Tekster 3 · 2016 · 3
De siste dagene, har en liten detalj blitt umulig for meg, å få ut av tankene. Jeg har tenkt på at denne lille detaljen, som jeg tidligere aldri har tenkt på; er en liten, men utslagsgivende faktor. Det er at jeg i akkurat et lite øyeblikk, reagerte irrasjonelt, på en måte jeg nå forstår, at jeg ikke hadde gjort av meg selv. Derfor, må det være en påvirkning av forbryterne. Jeg har også blitt påvirket til ikke å forstå dette. Denne lille feilreaksjonen var en reaksjon på noe annet irrasjonelt, som hendte. På grunn av det, er det snakk om to irrasjonelle detaljer.
Onsdag 15. januar 1986; gikk jeg og besøkte datteren min og moren hennes i deres leilighet, og vi snakket hyggelig sammen. Alt var normalt, som det hadde vært i årevis. Da datteren min var sammen med meg, i min leilighet fire dager senere, søndag 19. januar 1986; ringte min datters mor omkring klokka tre, og spurte om hun kunne komme og hente datteren vår tidligere enn planlagt. Familien hennes hadde kommet og besøkt henne. Jeg spurte datteren vår om hun ønsket det. Hun svarte nei, hun ville ikke det. Da spurte jeg datteren vår om hun ville reise tidligere til moren sin, om hun kunne være mer sammen med meg en annen gang. Da sa hun ja, om hun kunne være mer sammen med meg en annen gang, kunne hun reise tidligere til moren sin. Jeg spurte moren hennes om denne avtalen var OK, og hun svarte ja. Jeg sa også at datteren vår satt og hørte på denne avtalen. Så dette er noe vi må passe på at vi gjør, sa jeg. Ja, svarte hun.
På mandag, 20. januar 1986, ringte jeg til min datters mor omkring klokka fire på ettermiddagen, for å snakke om at datteren vår skulle være mer sammen med meg. Da sa hun ikke noe, og bare la på røret.
Det jeg nå har tenkt på; at var en irrasjonell feilreaksjon av meg; var, at etter det, begynte jeg å tenke at min datters mor hadde blitt redd meg. Men det var ingen grunn til det. Derfor var denne reaksjonen av meg, en irrasjonell feilreaksjon. At min datters mor la på røret, var også en irrasjonell oppførsel.
Dette var, at jeg var påvirket til, ikke å forstå hva som hendte. Jeg begynte ikke å forstå hva som hendte. Om jeg hadde begynt å forstå riktig om hva som hendte, da kunne jeg ha oppført meg mye bedre. Men jeg forstod det feil.
En påvirkning for å forstå en situasjon som dette, på en feil måte, er en spesiell påvirkning. Jeg har tenkt mye på hvordan dette er, de to siste dagene.
Fordi jeg tenkte at min datters mor hadde blitt redd meg, spurte jeg en annen person om å gå og si til henne, at hun ikke behøvde å være redd for meg. Dette var også noe jeg var påvirket til å gjøre. Denne personen var sinnsforvirret og snakket bare vås. Jeg var påvirket til ikke å forstå det også. Jeg tenker at denne personen også må være påvirket av forbryterne. Dette ble katastrofalt.
Det var en irrasjonell feilreaksjon av meg, at jeg etter, at min datters mor hadde lagt på røret, begynte å tenke at hun hadde blitt redd for meg. Dette må være på grunn av en påvirkning av forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn. På grunn av denne irrasjonelle feilreaksjonen, begynte jeg å tenke og gjøre alt mulig feil etter det.
Det var min datters mors familie som hadde påvirket henne til å legge på røret. Om jeg hadde forstått det, som er riktig, da hadde jeg tenkt og gjort alt mulig på en annen måte.
Faren til min datters mor hadde blitt redd meg. Jeg forstod ikke noe om det, fordi jeg hadde ikke noen tanker om å skade ham. Det var en irrasjonell feilreaksjon av ham. Det hadde også noe å gjøre med noe som hadde hendt 12 år tidligere. Faren til min datters mor begynte å gå omkring og fremstille alt mulig feil om oss. Han begynte å si at datteren vår var redd for meg, og at hun ikke ville være sammen med meg. Han gikk omkring og snakket om alt sammen av dette, som noe annet enn det var.
Da jeg snakket med min datters mor fredag 31. januar 1986, fortalte hun meg at det hadde vært så forferdelig, da familien hennes var der søndag 19. januar 1986. Hun sa at de hadde vært for mange for henne, og at hun ikke hadde klart å forholde seg til, at de hadde begynt å oppføre seg så forferdelig, sa hun til meg.
Da jeg snakket med min datters mor fredag 7. februar 1986, sa hun til meg at faren hennes ikke forstod noe om vår situasjon. Faren hennes hadde på den tiden, begynt å dominere alt mulig angående oss og datteren vår. Hun sa også at doktoren min hadde vært så forferdelig mot henne. Hun ville ikke snakke med henne mer.
I denne teksten skriver jeg bare om hvordan denne irrasjonelle feilreaksjonen av meg, er en viktig påvirkning. Det er mye mer å skrive om dette. Når jeg begynner å gjøre det, må jeg skrive i månedsvis. Det er veldig mye mer enn en liten tekst som dette.
For å vise litt mer, av hvordan denne situasjonen er bygd opp av andre, kan jeg nevne to typiske eksempler som viser det. Tidligere hadde jeg hjulpet både faren til min datters mor, og personen jeg spurte om å gå og snakke med min datters mor. At jeg hadde hjulpet dem mye, tidligere; ble noe jeg brukte for å legge press på dem, til å gjøre noe de ikke ville, og ikke kunne klare å gjøre heller. Dette ble to avgjørende faktorer i 1986. Disse to eksemplene er systematiske påvirkninger, som skulle bli nøyaktig det de ble. Jeg tenker at disse to faktorene har påvirket begge disse to personene på en måte, som undergraver deres mentale tilstand. De ble drevet til noe de ikke hadde gjort av seg selv, og det undergravde deres sinn på en måte de ikke forstod. Begge ble klin kokos. Forbryterne har brukt den samme metoden to ganger. Men det er mye mer enn det, å skrive om angående dette.
25. oktober, 2016, David H. Hegg
I dag begynte jeg å tenke på hvordan noe hendte med min datters mor i 1986. Noe hendte med henne, som var, at hun ble forandret, på en måte hun ikke ønsket selv. Hva er dette? Hennes egen forståelse om seg selv mistet sitt fotfeste. Hun mistet sitt fotfeste i sitt eget liv.
Fredag 31. januar 1986, snakket vi sammen hjemme hos henne. Da jeg snakket om hvem det kunne være mulig å snakke med, om hva jeg hadde begynt å forstå at foregikk i hemmelighet, spurte hun meg om å ringe til en av mine venner, og spørre ham om å komme til oss. Noen dager tidligere, hadde jeg spurt ham om å gå og snakke med henne, om at hun ikke behøvde å være redd meg. Derfor, visste hun hvem han var. Men, hun visste ikke mer om ham enn det.
På den tiden, begynte jeg også å tenke at det var fordi hun var redd meg. Rett før dette, hadde jeg sagt til min venn at han ikke visste noe om denne situasjonen, og at han ikke skulle ha mer å gjøre med den. Jeg sa det, til min datters mor. Jeg sa at vi kunne spørre faren hennes om å komme istedenfor. Men hun sa at hennes far ikke forstod noe om dette, og hun ville ikke det.
Min datters mor ønsket ikke at hennes far skulle komme, fordi hun sa at han ikke forstod om dette. Jeg ønsket ikke at min venn skulle komme, fordi jeg sa at han ikke forstod om dette. I det øyeblikket, forstod hun at faren hennes hadde en feil påvirkning over det hele. Og han hadde også hatt en feil innflytelse over henne, rett før dette.
