Tekster 4 · 2017 · 1
I går forestod jeg et annet av disse hukommelsesbildene, som forbryterne har påvirket meg til å få. Dette er vanskelig, fordi det er så troverdig. Men jeg er temmelig sikker på at dette er en hukommelseshallusinasjon.
På min vei til og fra skolen da jeg var barn, gikk jeg forbi et lite bakeri. Dette hukommelsesbildet er at jeg ble kjent med bakeren i dette bakeriet, som var et frittstående hus. Bakeren skulle regelmessig ha gitt meg skolebrød. Dette hukommelsesbildet har også andre supplerende hendelser omkring det, som er typisk for sånne hukommelseshallusinasjoner, for å gjøre dem mer troverdige.
Minnet om denne bakeren har påvirket meg til å ønske å spise sånne deilige skolebrød, som er lett tilgjengelig i Norge nå for tiden. Denne påvirkningen er derfor bestående av to typiske faktorer; et hukommelsesbilde, og en assosiasjon til noe hyggelig (den snille bakeren).
Dette er bare en av forskjellige påvirkninger, gjort for å forandre og ødelegge mine matvaner. Jeg har blitt påvirket til å bli interessert i forskjellig alternativt kosthold. Jeg har blitt påvirket til å spise salt snacks, som potetchips, og sjokolade, lakris, og annet godteri; istedenfor brødskiver med forskjellig pålegg. Middagen har også blitt forandret. Disse påvirkningene angående mine matvaner er ganske slue. Det kan begynne med at man vil spise sundt, men det ender med å spise usunt. Det hele forandres på en umerkelig måte. Det er assosiasjoner, minner fra tidligere, hukommelsesbilder, sunne matvarer blir glemt, etc.
I dag er matbutikkene i Norge fulle av godterier, tidligere hadde matbutikkene i Norge bare veldig lite sånne ting. I dag er også godterier solgt i mye større mengder enn tidligere. Det er nødvendig å tenke mer på disse tingene, å finne ut, og forstå mer, enn man hadde tenkt at hadde vært nødvendig. Forskjellige nye idéer om mat er også splittet opp i forskjellige retninger. Våre tradisjonelle matvaner har langsomt blitt forandret og ødelagt av disse forbryternes påvirkninger, på en måte vi ikke har forstått hvordan foregår.
10. februar, 2017, David H. Hegg
Disse påvirkningene er mye basert på lurerier, og de er avhengige av at vi ikke forstår noe om det i det hele tatt. Det hjelper mye når vi har begynt å forstå noe riktig om dette. Når en begynner å forstå om disse tingene, da har situasjonen forandret seg fullstendig. Det har vært mulig for meg å gjøre mye mot disse påvirkningene, når jeg har forstått riktig om dem, lenge før jeg fant ut hva forbryterne hadde gjort mot meg. Lureriene er avhengige av at en ikke forstår noe i det hele tatt. Derfor, når en forstår noe, da har lureriene mistet det nødvendige lureriet. Det varierer hva påvirkningene er, men det hjelper alltid å forstå om det. Alt til sammen, mister mer og mer sin virkning, når en litt etter litt forstår mer og mer. Det er hvordan dette har vært for meg. Det er viktig å alltid være rolig og avslappet angående disse tingene. Lev som det er normalt å gjøre. Hold fast ved det som er normalt. Begynn å gjøre noe annet, som det er lett å gjøre, og tenkt på det, om dette blir vanskelig. Unngå å gjøre noe farlig i den situasjonen.
14. februar, 2017, David H. Hegg
Når jeg forsøker å forstå hva forbryterne har ønsket å oppnå med å påvirke meg, tenker jeg først at de har gjort alt det dårlige de kan gjøre mot meg. Etter det, begynner jeg å tenke at de har skjult planen med disse påvirkningene, på en sånn måte, at jeg ikke skal forstå hva det er. Fordi jeg har blitt påvirket til å finne ut feil, og har brukt tiden fra 1986 til 2013 på det, ser det ut som, at det er en hovedhensikt. Jo mer denne uriktige forståelsen hadde blitt utbredt, jo mer farlig hadde det vært, fordi det skjuler hva disse forbryterne gjør og ønsker å oppnå.
Jeg tenker at jeg hele tiden etter 1986, har vært mer skeptisk til disse påvirkningene, enn forbryterne hadde tenkt at jeg skulle være. Jeg har også vært opptatt av å finne ut 100% sikre spor, og fordi det var så vanskelig, ble jeg ikke sikker på hva jeg fant ut. Fra 2013 til i dag, tenker jeg at jeg har funnet ut noe riktig.
Noe vesentlig jeg forstår; er at disse påvirkningene er gjort på den måten, at jeg skal tenke, at jeg må finne ut riktig om dette, men aldri bli i stand til å finne ut riktig. Dette skulle ha drevet meg til å nå frem til disse forbryternes målsetting. Denne drivkraften i meg, skulle ha vært det motsatte, av hva jeg var lurt til å oppnå. Dette er typisk med disse påvirkningene. Det kan være at jeg skulle blitt voldelig, og begynt å tro på å bruke mer og mer kraftige våpen. Denne troen på å bruke våpen, og feil forståelse om dette; kan være forbryternes plan. Det kan også se ut som om, at jeg skulle ha funnet ut om å møte andre voldelige ekstreme grupper, eller en enkelt ekstrem gruppe, som også trodde på å bruke våpen.
Nå er jeg sikker på at jeg har funnet ut riktig, derfor har ikke disse forbryterne oppnådd det de har ønsket med å påvirke meg. Alt jeg har gjort angående dette fra 1986 til i dag, har jeg gjort 100% alene. Jeg er ikke redd for de menneskene som disse forbryterne er, så ingen andre behøver å være det heller. Men det er viktig å forstå hvor forferdelig farlige deres ynkelige metoder er. Disse metodene får andre mennesker, enn dem selv, til å bli farlige. Disse metodene kan også ødelegge for en selv, når en ikke forstår om det. Derfor er det viktig å forstå om dette, for å bli i stand til å stanse det.
Jeg tenker forbryterne ønsker å ødelegge, hvordan vi mennesker har våre mektigste muligheter ved å bruke våre evner til å tenke og forstå. Jeg tenker de ønsker å ødelegge utviklingen av hvordan alle menneskene i verden forstår bedre, og lærer å leve sammen i fred og utvikling for alle menneskene. Jeg tenker de ønsker å bli overlegne over andre, ved å kontrollere oss, ved å bruke sine metoder. Jeg har også tenkt på at de liker å føle den makten de føler, ved å bruke sine metoder.
Jeg tenker at meningen bak, at vi mennesker finnes, er at vi skal vinne i sammen, ikke mot hverandre. Jeg tenker meningen er at vi skal vinne å utvikle å bli mer utviklede mennesker. Vi mennesker lærer mer og mer å være mennesker, og mennesker er noe vi er i sammen. Jeg tenker også at vi mennesker skal være allsidige, og utvikle et bredt spekter av å være mennesker. Alle mennesker tilhører menneskeslekten.
