Tekster 3 · 2016 · 2017 · 4
Jeg tenker at forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, påvirker til at væpnet militær utvikling skal ødelegge for fredelig politisk utvikling. Fredelig politisk utvikling ønsker å finne veier for å forene folket for å få makt til å oppnå resultater. Væpnet militær utvikling ønsker også å få makt til å oppnå resultater.
Fredelig politisk utvikling får folk med på å spille en aktiv rolle i samfunnet, så folks egen deltakelse er makten i samfunnet. Jeg tenker forbryterne ønsker å ødelegge hvordan folket kan utvikle måter å få det samfunnet til å virke på. Den utviklingen ønsker også å forene forskjellige folk og samfunn, og hele verden.
Forbryterne har lurt oss til å begynne å tro på væpnet militær makt. Bak hvordan de lurer oss til å tro på væpnet militær makt, skjuler de hvordan de har påvirket alle parter i konflikter, og hvordan de har påvirket til væpnede konflikter. Forbryterne har utviklet konflikter. De påvirker folk til å drepe hverandre, istedenfor å forstå hverandre. Uenighet; er å ikke forstå hverandre. Jeg tenker at disse forbryterne tenker, at de taper sine egoistiske maktinteresser, ved hederlig fredelig politisk utvikling. De ønsker å ta makten ifra folket, og bruke væpnet militær makt som deres makt.
Disse forbryterne har skapt et farlig kaos i verden i dag. Vi må være flinke når vi skal begynne å gjøre noe med dette. Det er mulig for oss mennesker å være flinke på fredelige politiske måter. Å forstå er fredelig. I denne kontekst; søker folk enighet, og unngår forsterkning av uenighet. Fredelig politisk utvikling; er grunnlaget for hvordan fredelig politisk utvikling kan virke. Fredelig politisk utvikling er ikke bare en god fremtid, det er også en god samtid. Det fredelige samfunnet vil også finne nye måter å gjøre ting på, ettersom tiden går. Dette samfunnet vil utvikle nye fredelige muligheter over tid. Folkets fredelige muligheter vil utvikles og bli til virkelighet. Når vi forstår om disse forbryterne, da kan forståelsen begynne å vinne igjen, som den tidligere gjorde.
En figurativ fremstilling av dagens situasjon; er at forbryterne har fått oss inn i “et rom av krig”, der vi slåss mot hverandre. Uten disse forbryternes påvirkninger, hadde vi ikke vært i det “rommet av krig”, “rommet av krig” hadde ikke eksistert heller.
Vi mennesker vinner utvikling. Det er, hva vi mennesker i sammen kan vinne.
I sammen er vi glade. En og en er vi triste. Det er sånn det er. Det er hvordan vi mennesker er.
Fredens makt, er forståelsens makt. Ved å bli med på fredens vei, blir du med på vennskapets og fredelige muligheters vei. Det er den veien der vi bygger hverandre opp, og ikke bryter hverandre ned; en vei av fremgang og glede. Strø smil og glede på din vei, ikke sorg og hat. Vi mennesker er ikke onde, vi kan bare bli det ondes redskap. Bli det godes redskap, og gjør som mennesker skal gjøre.
Denne teksten er ikke en ferdig tekst om dette. Denne teksten bare fremsetter en problemstilling.
Når forståelse, igjen kan bli formidlet mellom oss, uten forbryternes ødeleggelse av det; da vil vår forståelse fylle oss, og løfte oss opp fra uvitenheten. Ved å forstå hverandre, forstår vi mye mer, enn ved å ikke forstå hverandre. Når vi har fått løftet våre hoder opp, kan vi se oss omkring, og se og forstå hvor mye bra det er mulig for oss å gjøre i sammen.
25. november, 2016, David H. Hegg
86. Forskjellige utgangspunkter
Det er forskjellige tenkemåter, om det same emnet. Man kan se på et tema med forskjellige synsmåter, og tenke på det på forskjellige måter. Hvorfor folk tenker på forskjellige måter, har å gjøre med hvordan de har forskjellige utgangspunkter. Utgangspunktet er en forberedningsmåte, for en tenkemåte. Det kan være forskjellige forberedningsmåter, for forskjellige tenkemåter. Vi kan si; emnet er det samme, det som er forskjellig, er folks forskjellige utgangspunkter, for å se på det samme emnet.
Hva har vi igjen, når vi har forstått alt sånt? Når vi har forstått våre forskjellige tenkemåter; er det da, noen andre forskjeller mellom oss, enn forskjellige utgangspunkter? Her; har jeg kommet til et viktig punkt i denne teksten. Mer forståelse; vil bringe våre tanker sammen, og da er det ikke så store forskjeller mellom oss på dette nivået. Det vi har igjen, når vi har forstått mer; er at vi ikke har så mange problemer lenger, på grunn av mangel på forståelse. Vi mister noen unødvendige destruktive problemer, og får noen nye positive utfordringer. Alle kan bli enige om hva som er sant, og hva som ikke er sant. Moderne politisk forståelse har vært om hva som er sant, og hva som ikke er sant. Forbryterne ønsker å få folk til å tro på det som ikke er sant.
Dette er det som forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har påvirket til å ødelegge for oss. De har skapt konflikter, så folks tanker utvikler seg vekk fra hverandre, istedenfor å komme nærmere til hverandre. Små konflikter har blitt påvirket til å bli store konflikter. De har ødelagt hvordan vi naturlig hadde utviklet vår forståelse, på en måte som hadde bragt oss nærmere til hverandre. Jeg tenker det er nøyaktig det disse forbryterne ikke liker. De vil miste sine egoistiske interesser, ved hvordan vi kommer nærmere til hverandre, når vi forstår mer om forskjeller. Ved å forstå om våre forskjellige utgangspunkter, vil vi forstå hvorfor vi tenker på forskjellige måter.
Disse forbryterne har forandret hvordan vi tenker og forstår. Det er noe viktig for oss å finne ut om.
Det er mulig å se fire forskjellige tenkemåter:
1.) Makthaverne bestemmer hvordan folk skal forstå. Makthaverne eier overskuddet.
2.) Folket bestemmer hvordan de skal forstå. Folket eier overskuddet.
3.) Folket bestemmer hvordan de skal forstå. Makthaverne eier overskuddet.
4.) Makthaverne bestemmer hvordan folk skal forstå. Folket eier overskuddet.
Disse fire tenkemåtene, får meg til å tenke på fire regnemåter. For eksempel; multiplikasjon, divisjon, addisjon, og subtraksjon. Disse sammenligningene er bare at dette er systemer, lagd for å oppnå forskjellige målsettinger. Det er riktig å snakke om forskjellige matematiske fordelingssystemer. Vi kan se to forskjellige måter for å tenke på det på; matematiske systemer, og menneskelige forståelser. Vi kan også se to forskjellige formål; egoistiske fordeler, og rettferdig fordeling.
Den tredje og fjerde tenkemåten, er noe jeg tenker forbryterne har påvirket til. De har vært i stand til å skape en situasjon; der rettferdighet ser ut som noe grusomt, og urettferdighet ser ut som noe bra. Jeg tenker at de har påvirket til en annerledes virkelighet, der ingenting er som det naturlig hadde vært. Forbryterne har påvirket alle deler av virkeligheten. Hva det naturlig hadde vært i dag, er noe ukjent for oss. Forbryterne har hindret ny politisk utvikling av rettferdighet med å lykkes, ved å ødelegge hvordan folk har forsøkt å nå sånne mål. Den første og andre tenkemåten, er opprinnelige tenkemåter.