Fordi jeg tenkte at hun ønsket, at noen skulle komme, fordi hun var redd meg; sa jeg at hun kunne ringe min venn, og spørre ham om å komme. Dette må være noe jeg var påvirket til, av forbryterne som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn. Dette var for dumt. Hun sa at hun ønsket at min venn skulle komme å hjelpe meg. Dette må være fordi hun har opplevd ham som en person, som ønsket å hjelpe meg.
Når jeg sa at jeg ikke ønsket å ringe til ham, men at hun kunne gjøre det; ringte hun ham. Etter det, tok det for lang tid før han kom. Jeg sa at nå hadde min venn begynt å gjøre noe, fordi han hadde blitt oppskaket. I dag forstår jeg at han hadde gjort henne redd for meg, da hun ringte ham. Han hadde ingen grunn til å gjøre det. Det var på grunn av hva faren hennes hadde sagt til ham noen dager tidligere, som var noe uriktig. Det hun ikke visste, fordi hun ikke kjente ham, var; at på det tidspunktet, var det han, som var farlig, fordi han hadde blitt oppskaket og begynte å innbille seg feil ting.
Noen dager tidligere, da min venn var der, møtte han hennes far der. Nå forstår jeg at de begge har påvirket hverandre, med deres forskjellige innbilninger. Før de møttes, hadde de deres egne innbilninger hver. Etter at de hadde møttes, fikk de hverandres innbilninger i tillegg til sine egne, som bare var sludder og vås. Det hadde ikke noe å gjøre med hva som var riktig.
I denne situasjonen fredag 31. januar 1986, tenkte min datters mor på at jeg ikke visste hvordan hennes far gjorde alt mulig feil, og jeg tenkte på at hun ikke visste hvordan min venn gjorde alt mulig feil. Min venn kjente bare til en liten del av mitt liv, nærmest ingenting. Vi hadde bare møttes og snakket overfladisk om andre ting, enn om oss selv. Vi skulle ikke ha ringt noen av dem. Det ble katastrofalt at vi ikke fant ut det tidsnok. De hadde blitt to forferdelige vrøvlekopper, som begynte å gå omkring å snakke visvas om oss til andre. Dette må på en eller annen måte, vare på grunn av påvirkninger av forbryterne.
På dette tidspunktet, var datteren vår på vei hjem fra et teater, sammen med sin venninne og hennes venninnes mor. Dette ser tydelig ut som; at det alt er en sammensatt plan, laget av andre. Vårt problem var at vi ikke forstod om det. Om vi hadde forstått om hva som virkelig foregikk, da hadde vi kunnet ha klart å gjøre alt mulig mye bedre.
Når jeg tenker at min datters mor ble forandret, på en måte hun ikke ønsket selv; begynner jeg nå å tenke på at faren hennes noen ganger hadde en tendens til å si det motsatte, av hva han ønsker å oppnå; når han snakket med noen, som ikke var enige med ham. Han kunne være enig med personen han snakket med, når han ønsket å påvirke personen til en motsatt forståelse. På grunn av det, kunne han ha snakket til henne på en måte, som oppnådde det motsatte av hva hun ønsket, uten at hun forstod om det. I tillegg til det, ble hele familien hennes påvirket av hennes fars feile innbilninger, som forsterket hvordan hun forandret seg, på en måte hun ikke ønsket. Hennes far kunne ha en drivkraft, som kjennetegner påvirkede personer. Sånne påvirkninger er ikke personens egne tanker og følelser. Sånne påvirkninger utenifra, har spilt en rolle i våre liv i lang tid, uten vår forståelse om det. Selvfølgelig var det mange andre ting med hennes far, han arbeidet hardt og ønsket å være snill. Dette er noe jeg i dag bare akkurat har begynt å forstå litt om.
En tekst som denne, er noe jeg sammenligner med en liten bit fra en arkeologisk utgraving. Etter å ha gravd ut mange av dem, begynner sånne biter å vise hva det hele kan være. Påvirkninger av forbryterne er noe utslagsgivende med alt av dette. Uten disse påvirkningene, hadde ikke noe av dette hendt. Denne situasjonen er bygd opp som et byggverk, jo mer det er mulig å finne ut om det, jo mer er det som det. Å forstå om det, vil gjøre det mulig å forstå hva dette er.
For datteren vår, fikk denne situasjonen en spesiell vanskelighet. Jo mer jeg gjorde snille ting for henne, jo mer ønsket hennes mors far å ødelegge hennes kontakt med meg. Jo mer hun ønsket å være sammen med meg og min familie, jo mer ønsket han å ødelegge det for henne. Og han fikk som vanlig, hele familien sin til å danse etter sin pipe. Det hadde hendet før, i 1974. Dette har vært veldig vanskelig for datteren vår. Hennes mors far var ikke som det, før denne situasjonen begynte å utvikle seg i 1985. Dette er noe som tok kontroll over hennes mors far. Det synes som om han begynte å være redd, for at jeg ønsket å ta datteren vår fra moren hennes, det er totalt feil. På den tiden, ønsket jeg at datteren vår skulle ha sitt viktigste hjem, der hun bodde sammen med moren sin. Jeg ønsket å underbygge det. For hennes mor, ble det for mye for henne, hvordan hennes datter fikk det vondt på grunn av alt av dette. Det ble for mye å bære for henne. Faktisk, så var det, det som hendet med meg også. Noen har gjort en forbrytelse, for å oppnå dette. Noen ønsker å skjule hva som har hendt.
Det er vanskelig å ikke forstå. Det er mye lettere å forstå.
Det kan være mulig å se hele situasjonen, som en skjematisk visualisering. Der de forskjellige personene og hvordan de innvirker på hverandre og hele situasjonen, er vist som symboler. Hvordan situasjonen utvikler seg, kan bli vist ved en serie med forskjellige skjematiske visualiseringer. I denne visualiserte fremstillingen, kan en serie med feil bli vist. Disse feilene har ødelagt det som var riktig om oss og vår situasjon sammen. Stilt overfor disse feilene, kan det bli mulig å reparer dem alle sammen.
Forbryterne som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har planlagt og påvirket til alt av dette. Det er ingen tvil om det. De er farlige fordi de kan gjøre sånne ting.
27. oktober, 2016, David H. Hegg
Jeg tenker at forbryterne ønsker å påvirke mennesker; til å bli som om sjelen er kroppens sjel, istedenfor at kroppen er sjelens kropp. Forbryterne ønsker å påvirke til, at kroppen skal kontrollere sjelen, istedenfor at sjelen kontrollerer kroppen.
Et menneske er som en sjel, som har en kropp. Jeg tenker at et menneskes kropp er en åndelig skapning. Jeg tenker at et menneskes sjel ikke er en fysisk skapning.
Et menneske er ikke en ting. Forbryterne ønsker at mennesker skal være ting.
Først, viser dette en forakt for menneskene. Etter det, viser det et ønske om å ødelegge hva menneskene virkelig er. Jeg tenker at dette er, at de ønsker å kontrollere menneskene, som om mennesker er ting de kontrollerer.
De ønsker at menneskene skal være fysiske skapninger; istedenfor åndelige skapninger.
▪
Vi mennesker kan forstå hva vi skal bestemme. Vi kan ikke bestemme hva vi skal forstå. Dette er en riktig filosofisk definisjon. Filosofisk utvikling har spilt en rolle i vår kulturelle og politiske utvikling. Det er noe, som alltid vil være sånn, fordi vi mennesker kan forstå. Filosofi har å gjøre med at vi forstår om å forstå.
Forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, ønsker å bestemme hva vi skal forstå. Det er en fundamental forbrytelse i strid med menneskelig utvikling. Vi mennesker forstår i sammen, og vi har en slags felles måte å tenke og forstå på.
Tenk på bumerangen, oppfunnet av australske aboriginer. Det må ha vært en tilfeldighet at en person først fant ut om bumerangen, etter det, har alle fortsatt med å videreføre hvordan man bruker en bumerang. Det er nå for veldig lang tid. Lignende ting som bumerangen, har også blitt brukt andre steder i verden. Når et menneske finner ut noe nytt, forsetter alle menneskene å vite om det etterpå.
En av forskjellige moderne tenkemåter, er at mennesker må ha makten over seg selv, om de skal være frie. Angående hvordan våre samfunn har utviklet seg gjennom historien, er dette også relevant angående moderne politiske forandringer.
Angående politiske systemer sett i et historisk perspektiv, er det relevant å forstå om forskjellige samfunnssystemer. Moderne politisk tenkning har også å gjøre med hvordan samfunnssystemer tidligere brukte folket, til fordel for makthaverne. Moderne tenkning er at folket skal bruke samfunnssystemet, til fordel for folket selv.
Om vi tenker på arbeiderklassen, som i høyeste grad er relevant angående morderne politisk tenkning. Blir det relevant å tenke på forskjellen; mellom hvordan systemet kan bruke arbeiderklassen til andres fordel, og hvordan arbeiderklassen kan bruke systemet til sin egen fordel. Dette har å gjøre med ideer om hvordan arbeiderklassen skal ha makten over seg selv; eller ikke. Det har også å gjøre med om vi skal se oss selv som forskjellige arbeidere, eller om noen skal se seg selv som noe annet. Dette spørsmålet har blitt stilt på grunn av ideer om menneskerettigheter; ikke på grunn av ideer om økonomi. Det fundamentale er at vi mennesker arbeider for vår velstand; jo mer vi arbeider, jo mer velstand får vi. Min hensikt med denne teksten; er å aktualisere dette spørsmålet. Jeg tenker at forbryterne ønsker å fjerne tankene om dette temaet; og jeg tenker at det er farlig.
Vi mennesker må forstå mer, enn vi allerede har gjort; ikke mindre. Vi må utvikle vår forståelse; ikke slutte å utvikle vår forståelse. Dette har å gjøre med alt vi har forstått inntil i dag, og hvordan vi skal forstå mer i fremtiden.
I dag forstår vi ikke hva som skjer, og det er farlig. Forbryterne forandrer oss som mennesker, på en måte, som er, at de vil ha oss til å bli kontrollerbare på en måte vi ikke selv forstår.
Forbryterne har forårsaket dyptgripende ødeleggelser av vår utvikling av moderne tenkning og forståelse. I dag er alt blitt et forferdelig rot. Alle deler av vår forståelse er blitt påvirket på gale måter. Filosofiske og politiske perspektiver har blitt feil. Lurerier tar kontroll over våre liv; istedenfor at forståelse gjør det mulig for oss å ta kontroll over våre liv selv.
Hovedsakelig har vår tenking og forståelse om sånne ting, å gjøre med å være mennesker. Vi utvikler at vi er mennesker, det er det viktigste vi mennesker gjør. Vi utvikler å være mennesker.
Vi har begynt å ødelegge planeten vi lever på, på grunn av en sjelløs verdiforståelse. Det er ikke det siste vi kan gjøre. Det er noe vi aldri kan gjøre.
30. oktober, 2016, David H. Hegg
De to siste dagene har jeg laget noen tilfeldige notater om hva påvirkningene kan gjøre. Det er fordi jeg har tenkt på det. Disse notatene er ikke en fullstendig fremstilling. De er bare noen hurtige notater, som jeg nettopp har fått i tankene mine de siste dagene. Jeg har skrevet dem ned som en foreløpig forberedelse for mer grundig arbeid senere.
1.) Forbryterne forsterker påvirkningene på forskjellige måter. Ved å forstå disse måtene å forsterke påvirkningene på, kan de bli redusert, og så mister påvirkningene virkning. En typisk forsterkning er å få deg til å tro på påvirkningene, ikke tro på dem.
2.) Nye påvirkede situasjoner blir en vane i tidens løp. Noe som var uønsket, eller noe som man ikke likte, i begynnelsen; kan også bli en vane etter noe tid. Det er mulig å bli vant til påvirkninger.
3.) Det er mulig å bli vant til at man er påvirket til å oppleve, at det er noe man må gjøre i fremtiden. Man hadde ikke ønsket å gjøre det umiddelbart, men påvirkninger kan virke over tid, på en måte som forandrer hva man først hadde ønsket å gjøre. Det er mulig å bli påvirket til å bli vant til, at noe må hende. Det motsatte kan også være en påvirkning; at noe man først ønsket å gjøre, etter noe til har blitt forandret til noe man ikke ønsker å gjøre mer. Det kan begynne med å utsette det.
4.) Det er mulig å bli påvirket til å bli vant til å tro på påvirkninger. Om man har forstått noe om en påvirkning, kan det også bli mulig å bli vant til at man forstod om å ikke tro på påvirkningen.
5.) Når man har begynt å forstå om påvirkninger, da kan ens egen energi begynne å oppnå noe. Typisk forsøker påvirkninger også å snu dette rundt igjen, men det er mulig å forstå det også. Når man har begynt å vinne mot påvirkningene, da vil man vinne mer og mer.
6.) Påvirkninger kan påvirke en til å få motsatte motiver i forhold til noe man er påvirket til å gjøre. Det er at ens motiver er det motsatte, av hva man er påvirket til å gjøre. Man tenker at man gjør det motsatte.
7.) To personer som ønsker å bli venner, kan bli påvirket til å oppføre seg så de blir fiender. Den påvirkede oppførselen hos en, møter den andres påvirkede motvilje.
8.) Flere personer kan være påvirket til å påvirke hverandre på en påvirket måte. Det kan for eksempel forårsake en hendelse. Sånne påvirkninger kan påvirke situasjoner, det kan være noe absurd, og det kan være noe annet.
9.) Da jeg hadde husket noe jeg var påvirket til ikke å huske, da virket påvirkningene på en måte, så jeg opplevde at det jeg hadde husket forsvant igjen. Men det forsvant ikke virkelig. Det må være en slags hallusinasjon. Det er mulig å forstå at dette er en påvirkning.
10.) Da jeg forstod at jeg var påvirket til å huske noe, som ikke hadde hendt, da virket påvirkningene på en måte, så jeg opplevde at det allikevel hadde hendt. Men jeg trodde ikke på det. Det er mulig å forstå at det er en påvirkning.
11.) Det er mulig å bli påvirket til ikke å oppleve riktig hva som hender.
12.) Det er mulig å bli påvirket til ikke å oppleve riktig hva man gjør.
13.) Det er mulig å bli vant til å oppleve at ting er noe annet, enn det som er riktig.
14.) Jeg har blitt påvirket til å ikke pusse tennene mine. Det skulle bare hende en gang, fordi jeg var sliten. Men det hendte igjen og igjen. Jeg pusset tennene mine på en annen tid enn vanlig, fordi jeg ikke ønsket å la det være. Nå har jeg forstått det, og jeg pusser tennene mine som vanlig igjen.
15.) Sånne påvirkninger kan ha blitt gjort mot en selv. Påvirkninger kan ha blitt gjort mot andre personer man kjenner. Det kan være alle slags hensikter med sånne påvirkninger. Vi er midt i det. Det er nødvendig å begynne å forstå om dette. Dette har foregått i lang tid. Når vi begynner å forstå om dette, da blir det mulig å begynne å stanse hvordan sånne påvirkninger virker. Det blir mulig å stanse påvirkningene fra å fortsette å nå sine målsettinger. Noe typisk er at sånne påvirkninger er svakere påvirkninger, som er forsterket ved forskjellige kombinasjoner. Det er også typisk at påvirkede personer er påvirket til å være sikre på, at de ikke er påvirket.