15. februar, 2017, David H. Hegg
Jeg tenker at forbryterne ser på seg selv som individer, og de andre som fellesskaper. De selv er individer; de andre er folket, som er fellesskapet, som de ønsker å kontrollere. De splitter fellesskapet, skaper konflikter, og bryter ned fellesskapet på forskjellige måter.
Forbryterne påvirker til å skape situasjoner. De bryter ned hvordan folk kan koordinere seg selv. I prinsippet, er det at individer skal kontrollere folkets fellesskaper, så fellesskapene ikke har demokratisk makt. Forbryterne ønsker å ødelegge hvordan folkets fellesskaper får mer politisk makt, med alminnelig stemmerett, enn enkeltindivider får. Forbryternes maktsituasjon, er at de er enkeltindivider, som ønsker å kontroller folkets fellesskaper. Dette er at de ønsker å kontrollere mange flere mennesker, enn de selv er. De ønsker at mindretallet skal kontrollere flertallet. De ønsker å ødelegge hvordan flertallet kan utvikle sin mulighet til politisk makt.
De ønsker at folket ikke skal være individer; folket skal bare være folket.
18. februar, 2017, David H. Hegg
I dag fant jeg ut noe merkelig. 15. januar til 1. februar, fant jeg ut hvordan forbryterne hadde påvirket meg. De siste to og en halv ukene, etter det, har jeg hatt en merkelig følelse av at jeg ikke sover mer. Men jeg følte at jeg var utsovet. I dag fant jeg ut hva det er.
Med en gang da jeg våknet, opplevde jeg at jeg ikke har sovet, og at jeg har vært våken hele tiden. Når dette hender, er jeg i halvsøvne. I dag forstod jeg at rett etterpå, husket jeg en fantasifull drøm; og på grunn av det, forstod jeg at jeg hadde sovet.
De siste ukene har jeg opplevd det som om, at jeg ikke sover mer. Men allikevel, har jeg følt at jeg har vært utsovet. I dag forstod jeg at denne opplevelsen oppstår når jeg er i halvsøvne, etter å ha sovet. Dette har vært så merkelig, at jeg har lurt på om jeg ikke sover mer.
Nå tenker jeg på om dette hender fordi jeg fant ut om hvordan jeg er blitt påvirket, eller om det er på grunn av en påvirkning. Jeg har aldri hatt nøyaktig denne opplevelsen før, derfor tenker jeg at kanskje det har hendt fordi jeg jeg fant ut om hvordan jeg er blitt påvirket. Men det er umulig for meg å bli sikker på hva dette er. Men nå forstår jeg hvordan dette har vært.
Når jeg skriver en tekst som dette, har det ofte vært klargjørende for meg angående hva jeg skriver om. Så langt, gir det meg en følelse av at alt er i orden, når jeg forstår hva det er. Problemet var bare at jeg ikke forstod hva det var. Dette er typisk for sånne påvirkninger. Det er et betydningsfullt moment. Akkurat nå har jeg ikke en tydelig forståelse av om dette er en påvirkning, eller noe annet. Men jeg har en tydelig forståelse om hvordan dette er.
Om det er en påvirkning, tenker jeg at det typisk er, at jeg skal gå til doktoren og få sovepiller, enda jeg ikke behøver sovepiller. Dette vil være noe lignende til hvordan en “hukommelseshallusinasjon” er en påvirkning, for å påvirke en til å tenke og gjøre noe, på grunn av noe som man tror har hendt, som ikke har hendt. Kanskje dette er noe som har å gjøre med, hvordan jeg har blitt påvirket. Nå tenker jeg på det, men jeg vet ikke hvordan det er.
Jeg tenker på teksten “93. Et glimrende eksempel” 15. januar, og lurer på om sovepillene er sammenholdt med alkohol. Om det er riktig, tenker jeg at det må være noe, som skulle ha hendt på slutten av de forskjellige påvirkningene jeg har blitt påvirket med. Det hjelper meg å tenke som dette; enda jeg ikke vet om det er riktig eller ikke, fordi jeg blir mer herre over meg selv ved å oppføre meg på denne måten.
Jeg husker ingenting om hva som hendte, i den perioden da disse påvirkningene ble gjort mot meg. Jeg har bare husket litt fra begynnelsen. Hva det er som har hendt etter det, er noe som jeg ikke husker noe om hva har vært.
I dag føler jeg meg fullstendig utsovet. Det var også i dag at jeg forstod hvordan dette er. Jeg tenker på at det er viktig å sove når jeg skal sove, og være våken når jeg skal være våken. Da jeg skrev om hvordan dette ble gjort mot meg forrige måned, så sov jeg og var våken uregelmessig, hulter til bulter.
Jeg har brukt noen timer på denne teksten. Jeg har skrevet noen setninger, stanset og tenkt, og så skrevet noen setninger igjen, osv.
19. februar, 2017, David H. Hegg
Etter den forrige teksten i går, “115. Noe merkelig” 19. februar, tenker jeg nå at kanskje det er begge deler. At jeg har denne merkelige følelsen av at jeg ikke sover mer; fordi jeg både kom gjennom barrieren som skjuler situasjonen, der disse påvirkningene ble gjort; og at jeg også er påvirket til å få denne merkelige opplevelsen av at jeg ikke sover mer.
Jeg tenker at jeg kanskje ble påvirket til å oppleve, at denne situasjonen i 1975 ikke hadde hendt. At denne påvirkningen ble gjort på en sånn måte, at jeg opplevde at jeg ikke hadde sovet. At jeg våknet opp etterpå, og opplevde at det ikke hadde hendt. Kanskje denne påvirkningen gjorde at jeg begynte å oppleve, at jeg ikke har sovet, når jeg nå våkner opp etter å ha sovet.
Jeg tenker også, at kanskje jeg også har blitt påvirket til å få denne merkelige opplevelsen, av at jeg ikke sover mer, som noe, som skal hende på slutten av disse forskjellige påvirkningene.
Dette er bare noe jeg tenker. Som jeg skrev i går; det hjelper meg å bearbeide tankene mine om disse tingene, selv om jeg ikke vet hva det er som virkelig er riktig. At jeg nærmer meg hva det er, på en måte som er en tilnærming til hva det virkelig er. Det er noe jeg alltid har opplevd at har hjulpet, angående alle disse forskjellige påvirkningene.
Denne opplevelsen av at jeg ikke sover mer, hendte først gang da jeg skrev teksten “105. Kjærlighet og egoisme” 31. januar. Faktisk, så skrev jeg den teksten 30. januar, og det var rett før det, at jeg for første gang opplevde, at jeg ikke hadde sovet. Først, skrev jeg i den teksten, at jeg ikke hadde sovet på 24 timer. Men fordi jeg forandret datoen, så fjernet jeg det igjen. På den tiden, var dette noe nytt for meg. Nå har jeg tenkt på dette i tre uker.
▪
I den teksten som jeg jeg faktisk først skrev 30. januar, skrev jeg også mer, som jeg også fjernet. Det var noe jeg skrev, fordi jeg ble opptatt av hva personen som satt ved siden av meg, hadde sagt. Det som nå er skrevet om det, i teksten “105. Kjærlighet og egoisme”, er noe jeg ikke fjernet. Jeg tenker at disse få ordene er viktige, og jeg tenker at disse få ordene er riktige.