Jeg tenker at forbryterne har ønsket å stoppe folkets aktive politiske utvikling, fra å utvikle seg alle steder i verden. På grunn av det, har de påvirket til forskjellige stagnerte politiske maktsystemer. Dette er noe jeg tenker at de har etablert, som midlertidige situasjoner, for å gjøre det mulig for dem å påvirke til å ødelegge det senere.
Når vi snakker om frihet, er det viktig å klargjøre hva vi ønsker å frigjøre; så vi ikke frigjør det motsatte av hva vi ønsker. Det er det forbryterne har påvirket oss til å gjøre, tenker jeg. De har påvirket oss til å oppnå det motsatte, av hva vi har ønsket. Det som er frihet for noen mennesker; kan være det motsatte av frihet for noen andre mennesker.
Samfunnene i verden er forskjellige historiske systemer, som har utviklet forskjellige måter for å fordele hva folk produserer. Forbryterne har ødelagt for nye måter å forstå om dette på. Når vi forstår riktig om hva disse forbryterne har gjort, tror jeg ikke dette er så vanskelig mer. Det som er vanskelig; er hvordan forbryterne har påvirket oss til å tenke og gjøre ting feil. Det er forskjellige hensyn å tenke på, vi må se forskjellige ting i sammenheng med hverandre.
Forbryterne kanaliserer sine grusomme reaksjoner mot sosial rettferdighet, gjennom hva de påvirker alt mulig til å bli. De ønsker å gi oss en opplevelse av at sosial rettferdighet er grusomt, på en måte vi ikke forstår.
De påvirker sosial rettferdighet til å mislykkes. De påvirker til; at det de ikke liker, skal mislykkes. Og de påvirker til; at det de liker, skal lykkes.
Det ser ut som, at forbryterne påvirker det til å bli, som disse to beskrivelsene: Beskyttelse til å oppnå sosial rettferdighet skal bli utopisk. Frihet til å oppnå sosial urettferdighet skal bli realistisk.
Den virkelige virkeligheten har blitt noe ukjent for oss. Vi må finne ut hva dette ukjente virkelig er. Når vi har gjort det, vil vi begynne å se og forstå noe vi ikke visste om før. Først, må vi finne ut om det. Etterpå, vil vi vite og forstå om det. Det er farlig for oss å ikke vite og forstå om vår egen situasjon, vi kan ikke fortsette med det. Vi må finne ut hva disse forbryterne gjør, og hva de har gjort. Det kan være at de ødelegger for noe, som alle folk i verden hadde vært enige om. Jeg tenker at en naturlig moderne situasjon, hadde vært å se ting i sammenheng med hverandre. Folk kunne på forskjellige måter, ha sett noe riktig og feil med alt mulig. Folk hadde ikke begynt å tenke så mye på; at noe bare er riktig, og at noe annet bare er feil. Det er hva det er, som er riktig. Men folk som ønsker å oppnå ensidig vinning, liker ikke det som er riktig, fordi de er egoistiske.
Det kan være at disse forbryterne har påvirket til å ødelegge en fredelig virkeliggjøring av sosial rettferdighet, over hele verden. Jeg vet ikke. Men jeg tenker på at det kan være hva det er. Forbryterne har påvirket til et inferno av konflikter i verden, for å ødelegge en opplagt fredelig utvikling. Det er ikke at noe har blitt riktig, og at noe har blitt feil; alt mulig har blitt feil. Det ser ut som, at forbryterne påvirker til en gyselig blanding av moro og ondskap. Jeg tenker at metoden forbryterne bruker, har gjort det enkelt for dem å gjøre det de gjør.
Blant annet, tenker jeg at forbryterne har påvirket noen folk, til å bli rikere enn dem selv; for å skape en situasjon som gjør deres egne interesser sterkere. Disse forbryterne har gjort dårlige ting mot oss alle. Å finne ut om det, vil være bra for oss alle. Selvfølgelig har forbryterne også påvirket noe folk til å bli fattige. Disse påvirkningene er noe dårlig for oss alle, som det vil være bra for oss alle å finne ut om. Forbryterne har påvirket til å skape mange unødvendige problemer.
Som alltid med disse tekstene, er dette noe jeg har tenkt. Sånne tanker kan bare være noe til å begynne med. Dette er bare noen deler av hva alt av dette er om. Det er nødvendig å finne ut riktig om dette, så vi til slutt kan vite sikkert, hva disse forbryterne har gjort. Mine tanker kan være riktige, delvis riktige, eller feil. Det kan være at forbryterne gjør noe, som jeg ikke vet hva er. Jeg vet bare at de har gjort noe mot meg.
Grunnen til at jeg skriver denne teksten, er at jeg tenker, at det er bra å utvide hvordan vi kan tenke og forstå. Jeg tenker at disse forbryterne har innskrenket våre synsmåter, og våre måter å forstå på. Jeg ønsker å utvide vårt perspektiv. Et videre perspektiv er det vår virkelighet virkelig er. Det er sneversynte synsmåter, som har blitt farlig i vår moderne tid. Det er nødvendig å forstå flere aspekter i et videre perspektiv enn før. Våre egne interesser; er deler av et mer utvidet hele, med mer enn bare våre egne interesser. Vi må se oss selv i en videre sammenheng.
I et historisk perspektiv, tenker jeg at dette har å gjøre med hvordan nye måter å forstå om politikk på, mer og mer begynte å forandre folks forståelse. I lang tid hadde flere og flere mennesker begynt å forstå at det er galt å nyttiggjøre seg urett til egennyttig bruk. Urettferdighet kunne ikke danne grunnlaget for lovene mer; som det hadde vært tidligere, under et hierarkisk maktsystem. Forbryterne endte opp som noen få personer, som begynte å bruke sine skjulte metoder. Jeg tenker forbryterne ødelegger for hvordan folket får makten til å oppnå folkets mål, på grunn av alminnelig stemmerett. Tidligere oppnådde noen få privilegerte sine mål, på grunn av hvordan de kunne undertrykke folket.
I denne teksten ønsker jeg å gi andre impulser, til å tenke videre. Det vill gi oss mer livsinnhold, som vil berike våre liv, og gi oss mere muligheter. Alt mulig vi mennesker gjør, begynner med tenkning. Jeg har ikke gjort ferdig det jeg har skrevet om her.
Det er viktig å forstå at forbryterne, direkte påvirker og begrenser, hvordan påvirkede personer kan tenke. Forbryterne påvirker også direkte personer til å tenke på feil måter. Det er mulig mer og mer å komme ut av disse påvirkningenes virkninger over ens tanker. For eksempel, påvirkningene kan dominere hva påvirkede personer bryr seg om. Disse påvirkningene kan forandre fornuftig politisk utvikling, til å bli uforståelig håpløshet. Min situasjon viser at forbryterne har påvirket forskjellige personer i sammenheng med meg. Mitt sosiale fellesskap og venner har gått i oppløsning forskjellige ganger, og nye grupper av mennesker har igjen og igjen dannet seg som mine omgangskretser. Folk omkring meg har blitt påvirket, i sammenheng med hvordan jeg har blitt påvirket. Det er tydelig at forbryterne systematisk har påvirket en gruppe av mennesker omkring meg. Det er mulig å se en taktikk; der forbryterne splitter opp grupper av mennesker, inn i forskjellige grupper som blir noe annet enn de opprinnelig var, og så snur disse gruppene mot hverandre på destruktive måter. Noen ganger kan de få mange mennesker til å ødelegge for en person. Andre ganger kan de få en person til å ødelegge for mange mennesker. Det er mange muligheter forbryteren kan bruke, ved å bruke disse påvirkningene.