30. oktober, 2016, David H. Hegg
De siste dagene har jeg tenkt på at forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har påvirket til en ubalanse i menneskehetens utvikling. Jeg har fått to spørsmål i tankene mine: Har økonomien begynt å bruke menneskene; istedenfor at menneskene bruker økonomien? Har den økonomiske utviklingen begynt å ødelegge menneskehetens utvikling?
Når jeg tenker på disse to spørsmålene, blir det relevant å tenke på balanse. Disse forbryternes skjulte rolle forårsaker en ubalanse blant alle menneskene i verden. Disse forbryternes skjulte roller forårsaker også ubalanse i forskjellige mindre menneskelige sammenhenger.
Fordi disse forbryterne har oppnådd en skjult overmakt over vår tenkning og forståelse, resulterer det i en menneskelig ubalanse for menneskeheten. Dette har resultert i en ubalanse i menneskehetens utvikling. Menneskehetens menneskelige makt har kommet under kontroll, og blir brukt av disse forbryterne. Menneskehetens menneskelighet betyr ikke det som den skulle ha gjort. Og forbryternes umenneskelighet betyr det som den ikke skulle ha gjort.
Dagens økonomiske utvikling blir en makt som disse forbryterne har makten over, ved å bruke sine skjulte metoder. Det er mulig å fremsette en problemstilling, som er, at dagens økonomiske utvikling har fortrengt menneskeligheten og begynt å bruke menneskeheten på en ødeleggende måte. Det har blitt en kald og mekanisk utvikling, som om det hele er en umenneskelig maskin. Faktisk, så erstatter maskiner mennesker i økende grad i servicebaserte yrker, som også i økende grad dominerer våre liv mer og mer. Vår levemåte blir mer og mer som et skremmende kaldt maskineri, der falsk lykke er til salgs. Menneskene er mer og mer kontrollert og brukt på måter, som menneskene ikke selv bestemmer hvordan skal være. Det blir lettere og lettere å få makt over menneskene. Og det blir mer og mer vanskelig for menneskene å få makt over seg selv.
Jeg tenker at forbryterne har påvirket til hva vi produsere, hva vi kjøper, hva vi gjør, og hvordan det hele er organisert. Jeg tenker dette nå har bitt på en måte, som vi ikke hadde gjort selv. Det er som om vi har gått bakover, når vi trodde vi gikk forover. Det hele er blitt som om det hele er en kunstig og falsk hallusinasjon, der vi ikke vet hva virkeligheten er lenger. Alt har blitt det motsatte av hva det ser ut som, på grunn av utvikling av falske forestillinger om alt mulig. Våre menneskelige muligheter har blitt hindret og hemmet i utvikling, og har ikke blitt satt fri som vi har tenkt på å gjøre.
Det er fordi vi ikke forstår hva som foregår, at denne ubalansen har begynt å utvikle seg. I verden i dag, gjør ikke vi mennesker det vi virkelig hadde ønsket å gjøre. Jeg tenker at dette er noe veldig farlig, som vi må begynne å finne ut om, forstå, og forandre så fort som mulig.
Disse forbryterne forårsaker forskjellige ødeleggelser på forskjellige måter. De menneskelige lidelsene i verden i dag er det verste de gjør. Det er nødvendig at alle av oss i verden bryr oss om det nå. Men disse forbryteren gjør mer. Derfor, er disse forbryterne de mest ondskapsfulle og farlige som finnes.
En ubalanse i menneskehetens utvikling har oppstått. Vi må alle forandre oss. Det vil bli interessant, og vi vil ha mye å gjøre. Og ikke minst, alt mulig vil bli bedre. Det kreves at vi finner tilbake, til hva som nå har blitt ødelagt for oss. Vi må vise hensyn for hverandre, bli enige og samarbeide på gode måter, og hjelpe hverandre som mennesker skal gjøre. Det vil bli mange ting å finne ut om og mye å forstå.
Ubalanse forårsaker at ting faller sammen. Det er det vi må hindre at skjer med hele verden. Vi må finne igjen balansen. Alt sammen er sterkere når hele verden og vi mennesker eksisterer i en variert og mangeartet balanse.
Dette er bare en rask og lett tekst om dette viktige og mye mer omfattende temaet.
31. oktober, 2016, David H. Hegg
Å dele opp det sosiale fellesskapet i usammenhengende fragmenter, uten noen sammenhengende utvikling; synes å være en av de viktige hensiktene, ved det som har hendt med meg. Jeg tenker at forbryteren, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har ønsket å pulverisere folkets utvikling av politisk makt. Folkets politiske makt ble en mulighet, etter at alle i samfunnet fikk stemmerett i politiske valg. Da alle fikk stemmerett, fikk folket makten; og jeg tenker at det er det, disse forbryterne virkelig ødelegger.
Sosialt fellesskap har to sider. Det er hele fellesskapet, og det er hver enkelt people indre tilpasning. Jeg tenker at disse forbryterne fullt ut forstår om begge disse to sidene; hele fellesskapet, og individets indre tilpasning. Forbryterne ødelegger begge sidene av det sosiale fellesskapet, og gjør folket hjelpeløse mot denne forbrytelsen, som vi ikke har visst om.
Da folket fikk stemmerett, og på grunn av det fikk den politiske makten; da ble maktsituasjonen snudd rundt. Ved å samordne seg selv, kunne folket få den politiske makten i samfunnet. Det er det disse forbryterne ødelegger, tenker jeg.
4. november, 2016, David H. Hegg
Tenk på hvordan det er mulig å se forskjellige former for belønning i samfunnet. Hvem det er som gir belønning, kan være forskjellig. Hva det er som er belønnet, kan være forskjellig. Hvorfor belønninger er delt ut, kan være forskjellig. Og det kan være forskjellige slags belønninger.
Det kan være mulig å se to forskjellige motiver for belønninger.
1.) En person eller personer kan bli belønnet for noe de gjorde, uten å tenke på å få en belønning for det. Folk bare gjorde noe, fordi de ønsket å oppnå et uselvisk resultat. Etter det, begynte andre å tenke på at dette fortjener en belønning.
2.) En person eller personer kan begynne å tenke på å belønne noe, som de ønsker, at folk skal gjøre. På grunn av det, kan folk gjøre noe fordi de ønsker en egoistisk belønning.
Det kan være to motiver bak hvorfor belønninger er delt ut; et uselvisk motiv, eller et egoistisk motiv. Selvfølgelig er dette bare en teoretisk systematisering, for å ordne tankene. Virkeligheten er typisk alltid sammensatt av mer enn sånn teoretiske systematiseringer.
Etter å tenke på disse tingene, får jeg tanker om at egoistiske belønninger ikke behøver å være noe negativt. Det er for mye egoisme, som er negativt. Både et individs eget liv, og fellesskapet; er viktig. Disse to faktorene kan også virke sammen. Det er ubalanse mellom egoisme og uselviskhet, som er negativt.
Denne tankerekken kom etter at jeg hadde begynt å skrive om dette. Jeg hadde ikke tenkt på disse forskjellige aspektene på forhånd. Jeg begynte å tenke på dette for en dag siden. Jeg bare tenkte på hvordan belønninger kan være forskjellige ting, da jeg begynte å skrive denne teksten. Denne raske korte teksten har ikke gått grundig inn i dette temaet, dette er bare noen innledende tanker om dette. Jeg publiserer denne teksten nå, fordi jeg ikke ønsker å bruke mer enn 24 timer på dette temaet.