Resten av det som jeg fjernet, var noe jeg fjernet fordi jeg tenkte at jeg ikke husker hvordan disse påvirkningene ble gjort mot meg. Jeg tenkte at jeg ikke skal forsøke å skrive hva denne personen har sagt, fordi jeg ikke husker riktig hvordan denne personen gjorde disse påvirkningene. Men jeg tenker han har sagt noe som det.
Her kan jeg skrive det igjen. Nå skriver jeg det en gang til, jeg har ikke oppbevart det jeg skrev 30. januar. Jeg tenker at personen i 1975, har gjort noe som jeg ikke husker hvordan var.
Først, skal du og din kone flytte fra hverandre, og flytte sammen igjen. Etter det, skal dere flytte fra hverandre, og bli skilt, men fortsette å være venner.
Datteren din skal ha familien sin hos deg, og hjemmet sitt hos sin mor. Du skal ta deg godt av datteren din, og ønske å gi henne et godt familiegrunnlag. Du skal hjelpe moren hennes med å lage et godt hjem for datteren deres.
Ti år fra nå, skal offentlige myndigheter skille datteren din og moren hennes fra deg. Da har disse offentlige myndighetene gjort en så ondskapsfull forbrytelse, at i dette samfunnet, skulle de ha blitt satt i fengsel i mange år. Men ingen i dette samfunnet vil sette disse personene i fengsel. Derfor, vil den forbrytelsen disse personene hindrer i å bli oppklart, hindre at dere tre finner tilbake til hverandre igjen.
▪
Det er viktig å forstå at disse påvirkningene tar innersvingen på folk. Påvirkningene bruker de påvirkede personene, på måter som de påvirkede personene ikke forstår. Det er forbryterne som har gjort dette. Det er forbryterne som er de skyldige.
20. februar, 2017, David H. Hegg
I de to tidligere tekstene 19. og 20. februar; skrev jeg om hvordan jeg fra 30. januar, har hatt en opplevelse av at jeg ikke hadde sovet, hver gang jeg våknet opp. I går, hadde jeg også den opplevelsen, da jeg våknet opp. Men i dag har alt blitt normalt. Jeg har sovet. Jeg har våknet opp. Og jeg har ikke opplevd eller tenkt på at jeg ikke har sovet. Derfor tenker jeg; at denne merkelige opplevelsen, av at jeg ikke sover mer, nå har forsvunnet. Da har denne merkelige opplevelsen vart i tre uker og en dag.
I dag har jeg tenkt på, at da jeg hadde problemer, på grunn av at jeg ikke sov på slutten av syttitallet, leste jeg to bøker på grunn av det. En bok om søvn. “Sleep, skrevet av Gay Gaer Luce og Julius Segal. Utgitt av Heinemann ‐ London. Først utgitt i Storbritannia i 1967.” Jeg hadde en norsk utgave, “Søvn”. Og en annen bok om nervemedisiner. “Nerver og nervepiller, om moderne psykofarmaka og hva de kan utrette, Odd Lingjærde, Aschehoug, 1974.” Mitt virkelige problem var at jeg ikke sov på grunn av reumatisme. Men jeg tenkte bare på at jeg ikke fikk nok søvn, og leste to bøker fordi jeg ønsket å forstå mer om mitt søvnproblem.
Jeg har skrevet mer om boka “Søvn” i en tekst 20. mai 2004. Den er under de øvre linkene “Forskjellig” “Innledning”, “Tekster 1”, “2003 ‐ 2004”, “Hukommelse”.
Nå tenker jeg på at jeg har blitt påvirket til å få reumatisme og et søvnproblem, fordi jeg brukte for lite klær på beina i løpet av vinteren. Og at jeg også var påvirket til å lese disse to bøkene, eller sånne bøker.
I relasjon til dette, tenker jeg nå at jeg til slutt; kanskje er blitt påvirket til å oppleve at jeg ikke sover mer. Og fordi jeg har lest disse to bøkene, skal jeg begynne å tenke, at jeg vet mye om hvor skadelig det er å ikke sove. Og så, skal jeg begynne å gå til en doktor, og begynne med mer og mer psykofarmaka.
Når jeg begynte å oppfatte denne merkelige opplevelsen av at jeg ikke sover, gjorde jeg nøyaktig det jeg har skrevet om tidligere. At det er viktig å slappe av, når sånne påvirkninger blir vanskelige. Jeg slappet av, og tenkte at det er det beste jeg kan gjøre. Jeg tenkte ikke så mye på det. Jeg tenkte at jeg måtte finne ut om det i de kommende dagene. Og etter noe tid, begynte jeg å forstå hva det var. Jeg hadde sovet, men hver gang jeg våknet opp, opplevde jeg at jeg hadde vært våken hele tiden.
22. februar, 2017, David H. Hegg
I den forrige teksten, 22. februar, skrev jeg om to bøker jeg kjøpte, på slutten av syttitallet. Etter det, husket jeg en bok til, som jeg også kjøpte. Det var en bok av Harold H. Bloomfield, M.D., og Robert B. Kory som medforfatter; “HAPPINESS, The TM Program, Psychiatry and Enlightenment”, 21. juni 1976. Jeg kjøpte en norsk utgave “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”, oktober 1978.
Dette var etter at jeg hadde sagt opp arbeidet mitt som elektriker, og begynt å arbeide som avisbud, 28. september 1978. Deretter arbeidet jeg som avisbud til 24. februar 1979. Etter det, flyttet jeg til en loftshybel, og arbeidet som vikar, som skolevaktmester på forskjellige skoler i noe tid.
De to andre bøkene ble kjøpt tidligere i 1978. Akkurat nå, husker jeg ikke om det kunne ha vært sent i 1977. Men jeg tenker det var i 1978. Fordi denne tredje boka ble utgitt i Norge oktober 1978, kjøpte jeg den etter det.
Jeg leste boka, men jeg begynte ikke å meditere.
Datoen oktober 1978, har nå blitt en tidsangivelse. Først, tenkte jeg at jeg kjøpte den boka kort etter oktober 1978. Men etter noen timer, begynte jeg å tenke at det ikke er riktig. Denne boka kan ha blitt kjøpt senere, sammen med noen andre populærvitenskapelige, bøker som jeg kjøpte i en senere periode.
Tidligere har jeg ekskludert denne boka. Jeg har tenkt at det ikke var den boka. Men nå husker jeg at det var den boka.
Dette har fått disse tidsperiodene til å bli tydeligere for meg.
Etter de to forrige tekstene “117. Søvnen”, 22. februar, og “118. En tredje bok”, 24. februar; har forskjellige ting blitt mer ryddig i hodet mitt. Jeg tenker på forskjellen mellom hva jeg har begynt med av meg selv, og hva jeg har begynt med på grunn av påvirkningene av forbryterne. Det har vært forskjellige ting jeg begynte med av meg selv, tidligere i livet mitt. Etter 1975, har det vært forskjellige ting som jeg har begynt med på grunn av sånne påvirkninger.
