gikk til en doktor jeg ikke hadde vært hos før. Men doktoren ønsket ikke å begynne å gi meg sovepiller, og forsøkte alle slags andre piller istedenfor, blant annet allergipiller som jeg skulle bli søvnig av. Men ikke noe virket. Sterke sovepiller virket ikke heller. Etter mange måneder med mer og mer forskjellige ting, som ikke virka, var jeg på et sted der de sa til meg, at jeg måtte klare å ta meg av meg selv. Den samme dagen sluttet jeg i jobben min. Og jeg begynte å dele ut aviser med å bruke en moped i løpet av vinteren, og da ble det mye verre. Men fordi jeg arbeidet en kort stund hver dag, var det noe jeg klarte å gjøre. Etter noen måneder, ble jeg separert og skilt. Jeg flyttet, og begynte å arbeide som vikarvaktmester på forskjellige skoler. Disse reaksjonene ble gradvis mindre merkbare.
Dette er hvordan helseproblemet mitt begynte i 1977.
▪
I disse beskjedene har jeg vært opptatt av å finne tilbake hvem jeg var før 1976. Jeg har også oppdaget forskjellige ting som er blitt gjort mot meg, av disse forbryterne som bruker mental kontroll.
En av de forskjellige tingene jeg var interessert i tidlig i mitt liv, var musikk. Jeg hadde forskjellige musikkinstrumenter, og jeg hørte på musikk. Nå har jeg fått noen av mine gamle vinylplater tilbake. Det påvirker meg både å se LP‐coverne, og spille dem på en gammel platespiller med 33 ⅓ rpm hastighet. Jeg tenker at det er viktig å se den rotasjonshastigheten igjen. Det bringer tilbake ting i mitt sinn. Disse skinnende svarte vinyl‐LPene var noe fantastisk for meg, og de ble tatt vare på som om de var laget av gull. En platespiller var et slags musikkinstrument, som spilte platene.
▪
Nå slutter jeg å skrive disse beskjedene. Dette er blitt noe jeg ikke hadde planlagt å gjøre på denne måten. Men nå lar jeg disse beskjedene fortsette å være her.
Neste gang jeg skriver informasjon om hvordan ting går, putter jeg det under linken "Info" på toppen av nettstedet. Av og til vil jeg skrive en kort tekst, og den putter jeg under linken "Forskjellig".
▬