● 2013 · 2
▼ Beskjeder 2
Nå har jeg forandret denne beskjed seksjonen sånn at beskjedene er beholdt istedenfor å bli slettet etter hvert, som jeg først hadde planlagt.
Jeg har også tenkt på at disse forbryterne har funnet noen skjulte muligheter med deres skjulte virkemidler. Om man sammenligner et menneskes ansikt med en klokkes ansikt; spesielt en gammel klokke med et mekanisk urverk, er det mulig å forstå den samme slags oppdagelse når man ser bak ansiktet, inn i underbevisstheten eller urverket. Det er mulig å tenke hvordan det blir sett på en måte der man sier; aha, det er den måten det virker på bak ansiktet. Noe man ikke visste før man så det.
Min egen situasjon er nå også preget av hvordan jeg har en opplevelse av; at ting i mitt sinn er klart og tydelig, istedenfor grumsete og tåkete.
▬
I noen uker har jeg hatt et lite glimt av noe jeg oppfatter at kan ha hendt da denne påvirkningen ble gjort mot meg. Men jeg kan ikke i det hele tatt bli i stand til å forstå om dette er riktig eller ikke. Jeg tenker at det er umulig å huske noe fra den hendelsen. Men allikevel; her er det jeg har hatt i tankene en stund:
Jeg ligger på ryggen, en mann sitter ved siden av meg, og det er inne i et kontorrom. En annen mann kommer inn gjennom døra, og han sier. "Hvordan går det her." Mannen ved siden av meg sier. "Her går det som det skal." Den andre manne. "Det er bra, da setter vi i gang." Det kommer fler personer der også. Og dette må være i en del av bygningen der de har kontroll over hva som hender der. Jeg tenker at de kanskje kan ha gitt meg injeksjoner med sprøyter, kanskje med jevne mellomrom.
Jeg har hatt utallige uriktige erindringer om hva som har blitt gjort mot meg, fordi jeg har blitt påvirket til å få sånne hukommelsesbilder i mitt sinn; som er noen slags hallusinasjoner man tenker at er ens hukommelse, som det er mulig for dem å lage. Men nå tenker jeg at jeg er veldig nær til hva som er blitt gjort i mot meg.
På grunn av denne måten å gjøre disse tingene på, eller kanskje det er andre måter; uansett hvordan, tenker jeg at disse tingene må bli gjort på noe slags komplisert måte. På grunn av denne måten å gjøre disse tingene på, tenker jeg at disse tingene er blitt gjort i et begrenset omfang.
Etter dette; begynte jeg å tenke at de kanskje kan oppnå mye bare ved å påvirke en person. Kan de ha oppnådd mange ting, bare ved å påvirke meg? Dette er mitt siste spørsmål i denne sammenhengen. Jeg tenker at det de påvirker folk til å gjøre, med disse metodene; kanskje får en overvinnende måte å virke på; både i den påvirkede personen, og blant andre personer som er påvirket av den påvirkede personen.
Jeg tenker at disse forbryterne, blant annet, har angrepet alminnelig utbredte oppfatninger. Og det er mulig å forstå at de er veldig slue. Så de gjør det på en veldig slu måte. Jeg tenker de forandre den måten folk har disse alminnelig utbredte oppfatningene på, så de begynner å være uenige om ting de på en essensiell måte var enige om. Men det er viktig å vite at jeg ikke har noen informasjoner om hva de gjør; så jeg vet ikke noe om det. Jeg vet ikke noe om hva de gjør. Men det må være noe de ikke kan gjøre på en lovlig måte. Derfor gjøre de det på en ulovlig måte, og de er forbrytere.
Et eksempel på hva jeg tenker at disse forbryterne kan ha oppnådd, er terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion i Vesttyskland på 1970– og 1980–tallet; med blant andre, de mest kjente Ulrike Marie Meinhof 1934 – 1976, og Andreas Bernd Baader 1943 – 1977; begge døde hver for seg av selvmord. Denne organisasjonen var dødsdømt fra begynnelsen, og gjorde ikke noe annet enn å arbeide mot sine egne idealer. Om dette er riktig; var ikke det fordi de var idioter, det var på grunn av hvordan disse metodene som påvirker mennesker, overvinner både dem selv og andre omkring dem som blir påvirket av dem. Og deres aktivitet fikk en veldig overvinnende måte å fungere på, men fordi de var så få, tapte de til slutt. Men før det, fikk de gjort veldig mye; og resultatet av det, ble det motsatte av hva de hadde ønsket å oppnå. Om disse personene hadde fått en tydelig og riktig forståelse om dette, tenker jeg de kunne ha begynt å forså om hva som hadde blitt gjort i mot dem. Men jeg tenker at ingen kan huske at dette har blitt gjort i mot seg, (og det er veldig farlig). Man må vite noe, for å begynne å forstå at noe som dette kan ha blitt gjort i mot seg. Jeg har funnet ut litt mer om denne organisasjonen, på en enkel måte; og det er etter det at jeg har begynt å tenke, at det kan være noe mistenkelig med det, i denne sammenhengen.