Bøkene jeg har skrevet om i de to forrige tekstene, har å gjøre med hvordan forbryterne har påvirket meg. Boka jeg skrev om i den forrige teksten, “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”, tenkte jeg først at jeg kjøpte sent i 1978. Etterpå husket jeg en fjerde bok. Etter å ha tenkt på den boka i noen timer, begynte jeg å tenke at boka “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”, hadde dekket over denne fjerde boka. Denne fjerde boka ble kjøpt før “Livsglede, Transcendental Meditasjon og psykiatri”.
Det skjer forskjellige påvirkninger i mine tanker. Forskjellige hukommelser kan bli lagt oppå hverandre, så en hukommelse dekker en annen hukommelse, igjen og igjen. Dette kan fortsette mange ganger. Igjen og igjen husker jeg en ting etter den andre tingen. Dette er ganske enkelt hvordan det har vært med disse bøkene. Hvordan jeg husket disse bøkene, får meg til å tenke på hvordan sånne påvirkninger synes som om de også kan påvirke hvordan ens tanker virker.
En annen ting jeg har funnet ut mange ganger, er hvordan sånne påvirkninger kan bringe ens tanker til å konsentrere seg om noe, for å påvirke en til å glemme noe annet. Hva noe annet var; var da noe viktig.
Det er som om sånne påvirkninger kan påvirke til forskjellige kontrollerte tenkemåter. Jeg har typisk opplevd at tanker faller ut av mitt sinn.
Alle disse påvirkede tenkemåtene kan bli motarbeidet, ved at en bruker mer tid omkring hver av dem. Men disse påvirkningene virker som de er tenkt ut, når en ikke vet om det. Typisk beveger ting seg fremover, og en glemmer bort det som var tilbake i tid.
Et eksempel jeg forstår veldig bra: Når jeg leverer aviser, går jeg fra sted til sted. En påvirkning virker på en måte, som er som dette: Når jeg har nådd frem til et sted, opplever jeg øyeblikkelig at jeg er ferdig på det stedet; på samme måten, som jeg har blitt mange ganger før. Når jeg når frem til stedet, opplever jeg det som om jeg kom ut fra det stedet, på samme måten som dagen før. Dette er en påvirkning jeg forstår veldig bra, og den forårsaker ikke store problemer for meg. Normalt finner jeg ut om det øyeblikkelig. Jeg er så vant til sånne påvirkninger, og de virker bare lite grann når jeg forstår om dem. Det er viktig å slappe fullstendig av angående sånne ting, og da får ikke sånne påvirkninger mer og mer av en selv, men mindre og mindre istedenfor.
I disse sammenhengene, tenker jeg også på hvordan sånne hukommelsesbilder, typisk er bygd opp av mer enn en ting. Forskjellige personer kan ha sagt ting, det kan være forskjellige tidspunkter involvert, dette er fordi forskjellige holdepunkter skal få en selv til å tro på sånne hukommelsesbilder. Sånne ting blir mer og mer, jo mer man tenker på dem. Derfor er det viktig å komme ut av den malstrømmen. Det er viktig å se på sånne ting fra utsiden av dem; å tenke utenfor sånne påvirkninger.
Den fjerde boka, som på en måte faktisk var den tredje i denne perioden, er “Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi” av Lars Walløe og Dagfinn Føllesdal. Denne boka ble først utgitt i 1977, syvende utgave ble utgitt i 2000. Boka er populær å bruke til et obligatorisk felles studium på norske universiteter, kalt “Examen philosophicum”. Jeg husker at jeg kjøpte denne boka, i samme periode som de to andre bøkene, jeg skrev om 22. februar, men jeg husker ikke nøyaktig når.
Jeg tenker at forbryterne har påvirket meg til enten å kjøpe sånne bøker, eller nøyaktig disse bøkene. Jeg tenker forbryterne har vært opptatt av å få kontroll over bøkene; og alle andre kulturelle aktiviteter også. Jeg vet ikke hva de har gjort for å få kontroll over bøkene, som jeg er sikker på, at de har ønsket å få. Men de har brukt disse mulighetene til å påvirke folk.
Å bli klar over at dette foregår, er en ny utfordring for oss. Noe vi må begynne å finne ut om, når vi vet om det. Disse påvirkningene virker fordi vi ikke vet om dem. Når vi vet om hva dette er, da er det mulig for oss, mer og mer å finne ut om det. Det er også viktig å tenke på hvor viktig det er, å finne ut om noe som er så dårlig.
Disse påvirkningene er ofte på en måte, som virket i en del, eller flere deler, i den påvirkede personens sinn. Derfor, er det mulig å aktivisere andre deler av ens sinn, for å begynne å finne ut om dette. For eksempel, en person kan ha blitt påvirket til å få noen merkelige idéer på et område, men personen er vanlig på andre områder.
Hvorfor har forbryterne påvirket meg til å kjøpe bestemte bøker, etter kategorier, eller spesifikke bøker? Jeg tenker det må være fordi de ønsker å stanse min egen utvikling, av å lese en bok etter en annen. Jeg skal ikke finne min egen vei i bøkenes verden, og ikke skape min egen bokhylle. Men jeg tenker at det er andre hensikter også.
24. februar, 2017, David H. Hegg
Med en gang etter den forrige teksten, fikk jeg noen tanker om noe, som personen, som påvirket meg i 1975, har sagt. Lignende tanker har typisk fortsatt ustoppelig. Det hendet allerede på nittitallet. Jeg tenker at disse påvirkningene er et systematisk hele, som jeg ikke husker hva er. Allikevel, fordi disse tankene kom etter den forrige teksten, skriver jeg disse notatene her.
Når jeg tenker på sånne notater, forandrer de seg hele tiden, og blir mer og mer, og det stopper ikke. Jeg tenker at sånne tanker kan fortsette, og bli tusenvis av skrevne sider. Jeg tenker at denne hele påvirkningene, er noe utilgjengelig for mine tanker, som min hukommelse ikke kan huske. Her er disse tre notatene:
▪
“Og i bunnen av det hele, ligger en mektig beskjed. At hele vår kulturarv, skal forsvinne i søppelkassa. Det skal bli at vi alle bryr oss om penger og ting, og ikke om tanker og følelser.”
“Din sosiale klasses (arbeiderklassens) makt i samfunnet, skal til slutt være lik null. Penger skal til slutt være makten.”
“Noe du ikke liker, skal du gjøre dårligere, og uttale deg foraktelig og hånlig om. Du skal snakke i poetiske og billedlige vendinger. Noe du liker, skal du gjøre bedre og skryte av.”
▪
Da jeg skrev disse notatene, hadde jeg tenkt på; at da jeg tidligere leste en bok, da tok den boken vekk oppmerksomheten min, fra den forrige boken, som jeg hadde lest. Jeg tenkte på at bøker jeg hadde lest, lå “oppå hverandre” i mitt sinn, på en måte som skjulte dem alle sammen. Jeg tenkte at alt jeg leste, bare forsvant under denne stadig voksende “stabelen av bøker” i mitt sinn. Jeg tenkte også at det samme kunne være med hukommelser, at hukommelser lå “oppå hverandre” i mitt sinn, og skjulte dem alle.
▪
Hvordan jeg mistet all hukommelsen min i 1986, synes å være på grunn av hvordan forbryterne hadde påvirket forskjellige folk omkring meg, til å forårsake det. Om sommeren 1986 husket jeg ikke noe om mitt liv mer. I tillegg til det, har det også vært forskjellige ødeleggende påvirkninger. Stoffet, eller stoffene, som har blitt brukt i 1975, kan også hatt ødeleggende virkinger.