Forbryterne får oss til å bevege oss bakover, når vi forsøker å bevege oss fremover; og i dag vet vi ikke hva vi har mistet. Vi har mistet noe som har å gjøre med hvem vi er. Alle mennesker har evner og talenter de liker å utvikle; det er ikke sånn at noen mennesker bare skal arbeide for andres lykke, og ikke for sin egen lykke. Vi arbeider både for hverandres lykke, og for vår egen lykke. Vi er fellesskaper og individer. Idéen om at alle mennesker er likeverdige, er at mennesker er likeverdige fordi de alle er mennesker. Lykke er like mye viktig for alle mennesker. Alle menneskers lykke er like mye verdt. Hvordan vi mennesker er forskjellige på mange måter, er en berikelse for oss alle. Det er hva vi mennesker opprinnelig er som utvikler seg, når vi sammen utvikler oss, som kulturelle skapninger på Jorda. Det er nødvendig for disse forbryterne at vi ikke vet om hva de gjør. Når vi vet om hva de gjør, da har de mistet sin makt over oss. Derfor, er det viktig at vi finner ut om dette.
2. desember, 2016, David H. Hegg
87. Å utvikle å være mennesker
Å utvikle å være mennesker er noe fundamental for oss. Jeg tenker at forbryterne har påvirket oss, til å utvikle å være mennesker på en feil måte, og det er noe viktig for oss å finne ut om. Jeg tenker at når vi utvikler oss til å være mennesker på en riktig måte, forstår vi hvordan vi skal leve sammen på denne planeten, uten å ødelegge hverken for hverandre eller for livet på Jorda. Å utvikle å være mennesker har å gjøre med både å være individer og samfunn. Jeg tenker at forbryterne, (som påvirker menneskenes sinn med mental kontroll,) har hindret oss i å være mennesker. Jeg tenker at utviklingen av tingene har blitt økt; og utviklingen av menneskene har blitt minsket.
Å utvikle å være mennesker betyr mye, også uavhengig av andre ting vi mennesker gjør. Å utvikle hva vi mennesker er, er av betydning for alt mulig vi gjør. Å utvikle å være mennesker, er også frigjøring fra kontroll over menneskenes tanker, som begrenser hva vi er i stand til å tenke. Forbryterne har utviklet å kontrollere oss på dårlige måter. Om vi utvikler å være mennesker på en feil måte, vil vi gjøre alt mulig feil. Det er viktig å finne ut om dette.
Utvikling av menneskene i seg selv; betyr mye, for å forbedre vår levemåte.
9. desember, 2016, David H. Hegg
Nå forstår jeg hvordan forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, har gjort noe lignende mot meg, som en maler kan gjøre, ved å male et bilde på et annet bilde. Det man ser er et bilde, som skjuler et bilde bak det synlige bildet.
Forbryterne har påvirket meg til å finne ut feil. Denne uriktige oppklaringen skulle dekke over hva forbryterne virkelig gjør. Forbryterne har tenkt at det de virkelig gjør, er umulig for meg å huske og finne ut om. Forbryterne må derfor være sikre på, at det de virkelig har gjort, er umulig for meg å huske og forstå.
Denne forståelsen er derfor noe jeg kan forstå, fordi forbryteren har gjort det de har gjort mot meg. Jeg forstår at jeg ikke kan huske hva de virkelig har gjort mot meg. Det er hvordan dette er.
Det ser ut som for meg, at disse påvirkningene kan påvirke på forskjellige måter. Blant annet, lurer jeg på om det er mulig å påvirke etter en tidsplan. Forskjellige ting får meg til å tenke at det kan være, som det. Forbryterne har gjort sånne ting mot meg, og jeg husker ikke noe om det. Det jeg har husket, har vært forskjellige ting forbryterne har påvirket meg til å huske og finne ut om, for å dekke over hva de virkelig gjør.
Det ser ut som, at det er mulig for forbryterne å påvirke til hva en person skal si, hvem personen skal møte, hva personen skal gjøre, etc.
For meg blir det som å fjerne et maleri, som er malt over det andre, og så forstå hva det andre er. Jeg kan bare forstå det, jeg kan ikke se dette andre bildet, på den måten at jeg husker hva de har gjort. Jeg har ingen hukommelse om hva som er blitt gjort. Men jeg er sterkt påvirket til å bli sikker på at noe har bitt gjort, så det er ikke noen tvil om det. Dette reiser spørsmålet: Hva har de virkelig gjort?
Om forbryterne ikke hadde gjort dette, kunne de ha påvirket meg uten at jeg kunne ha visst noe om det.
Jeg vet ikke noe om hva slags stoff de bruker, ikke hvordan de gjør dette, og ikke hva de gjør. Det de har gjort mot meg, er noe jeg ikke husker noe om. Jeg har ingen hukommelse om det. I 2013 forstod jeg dette. Inntil da hadde jeg strevd mye med å finne ut om det jeg var påvirket til å gjøre. Fra 2013 forandret jeg alt i dette nettstedet, og begynte å skrive om hvordan jeg forstår dette. Jeg kan forstå om dette. Men jeg kan ikke huske hva forbryterne har gjort mot meg, jeg har ingen hukommelse om det.
Hvorfor fant jeg ut riktig om dette? Når jeg spør meg selv det spørsmålet, svarer jeg alltid at det er fordi de har gjort så mye imot meg. Det er noe å forstå; på grunn av det: Fordi jeg har så mye å forstå av, forstår jeg riktig; og på grunn av det, mister disse påvirkningene sine virkninger.
Folk vet ikke at dette er blitt gjort mot dem. Det er bare mulig å begynne å forstå om det. Det ser ut som om, at forbryterne har gjort mye. Jeg tenker påvirkningene kan overføres mellom folk.
Når man tenker på at noe, som dette kan ha blitt gjort mot en selv, er det viktig å holde fast ved det som er normalt; og legge det til side for noe tid, om det blir vanskelig. Disse påvirkningene begynner typisk med det motsatte, av hva de ender med. I dag har dette blitt gjort i lang tid. Derfor, er vi inni det; det er vårt utgangspunkt. Å være rolig og stødig er de beste måtene å forholde seg til dette på.
Forbryterne oppnår enorm makt. Men det synes som, at denne enorme makten må bygges opp litt og litt, som å løfte en liten vekt hver gang; men når det har bitt gjort gjentatte ganger, blir det enorm makt, fordi det blir mer og mer. Forbryterne gjør små umerkelige ting; som blir farlige, fordi vi ikke forstår om det.
Det synes for meg som, at makten de får, er psykologisk påvirkning og manipulasjon. Men påvirkningene i seg selv er på forskjellige sterke måter. For eksempel, i lang tid har jeg tenkt at de har påvirket meg til å føle forskjellige sterke fysiske smerter. Påvirkningene kan forandre hva en person husker, hva en person tenker at hender, hvordan en person tenker at forskjellige ting er forstått, hvordan en person føler, etc. Systematiske kombinasjoner av påvirkninger, i forskjellige personer, som sammen gjør det de er påvirket til å gjøre; synes også å være det forbryterne gjør. Forbryterne skjuler noe de har lært mye om hvordan de kan gjøre.