Sånne tekster jeg skriver, er forskjellige korte tekster om mange forskjellige ting. Jeg tenker; at det er mange forskjellige ting, som vi må begynne å tenke mer på. Jeg tenker at dette mangfoldet av tanker; skaper fusjoner av tanker, tankerekker, logiske konklusjoner, etc. Jeg tenker det er viktig å gjenopplive dette mangfoldet av tanker, fordi jeg tenker forbryterne har ødelagt dette på måter vi ikke har forstått. Om mangfoldets balanse forsvinner, da mister vi vår intellektuelle skaperkraft, og vår kulturelle utvikling blir uttynnet.
Jeg tenker forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har vært opptatt med hvordan de kan påvirke til, at belønninger kan virke på måter de ønsker. Jeg tenker de har ønsket å bruke belønninger på utspekulerte måter, som både kan være noe negativt og farlig.
Det er mulig å tenke at det er noe naturlig angående belønninger. På grunn av det, er det også mulig å tenke at forbryterne ødelegger det som er naturlig angående belønninger. For menneskeheten er det viktig at vi belønner, det som er positivt for menneskeheten. Det som er best for menneskeheten, er også best for hele verden. Den konklusjonen kan bli sagt på den omvendte måten; det som er best for hele verden, er også best for menneskeheten.
Det er mulig å si; at å bry seg om andre er et naturlig krav, å bry seg om seg selv er en naturlig rettighet. Jeg tenker en naturlig balanse mellom disse to faktorene, er grunnlaget for lykke og vellykket samfunnsutvikling.
9. november, 2016, David H. Hegg
82. Det ene fører til det andre
Påvirkningene av forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har en tydelig måte å virke på i min situasjon, som er at det ene fører til det andre. Dette er en av de forskjellige taktikkene; som det er mulig å forstå, at forbryterne bruker, for å oppnå sine mål, ved å påvirke folks sinn. For meg begynte dette i 1976. Men det er også mulig å forstå at noe lignende begynte i 1962, da jeg var syv år.
Spesielt etter 1986, har denne utviklingen av hvordan det ene fører til det andre, blitt tydelig. Hendelsene i 1986, var forferdelig menneskelig ødeleggende, og aktiviserte en serie med forferdelige påvirkninger etterpå. Perioden mellom 1976 og 1986 var også ødeleggende. Den perioden forberedte til, og førte frem til, en tillaget og sammensatt ødeleggende situasjon i 1986, som ble mer komplisert enn vi var i stand til å ta oss av.
Det ser tydelig ut som, at denne utviklingen av hvordan sånne påvirkninger utvikler seg, ved hvordan det ene fører til det andre, også aktiviserte påvirkninger i andre personer enn meg, i 1986. Den situasjonen det året, var laget til for å bli umulig for oss å forstå, fordi ødeleggende påvirkninger utviklet seg på en økende måte, som ble for mye for oss. I løpet av disse økende ødeleggende månedene, ble vi manipulert til å bli mindre og mindre i stand til å forstå hverandre, og det ble verre og verre.
Denne situasjonen i 1986 hadde blitt bygd opp i ti år. Da situasjonen begynte å utvikle seg, hendte det som en plutselig og uventet situasjon. En viktig dag rett før denne ødeleggende situasjonen begynte, var onsdag 15. januar 1986; den dagen var alt som vanlig, som det hadde vært i mange år. Vi snakket med hverandre som vanlig. Fem dager senere, hadde utviklingen av den økende ødeleggende situasjonen begynt å utvikle seg.
Utviklingen av denne ødeleggende situasjonen utviklet seg ved hvordan det ene fører til det andre. Det var flere forskjellige problemer som ble gjort verre, ved forskjellige utviklinger av hvordan det ene fører til det andre. Det hele ble mer og mer uforståelig og resulterte i at vi ikke forstod noe. Alt mulig hadde blitt forferdelig, og vi forstod ikke noe.
Dette er det systematiske bildet av situasjonen i 1986. Hvordan det ene førte til det andre på forskjellige måter, var hvordan det hele ble forferdelig verre og verre. Og hvordan det ene fører til det andre, var en av de viktigste taktikkene, som var brukt for å forårsake denne fullstendig unødvendige ødeleggelsen. Da dette først hadde startet, ble det hele verre og verre på en økende måte etterpå.
Om det ikke hadde begynt, hadde ikke noe av det hendt etterpå. Noen få strategiske ting satte det hele i gang. Om vi hadde forstått hva som foregikk, hadde det vært mulig å stoppe det hele etter at det hadde begynt også, men vi forstod ikke hva som foregikk.
11. november, 2016, David H. Hegg
Onsdag 15, januar 1986, er en viktig dag angående hva som har hendt med meg. Faktisk; det som har hendt med meg, har ikke bare hendt med meg, det har hendt med datteren min, moren hennes, familiene våre, og våre venner. Det som har hendt, er også en del av hva som foregår i hele samfunnet, og i hele verden. Derfor; det som har hendt med meg, er om mer enn bare meg.
15. januar 1986; gikk jeg til doktoren for første gang, etter at jeg hadde vært hos den samme doktoren omkring et halvt år tidligere. Jeg hadde vært hos doktoren på grunn av muskelsmerter. Faktisk, så var det reumatisme, som på den tiden, fortsatt var noe jeg ikke forstod hva var. Jeg kontaktet doktoren i 1985, bare fordi jeg ønsket å finne ut om hva disse muskelproblemene er; men i 1986, hedde jeg fortsatt ikke funnet ut det. Doktoren fokuserte på behandling, og gjorde ikke det jeg først kom for, som bare var å finne ut hva dette er, ikke noe annet. Jeg ønsket ikke noen behandling. Doktoren overrasket meg i 1985, og tok over kontrollen, og sa at hun skulle gjøre meg frisk igjen. Det virket ikke, og det var det jeg fortalte doktoren 15. januar 1986.
Senere den dagen, gikk jeg for å besøke datteren min og moren hennes. Denne dagen hadde en omfattende situasjon blitt gjort klar omkring oss, av påvirkningene av forbryterne som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn. Vi satt og snakket med hverandre hele kvelden, og vi visste ikke noe om hva som hadde blitt forberedt omkring oss. Om vi hadde visst det, kunne vi ha forstått dette. Og hindret det ifra å hende. Men vi visste ikke noe om det.
Hvorfor disse ødeleggende hendelsene hendte etter 15. januar 1986; ser ut som, at det var på grunne av, at ganske mange hendelser hendte, som om de var planlagt, til å hende på bestemte datoer og klokkeslett. Disse hendelsene er så mange; derfor, ser det ut som, at det ikke kan være tilfeldigheter. Når det ser sånn ut, gir det grunnlag til å tro at det er, som det ser ut som. Det ser ut som, at disse påvirkningene er gjort i samsvar med en nøyaktig systematisert plan, der forskjellige ting hender koordinert på datoer og tidspunkter. Hvorfor alt av det hendte, må være fordi disse påvirkningene er så mye overvinnende, at de oppnår sine forskjellige målsettinger. Disse påvirkningene var gjort på en slu måte; påvirkede personer oppnådde det motsatte av hva de tenkte de skulle oppnå. Denne ødeleggende utviklingen forandret våre opplevelser av hverandre og oss selv, og våre tanker og forståelse om det hele ble feil.
Den kvelden; onsdag 15. januar 1986, visste vi ikke noe om hva som hadde blitt planlagt mot oss. Vi satt og snakket med hverandre, som vi var vant til i mange år. Siden vi ble separert i 1979, og skilt i 1980, fortsatte vi å ha mye kontakt med hverandre. Men den kontakten var bare oss tre, datteren vår, moren hennes og meg; vi hadde aldri kontakt med andre personer mer, når vi tre var sammen. Dette er en av forskjellige forberedelser, som disse forbryterne har påvirket vår situasjon til å bli. Andre enn våre naboer, visste ikke om vår kontakt med hverandre.