Før alt av dette, ble jeg også mye mentalt ødelagt i 1962, da jeg var syv år gammel. Det er også noe som forbryterne hadde noe å gjøre med, på en eller annen måte.
Hva har disse forbryterne ønsket å oppnå, ved å ødelegge meg så mye? Jeg vet ikke. Jeg vet bare hva påvirkningene har oppnådd.
Det er ingen tvil om at jeg har blitt påvirket til å finne ut feil om dette. Det er også tydelig at jeg har blitt påvirket til å få andre til å forstå feil. Det er tydelig at påvirkningene skulle ha forårsaket desinformasjon.
Det er også noe typisk, at jeg er blitt påvirket til igjen og igjen, å ønske å begynne med nye gjøremål, eller å begynne med nye gjøremål. Den typiske påvirkningen, har vært om veldig mye forskjellig. Alt av det har bare blitt til ingenting. Kanskje det har vært fordi jeg ikke skulle utvikle et bestemt gjøremål i livet mitt.
I løpet av disse 31 årene, siden 1986, har jeg langsomt kommet ut av disse påvirkningene. Det ble mer og mer påvirkninger, og trinn for trinn forstod jeg om dem.
Det er ingen tvil om at forbryterne er sikre på at det er umulig å finne ut om dette.
Jeg tenker at forbryterne har gjort det vanskelig å finne utom disse tingene, men de har ikke gjort det umulig.
Til tross for alle disse forskjellige ødeleggelsene av mitt sinn; har jeg til slutt blitt ganske bra igjen. I dag fungerer mitt sinn bra.
Hva gjør disse påvirkningene i meg, når de ikke har oppnådd sine målsettinger? Jeg tenker at noen av dem ikke virker, og at noen av dem nesten ikke virker. Jeg tenker på disse påvirkningene som “plantefrø”. Om de ikke begynner å vokse; blir de noen ganger ikke noe, og noen ganger blir de nesten ikke noe. Det jeg tenker på ved å skrive at påvirkningene begynner å vokse; er at da har påvirkningene begynt å bli mer og mer av personens egen personlighet og liv. En sammenligning: Om noen sier til deg at du skal gå rundt Jorda; da blir det mye, om du begynner å gjøre det; men det blir ingenting, om du ikke begynner å gjøre det.
Hvorfor jeg tenker at noen påvirkninger ikke virker, og at noen av dem nesten ikke virker; er fordi jeg tenker at noen av dem er passive, og noen av dem er aktive.
Når jeg har forstått, at en påvirkning er noe feil; er det som om noen har spurt meg om å gjøre noe, som jeg ikke ønsker å gjøre. Ved å tenke på det på den måten, kan virkningen av påvirkningen bli det motsatte, av hva den var ment å være.
Jeg tenker at forskjellige personer noen ganger kan aktivere påvirkninger i hverandre. Dette er en av forskjellige virkemåter, som det er viktig å finne ut om. Forbryterne bruker typisk kombinasjoner av påvirkninger. Det er viktig å fortsette å overveie og tenke over ting etterpå, og ikke forhaste seg.
Jeg tenker at de påvirker noen personer, til å aktivisere mange folk; men jeg vet ikke hvordan de gjør det. Det kan være at forbryterne har funnet ut om typiske væremåter, som folk har som sin oppførsel overfor hverandre. Når vi ikke vet om det, kan forbryterne oppnå sine beregnede virkninger.
Noe å være på vakt mot; er en metode, som påvirker folk til å nå en målsetting, ved påvirkninger som til slutt, har forårsaket den motsatte målsettingen. Typisk har folk til slutt glemt hva det var, som de ønsket å oppnå til å begynne med.
Årsaken til at vi ikke har funnet ut om dette tidligere, er ikke at påvirkningene virker på en svak måte, det for fordi påvirkningene virker på en sterk måte. Denne sterke virkningen har blitt brukt til å hindre oss i å fine ut om det. Men når vi har funnet ut noe riktig, da har vi begynt å finne ut mer og mer om denne forbrytelsen.
Det kan være relevant å sammenligne med en arkeologisk utgravning. Selv om du bare har funnet noen få biter, og noen gnager bare en liten bit av noe, da vet du sikkert at det må være mer å finne ut om.
Jeg tenker at det er forskjellige ting forbryterne gjør, når de påvirker folks sinn. I denne teksten, har jeg bare fokusert på noen få ting.
▪
Jeg tenker at jeg er et offer for denne forbrytelsen, sammen med så mange andre på forskjellige måter.
I bunnen av hver enkelt av oss, er vi alle sammen. Det er bare en verden, med en hel mening om det hele. Det viktigste for oss alle sammen, er det hele. I bunnen av oss alle, er vår kulturarv. Vi alle eksisterer i sammen.
26. februar, 2017, David H. Hegg
Regnvær og solskinnsvær er to naturlige positive sider av været. Etter noe tid med solskinn, kjennes det godt når regnet begynner å falle. Det renser lufta og gjør det godt å puste. Plantene blir friske og fylt med liv. En solfylt morgen etter regn; fyller en selv med glede og livskraft. Det er en naturlig sirkel. Det er den måten Jorda lever på.
Det er lett å forstå meningen med regnværet og solskinnsværet. Forskjellige andre naturfenomener på Jorda er også mulig å forstå. Det er en mening med alle ting i naturen.
Er det en mening med det hele, hele livet på Jorda og universet omkring oss? Når det er en mening med alt vi vet om; da er det logisk at det også er en mening med det vi ikke vet om, hva det er som er bak vår eksistens.
Samspillet og balansen mellom alt mulig i verden; er meningen og hensikten med hver enkelt av de tingene. Det er en mening med hver av dem, og med det hele.
Om vi tenker på oss mennesker, består vi også av forskjellige egenskaper. For oss mennesker er det også en mening med hver enkelt av disse egenskapene, og med dem alle. Samspillet og balansen mellom disse forskjellige egenskapene; er meningen og hensikten med hver enkelt av alle de menneskelige egenskapene.
Det jeg tenker på med å skrive denne teksten; er at forbryterne dominerer våre liv på en ensidig måte. Denne ensidige dominansen er naturstridig. Det er farlig.
I tillegg til å være ensidige, er forbryterne også onde. Disse to faktorene er to negative faktorer.
To positive faktorer, i motsetning til disse to negative faktorene; er allsidighet og godhet.
Denne teksten er en tekst om tanker og følelser. Forskjellige positive faktorer er i prinsippet, deler av en balanse med et samspill av dem alle. Det er også det samme med menneskelige egenskaper.
Forbryterne skjuler hva de gjør, så vi ikke skal finne ut om det. Når vi forstår hva de gjør, da kan vi finne ut om det. Forbryterne skjuler hva de gjør, fordi de vil hindre oss i å forstå hva det er. De ønsker at vi skal forstå alt mulig feil. Men vi ønsker å forstå alt mulig riktig.