Et annet eksempel er at jeg også tenker, at de kan ha oppnådd å få Anders Behring Breivik født 1979 til å gjøre terroraksjonen i Norge 22. juli 2011. Denne terroraksjonen var forferdelig, og han gjorde alt sammen alene, det kan være på grunn av at de har gitt ham en overvinnende motivasjon, som også kan være årsaken til hvordan han begynner å gråte i løpet av rettssaken. Motivasjonen brakte ham til tårer; han gråt ikke for sine ofre, han gråt for sine egne verdier.
Selvfølgelig er disse eksemplene ikke det eneste de gjør. Og igjen; jeg har ingen informasjoner om hva de gjør, fordi de har aldri sagt noe om det til meg.
Noe jeg har funnet ut om disse metodene, er at de har påvirket meg steg for steg. Først, det første steget. Og etter det, har jeg fått et grunnlag for det neste steget. Så, har jeg grunnlaget for det tredje steget, osv. De har også fått meg til å tro at ting har hendt, som ikke har hendt. Blant annet, at jeg har snakket med folk, som jeg ikke har snakket med; om ting jeg ikke har snakket om. Og etter det, har de fått meg til å lage notater om det.
For at disse metodene skal virke, må det skjules. Det kan være derfor de ikke bruker det mer enn de gjør. Men dette er uansett vanskelig å oppdage.
▬
Nå har jeg fått en tydelig forståelse om disse hallusinerte hukommelsesbildene som jeg tidligere har skrevet om. Det er som om noen få ord de har sagt til en "tar fyr". Og noen få ord kan bli mer enn det et helt bibliotek kan være i stand til å oppbevare. Når dette "tar fyr", er det de levende funksjonene som virker som flammer. Sånne uriktige hukommelsesbilder har typisk kommet til aktivitet om ting som skulle ha hendt tidligere, noen dager tidligere, eller legere tid tidligere, også ti år og mer tidligere.
Det er mulig å sammenligne med at folk kan falle av seg selv. Men om noen dytter dem, er det mer sannsynlig at de faller. Og det kan være det samme med disse hallusinerte hukommelsesbildene også, det er mer sannsynlig at det hender når noe gjør noe for å få det til å hende. Kanskje noe lignede til dette nesten kan hende av seg selv, men det er mer sannsynlig at det hender når noen gjør noe for å få det til å hende.
▬
De siste dagene har jeg tenkt på at det er viktig å finne ut om hvordan denne forbrytelsen med mental kontroll virker. Og da begynte jeg å tenke på, at disse forbryterne kan påvirke mennesker fra innsiden av det mentale i dem. Det er mulig å tenke teoretisk, at dette er det motsatte av hva som er naturlig, som er fra utsiden av det mentale i dem.
Jeg tenker at dette er en viktig teknisk forståelse. Disse forbryterne har en teknikk som gjør det mulig for dem å påvirke mennesker fra innsiden og ut. Istedenfor fra utsiden og inn, som er det naturlige. Bruken av orden naturlig, blir også øyeblikkelig på dette punktet i skrivingen min, noe å bli oppmerksom på. Fordi, ved å gjøre noe unaturlig; får disse forbryterne muligheter. Så derfor; er det mulig å snakke om en unaturlig teknikk.
Etter dette; er det mulig å tenke; at denne unaturlige teknikken, gir unaturlige muligheter, med unaturlige resultater.
Det er en slags motsatt måte, sammenlignet med hva som er naturlig. Disse forbryterne kan bruke et menneskes sinn, som noe som blir under deres kontroll. Det naturlige er at et menneskes sinn, kan bruke en påvirkning som noe som er under menneskets egen kontroll. Og her er et annet viktig ord; kontroll. Disse forbryterne tar kontroll over et menneskes sinn, som noe de kan bruke på grunn av en unaturlig teknikk.