Jeg fortalte min datters mor at jeg hadde vært hos doktoren, og at doktoren hadde sykmeldt meg for depresjon. Jeg sa at det var feil, og at ikke noen doktorer forstod hva mitt helseproblem er. Jeg må finne en måte å ta meg av det på selv, sa jeg. Jeg må finne noe annet å gjøre som arbeidet mitt, det har virket tidligere, så det kan virke igjen, sa jeg.
16 dager senere, gjorde den doktoren så politiet kom og tok meg vekk fra datteren min. Doktoren har aldri sagt til meg, at hun hadde noe å gjøre med det. Og på den tiden da dette hendte, hadde jeg ikke noen tanker om at doktoren kunne ha gjort det. Doktoren visste ikke noe om mitt privatliv. Det doktoren har gjort, er strengt forbudt. Om jeg hadde visst dette 15. januar, kunne jeg bare ha latt vært å kontakte den doktoren, og ingen av disse problemene hadde begynt å utvikle seg. Men 15. januar, var dette noe vi fortsatt ikke visste at allerede var forberedt, av påvirkninger av forbryterne. Det som hendte etter 15. januar, var ikke bare på grunn av en person, det ble flere og flere personer omkring oss, som oppførte seg, som totalt sinnssyke personer. Men jeg visste ikke om det, på den tiden.
Da jeg sa, at jeg hadde blitt sykmeldt, sa min datters mor at jeg kunne komme mer til hennes leilighet og være mer sammen med datteren vår der. Jeg svarte at jeg ikke kunne begynne å basere meg på å være sykmeldt, jeg måtte finne en måte å ta meg av mitt helseproblem på selv, sa jeg. Men det var mulig for meg å komme og være mer sammen med datteren vår i deres leilighet, så det var noe jeg ønsket å gjøre, sa jeg.
Vi snakket om forskjellige ting hele kvelden. Datteren vår gikk typisk ut og inn. Noen ganger kom hun inn sammen med venninnene sine, og hun gikk ut sammen med venninnene sine. Normalt reiste jeg hjem til min leilighet igjen med den siste T‐banen.
Vi snakket om alle slags ting. I løpet av samtalen, sa jeg til min datters mor, at hun kunne ringe til familien sin, og invitere dem til å komme og besøke dem førstkommende søndag. Jeg ønsket at datteren vår skulle ha god kontakt med familien til moren sin. Dette var også en påvirkning av forbryterne. Om jeg hadde visst det, kunne jeg bare ha latt vært å si det, og ingen av disse problemene hadde begynt å utvikle seg. Med en gang etter den søndagen, begynte min datters mors far å hindre kontakten mellom datteren min og meg. Det var noe strengt forbudt, men jeg kunne ikke forstå noe, og ble bare forvirret. Han hadde aldri vært sånn mot oss tidligere. Vi hadde snakket hyggelig en kort stund tidligere, der datteren min og moren hennes bodde. Han visste ikke noe i det hele tatt om hennes kontakt med meg og min familie, som hun var nært knyttet til fra hun var født. Dette hendte ikke bare på grunn av hva som hendte den søndagen, 19. januar; forskjellige ting hende som en sammensatt situasjon, bestående av forskjellige ting.
Denne gangen skal jeg forsøke å skissere noen få av de viktige faktorene, som forårsaket hvordan dette problemet tok overhånd. Jeg vill gjøre det ved å nevne noen stikkord. Det er mye mer som griper inn i hverandre. Det hadde utviklet seg over mange år. Når jeg tenker på disse tingene, er det som, at det er påvirkninger, som skal hindre meg i å bli i stand til å forklare dette; enda jeg nå vet hva det var. Sånne påvirkninger får meg til å tenke at de er; som bremsepedalen, eller gasspedalen i en bil. Når påvirkningene skal hindre en i noe, er det som bremsepedalen. Når påvirkningene skal få en til å gjøre noe, er det som gasspedalen. Så tenker jeg, at når påvirkningen “trår på bremsepedalen”, kan jeg “trå på gasspedalen”. Når påvirkningen “trår på gasspedalen”, kan jeg “trå på bremsepedalen”. Sånne tanker er ikke nøyaktig riktig, men de kan hjelpe en selv til å forholde seg til sånne påvirkninger.
Den avgjørende faktoren, er at forbryterne lyktes i å oppnå sine målsettinger. Det var fordi påvirkningene var gjort på sånne måter, som disse forbryterne hadde planlagt, at skulle lykkes. Når vi ikke visste om dette, da var disse påvirkningene gjort på en overvinnende måte, som oppnådde sine mål. Om vi hadde forstått om at sånne ting foregikk, da kunne vi ha hindret det fra å hende allerede ti år tidligere. Men vi visste ingenting om det, og alt av det hendte som forbryterne hadde planlagt. Dette er fordi metodene deres gjør det mulig for dem, å nå frem til de målene de bruker disse metodene for å nå frem til. Jo mer denne situasjonen utviklet seg i 1986, jo mer vanskelig ble det for oss. Alle som blandet seg inn i vår situasjon, gjorde det verre. Om andre ikke hadde blandet seg inn i vår situasjon, hadde ikke noe hendt, og alt hadde fortsatt som vanlig for oss i 1986. Innledningsvis var alt som vi var vant til i 1986, det var ingen problemer. Men i 1986, hadde disse problemene blitt forberedt i ti år.
Disse påvirkningene har skapt forskjellige personlighetstyper, som har blitt gitt forskjellige roller i situasjonen. Det som disse personen har sagt og gjort, er noe sånne påvirkninger har fått dem til å gjøre. Det er ikke disse personene som har funnet på hva dette ble. Det er forbryterne som har funnet på hva disse personene har sagt og gjort. Påvirkningene bruker tid, og er tilpasset og avpasset så de skal virke. Om påvirkninger ikke virker, så vet ikke noen det.
Hvordan denne situasjonen utviklet seg, er ganske omfattende. Den kronologiske rekkefølgen, og hvordan forskjellige ting griper inn i hverandre; er viktig. Denne gangen vil jeg bare nevne noen stikkord. Å skrive en fullstendig beskrivelse, er veldig mye mer.
Åtte personer hadde nøkkelroller i begynnelsen av situasjonen i 1986. Det var min datters mors far, hennes bror, en venn av meg, en doktor, en psykiater, en psykiater til, en psykolog, og en politimann. Ingen av disse personene visste noe i det hele tatt, om vår situasjon. Disse personene skapte hele problemet, uten disse personene, hadde vi ikke hatt noe problem, som dette problemet. Det ser ut som, at alle disse åtte personene var påvirket av forbryterne. Men om jeg ikke hadde vært påvirket også, så hadde problemet ikke begynt å utvikle seg.
15. januar 1986, gikk jeg til doktoren for å fortelle at behandlingen mot muskelsmertene mine, ikke hadde virket. Doktoren ble sur og gretten, og sa at det var noe annet denne gangen. Hun sykmeldte meg for depresjon. Jeg ble overrasket og oppgitt.
Onsdag 15. januar, etter at jeg hadde vært hos doktoren, snakket min datters mor og jeg med hverandre. Jeg sa at min datters mor kunne ringe til familien sin og invitere dem til henne 19. januar 1986. Jeg sa også at jeg hadde vært hos en doktor, som bare gjorde alt mulig feil. Vi snakket sammen hele kvelden, som det hadde vært normalt for oss å gjøre i mange år.