13. desember, 2016, David H. Hegg
Fra jeg begynte å forstå om forbryterne, (som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn,) har jeg tenkt at de ikke liker hvordan skrevne tekster på papir, forandret hvordan folk forstod samfunnene. Dette er viktig for oss å finne ut hvordan og hvorfor de har gjort; så vi kan bygge den forståelsen inn i vår fremtidige utvikling. Kanskje forbryterne hater papir. De vil ikke miste sine urettferdige fordeler på grunn av skrivearbeider på papir.
Forbryterne ønsker at bøker og kunnskap, skal byttes ut med våpen og dreping. De ønsker at mennesker skal drepe hverandre, istedenfor å få hverandre til å forstå mer.
I sammen, kan hver enkelt få de andre til å forstå mer, men normalt kan ikke en person få alle de andre til å gjøre som en selv vil. Hver enkelt kan spille en rolle. Hver enkelt har noe å tilføre til alle, for å berike alles liv. Sammen må vi forstå hverandre og vise hensyn til hverandre. For eksempel; Thomas Alva Edison (1847 – 1931) som er en av de flinkeste oppfinnerne blant oss mennesker, han ønsket ikke å ha alle sine oppfinnelser for seg selv, han ønsket at alle skulle ha glede av hans arbeid.
Folket kan løfte opp noen som har gjort noe bra for folket. Noe annet er, når en person løfter opp seg selv ved å undertrykke folket. Dette har å gjøre med vår moderne politiske utfordring, sett i et historisk perspektiv. Å forandre hvordan noe mennesker har blitt metodisk holdt nede i samfunnet, for å arbeide for noen andre mennesker som metodisk har blitt privilegert; er en definert oppgave vi alle forstår. Vi alle forstår dette, vi er ikke uenige om det. Enigheten om det spørsmålet, er det forbryterne ikke liker, tenker jeg.
Vi har nok av muligheter, problemet har vært hvordan disse forbryterne har kontrollert og ødelagt hvordan vi tenker og forstår. Disse forbryterne har kontrollert hvordan vi bruker våre moderne muligheter. Vi kan bruke disse moderne mulighetene på den måten vi ønsker, for å oppnå de resultatene vi ønsker å oppnå, ved å bruke mulighetene til å gjøre det. Forbryterne har brukt de moderne mulighetene og utviklingen imot oss. Det er noe vi må finne ut om og forandre.
Det er to tydelige historiske samfunnsmønstre. Det er det gamle samfunnsmønsteret, der folket er makthavernes folk. Det er det moderne samfunnsmønsteret, der makthaverne er folkets makthavere. I det gamle samfunnsmønsteret, brukte makthaverne folket for å berike seg selv. I det moderne samfunnsmønsteret, bruker folket makthaverne som sine representanter, for å ivareta folkets interesser. Jeg tenker dette er det forbryterne ikke vil at vi skal forstå om, og finne ut om hvordan vi kan forandre.
Jeg tenker at forbryterne har påvirket til å utvikle et vanskelig økonomisk system, der forskjellige problemer skal være deler av systemet, for å undertrykke folket, som arbeider for dem, som beriker seg selv av folket. Jeg tenker at et rettferdig økonomisk system, ikke behøver å være mer komplisert enn nødvendig, og ikke så vanskelig å forstå heller. Jeg tenker at ingen av de forskjellige samfunnsgruppene i dag, som alle er påvirket av forbryterne, forstår om dette temaet. Jeg tenker at forbryterne har påvirket til, at alle slags forsøk på å lykkes med rettferdige økonomiske systemer, alltid skal mislykkes. Jeg tenker at forbryterne har påvirket alle forskjellige måter å tenke og forstå om samfunn på. Jeg tenker de ønsker at vi alle skal hate hverandre i verden, på grunn av deres kunstige påvirkninger, som er feil alle sammen. Det som kjennetegner oss alle, er at vi ønsker å løse dette problemet på forskjellige måter, det er ikke en grunn til hat. Dette er en slags komplisert forbrytelse å finne ut om.
Når vi finner ut riktig, da kan vi lykkes med å skape et rettferdig økonomisk system. Jeg tenker også at økonomi har fått en kunstig overdrevet betydning, som er farlig for vår utvikling. Menneskelige verdier er de mest verdifulle for oss alle. Vi alle behøver et godt samfunn for å bli lykkelige. Et godt samfunn er først av alt skapt av menneskene selv, at vi alle lever sammen på en god måte. Det er i sammen at vi blir lykkelige.
▪
Ved å se på historien, ser det ut som om menneskene kan gjøre dårlig og galt; men de kan ikke fortsette med det. Jeg tenker på dette fordi det viser; at menneskene ikke kan lykkes med å være dårlige og gjøre galt. Det er sammenlignbart med hvordan vi også lærer av våre feil; vi fortsetter ikke å gjøre feil heller. Disse eksemplene viser at vi mennesker utvikler vår kulturelle utvikling, og all vår utvikling selvfølgelig, på en måte som går fremover og blir bedre og bedre.
▪
Arbeiderklassene i vestlige land over årene etter 1900, baserte sin utvikling av politisk makt på hvordan de var nødvendige og uunnværlige. Det gav dem muligheten til å stille krav om lønn, arbeidsforhold, og bedre samfunnsforhold. Dette kan typisk være lureri; for å stoppe den politiske utviklingen. Når den politiske utviklingen hadde stoppet, begynte forbryterne å ødelegge den. De kan ha lurt arbeiderne til ensidig å konsentrere seg om å utvikle lønningsposene sine, inntil forbryterne hadde fjernet jobbene deres. Da hadde arbeiderklassen også forsvunnet som politisk makt i vestlige land. Politikk er ikke et abstrakt uforståelig fenomen. Politikk er om vår forståelige virkelighet.
Jeg tenker at forbryterne har ønsket å ta den politiske makten vekk fra arbeiderne, og at det, er hvorfor arbeidslivet har forandret seg på den måten det har gjort i vestlige land i dag. Grunnen til hvordan arbeidslivet har forandret seg, har vært å ta den politiske makten vekk fra arbeiderne. Arbeiderne er ikke nødvendige og uunnværlige, på den samme måten som de var tidligere i vestlige land, og kan ikke bruke det som sin makt, som de kunne tidligere. Denne problemstillingen er viktig i hele verden i dag. Forbryterne har skapt problemer som deler av hvordan de ønsker, at det hele skal være urettferdig.
Jeg tenker at forbryterne har påvirket til å forandre identiteten til folk i vestlige land; fra å være arbeidere, til å bli forbrukere. Tidligere arbeidet vi for å skape velstand; i dag forbruker vi for å skape velstand. Jeg tenker at forbryterne har noen tanker om at de tjener på både hvordan folk arbeider og forbruker. Vi alle i verden er lurt av disse forbryternes påvirkninger, og det er viktig for oss alle å finne ut om dette. Jeg tenker at disse tingene ikke er så vanskelige mer, når vi har forstått riktig om hva forbryterne har gjort. Jeg tenker at forbryterne med hensikt skaper problemer.
▪
Denne morgenen på avisruta der jeg leverer aviser og blader til abonnenter, fant jeg ut noe. Det har å gjøre med sånne påvirkninger. Da jeg var ferdig og fortsatt hadde god tid, hadde jeg for mange aviser og blader igjen. Med en gang forstod jeg hvor disse avisene og bladene skulle ha blitt levert. På min vei tilbake til dette stedet, tenkte jeg på hva dette kunne komme av. Da jeg gikk gjennom i tankene mine, hva som hadde hendt, forstod jeg hva det hadde vært.