Denne unaturlige situasjonen, er at disse forbryterne kan ha deres påvirkning virkende fra innsiden av et menneske, istedenfor fra utsiden. Det påvirkede mennesket kan ikke vite om det, på grunn av hvordan denne teknikken virker.
Dette ble en viktig definisjon for meg i dag. Forkortet er det; innsiden og ut, istedenfor utsiden og inn. Og noe unaturlig gir en unaturlig kontroll til disse forbryterne. Til slutt i denne lille tankerekken; er det mulig å forstå at dette er en farlig unaturlig teknikk som det er nødvendig å finne ut om.
Dette har det vært vanskelig for meg å finne ut om, fra 1976 er det mulig å si at et har tatt 37 år. Og de første ti årene forstod jeg ikke en eneste liten ting om at dette hadde blitt gjort i mot meg. Det er blitt gjort på en måte, som er sånn, at jeg begynte å få noen uriktige hukommelsesbilder ti år senere, da jeg var i en komplett ny situasjon.
Nøyaktig hva de har gjort i mot meg; er noe jeg ikke vet. Jeg forstår at jeg skulle begynne å finne ut noe feil om dette, det er hvordan dette begynte for meg.
Jeg tenker at om jeg hadde hatt noen riktige opplysninger om hvordan dette foregår, hadde det vært lettere for meg; lettere ettersom det hadde vært mer riktige opplysninger for meg å vite om. Men for meg, måtte jeg forstå om hvordan jeg hadde fått uriktige hukommelsesbilder og sånt. Og det er vanskelig, fordi disse uriktige hukommelsesbildene, er tydeligere og sterkere enn riktig hukommelse. Det er å finne ut om hvordan noen lurer en selv. Når noen gjør noe sånt som dette, er det mulig å finne ut om det; det er vanskelig, men ikke umulig.
▬
Etter at jeg var ferdig med å finne ut om musikken jeg hørte på før 1975; har jeg nå også funnet gamle fotografier som har blitt oppbevart i skuffer og skap. Og nå har dette virkelig blitt en forandring med meg. Jeg opplever å være som jeg var på den tiden, og se på hva som har hendt etterpå. Og alt jeg hadde ønsket å gjøre i fremtiden i denne fasen av mitt liv, har blitt ødelagt. Her er et bilde av meg med en Mogop i hånden min, fra sommeren 1967 da jeg var 12 år. Det er på fjellet nord i Gudbrandsdalen, og det er fortsatt snø fra vinteren igjen i bakgrunnen.
Det er litt merkelig med denne blomsten. I mange år trodde jeg at denne blomsten så ut som en Rødkløver, og jeg så etter den når jeg var på fjellet. Men jeg fant den aldri. Jeg lurer på om jeg er blitt påvirket til å bli sånn, fordi det er ingen likhet mellom disse to blomstene. Det er som om det er blitt sagt til meg, at jeg aldri skal finne den blomsten igjen. Men på dette bildet, holder jeg en i hånden min. Jeg har også sett etter den i en flora for mange år siden, men etter det begynte jeg å tenke at det ikke var en Mogop jeg fant i 1967, og at jeg ikke vet hva slags blomst det var, men på dette fotoet kan jeg se at det er en Mogop.
Sånne ting får mitt sinn til å bli klart og tydelig igjen. Og denne lille tingen, med denne lille blomsten, er som en pille som hjelper til med å klarne opp mitt sinn. Det føles bedre også.
Hvorfor skulle noe gjøre noe som dette, mot meg? Jeg tenker at svaret kan være; at de ikke gjorde noe, de bare snakket noe i forhold til hva de fant ut om meg. Og de gjorde alt sammen på samme tid; fant ut om ting, og så påvirket meg med noe de på en måte fant ut om å gjøre. De har ikke gjort mye for å påvirke meg, som de har gjort, de har bare brukt kort tid på en dag.
Når jeg nå ser på hva som hendte i 1986, ser alt sammen utrolig ut. Og jeg tenker at det er umulig at noe som det kan skje, uten noe annet som gjør, at det blir sånn. I dag er det lett for meg å se det på den måten, men i 1986 ble jeg bare mer og mer forvirret og rotete i mitt sinn.
En liten ting; er hvordan tre politimenn tok meg vekk fra datteren min med håndjern på, fredag 31. januar 1986. Jeg hadde ikke gjort lite granne galt i det hele tatt. Jeg sa til en av politimennene at han kunne bli meg og snakke med noen andre personer i en av leilighetene i den oppgangen der datteren min bodde med moren sin. De kunne fortelle at det var noe fullstendig normalt at jeg regelmessig kom til det steder på grunn av datteren min. Men politimannen lo og sa at han ikke hadde tid til det. Alle disse personene brukte noen minutter på fullstendig å ødelegge våre liv.