Det blir relevant å tenke at forbryterne ikke vil at menneskene skal forstå. Hvorfor vil ikke disse forbryterne at vi mennesker skal forstå? Er det fordi de ønsker å få fordeler av å lure alle menneskene omkring seg selv? Det ser ut som hva det kan være, at de gjør.
Hva forstår forbryterne? Forstår de noe riktig? Jeg vet ikke hva de forstår. Men jeg tenker at de forstår hva de gjør.
Forståelse er det viktigste vi mennesker kan ha, og det viktigste vi kan få mer av. Det ser logisk ut at det har å gjøre med meningen med oss mennesker. Å forstå er også et naturlig samspill og balanse mellom forskjellige kunnskaper og forståelser ved alle menneskene. Ensidig forståelse blir feil om den store sammenhengen.
Å forstå er å finne ut. Det er ikke å kontrollere menneskenes sinn. Noen ganger er det å finne ut om noe vi ikke vet om. Noen ganger er det å forstå mer om noe vi vet om. Andre måter å forstå på kan også bli definert, som å forstå forholdene mellom ting, etc.
Frihet for menneskene; har hatt mye å gjøre med å finne ut og forstå mer. Ufrihet; har hatt mye å gjøre med kontroll over menneskenes sinn.
Forbryterne vil ikke at vi skal forstå, fordi de vil ha kontroll over oss, ved å ha kontroll over våre sinn.
Frihet blir oppnådd ved forståelse.
5. mars, 2017, David H. Hegg
I noen dager nå, har jeg tenkt på hvordan forbryterne lurer folk til å tro på kriger. Forbryterne har brukt forskjellige måter for å lure folk til å tro på at de skal bruke våpen, istedenfor å finne ut og forstå. På den måten, ødelegger de for alle de krigende partene; det samme om de er noen få, som om de er mange. Vi alle må finne ut og forstå om dette, og ikke fortsette å gjøre som disse forbryterne vil. De ønsker å vinne ved å ødelegge for oss alle, ved å få oss alle til å krige mot hverandre.
Til slutt, rett før jeg skrev denne teksten; tenkte jeg på at de ønsker å øke energien i motsetningene mellom de forskjellige krigførende partene i stigende grad.
Etter å ha tenkt på det, husket jeg følgene nedenfor. Dette er velig utydelig og uklart. Jeg kan ikke huske noe tydelig fra den situasjonen. Jeg skriver ikke mer om det. Fordi jeg tenker at det er for umulig for meg å huske riktig om hva det var.
Jeg tenkte om personen som satt ved siden av meg i 1975: “Du vil ha krig over hele verden. Du er en jævel. Du skal til helvete. Du skal aldri få til det du vil. Jeg sier ikke noe til deg.”
Personen sa: “Nå tenker du på noe du ikke sier. Det du tenkte, var noe jeg sa til deg. Si til meg hva jeg sa.”
Kanskje han forsøkte å rote det til. Det er noe jeg tenker akkurat nå. Jeg husker ikke mer.
Den situasjonen i 1975 er så umulig for meg å huske riktig om, så det kan være at dette egentlig var noe annet. Jeg har skrevet det, istedenfor å la det være.
8. mars, 2017, David H. Hegg
I den forrige teksten “122. En jævel” 8. mars, skrev jeg fem setninger om det jeg tenkte på om personen som satt ved siden av meg i 1975. Det var to setninger til, som jeg også tenkte. Jeg tok ikke med disse to setningene i den teksten. Jeg tenkte på at dette er så usikkert, og jeg ønsket å skrive så lite som mulig. Men etterpå, har disse to setningene konstant fortsatt å være sterke i tankene mine. Nå tenker jeg at jeg ikke kan komme forbi disse to setningene, og derfor skriver jeg dem her.
“Du vil ødelegge hele verden. Jeg gjøre ikke det du sier.”
9. mars, 2017, David H. Hegg
Da jeg hadde gjort ferdig teksten “120. I bunnen av det hele” søndag 26. februar, tenkte jeg at jeg skulle koble av litt for en stund, se en film, la tankene mine komme vekk fra dette temaet. Jeg tenkte på hvilken film jeg skulle se. Jeg husket en ukomplisert film, om noe tull og tøys, som jeg hadde sett for lenge siden, “The Matrix”. Jeg kunne ikke tenke på noe mer ukomplisert tøv enn den filmen. Jeg tenkte at tankene mine kunne bli opptatt med den filmen, for å komme vekk fra alle slags alvorlige ting for noe tid. Jeg husket ikke hva den filmen handlet om, så jeg tenkte det kunne bli en god, enkel måte å slappe av på; å se hva den filmen handlet om, som jeg hadde glemt.
Da jeg fant den filmen på Internett, fant jeg ut at det var tre filmer. Jeg tenkte det kunne bli bra å se alle disse tre ukompliserte tøve‐filmene. Jeg tenkte at tre tøve‐filmer ville bli enda bedre, enn bare en tøve‐film. Jeg husket at jeg tidligere hadde sett en Matrix film.
Da jeg så på den første filmen “The Matrix” fra 1999, husket jeg at det hadde vært en rød pille og en blå pille i filmen, da jeg så den sekvensen igjen. Jeg husket ikke noe mer om filmen.
Da jeg så på den andre filmen “The Matrix Reloaded” fra 2003, husket jeg “The Twins” (Tvillingene), to oppdiktede rollefigurer. Jeg husket ikke noe mer om filmen. Men jeg begynte å lure på, at jeg måtte ha sett den filmen tidligere, anda jeg hadde vært sikker på at jeg ikke hadde gjort det.
Da jeg så på den tredje filmen “The Matrix Revolutions” fra 2003, husket jeg “The Trainman” (Togmannen), en lurvete oppdiktet rollefigur. Jeg husket ikke noe mer om filmen. Men jeg begynte å lure på, at jeg måtte ha sett den filmen tidligere, anda jeg hadde vært sikker på at jeg ikke hadde gjort det.
Jeg begynte å forstå at jeg hadde sett disse tre filmene tidligere, og at jeg ikke husket noe om dem. Jeg hadde tenkt at jeg bare hadde sett en film, som jeg ikke husket hva handlet om.
Så husket jeg at jeg tidligere hadde funnet ut om filmen fordi jeg leste en bok, “The Matrix and Philosophy: Welcome to the Desert of the Real” (Støpeformen og filosofi: Velkommen til virkelighetens ørken) fra 2002. Etter å ha sett mer ette den boka på Internett, husket jeg at jeg bare hadde lest om den boka, som er den tredje boka i en serie kalt “Popular Culture and Philosophy” (Populærkultur og filosofi). Jeg hadde funnet den boka fordi jeg var nysgjerrig på å finne ut om bøker på Internettet. Fordi denne boka var fremholdt på tilbud i en internettbutikk, som jeg tenker at solgte e‐bøker, hadde jeg lest om boka der. Så husket jeg at jeg gikk til en butikk for å kjøpe filmen. I butikken vare alle tre filmene solgt sammen, derfor kjøpte jeg alle tre. Jeg kjøpte disse filmene, fordi jeg hadde vært interessert i bøker. Jeg hadde ikke vært interessert i filmer. (På den tiden, var jeg ikke vant til å kjøpe filmer. Tidligere, da det var videospillere, hadde jeg ikke vært interessert i å kjøpe sånne videoer. Jeg var vant til å lese bøker, aviser og tidsskrifter og sånt.)