En venn av meg gikk til doktoren og snakket om meg. Jeg vet fortsatt ikke hva det var. Jeg tenkte at doktoren hjalp ham med hans problemer. Da doktoren aldri sa noe til meg, om hva hun hadde snakket om med ham; tenkte jeg at det var om ham. Han hadde hatt forskjellige problemer. Han hadde også vært psykiatrisk pasient. Nå forstår jeg at han sa, at jeg var sinnssyk og homoseksuell. Disse uttalelsene var ikke sanne, alt sammen var bare tøv. Denne personen hadde funnet på alt dette av seg selv. Doktoren ble blid og glad.
20. januar la min datters mor på telefonrøret da jeg ringte til henne.
Noen få dager senere, var min datters mors far der, da jeg kom for å besøke dem. De lot meg ikke komme inn, og faren hennes kjørte meg hjem. Vi snakket en kort stund hjemme hos meg. Han sa at min datters mor ikke var bra, så jeg måtte la henne være i fred. Jeg hadde snakket med henne noen få dager tidligere, og visste at det ikke var sant. Jeg hadde bitt forvirret, og begynte å lure på hva som hendte.
Det ser ut som, at familien til min datters mor, skjuler noe som de er redde for, at andre skal forstå. Men jeg tenker at dette virkelig er, at de er påvirket av forbryteren. Tolv år tidligere rotet de til familien til min datters mors fars søster. Og det var noe vi hadde snakket om rett forut for dette, i 1986.
Jeg spurte en venn av meg om å gå og si til min datters mor at hun ikke behøvde å være redd meg. Da han kom tilbake; sa han at hun ikke var redd meg. Faren hennes var der, han likte ham, sa han og smilte. Du skal ikke være der, sa han stolt til meg. Jeg sa til ham at han ikke forstod noe om dette, og at han ikke skulle ha mer med disse tingene å gjøre. Jeg hadde ikke visst at faren hennes var der. Han ble fortumlet og svarte ja.
Jeg gikk til doktoren igjen. Hun sa at min venn hadde vært der. Men da hun ikke sa noe om hva han hadde snakket om, tenkte jeg at de hadde snakket om hans problemer.
Fredag 31. januar 1986; gikk jeg til min datters mor og snakket med henne, fordi hun ikke hadde kommet til meg med datteren vår, som det hadde vært vanlig, at hun gjorde. Det hadde også vært vanlig at jeg fulgte datteren vår til moren hennes, etter at hun hadde vært hos meg. Datteren vår var sammen men ei venninne, og skulle komme tilbake igjen snart. Etter noe tid, ønsket min datters mor at jeg skulle ringe min venn og spørre ham om å komme og hjelpe meg. Jeg sa at jeg hadde sagt til ham, at han ikke skulle ha mer å gjøre med dette. Jeg sa at hun kunne ringe til ham, om hun ønsket at han skulle komme. Jeg trodde hun var redd meg; noe som var feil. Da min venn kom, sa han at jeg ikke skulle være der. Etter det, ringte han til politiet, som kom og tok meg vekk. Da datteren min kom hjem, hadde politiet tatt faren hennes fra henne. Hun ble veldig sint for det. Jeg hadde snakket med en av politimennene tre år tidligere, da jeg arbeidet på en fritidsklubb. Det gav ikke den politimannen lov til å ta meg vekk fra barnet mitt.
Politiet tok meg til legevakta der det var to psykiatere. De sa at de ikke lot meg gå igjen, om jeg ikke gikk til en psykiatrisk poliklinikk tidlig mandag morgen, 3. februar. Dette er noe veldig ulovlig av disse tre personene å gjøre.
Jeg visste ikke hvem som hadde ordnet med dette, og ble forvirret og forstod ikke hvorfor dette hendte. Det var overlegen på poliklinikken, som hadde ordnet med dette; men på den tiden, visste ikke jeg det.
Etterpå fortsatte jeg å komme til psykologen på poliklinikken, og jeg fortsatte å komme til doktoren.
Neste fredag, 7. februar, snakket min mors datter og jeg i omkring fem timer. Vi snakket om at ting skulle bli normalt igjen for datteren vår. Da ringte doktoren min og snakket med min datters mor. Etter det, kom politiet og tok meg til doktoren. Politiet har ikke tillatelse til å tvinge personer til doktorer. Da jeg gikk fra doktoren den dagen, forstod jeg at jeg i løpet av noen få sekunder, mistet det meste av min hukommelse. Etter det igjen, hadde jeg glemt det.
Faren og broren til min datters mor, og en venn av meg, hadde begynt å gå omkring og snakke tøv om oss. De visste ikke noe om oss. Og de visste ikke noe om hva som hadde begynt å hende.
Jeg ble mer og mer forvirret. Situasjonen ble langsomt mer og mer feil. Fredag 28. februar, sendte overlegen på poliklinikken, som var en psykiater, meg til en observasjon for å finne ut om jeg var sinnssyk. Politiet tok meg dit. Psykiateren på observasjonen, var en slektning av psykiateren på poliklinikken.
Etter dette, husket jeg ikke poliklinikken mer. Og jeg hadde blitt fullstendig mentalt ødelagt. Senere, ordnet overlegen på poliklinikken, at datteren min ikke skulle se meg mer. Det var fordi datteren min ønsket å komme i kontakt med meg igjen. Det var overlegen på poliklinikken, som ordnet det hele; den samme personen som tidligere hadde sent politiet for å ta faren hennes i fra henne. Jeg var ikke hennes pasient, det var heller ikke datteren min. Hele tiden stod denne overlegen bak det som hendte, uten å være der selv. Mer og mer fant hun på ting for å hindre situasjonen ifra å bli oppklart.
Doktoren avsluttet det hele med å gi meg psykiatriske medisiner, som gav meg hallusinasjoner. Etter det, forsøkte jeg ikke å snakke om hva som hadde hendt mer. Jeg gikk ikke tilbake til doktoren igjen. Jeg husket ikke hva som hadde hendt. Det hele hadde blitt som ingenting. Etter det, ringt doktoren til meg gjentatte ganger, og spurte meg om hun hadde kommet til taxi for handikappede. Jeg forstod at det var doktoren, og at hun tenkte at jeg ikke forstod det. Dette gjorde meg enda mer forvirret.
Disse personene som blandet seg inn i våre liv, ødela alt for oss. Etterpå forstod vi ikke noe mer. Vi kunne ikke snakke med hverandre mer. Situasjonen ble bare verre og verre etter at disse tingene hadde hendt. Etter det hadde hendt, visste jeg ikke hva som hadde hendt mer, og jeg kunne ikke fortelle noen andre om hva som hadde hendt. Andre løy mer og mer om oss på alle måter alle steder. Våre liv ble mer og mer ødelagte.
Denne teksten er bare noe stikkord. Det vil ta måneder å skrive om denne situasjonen. Andre personer forårsaket alle problemene, opprinnelig var det ikke noen sånne problemer, og vi kunne ikke forstå hva som hendte. Det var ingen grunn til at dette skulle hende. Forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, forårsaket det hele.
Denne teksten er litt rotete og usammenhengende. Det er fordi dette er om veldig mye mer. Det var vanskelig for meg å skrive denne teksten. Jeg opplever at påvirkninger av forbryterne, forsøker å hindre meg i å bli i stand til å forstå dette. Men jeg tenker at jeg er på offensiven mot disse tingene i mitt sinn, så det går bedre og bedre hver dag. Dette er en slags forkortet innledning, som viser litt om hva dette handler om. Jeg tenker på denne teksten som det samme som, at det er mye arbeid å lage en vei, men når du har lagd den, er det enkelt å kjøre på den. Nå har denne teksten vært mye arbeid for meg å skrive, men etterpå har det blitt noe enkelt for meg å forholde meg til.