En kort tid etterpå, satt jeg en dag i oppgangen og ventet på at datteren min og moren hennes skulle komme hjem. Og den dagen kom de som bodde på andre siden i den etasjen ut med noe å drikke og spise til meg. Jeg satt der for en lang stund, men ingen kom, og jeg gikk hjem igjen.
Istedenfor å snakke med disse personen, ønsket politiet å høre på en utlending som ikke visste noe om datteren min, moren hennes, eller denne situasjonen i det hele tatt. På den tiden, hadde denne personen blitt fullstendig sinnsforvirret, og han snakket bare nonsens.
Fordi jeg nå arbeider med å bringe ut aviser til folks dører, kom jeg en dag også til dette stedet igjen. Jeg gjorde den jobben fordi den personen som hadde den jobben, var borte på grunn av noe. Datteren min og moren hennes bor ikke på det stedet mer. Her er to bilder jeg tok fra det stedet nå i 2013, der jeg satt og ventet den dagen i 1986.
Jeg har også et bilde fra oppgangen der jeg bodde i 1986. Dette fotoet er fra 1987, oppslaget på veggen er vaskeliste for de fire leilighetene i denne etasjen. Her kom datteren min regelmessig sammen med moren sin. Det var også normalt at de kom og besøkte meg, utenom det som var avtalt. Noen ganger ringte datteren min på dørklokka før moren hennes hadde kommet opp trappa.
Dette året har jeg forstått hvordan dette er blitt gjort mot meg, og nå er det mulig for meg å begynne å arbeide med en riktig forklaring.
Dette har vært som å gå på en vei, som man hver dag finner ut, at er lengre enn man så dagen før. Men nå tenker jeg virkelig at jeg er på offensiven overfor hvordan dette har ødelagt meg, og jeg tenker at det skulle vært umulig å klare. Så jeg tenker at det kan være mer vanskelig å klare, enn noen andre mennesker kan forstå. Det har hendt inni meg, ingenting har syntes utenpå meg. Det er som om ansiktet mitt er snudd rundt, for å se inni meg, for å finne ut om mange ting som det er mulig å finne ut om der. Med en gang etter sommeren 1986, husket jeg ingenting i det hele tatt, av hva som hadde hendt i månedene før.
▬
I noen uker har jeg hatt hukommelse om, at etter, at jeg falt sammen på gulvet i 1976; kom en person in i rommet og sa, "da får vi tatt han der". Jeg kan ikke i det hele tatt være sikker på sånn hukommelse, men jeg tenker at jeg nå er nærme til, hva som virkelig hendte. De siste dagene har jeg også fått hukommelse om at en person ved siden av meg sier; "jeg tenker du trenger en doktor, da er du heldig, fordi vi har en doktor her nå". Men igjen det samme, det er umulig for meg å være sikker på å huske sånne ting. Kanskje dette kan være nærme til hva som hendte.
Jeg har nå en mer tydelig og oversiktelig situasjon i mitt sinn, enn tidligere. Jeg føler at jeg har kommet til en offensiv mental posisjon overfor disse vanskelighetene i mitt sinn. Det betyr at jeg har en noenlunde mental posisjon, og at jeg er nærme til hva dette er. Men jeg kan ikke huske hva som er blitt gjort mot meg. Og ingen har noen gang fortalt meg om hva disse forbryterne gjør, så jeg vet ikke det. Noe har hendt med meg, det er noe jeg vet.
En lang tid har jeg også hatt en hukommelse om at da jeg var ute i korridoren, utenfor dette kontorrommet; ble alt lyst og hvitt; veggene, taket, og gulvet forsvant; alt ble hvitt; personene der svevde, gikk i oppløsning, og forsvant. Jeg har tenkt at noen kanskje har sagt til meg at det skal bli sånn, men jeg kan ikke huske noe om at noen har sagt det. Kanskje det er noe annet. Dette utydelige er typisk og tydelig, sånn at jeg har en tydelig opplevelse av dette utydelige.
De siste dagene har jeg også tenkt på at det som skjedde i 1986, var at forbindelseslinjen mellom min datters mors sted og hennes fars sted ble blokkert.