Et sted, inne i en bakgård, leverer jeg i fire innganger; 1, 2, 3 og 4. Først, setter jeg i fra meg alle avisene og bladene jeg har med meg utenfor inngang 2, og går til inngang 1. På min vei tilbake til inngang 2 igjen, tenkte jeg at “nå må jeg levere til inngang 2”. Da jeg var tilbake utenfor inngang 2, forandret disse tankene seg til at “nå har jeg levert til inngang 2”. Jeg er sikker på at dette er hvordan dette hendte, og jeg tenker at sånne påvirkninger forårsaket dette.
Dette er et eksempel på hva jeg tenker at sånne påvirkninger kan gjøre. Disse påvirkningene kan bli brukt på mange måter. Forbryterne lurer oss alle trill rundt med disse påvirkningene.
Litt etter litt, påvirker disse forbryterne oss til å flytte rundt på alt mulig, fordi disse påvirkningene kan forandre alle våre tanker litt etter litt.
▪
Som alle disse tekstene, er denne teksten om noe jeg tenker. Dette er ikke noe jeg vet. Jeg ønsker å få folk til å begynne å finne ut mer om disse tingene, og forstå mer. Jeg tenker at forbryterne har stanset spirene til sånne idéer og forståelse, som om de dreper våre tanker.
15. desember, 2016, David H. Hegg
Påvirkninger av forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, kommer ikke på grunn av den påvirkede personen selv. Sånne påvirkninger er passive, uten noen virkninger, før de er aktivert. En påvirkning kan bli aktivert av noe som hender med den påvirkede personen; eller av noe som hender med andre personer. Alle slags mulige aktiveringer kan aktivere en påvirkning, på den måten påvirkningen er tilpasset å gjøre.
Disse påvirkningene er ikke av den påvirkede personen selv. Men en påvirkning kan begynne å bli personen, på forskjellige måter, fordi den påvirkede personen opplever det som om påvirkningen er en selv. Dette er lureriet med disse påvirkningene.
Om den påvirkede personen forstår at noe inni en slev er en påvirkning, da kan personen forså, at hva, som hender inni en selv, er en sånn påvirkning, og ikke en selv. Om en person forstår at noe er en påvirkning, kan personen forså at dette er noe, som forsøker å lure en selv, og påvirkningen virker ikke som den er tilpasset å gjøre. Det er mulig for en påvirket person å oppleve, at en påvirkning er noe annet enn en selv, når en forstår, at det er en påvirkning.
Når en påvirket person forstår, at det er en påvirkning, og ikke tror på påvirkningen; da begynner ikke påvirkningen å utvikle personen. Når påvirkningen ikke begynner å utvikle personen, da blir ikke påvirkningen personen. Det er også mulig å eliminere påvirkninger, når en forstår hva de er. Det hjelper å bli mer oppmerksom på hva som hender med en selv, og med andre personer, enn du tidligere tenkte at var nødvendig. Når en påvirkning ikke begynner å utvikle deg, …da virker ikke påvirkningen, …og blir ikke en del av deg selv, …men fortsetter å være noe som ikke har noe å gjøre med deg. Men en påvirkning kan bli aktivert igjen senere, så det er nødvendig alltid å være oppmerksom på disse påvirkningene.
Ovenfor har jeg skrevet om påvirkninger som kan begynne å forandre en people personlighet, og alt mulig en person gjør. Men sånne påvirkninger kan bli brukt på mange forskjellige måter. En annen kategori med påvirkninger, er påvirkninger som virker plutselig og overraskende. Det kan være noe uventet, som hender; og en påvirkning kan få en person til å si eller gjøre noe, som den påvirkede personen ikke vet og forstår, at det er en påvirkning, som forårsaker. Sånne påvirkninger kan ha hensikter den påvirkede personen ikke tenker på. Det kan være mulig å forstå sånne ting etterpå.
Det er også sannsynlig at påvirkede personer, er påvirket til at de ikke ønsker å forstå om sånne ting.
Sånne påvirkninger kan bli brukt på mange måter. Jeg vet ikke hvordan forbryterne gjør dette heller. Det kan være mange ting jeg ikke vet og forstår om disse påvirkningene. Jeg har bare funnet ut at noe, som dette, er blitt gjort mot meg. Det er nødvendig å finne ut mye mer om disse tingene, enn det er mulig for meg å gjøre.
21. desember, 2016, David H. Hegg
91. Forskjellige menneskelige tilstander
Et menneske kan komme inn i forskjellige menneskelige tilstander, på grunn av indre personlige tanker og følelser etc. Forskjellige mennesker som er sammen, kan gripe inn i hverandres indre personligheter, og forårsake forskjellige menneskelige tilstander for hverandre. Påvirkninger av forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, påvirker også den påvirkede personens indre menneskelige tilstand.
Et menneske er alltid i en menneskelig tilstand. Sånne menneskelige tilstander er forskjellige, avhengig av hva mennesket forholder seg til. Vi kan snakke om at en person er i en lykkelig tilstand, en ulykkelig tilstand, en trygg tilstand, en utrygg tilsand, etc. Om en person får en annen person til å stole på seg selv, da har den personen fått den andre personen inn i den tilstanden. En person kan gjøre dette om det er sant, men også om det ikke er sant. Om det ikke er sant, da har personen manipulert den andre personen til å stole på seg selv. I dette tilfellet, har den andre personen komme inn i en manipulert tilstand.
En person kan også tro på noe som ikke er sant, og på grunn av det, snakke og påvirke en annen person til å komme inn i en menneskelig tilstand, på grunn av denne personens egen tillit til noe usant. I dette tilfellet; har den første personen påvirket den andre personen, til å komme inn i den samme menneskelige tilstanden som seg selv. Den første personen er lurt av løgner, som har forårsaket en menneskelig tilstand, som personen overfører til en annen person.
Påvirkningene av forbryterne, bringer også folk inn i forskjellige menneskelige tilsander. Derfor, får disse påvirkningene typisk folk inn i forskjellige tilstander. Dette kan være alle slags tilstander.
En av forskjellige tilsander; kan være at en påvirket person er i en tilstand, der personen opplever et fellesskap med et åndelig religiøst høyere usynlig vesen. I tillegg til det, kan andre påvirkninger også påvirke til at dette overordnede usynlige vesenet, ønsker at personen skal gjøre forskjellige ting. Dette er bare en av mange forskjellige ting, som forbryterne kan gjøre med disse påvirkengene, og hvordan de kan få folk inn i påvirkede menneskelige tilstander ved å kombinere forskjellige påvirkninger.
Når en person begynner å forstå at en selv har blitt manipulert inn i en menneskelig tilstand, da forandrer personen sin menneskelige tilstand, ved å forstå om dette. Og gradvis kommer personen ut av den påvirkede tilstanden, og inn i en tilstand der personen forstår om dette istedenfor. I den tilstanden, forstår også personen at nå er det en selv, som har kontrollen over seg selv.
Men jeg gjentar det en gang til. Det kan være alle slags forskjellige menneskelige tilstander, som disse påvirkningene kan forårsake. Det eksemplet jeg har skrevet om her, er bare en av mange andre menneskelige tilstander sånne påvirkninger kan forårsake.