Etter at jeg husket hvordan jeg tidligere hadde kommet over disse filmene, satte dette i gang en opplevelse av at disse filmene aktiverte forholdet mellom min underbevissthet og min bevissthet. Dette var tydelig for meg. Jeg opplevdde det tydelig.
Det kan være at da jeg først så på disse tre filmene, tenkte jeg først at dette var noe viktig, angående hva disse forbryterne gjør. Men etterpå, har det blitt snudd rundt i mitt sinn, av sånne påvirkninger, som også har påvirket meg til å glemme det. På den måten, kan de filmene ha spilt en viktig rolle, i hvordan disse påvirkningene var planlagt å utvikle seg.
Nå har jeg vært opptatt med dette i en og en halv uke. For to dager siden, begynte jeg å tvile på enten jeg hadde sett disse filmene før, eller om det bare hadde å gjøre med hvordan jeg hadde blitt påvirket. Da så jeg på de tre originale filmdekslene, og jeg husket dem tydelig. Jeg husket at jeg gikk til en butikk som kjøpte og solgte CDer, plater og DVDer. Jeg husket at jeg solgte disse tre DVDene i disse tre dekslene, som jeg tenkte, at var noe tøv jeg ikke husket eller brydde meg om. Jeg ble sikker på de tre dekslene. Jeg hadde hatt disse tre dekslene, og jeg hadde sette disse tre filmene. Disse tre dekslene; var tre deksler jeg husket tydelig. Jeg husket at jeg ikke brydde meg om filmene, som var inne disse tre dekslene.
Jeg tenker at jeg er blitt påvirket til å se filmene, og etterpå glemme dem. Det kunne være nøyaktig disse tre filmene, eller sånne filmer, jeg vet ikke hvordan det er. Så det må være noen påvirkninger av forbryteren som satt ved siden av meg i 1975, som satte i gang å virke i min underbevissthet.
Strevet mitt med disse tre filmene, har aktivert mine tanker og hukommelser, som jeg har skrevet om etter søndag 26. februar, og til i dag.
Denne aktiveringen av forholdet mellom min bevissthet og underbevissthet, har vært sterk og tydelig.
Jeg lurer på hva det kan være. Jeg husker ikke noe om at forbryteren, som satt ved siden av meg i 1975, har sagt noe om dette. Jeg har bare fått noen få fragmenter i min hukommelse, som jeg ikke kan være sikker på hva er. Sånne fragmenter kan være noe om at forbryteren har påvirket meg på ubestemte måter, angående hva som helst. Jeg har fått en impuls i mine tanker, om at jeg husker at forbryteren sa, “nå rører hånden min deg, som personen i denne filmen gjør”. Men jeg vet ikke om det har kommet i tankene min nå, eller om det kommer fra forbryteren i 1975.
Jeg tenker at det er det de tre filmene handler om, som sterkt har aktivert forholdet mellom bevisstheten min og underbevisstheten min.
For noen dager siden, følte jeg litt som om jeg var helten “Neo” i disse filmene, da jeg gikk til matbutikken. Etter det, for to dager siden, følte jeg det litt som om jeg var den dårlige personen “Agent Smith” i disse filmene, da jeg gikk til matbutikken. Jeg jorde en typisk liten vridning med hodet mitt, som han gjør i filmene. Jeg tenkte at den forandringen var på grunn av en påvirkning av forbryteren, som satt ved siden av meg i 1975. Men jeg vet ikke hvordan det har blitt som det. Det kan være nøyaktige påvirkninger; eller det kan være generelle påvirkninger uten bestemte hensikter. Nå opplever jeg at jeg ikke er noen av dem. I den andre filmen “The Matrix Reloaded”, har “Agent Smith” fått muligheten til å ta kontroll over andre mennesker, og kopiere seg selv ved å bli en annen person. “Agent Smith” er ikke et naturlig menneske i disse filmene, han tilhører maskinene.
Jeg har tenkt på at jeg er påvirket til å bli påvirket av sånne filmer, eller kanskje av disse tre bestemte filmene, eller en mellomting. Men jeg finner ikke ut mer enn det. Jeg tenker at alle våpnene, slåssingen og krigene er viktige, sammen med hvordan disse filmene er om at maskinene har tatt kontroll over menneskene uten deres kjennskap til det.
Nå husker jeg tydelig hvordan jeg fant ut om disse filmene, og at jeg kjøpte dem og solgte dem. Jeg kjøpte filmene da de var nye, i 2003 eller kort tid etter 2003. De ble solgt sammen, derfor kjøpte jeg alle tre. Jeg forstår at jeg også har sett dem. Det er som om jeg er påvirket til, at jeg ikke skal huske disse filmene, etter at jeg har sett dem. Jeg tenker det også er påvirkninger, som har påvirket min underbevissthet, på måter min bevissthet ikke vet om.
I dag her jeg alle disse opplevelsene og tankene tydelig i min bevissthet. Det er etter at jeg har strevd mye med dette, i en og en halv uke. Det er som om alt mulig i disse tre filmene, har aktivert påvirkninger av forbryteren som satt ved siden av meg i 1975. Dette har også vært ubehagelig, på en måte som er, at jeg føler, at forskjellige mentale blokkeringer gjør det vanskelig for meg å tenke på dette. Det har til og med vært ubehagelig, på samme måten, å skrive denne teksten. Jeg lurer på om dette er fordi jeg har blitt påvirket angående sånne filmer, eller nøyaktig disse tre filmene, eller en mellomting.
Det er en ting jeg får fra forbryteren som satt ved siden av meg i 1975, hver dag i løpet av disse en og en halv ukene. Det er, at han sier: “Det er hvordan verden til slutt skal se ut som, (som hvordan alt mulig er ødelagt av kriger, på slutten av disse filmene).”
Jeg tenker at hva, som har blitt så ubehagelig disse en og en halv ukene, kan være å komme i kontakt med påvirkningene av forbryteren som satt ved siden av meg i 1975. Men de ubehagelige reaksjonene er aktivert på grunn av disse tre filmene. Jeg har sett disse filmene mange ganger, i disse en og en halv ukene, litt etter litt hendte forskjellige ting inni meg. Det er som om mentale blokkeringer i mitt sinn, gradvis forsvant da jeg så filmene mange ganger. Dette har vært ubehagelig, men jeg tenker det hjelper mot hva sånne påvirkninger er i meg. Når jeg ikke tenker på dette, da er det ikke så ubehagelig mer.
Jeg tenker at disse tre filmene kanskje skal gjøre påvirkningene sterkere i påvirkede personer. Og at forbryterne har påvirket personer til å lage disse filmene, på en eller annen måte. Men jeg vet ikke noe om det.
Det som har vært viktig for meg, angående disse tre filmene, har vært å tenke og forstå om forholdet mellom bevisstheten min og underbevisstheten min. Jeg har tenkt på hva det kan være, og jeg har sett på filmene igjen og igjen mange ganger. Men jeg har også gjort andre ting, som er om andre ting, enn å se på og tenke på disse filmene.