Jeg tror det var torsdag 23. januar 1986; kanskje det kunne være onsdag 22. januar 1986; det var i midten av den uka; jeg gikk for å snakke med min datters mor om datteren vår. Det var også avtalt at jeg skulle besøke datteren min en gang hver uke. Situasjonen var at det var en kontinuerlig kontakt mellom oss. Den dagen var min datters mors far der, og jeg kom ikke inn i leiligheten på grunn av ham. Dette var noe uforståelig for meg. Han kjørte meg hjem, og vi tok en kopp kaffe eller noe lignende i min leilighet. Han sa at min datters mor ikke var bra. Men jeg hadde snakket med henne noen få dager tidligere, og forstod at det ikke var sant.
Her har jeg lagt et skjematisk bilde av hvordan det var, og hvor det var, at noe først hendte mellom oss i 1986.
Dette er ikke årsaken til situasjonen som utviklet seg. Denne situasjonen har en litt komplisert forklaring, som er under veis på dette nettstedet. Dette bildet er bare en klargjøring av hvordan det startet i 1986.
Ettersom andre personer ble involvert, gjorde de så mye ulovlig og galt; at de mer og mer ikke ønsket en etterforsking og oppklaring. De begynte å beskytte seg selv mot at situasjonen ble oppklart. Men dette er også bare en medvirkende faktor.
Den virkelige årsaken til denne situasjonen, er det som er blitt gjort i mot meg i 1976. Og å oppklare det, er vanskelig. Det som er vanskelig, er kanskje ikke å forstå det, men å finne ut om det, fordi det er så sterkt skjult. Dette er også under veis på dette nettstedet. Det er ikke fullstendig umulig for meg å forså noe mer, det er mulig for meg å forstå litt av det.
▬
Den avgjørende faktoren i denne sammenhengen, er den skjulte mentale påvirkningen jeg er blitt utsatt for i 1976. Men forskjellige ting som hendte i 1986, er den katastrofale ødeleggelsen for de berørte personene, som etter hvert ble mange. Her skal jeg nevne noen få stikkord om det, så det er mulig å få en kortfattet forståelse av det. Det spesielle her, er hvordan det skjedde så mye galt. Dette er bare en enkel skisse av situasjonen; denne situasjonen hadde utviklet seg i 12 år i 1986, og inneholder mye mer. En full fremstilling om dette, inneholder mye mer. Utenforstående som involverte seg i denne situasjonen; har gjort mer grusomt enn de kan forstå, mot fler mennesker enn de vet hvem er.
Til jul og påske vekslet vi mellom at datteren vår var sammen med sin mors familie og sin fars familie annethvert år. Begge familiene bodde et annet sted i landet, og ikke i Oslo hvor vi bodde. I 1985 var hun sammen med sin mors familie. Og planen var at hun etterpå skulle være sammen men sin fares familie til påske i 1986. Før denne julen, hadde jeg en følelse av at noe var galt. Jeg snakket med hennes mor om at vi alle kunne møtes og være sammen hos henne etter jul, på fredag 3. januar. Hun var ening i det.
Hver julaften, snakket datteren vår med den andre forelderen i telefonen. Da jeg snakket med datteren vår i telefonen denne gangen, hørtes det ut som om hun var i en begravelse. Etterpå sa jeg til familien min, at det hørtes ut som om det var noe galt. Men jeg måtte finne ut om det, da jeg kom hjem, sa jeg.
Da jeg kom til datteren vår og moren hennes, fredag 3. januar. Hadde jeg tenkt på at det var noe galt, hele juleferien. Da jeg snakket om det til moren hennes, svarte hun at ikke noe var galt. Jeg hadde blitt usikker. Og da vi snakket om hva vi skulle gjøre, sa jeg at datteren vår kunne bestemme; om vi skulle var sammen der, eller om hun skulle reise sammen med meg til der jeg bodde. Hun svarte øyeblikkelig at hun ville reise til meg, hun var blitt redd for noe med sin mors familie. På grunn av dette, ble moren hennes forvirret og lei seg; men jeg reagerte på grunn av hvordan datteren vår hadde snakket i telefonen og hvordan hun så bestemt ønsket å reise til meg. Det var som om hun var blitt redd for at hun ikke skulle få være sammen med meg mer.
Hjemme hos meg, sa datteren vår til meg at hennes mors familie hadde snakket om, at hun ikke skulle være sammen med meg. Jeg beroliget datteren vår, og sa at det var umulig for dem å gjøre det, fordi det er ulovlig å hindre henne i å være sammen med faren sin, sa jeg.