3. januar, 2017, David H. Hegg
Når en påvirkning har forårsaket et hukommelsesbilde, om noe som ikke har hendt, for eksempel å snakke med et åndelig overordnet vesen; da har dette hukommelsesbildet bestemt både hva det åndelige vesenet og personen selv har sagt. Om det åndelige vesenet sier at personen må gjøre noe, bestemmer et sånt hukommelsesbilde også hva personen svarer. Sånne svar kan også være løfter om at personen skal gjøre som det åndelige vesenet ønsker. Det hele er bestemt av påvirkningen fra hukommelsesbildet. En påvirkning som dette, kan også være at det åndelige vesenet konstant fortsetter å være i kontakt med personen etter påvirkede måter. Sånne påvirkninger er ikke en selv i kontakt med noe annet, det er at det hele er under total kontroll av påvirkningen, like mye en selv som de andre i et sånt hukommelsesbilde.
Hukommelsesbilder kan være om alt mulig, fra å møte romvesener fra verdensrommet, til å snakke med de døde, etc.
4. januar, 2017, David H. Hegg
For noen dager siden, forstod jeg en måte å gjøre påvirkninger på; som forbryterne, som gjør forbrytelser mot menneskenes sinn, gjør. Etterpå, tenkte jeg at dette er et glimrende eksempel, på hvordan forbryterne kan gjøre sånne påvirkninger. Jeg vil kort fortelle om det.
Disse påvirkningene ble gjort mot meg etter julaften 1975. Jeg har tenkt på, at det var tidlig i 1976. Men det kan være alle arbeidsdager etter julaften 1975. Det inkluderer også romjula, om jeg arbeidet de dagene, jeg husker ikke om jeg gjorde det. I 1975 og 1976, hadde jeg en levemåte, som forbryterne har tatt utgangspunkt i.
I 1975 og 1976, drakk vi ikke alkoholholdige drikkevarer til hverdags. Vi brukte bare alkoholholdige drikkevarer til spesielle anledninger som julaften og andre festlige sammenkomster, som skulle være noe mer enn det vanlige. Til hverdags; hadde vi melk, husholdningssaft, og vørterøl uten alkohol. Vørterøl i Norge har alltid vært uten alkohol, det er ikke alkoholfritt øl. Typisk, så liker barn også vørterøl.
Så, da forbryterne gjorde disse påvirkningene mot meg, hadde jeg ingen vane med å drikke verken alkoholholdig øl eller alkoholfritt øl til hverdags.
For noen dager siden, forstod jeg en utvikling av en påvirkning, som jeg tenker, at forbryterne typisk kan ha påvirket til å bli, som dette.
1.) Opprinnelig drakk jeg ikke verken alkoholholdig øl eller alkoholfritt øl til hverdags hjemme. Dette var ikke noe jeg tenkte på, det bare var sånn.
2.) En påvirkning forandrer min opprinnelige vane til å bli som dette: Fordi jeg ikke drikker alkoholholdig øl til hverdags, vil jeg drikke alkoholfritt øl av og til, uavhengig av om det er til hverdags eller ikke.
3.) Etter at jeg i flere tiår har drukket alkoholfritt øl av og til, som noe normalt for meg å gjøre; begynner jeg umerkelig å bytte det ut med alkoholholdig øl innimellom.
For noen dager siden forstod jeg at dette typisk kunne være en påvirkning; som begynner med, at jeg skal drikke alkoholfritt øl av og til, fordi jeg ikke vil drikke alkohol til hverdags. Senere, skal dette umerkelig forandres til at jeg gradvis drikker mer og mer alkoholholdig øl. Og etter noe tid, også andre alkoholholdige drikker, fordi jeg begynner å like å drikke alkohol.
Påvirkningen er; fordi jeg ikke ønsker å drikke mye alkohol, begynner jeg å drikke mer og mer alkohol, oftere og oftere.
Da jeg forstod dette, hadde jeg bare kjøpt alkoholholdig øl omkring fem ganger de siste månedene. Det var fem ganger mer enn normalt for meg, og da forstod jeg dette. Etter at jeg forstod dette, er det ikke noe problem for meg å slutte å gjøre dette igjen. Dette er noe som har sin hensikt i å lure meg; om jeg forstår det, da har påvirkningen mislyktes. Det er hvordan dette har blitt, påvirkningen har mislyktes, og det er ikke noe problem for meg. Jeg telte ikke hvor mange ganger jeg kjøpte alkoholholdig øl, det var mer enn tre ganger, men ikke så mye mer enn tre. Det ble lite grann for mye, og da forstod jeg dette.
Etter at jeg forstod dette, tenkte jeg at dette er noe typisk med hvordan disse påvirkningene kan bli gjort. Disse påvirkningene kan ha forskjellige typiske måter å være på. Dette eksemplet er en av forskjellige typiske måter.
15. januar, 2017, David H. Hegg
94. – 29., 30. og 31. desember 1975
Nå har jeg begynt å tenke på at forbryterne kan ha gjort disse påvirkningene mot meg i romjula 1975. Først, begynte jeg å tenke at dette kunne ha vært en rolig periode, der det kunne ha vært mulig å finne en mulighet til å gjøre dette mot meg. Jeg tenkte på at kanskje den andre personen jeg arbeidet sammen med, tok noen dager fri fra arbeidet disse dagene. Kontaktpersonen vår i firmaet kunne også til og med ha hatt noen dager fri. Om det var situasjonen, da kunne jeg ha vært alene på jobben disse dagene.
Jeg husker ikke hvordan det var. Etter å ha tenkt på dette en dag eller to, så jeg på kalenderen for 1975. Da så jeg noe viktig, denne perioden var en kort periode det året, bare tre dager, mandag, tirsdag og onsdag. Fordi det var en kort periode, kunne disse andre personene ha tatt tre dager fri begge to. Om det var situasjonen, da var jeg alene på jobben disse tre dagene, og disse andre personene ville ha sagt at det ikke var noe problem, at jeg var alene, fordi det var avslutningen av læretiden min som elektriker. Jeg kunne ha fått noe å gjøre som jeg fint kunne klare å gjøre.
Jeg skriver dette, etter at jeg også begynte å tenke på, at dette er noe jeg ikke har tenkt på tidligere, og det er mistenkelig. At jeg ikke har tenkt på dette tidligere, kan være en påvirket hindring. Jeg kan ha blitt påvirket til å ikke huske det.
Jeg husker ikke hvordan dette var. Men jeg husker at jeg var alene på jobben, og en person fra banken kom og spurte meg om å bli med ham for å se på noe som hadde å gjøre med det elektriske opplegget. Jeg husker også at jeg ble opptatt av, at jeg skulle skrive den tiden på et annet ordrenummer. Men personen sa at det ikke var nødvendig, fordi det bare var noe småtteri, og det var de som betalte for det jeg gjorde. Forskjellige sånne ting gir meg en vag fornemmelse av, at det kan være noe med det jeg tenker om dette. Jeg gikk sammen med denne personen til kontorene der lederne satt. Og så, ønsket en av lederne å snakke med meg på sitt kontor, der disse påvirkningene ble gjort i mot meg.
16. januar, 2017, David H. Hegg
Etter at jeg i går skrev om, at disse påvirkningene kan ha blitt gjort mot meg i romjula 1975; har jeg fått noen kare og tydelige og merkbare reaksjoner. Først, fikk jeg en sterk opplevelse av at det er riktig; påvirkningene ble gjort mot meg på den tiden. Etter det, fikk jeg en sterk fornemmelse av å være fri fra noe; som jeg følte, at hadde vært, som et grep om alle deler av både min fysiske og mentale organisme. Disse sterke reaksjonene varte i omkring 24 timer. I løpet av disse 24 timene, har jeg også vært uvanlig våken. Jeg har følt en klar, åpen og fri mental tilstand. Jeg har ikke vært trøtt og har bare sovet omkring en time.