Hvordan jeg har vært opptatt av disse tre filmene, i forhold til påvirkningene av forbryteren; har gjort at jeg har opplevd sterke følelser og reaksjoner fra påvirkningene. Nå etterpå, etter disse en og en halv ukene, føler jeg at jeg er tilbake til den personen jeg var i 1975, før forbryteren påvirket meg. Det har vært mange følelser og reaksjoner. Og jeg har tekt mange forskjellige tanker om, og omkring, sånne påvirkninger. Etter noe tid, begynte det å bli veldig ubehagelig, men nå etterpå har det blitt behagelig istedenfor.
Det synes så utrolig for meg, at alle disse forskjellige påvirkningene fra 1975 kunne virke. Men mer eller mindre har de virket etter 1975, noen veldig lite, noen veldig mye. Jeg har også tenkt at det kan være påvirkninger, som aldri har begynt å virke, og som aldri vil begynne å virke i fremtiden heller.
Allerede for mange år siden, begynte det å hjelpe meg mye at jeg begynte å forstå mer riktig om disse påvirkningene. Å forstå hva det virkelig er, hjelper meg veldig mye.
Når jeg spør meg selv om hvorfor jeg har funnet ut om dette, får jeg ikke et eksakt svar. Er det noe som hende, da påvirkningene ble gjort? Er det noe som hendte etterpå? Er det begge deler? Har forbryterne forsøkt å gjøre for mye? Har forbryterne forsøkt å gjøre for mye ondskapsfullt? Jeg spør meg selv forskjellige sånne spørsmål. Jeg tenker at det kanskje er forskjellige ting, som har hendt. Jeg tenker også på at kanskje noe gikk galt, da påvirkningene ble gjort.
Jeg tenker at når denne forbrytelsen begynner å bli oppdaget på en riktig måte, og flere og flere mennesker begynner å forstå om det, da vil denne forbrytelsen mer og mer bli oppklart. Forbryterne er avhengige av at ingen vet og forstår noe om hva de gjør.
Nå tenker jeg at sånne påvirkninger av forbryterne, kan forårsake noen virkninger. Men i tillegg til det, tenker jeg at forbryterne også må klare å lure den personen de påvirker.
Nå får jeg en lignelse i tankene mine: Om noen legger en tung vekt på en side av en vektskål, mer enn man tenker at det er; da er det nødvendig å lege mer vekt på den andre siden av vektskålen, mer enn man tenkte var nødvendig. Jeg tenker på at det er nødvendig å gjøre mer mot denne forbrytelsen, enn hva det normalt har vært nødvendig å gjøre mot en forbrytelse. Og det er nødvendig å finne ut riktig.
Jeg tenker at personen, som påvirket meg i 1975, hadde sin egen karriere innenfor denne skjulte organiserte forbryteraktiviteten. Jeg tenker at denne personen ønsket å lykkes med det han gjorde. Han ville ikke mislykkes med sin egen karriere.
Er det med ham, som med visse andre? At han ville gjøre galt, når han fikk ros for det? At han ville gjøre enda mer galt, for ikke å få sparken? At han aller mest, ville gjøre veldig mye galt, for å skjule at han hadde gjort en feil?
Nå husker jeg at personen, som satt ved siden av meg i 1975, sa dette: “Jeg spør, men jeg får ikke noe svar. Han sover; bare. Han får bare ligge der til han våkner.”
▪
De tre filmene og boka er:
“The Matrix” film 1999
“The Matrix Reloaded” film 2003
“The Matrix Revolutions” film 2003
“The Matrix and Philosophy: Welcome to the Desert of the Real” bok 2002. Den tredje boka I en serie kalt “Popular Culture and Philosophy”.
I et historisk perspektiv, har makthaverne brukt kriger for å undertrykke folket og oppnå kontroll og makt.
I et moderne perspektiv, begynte folket å bruke kunnskaper og forståelser til å få demokratisk kontroll og makt på en fredelig måte.
Jeg tenker at forbryterne ønsker å snu rundt denne moderne utviklingen, på en måte folk ikke forstår. De ønsker å påvirke alle til å slåss mot hverandre, på fysiske måter. Forbryterne vil vinne den helhetlige krigen, bestående av mange taktiske kriger. De ønsker å oppnå fysisk makt over folket. Og de ønsker å ødelegge for hvordan folket hadde begynt å få frihet, ved intellektuell utvikling; og ved intellektuell demokratisk makt til folket. Demokrati er å utjevne makten mellom folket.
Når vi tenker på frihet, er det viktig å forstå at vi ikke kan gi noen folk eller individuelle personer frihet til å undertrykke andre. Frihet og demokrati er viktige emner å forstå mye om. Frihet og demokrati er også aktive politiske samfunnssituasjoner, som utvikler seg på aktive og fredelige måter. Det er viktig at alle forskjellige samfunnsgrupper lærer å ta del i å forstå om hvordan samfunnet skal utvikle seg. Det er et fredelig aktivt samfunn, som er et godt samfunn. Kultur er et aktivt fenomen. Passive kulturer eksisterer ikke. Passive kulturer er ingenting.
11. mars, 2017, David H. Hegg
Etter den forrige teksten “124. Tre filmer” 11. mars, får jeg nå et uklart minne om at jeg kan huske litt, om hvordan forbryterne begynte å påvirke meg i 1975. Jeg får også et uklart minne om hvordan det sluttet.
Til slutt, lå jeg på ryggen. Jeg hørte forskjellige personer snakke sammen i rommet. Jeg hørte at de sa, at jeg sov. På grunn av det, tenkte jeg; at da måtte jeg fortsette å la dem tro, at jeg sov.
Jeg hørte at personen, som hadde påvirket meg, sa at når han ikke hadde gjort det ferdig, da hadde han ikke gjort det riktig. Personen som satt bak skrivebordet i begynnelsen, sa til ham; at det skulle ikke bli noe problem for ham. Han skulle snakke med dem. Han sa om meg, at jeg ikke er noe. Dette skal gå bra, sa han til personen som hadde påvirket meg.
Jeg husker også at de sa det ordet, som beskriver hva de hadde gjort. Jeg husker at jeg tenkte, at nå vet jeg det.
Disse hukommelsene er det jeg tenker at jeg kan si, at er hukommelser, som jeg kan beskrive, som et uklart bilde, av hva det var som hendte akkurat da.
Jeg tenker også at jeg fra sekund til sekund, tenkte på hva jeg kunne gjøre med dette, i forhold til hva de sa, fra sekund til sekund. Disse forskjellige sekvensene forsvant etter hverandre.
Da jeg sluttet å si noe, hadde jeg forstått at de ønsket å ødelegge hele verden. Det var det som ble begynnelsen, på denne lydløse avslutningen. Det fikk meg til å oppleve at jeg måtte gjøre alt jeg kunne klare å gjøre.
Da jeg stod opp, og gikk tilbake til arbeidet mitt, husket jeg ikke hva som hadde hendt. Jeg bare husket at en person hadde spurt meg om å komme å se på noe med det elektriske opplegget. Da jeg kom til det stedet, sa noen andre personer der at de hadde ordnet det selv. Det hadde vært litt snakk om vanlige ting, bare.
12. mars, 2017, David H. Hegg