Jeg sa også at jeg tidligere hadde snakket med en person, som på den tiden arbeidet på politistasjonen i nærheten av der hun bodde, og jeg kunne snakke med ham, om familien til moren hennes begynte å lage problemer, sa jeg. Jeg hadde snakket med ham da jeg arbeidet på en ungdomsklubb i 1983. Datteren min ble glad, og vi hadde en hyggelig helg sammen.
Onsdag 15. januar 1986, gikk jeg til doktoren. Jeg hadde vært hos denne doktoren et halvt år tidligere med reumatisme. Denne gangen fortalte jeg doktoren at behandlingen ikke hadde virket, og at jeg var syk igjen. Jeg sa også at det var vanskeligheter i min livssituasjon, og at disse vanskelighetene ble problematiske sammen med de reumatiske plagene. Jeg ble litt sjokkert da doktoren svarte, at jeg var deprimert, og så skrev ut en sykemelding for depresjon. Jeg tenker nå at denne doktoren kanskje hadde hatt mange sånne pasienter, som ikke hadde blitt bra igjen av hennes behandling. Men på den tiden hadde jeg ingen tanker om det.
Onsdag 15. januar besøkte jeg også datteren min og moren hennes. Moren hennes sa at hun ville, at jeg skulle komme til dem og være mer samen med barnet vårt. Nå tenker jeg at det var fordi hun hadde snakket med datteren vår om situasjonen med hennes kontakt med sin mor og far, og at moren hennes ønsket å gjøre noe for å få datteren vår til å bli glad. Moren hennes og jeg ønsket alltid at datteren vår skulle ha god kontakt med den andre forelderen.
Fredag 17. januar til søndag 19. januar, var datteren min og jeg sammen hjemme hos meg. Midt på dagen på søndag, ringte moren hennes på telefonen og sa at familien hennes var der, og spurte om hun kunne komme og hente datteren vår tidligere på grunn av det. Jeg spurte datteren vår, hun svarte bestemt nei. Moren hennes ble trist. Da sa jeg, at jeg kunne spørre datteren vår om hun kunne komme til moren sin tidligere om hun kunne være mer sammen med meg en annen gang. Jeg sa det til datteren vår, på en måte der jeg oppfordret henne til å gjøre som moren hennes ønsket. Datteren vår sa da, at om det var sånn, at hun skulle være mer sammen med meg en annen gang, så var det greit. Men hun var veldig bestemt med det. Og jeg sa til moren hennes, at datteren vår nå hadde hørt avtalen, og at vi måtte følge den opp, hun svarte ja. Moren hennes kom, vi satt og snakket en stund, og jeg tenker vi hadde laget noe å spise og drikke; etter det, fulgte jeg dem til T–banestasjonen.
På mandag ringte jeg moren hennes, for å følge opp det vi hadde blitt enige om på søndag. Og da la hun bare på telefonrøret. Det hendte mange ganger. Hun sa at hun ikke ville ødelegge for datteren vår og meg.
I midten av uka, reiste jeg til dem for å snakke med henne. Da var hennes far der, og de lot meg ikke komme inn, faren hennes kjørte meg hjem, vi tok en kopp kaffe eller noe lignende i min leilighet. Han sa at min datters mor ikke var bra. Jeg hadde snakket med henne noen få dager tidligere, og forstod at det ikke var sant.
I slutten av uka, spurte jeg en venn om å reise til min datters mor, og fortelle henne at jeg ikke er farlig for henne. Han kom tilbake og sa at faren hennes var der; faren hennes likte ham, sa han med et stolt smil. "Du skal ikke være der!" Sa han til meg. Han sa også at min datters mor ikke er redd meg. Jeg sa til ham at han ikke forstod noe, og at han ikke skulle gjøre mer, med disse tingen som han ikke forstod.
Neste fredag, 31. januar, gikk jeg for å snakke med min datters mor igjen. Og denne gangen var jeg bestemt på at situasjonen skulle bli i orden igjen. Datteren vår var på teateret. Moren hennes sa at hun kunne være tilbake snart. Vi snakket normalt igjen. Etter noe tid, spurte hun meg om å ringe vennen min som hadde vært der tidligere, så han kunne komme å hjelpe meg, sa hun. Jeg svarte at han ikke kunne hjelpe, og at jeg hadde sagt til ham, at han ikke skulle gjøre mer med denne situasjonen. Men hun spurte meg igjen. Jeg tenkte at hun var redd for å være sammen med meg, og sa at hun kunne ringe ham, om hun ønsket at han skulle være der, men han kan ikke hjelpe oss, han kan bare sitte her og ikke gjøre noe, og jeg ønsker ikke at han skal komme, sa jeg. Hun ringte ham, og spurte om han kunne komme å hjelpe oss.