Da jeg så mer på kalenderen, ser jeg at det både er mandag, tirsdag og onsdag før nyttårsaften, og fredag etter nyttårsaften, som er sånne smarte dager å ha fri. Andre personer omkring meg kan ha tatt fri en av disse periodene, eller begge av dem. På den tiden var både lørdag og søndag fridager fra arbeidet. Ved å ta alle disse smarte dagene fri, ville det bli en ferie på 11 dager.
Her har jeg kalenderne for desember 1975 og januar 1976 med helligdager merket med rødt:
Jeg husker også at den andre personen, som jeg arbeidet sammen med, sa at han hadde tatt noen av disse dagene fri; noen av dem, eller alle av dem, jeg husker ikke nøyaktig. Kontaktpersonen vår i elektrikerfirmaet kunne typisk også ha gjort det samme. Jeg hadde ikke tenkt på det, fordi jeg ikke var vant til å gjøre det. Den andre personen jeg arbeidet sammen med, sa at det ikke var noe problem, at jeg arbeidet alene i noe tid i banken, der vi hadde forskjellig arbeid å gjøre. Jeg kunne ringe til forskjellige personer i elektrikerfirmaet, om jeg hadde problemer, men alt så enkelt ut for meg å ha å arbeide med.
Jeg husker også at en person fra banken, der jeg arbeidet alene disse dagene, som elektrikerlærling, kom og spurte meg om å bli med ham, for å se på noe med den elektriske installasjonen. Jeg sa at jeg måtte skrive den tiden på et annet ordrenummer, men han svarte at det ikke var nødvendig, fordi det bare var noe småtteri. Det var dem som betalte for det jeg gjorde, sa han. Jeg husket denne personen som grå og litt fomlete.
Vi kom til et sted jeg husker som utenfor en kontordør. Det var også noen andre folk der, mer enn en. Jeg er ikke sikker på hvor mange, men jeg husker det som omkring tre. Jeg husker en av dem som mørkhåret. De så glade ut. De sa at det ikke var noe problem med det elektriske opplegget mer, de hadde funnet ut om det selv. De sa at personen inne på kontoret ønsket å snakke med meg. Og de spurte om jeg ønsket å snakke med den personen. Jeg svarte ja. Jeg tenkte ikke på at noe kunne være farlig på det stedet.
Jeg gikk inn i kontoret. Personen spurte om jeg likte å arbeide der. Jeg svarte ja. Det var mye å lære for meg der, sa jeg. Han spurte om han kunne tilby meg noe å drikke. Jeg svarte ja, og fikk noe brus eller noe som det.
Jeg husker at denne personen spurte om det var oss, som bodde i enden av byggelaget der jeg vokste opp, jeg svarte ja. Jeg husker også at personen sa, at det var noen der, som ikke likte oss. Han sa at han visste noe om det. Han spurte meg noe om det, jeg forstod ikke om det. Jeg husker ikke mer om den snakkingen nå. Jeg husker at personen sa, at nå vet han hva han skal gjøre.
Jeg har også tidligere husket, fra den situasjonen, at jeg ble svimmel. Personen sa at jeg ikke så bra ut, og måtte legge meg ned. Han sa at jeg trengte lege, og at jeg var heldig, fordi det var en lege der.
17. januar, 2017, David H. Hegg
Etter at jeg i går skrev om hvordan personen på kontoret i banken, begynte å snakke med meg etter julaften i 1975; har jeg noen få setninger mer, som jeg ønsker å skrive ned. Personen spurte meg om det var oss, som bodde i enden av byggelaget der jeg vokste opp. Alle som bodde der, hadde bygd alle rekkehusene selv, sammen med hverandre. Personen på kontoret sa at det var noen der, som ikke likte oss. Jeg forstod ikke om det.
I dag har jeg litt mer om det, som jeg tenker, at er viktig. Personen fant ut at jeg ikke visste, at noen folk omkring oss ikke likte oss. Jeg sa at våre naboer var snille, jeg visste ikke noe annet enn det. Personen sa; at da hadde han funnet ut det han behøvde å vite om dette.
Den siste setningen ovenfor, var noe jeg skrev ned på et papir, da jeg holdt på med noe annet. Akkurat da jeg skrev det ned, forandret det seg til at, da hadde han funnet ut det han behøvde å vite om meg. Når det hendte, tenkte jeg at dette er noe, som er blitt forandret av sånne påvirkninger. Det kan også være to deler av samtalen, som jeg ikke kan holde fra hverandre.
Jeg tenkte at disse forbryterne har funnet ut om noe de gjør, som vi ikke vet hva er. Kan denne personen ta kontroll over meg øyeblikkelig, bare ved å snakke til meg? Kan han ha sagt, at nå skal han ta et grep om meg, og begynne å kontrollere meg øyeblikkelig? Jeg vet ikke hvordan dette er blitt gjort. Disse forbryterne har funnet ut om noe vi ikke vet hva er. Det er det jeg kan si om det.
Da personen snakket om at noen folk omkring oss ikke likte oss, må han ha hatt noen opplysninger om det. Eller, det er noe sånne påvirkninger har påvirket til, at jeg skal oppfatte på den måten. Dette må ha vært om noe, som det hadde blitt snakket mye om; i nabolaget omkring oss, og på skolen, der jeg begynte på den samme tiden, og andre steder. Men mine foreldre og jeg visste ikke noe om det. Alt av det har vært feil. Det var fordi min mormor snakket dårlig til meg om kommunistene, men hun visste ikke noe om hva hun snakket om, og har bare snakket noe forvirret babbel. Om mine foreldre hadde visst om det, hadde de blitt sjokkert, og snakket til meg om at alt hun sa bare var feil. Men de visste ikke om det. Da jeg kom hjem igjen fra min mormor den sommeren, forsøkte jeg øyeblikkelig å snakke om dette til en av mine venner i nabolaget; vi hadde blitt sammensveiset i løpet av byggeperioden. Det resulterte i at våre naboer ikke likte oss mer. Foreldrene mine forstod aldri hva det var. Og jeg vet til og med fortsatt ikke hva jeg har sagt.
Min mormor snakket veldig dårlig om kommunistene, men hun har aldri forstått noe om det. Hun hadde sterke meninger og følelser basert på uvitenhet. Mine foreldre snakket aldri som det. Min mormor snakket dårlig om dem som hadde hjulpet oss å bygge hjemmet vårt; sammen med dem hadde vi fått et veldig godt sted å bo. På sekstitallet, var det ganske mange kommunister i Norge, de var synlige i den politiske debatten. Noen av de som folk har vært mest glade i, i Norge, har vært kommunister. Da det var mer kommunister her, var samfunnet et mer hyggelig og menneskelig fellesskap, selv om den politiske debatten var hardere. På den tiden gikk det varmt for seg på de politiske møtene. I dag har samfunnet blitt et kaldt og teknisk forretningssystem. Politiske møter i dag har blitt sjelløs, retorisk og kjedelig “enveiskjøring”. Mine foreldre lærte meg å forstå forskjellige folk, kommunistene på samme måte som andre.