18. november, 2016, David H. Hegg
Den situasjonen som utviklet seg etter påvirkningene av forbryteren i 1976; får meg nå til å oppleve at disse påvirkningene skapte en kunstig tilstand i meg, som aktiviserte kunstige energier inni meg. Dette er at indre drivkrefter, og reaksjoner i forhold til disse drivkreftene; har vært kunstige oppkonstruerte sammenhenger. I tillegg til det; påvirket disse forbryterne som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, også til å forandre hvordan jeg husket og opplevde andre mennesker og hva som var omkring meg. Til slutt, var dette også om hele verden; at jeg forstod hele verden på en feil måte. Alt av dette er noe fremmed for meg, som har blitt bragt inn i mitt liv utenifra. De forskjellige energiene som ble aktivisert i meg på grunn av dette; som drivkrefter til å gjøre ting, følelser av forskjellige slag, etc.; var en kunstig situasjon i meg.
Når jeg har vært innenfor disse påvirkningenes påvirkning over meg, har det vært umulig for meg å forstå om det. Når jeg nå er utenfor disse påvirkningenes påvirkning, er det som om jeg er fri fra å være fanget av disse påvirkningene. Å være fanget av disse påvirkningene, er at ens tanker, hukommelser, følelser og reaksjoner, etc.; er fanget på en måte det er umulig å forstå hva er.
Dette fangenskapet av ens indre vesen, er skapt av hvordan disse påvirkningene virker, og hvordan påvirkningene har muligheter. For meg, tenker jeg at det har vært, at istedenfor hvordan disse påvirkningene mer og mer skulle ha vunnet over meg; har det blitt at jeg mer og mer har vunnet over påvirkningene. Når jeg har vunnet over påvirkningene, har disse påvirkningene mer og mer blitt som ingenting inni meg. Dette ser ut som, at disse påvirkningene må bli i stand til å utvikle seg mer og mer, som de er påvirket til å gjøre, for å bli mer og mer dominerende. Når jeg litt etter litt har forstått mer og mer om dette, har det langsomt gått den andre veien; påvirkningene mer og mer forsvinner.
Etter at jeg begynte å forstå riktig om disse påvirkningene i 2013, har jeg begynt å overkomme disse påvirkningene mye raskere enn før. Det er nå omkring tre år. Innen disse tre årene, har jeg overkommet hvordan disse påvirkningene har utviklet seg i 37 år.
Det er som, at jeg tidligere, istedenfor å forstå noen få viktige enkle ting; rotet meg bort i mer og mer uforståelige uviktige ting.
De første ti årene hadde jeg ingen anelse om at noe, som dette foregikk. Etter de ti første årene, ble alt sammen mye verre. Etter det igjen, har jeg hatt en konstant forståelse om at disse forbryterne forsøker å lure meg. Derfor, har jeg ikke fullstendig trodd på noe, før jeg begynte å forstå riktig i 2013.
Alle disse førti årene har vært at jeg har forstått noe, samtidig som påvirkningene har utviklet seg, som de har vært påvirket til å utvikle seg. Jo mer disse påvirkningene har gjort i meg, jo mer har jeg forstått om påvirkningene. Det ser ut som, at disse forbryterne har påvirket meg veldig mye. Det har resultert i at jeg til slutt har forstått veldig mye om påvirkningene. Det er tydelig, at når jeg forstår riktig om påvirkningene, er det mulig for meg å eliminere påvirkningene som jeg forstår riktig om.
Det er også en helhetlig situasjon. Ettersom jeg forstår mer og mer om disse påvirkningene, er det som om, at hele situasjonen inni meg, forårsaket av disse påvirkningene, også generelt blir bedre alt av det. Det er som om den positive utviklingen inni meg, vinner mot den negative utviklingen inne meg, som en helhet.
▪
Nå tenker jeg på; at disse forbryterne kanskje tenker på hele eksistensen omkring seg, som noe mindre enn dem selv. Jeg tenker på hele eksistensen omkring meg, som noe større enn meg selv. Dette er blitt om noe større enn meg selv. Jeg vet ikke hva alt mulig er, men jeg tenker på hele eksistensen som noe større enn meg selv. Min situasjon overfor disse forbryterne og deres forbrytelser, var ikke noe jeg valgte å bry meg om. Dette er hva livet mitt har blitt. Om jeg ikke hadde vunnet mot disse påvirkningene, hadde disse påvirkningene vunnet mot meg; det var ikke noe jeg valgte. Denne situasjonen tvang meg til å vinne mot påvirkningene; ellers, hadde jeg blitt tvunget til å tape mot påvirkningene, som da hadde brukt meg til å gjøre veldig dårlige ting, tenker jeg.
▪
Hvorfor skal vi mennesker forstå? Det må være en grunn til det. Jeg forstår ikke mer enn det. Det er viktig for oss mennesker å forstå riktig. Det er alltid det første vi må gjøre angående alt mulig. Vi må finne ut riktig og forstå riktig. Å finne ut riktig om disse forbryternes forbrytelser, er noe viktig å gjøre. Disse forbryterne påvirker oss til å forstå feil. Jeg tenker at det er en fundamental forbrytelse. Min evne til å forstå riktig, har vunnet mot disse påvirkningenes forsøk på å påvirke meg til å forstå feil.
▪
Vi mennesker når våre forskjellige mål, fordi vi alle er mennesker. Alt vi gjør har å gjøre med hvordan vi alle gjør forskjellige ting. Disse forbryterne har sveket at vi alle er mennesker, og når våre forskjellige mål på grunn av det. Ingen hadde nådd sine mål alene. Både de som lykkes, og de som mislykkes; tilhører fellesskapet, der vi alle spiller en rolle. Når folk gjør ting som har å gjøre med andre menneskers liv, da er også andre mennesker deler av hva det er.
▪
Det er mulig å tenke seg en teoretisk fremstilling av hvordan et overskudd blir til. Tenk deg et søylediagram med forskjellige søyler for alle de nødvendige tingene, som et samfunn må produsere, og hvor mange av befolkningen det er nødvendig å ha til å arbeide i hver søyle. Hvor effektivt folk skal arbeide, er en avveining mellom forskjellige ting. Det er ikke nødvendig å arbeide for mye effektivt. Når samfunnet har nok av befolkningen, til å arbeide for alle de nødvendige tingene; vil det være mer av befolkningen, som kan gjøre andre ting. Redusert arbeidstid er også noe det er mulig å tenke på i denne sammenheng; da blir overskuddet fritid, og tid til å gjøre andre ting. Disse andre tingen er overskuddet, som samfunnet kan ha.
Alle menneskene i samfunnet skaper dette overskuddet. Dette er en fundamental forståelse, som jeg tenker, at disse forbryterne ønsker å hindre, at vi forstår. Dette er en fundamental teoretisk modell; det er mulig å lage forskjellige sånne fundamentale teoretiske modeller.
Jeg tenker at forbryterne ønsker å ta dette overskuddet, og ha det selv. Men det er mer enn det; forbryterne ønsker å øke dette overskuddet, for å gjøre det større enn hva det naturlig hadde vært. Det har begynt å ødelegge hele verden, og alt mulig har begynt å bli feil. I det gamle historiske samfunnet, tok makthaverne dette overskuddet ved å undertrykke befolkningen.
I moderne tenking, skal makt i samfunnet være til det beste for alle, ikke bare for de som har makt.
Vår forståelse om ting er ikke avhengig av vår praktiske virkelighet. Å forstå riktig vil alltid begynne å gjøre ting bedre. Mye er om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, på grunn av hva vi forstår. Å forandre vår forståelse, kan gå fortere, enn å forandre vår praktiske virkelighet.
23. november, 2016, David H. Hegg