Da denne personen kom, sa han øyeblikkelig at jeg ikke skulle være der. Jeg satt på en stol og ventet på at datteren min skulle komme hjem, og lo av ham og sa at han måtte slutte å snakke tøv. Han løp forfjamset omkring i leiligheten, og spurte hvor telefonen var. Så ringte han og sa ja til noen. Etter noe tid, kom to politimenn og tok meg; uten noen forklaring, ikke et eneste ord. Nede på bakken, stod politimannen som jeg hadde fortalt om til datteren min, og han satte håndjern på meg.
Disse tre politimennene kjørte meg til to psykiatere. Psykiaterne og politimannen jeg hadde snakket om til datteren min, sa til meg at jeg måtte gå til en psykiatrisk klinikk først på mandag morgen, ellers ville de ikke la meg gå igjen. Jeg fikk ingen forklaring for hvorfor de gjorde dette, og de sa ingenting om hvem eller hva det var som hadde forårsaket dette. Og jeg hadde ingen anelse i det hele tatt, om hva dette kunne være.
Hjemme i leiligheten min, ringte jeg moren til datteren min. Hun gav telefonen til vennen min. Han sa at han hadde blitt så forferdelig redd meg. Nå tenker jeg, at han visste, at moren til datteren min ikke var redd meg. Så han kunne bare ha sagt, at han var for redd til å komme til det stedet, og ikke gjort mer enn det. Fordi han visste at hun ikke var redd meg. Men selvfølgelig, jeg skulle aldri ha spurt ham om å gå for å snakke med moren til datteren min, jeg gjorde det fordi jeg hadde begynt å oppføre meg forvirret og ulogisk, og det var noe som hadde blitt feil med meg.
Jeg fikk ingen forklaring, ikke fra politiet, ikke fra psykologen. Jeg har aldri fått noen forklaring for hvorfor de gjorde det. På mandag gikk jeg til klinikken, og snakket med en psykolog. Han sa at han ikke trodde, at jeg var sinnssyk. Hvorfor det, ingen av mine pårørende eller andre mennesker som kjente meg godt, hadde noen tanker om at jeg var sinnssyk. Jeg spurte denne psykologen om han kunne hjelpe meg med denne situasjonen. Han sa ja. Nå forstår jeg at jeg gjorde dette fordi jeg hadde begynt å oppføre meg forvirret og ulogisk, jeg skulle aldri ha kommet til dette stedet en eneste gang. Det var ulovlig å tvinge meg til å gjøre det. Etter det begynte jeg å snakke med ham hver uke. Men ikke noe ble bedre, alt ble verre og verre hele tiden. En dag spurte han meg om snakket om homoseksualitet. Jeg svarte at det kom fra den redde vennen. En dag hadde jeg snakket med ham om at folk hadde blitt mer opptatt av opplevelse, action og følelser; enn av tenkning, teori og forståelse. Og jeg sa dette til denne vennen i en sammenheng der vi snakket om pornografi. Jeg sa at pornografi ble en del av denne opplevelses, action og følelsesutviklingen; som består av mange andre ting enn pornografi. Jeg tror han hadde snakket med noen andre om dette, og de hadde sagt at jeg sa det fordi jeg var homoseksuell. Men jeg er ikke homoseksuell, sa jeg. Dette er et av mange usanne rykter som hadde blitt spredt omkring, uten mitt kjennskap til det.
Både denne psykologen, doktoren, og andre; ble oppsøkt av utenforstående som ikke hadde noe kjennskap til dette i det hele tatt. Tidligere hadde jeg snakket med moren til datteren min om at andre personer hadde vrangforestillinger og tvangstanker. Jeg var opptatt av at det hadde vært mulig å hjelpe disse menneskene. Disse menneskene ble godt mottatt av psykologen, doktoren, og andre; uten mitt kjennskap til det. Og de fortalte meg ikke om hva disse personen sa til dem om meg, alle sammen var utenforstående. De hadde blitt mer og mer gærne på grunn av sine vrangforestillinger og tvangstanker. En kort tid før, hadde jeg vært sammen med familien min 24 timer i døgnet, i en lang stund, og ingen av dem hadde noe å komme å snakke med disse personene om angående meg. De visste ikke en gang noe om hva som foregikk i det hele tatt. Det var ikke noe galt med meg. Men etterpå, kunne ingen av dem forstå hva som hadde hendt med meg, på grunn av disse personene.