Jeg vokste ikke opp i en politisk aktiv familie, med mine foreldre. Men når vi hadde besøk, diskuterte samtalen typisk alle aspekter av den politiske situasjonen på en ivrig og engasjert måte. Folk med alle forskjellige politiske meninger, var akkurat like mye velkomne alle av dem i vårt hjem, ingen av dem ble snakket stygt om når de hadde gått ut og ikke var der. Mine foreldre hadde en balansert forståelse om politikk, og så ikke ensidig på politiske spørsmål. De så på hele samfunnssituasjonen med alle dens forskjellige politiske aspekter. Jeg ble lært opp til å finne ut og forstå av meg selv, før jeg gjorde meg opp en mening, og til å ikke tro på det andre bare sa.
Min mormor tok meg vekk fra mine foreldre da jeg ar syv år i 1962, og manipulerte meg og knyttet meg til seg selv istedenfor. Hun ødela min kontakt med mine foreldre, på en måte mine foreldre og jeg ikke forstod. Jeg tenker at min mormor var et offer for dette, og ikke en årsak, for å si det kort. Jeg tenker også at forbryterne har påvirket og ødelagt hva kommunistene opprinnelig var. Jeg tenker at de opprinnelig utviklet seg til å starte sosialdemokratiet, og på den tiden den nye sosialdemokratiske bevegelsen. Dette var også noe som hadde å gjøre med hvordan alt var på en annerledes måte, ikke bare kommunistene, men alle de andre også. Kommunistene var en del av denne samfunnssituasjonen, de var like mye et resultat av samfunnssituasjonen, som en årsak til den, som alle de andre omkring dem også var. Jeg tenker at forbryterne har påvirket og ødelagt alt mulig, om hva får politiske utvikling var om, på en måte vi ikke har forstått.
Har disse forbryterne ønsket å få meg til å slutte meg til dem? Om det er riktig, da må de ha visst veldig lite om meg; bare at naboene våre ikke likte oss, ikke mer. En av hukommelsesbildene som skulle være feil hukommelse for meg, var om at noen andre sånne banditter ønsket å få meg med seg. Kan det være fordi det var hva de opprinnelig ønsket å gjøre? Jeg vet ikke. For meg, kan sånne ting bare bli hypoteser. Dette kan være sant. Men det kan også være at alt av det bare er oppspinn, og bare er feil påvirkninger mot meg.
Jeg tenker at hvordan alt har blitt feil, er noe vi må finne ut om. Ellers tenker jeg at det vil ødelegge hele verden.
18. januar, 2017, David H. Hegg
I teksten i går, skrev jeg om hvordan personen på kontoret sa; at da hadde han funnet ut det han behøvde å vite om dette. Da jeg skrev det ned på et papir for å huske det, forandret det seg til at; da hadde han funnet ut det han behøvde å vite om meg.
Etterpå har jeg også begynt å tenkt på at det jeg først husket, var at personen satt bak skrivebordet sitt og sa den første setningen. Det som hendte da jeg skrev det ned; var at dette ble sagt innenifra i meg. Det var fortsatt den samme personen, men det han sa, kom innenifra i meg selv. Etter å ha tenkt på dette i noe tid, begynte jeg å tenke at dette er, at dette har blitt en indre stemme i meg.
En sånn indre stemme kan også bli det en selv opplever som seg selv. På grunn av det, er det nødvendig å være selvkritisk.
Nå har jeg også tenkt mer på hva deres opprinnelige plan var. Det synes usannsynlig at de kan ha tenkt, at de kunne få meg til å slutte meg til dem.
Jeg har tenkt på at de kan ha vært opptatt av, at de hadde mye tid å kunne bruke, så de kunne påvirke meg mye.
9. mai 2011, fikk jeg en påvirkning om et hukommelsesbilde om at Gud snakket til meg, ved å bruke min egen munn. Og Gud hjalp meg til å forstå at det var politiet, som stod bak dette, og gjorde disse påvirkningene. Dette var et veldig omfattende hukommelsesbilde med mange forskjellige personer og hendelser. Et sånt hukommelsesbilde er noe som aldri har hendt. Det er noe man husker, men det har ikke hendt. Det er en påvirkning av forbryterne. Dette får meg til å tenke at påvirkningene mot meg, kan ha vært satt inn i en større sammensetning med andre situasjoner omkring meg.
Fordi dette hukommelsesbildet hendte 9. mai 2011; har jeg tenkt at det kan ha blitt gjort i sammenheng med det store terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Og jeg skulle ha tenkt at politiet sto bak dette, og at de hadde påvirket terroristen. Dette er bare noe jeg tenker, jeg har ikke noe annet grunnlag til å tenke det, enn mine egne tanker om det. Et mulig motiv for å gjøre det, av forbryterne; er at det skulle ha virket på en måte, som tok vekk all mistanke om, at terrorangrepet hadde blitt gjort av sånne påvirkninger av forbryterne.
Det er umulig for meg å huske hva de har gjort for å påvirke meg. Jeg kan bare forstå om hva de kan ha gjort for å påvirke meg. Jeg kan ikke huske hva de har gjort for å påvirke meg.
19. januar, 2017, David H. Hegg
Etter teksten i går, om hvordan en setning forandret seg; fra hva den var da jeg husket det, og til hva den ble da jeg skulle skrive det ned; har jeg litt mer å tilføye. Begge gangene ser personen på kontoret ut som den samme, sittende bak skrivebordet på kontoret. Hvem er denne personen? Selvfølgelig, jeg vet ikke det. Jeg husker denne personen som omkring 50 år, men han kan ha vært yngre eller eldre. Jeg husker ham som slank og lyshåret. Jeg husker ham som uten briller. Jeg husker ikke om han var grå eller ikke. Dette er hvordan dette var for mitt indre syn, for noen få dager siden. Jeg har ikke i det hele tatt et tydelig bilde av dette for mitt indre syn.
Jeg hadde ikke noe å gjøre i denne delen av denne store banken, og har ikke vært der verken før eller etter at dette hendte. Jeg vet ikke hvem det var, som vanligvis arbeidet på dette kontoret. Denne personen kan like gjerne ha arbeidet i banken, som ikke arbeidet i banken. Jeg vet ikke noe om det.
De siste 24 timene har jeg vært konsentrert om hvordan denne situasjonen sluttet. Det jeg husker om dette, som er veldig utydelig; er at jeg våknet opp fra å ligge på en benk, som jeg bare husker, som en lang sitteplass. Jeg var omtåket og forvirret. Personen sa; åh, der er du våken igjen, du ble litt uvel, men nå er du bra igjen. Jeg svarte, ja. Han sa, nå kan du gå tilbake til arbeidet ditt igjen. Han satt litt foroverbøyd, fordypet i noe på skrivebordet. Hva som, da hadde hendt rett forut, er noe jeg ikke kan huske hva er.
Jeg stod opp og fortet meg tilbake til stedet der jeg var opptatt med det jeg arbeidet med. Jeg ønsket å vise at jeg hadde vært flink, og hadde gjort mye arbeid, da jeg hadde arbeidet alene, som lærling, og fortsatte med det.
En kort tid etterpå, tenker jeg at dette hadde blitt, som noe veldig lite, eller ikke noe. Kanskje noen hadde spurt meg om noe, som egentlig hadde vært ingenting. Dette forsvant umiddelbart fra min hukommelse.
Alt av dette er nærmest umulig for meg å huske.
20. januar, 2017, David H. Hegg