Kontakten mellom datteren min, hennes mor, og meg; kom ikke i orden igjen. Neste fredag, 7. februar; hadde jeg ligget og grått hele natten. Det var ingen jeg kunne stole på. Og jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe mer for å få situasjonen tilbake til det normale igjen. Alle folk omkring oss, oppførte seg upålitelig. Derfor gikk jeg til moren til datteren min og klapset til henne som man gjør med bevisstløse mennesker. Etter det var hun normal igjen, og jeg ble glad, fordi hun var normal igjen. Etterpå gikk jeg til en kiosk og kjøpte noe vi kunne spise. Jeg var borte i omkring 30 minutter eller noe sånt. Jeg tenkte at moren til datteren min kunne gå vekk, om hun virkelig var redd meg, men hun var der da jeg kom tilbake. Og vi snakket i omkring fem timer. Moren til datteren min sa at faren hennes ikke forstod dette, og at familien hennes var så mange, at hun ikke hadde klart å gjøre noe angående deres oppførsel. Hennes familie hadde utviklet sine egne vrangforestillinger. Etter at datteren vår ikke ønsket å reise fra meg tidligere en avtalt den søndagen, begynte faren hennes å snakke om at datteren vår ikke ville være sammen med meg. Hennes mors mor har senere sagt at jeg slår datteren min. Det er ikke sant, fordi jeg har aldri slått noen. Moren til datteren min har til og med vært opptatt av at jeg aldri blir sint. Det er fordi jeg forsøker å forstå, istedenfor å reagere. Så dette er sannheten om sånne ting, jeg har aldri mistet besinnelsen, og jeg har aldri slått noen, i hele mitt liv. Og jeg har aldri vært sint på datteren min eller moren hennes. Jeg snakket veldig mye med datteren min.
Så ringte telefonen. Hun sa til meg at doktoren min skulle ringe den dagen, men hun ønsket ikke å snakke med doktoren, doktoren er så slem mot henne, sa hun. Hun ville at jeg skulle snakke med doktoren istedenfor. Jeg sa at det ikke var noe vanskelig å snakke med den doktoren, og at hun kunne klare det. Dette var igjen forvirret og ulogisk oppførsel fra min side. Jeg skulle aldri ha stolt på den doktoren noen gang i det hele tatt, heller ikke den første gangen i 1985. Den gangen gikk jeg til den doktoren fordi jeg ønsket å samle inn informasjon om sykdommen min, min eneste grunn for å snakke med doktoren, var at jeg ønsket informasjon. Men istedenfor skrev doktoren ut sykemelding for reumatisme, og sa at jeg skulle komme tilbake igjen. Hun kunne gjøre meg frisk igjen, sa hun, men det var ikke sant. To politimenn kom og kjørte meg til doktorens kontor. Hun satt der og smilte med et stort smil i ansiktet sitt. Da jeg gikk fra doktoren den dagen, opplevde jeg en katastrofal reaksjon. Jeg opplevde en fysisk reaksjon der alt forsvant fra min hukommelse. Og i sekundene etterpå tenkte jeg at nå kan jeg ikke huske noe mer, og etter det glemte jeg det også. Og alt sammen var borte da jeg kom hjem.
Alt ble verre. Fredag 28. februar hadde jeg avtalt å reise til familien min, det er omkring en tre timers reise. Jeg ønsket å snakke med dem for første gang, om situasjonen. De visste ikke noe om hva som hadde hendt. Jeg hadde ikke snakket med dem et eneste ord om det enda. Jeg var vant til å ta meg av mine egne ting selv. Jeg snakket om dette i en telefonsamtale med moren til datteren min. Og kanskje til andre også. Det var mulig å snakke med henne i telefonen for noen minutter, men så la hun på. Dette hadde også blitt forvirret og ulogisk oppførsel for meg, kontakten mellom oss hadde alltid vært den mest lojale, på grunn av datteren vår. Torsdag 27. februar 1986, ringte psykologen til meg, og bad meg om å komme til hans kontor neste dag, fredag 28. februar. Han sa ikke hvorfor. Jeg sa at jeg skulle reise til familien min. Men han sa til meg at det var mye bedre for meg å komme til ham. Jeg spurte om det kunne få situasjonen mellom datteren min og meg i orden igjen, og han sa at det kunne det.
Den helgen begynte de en uttesting av meg. Det var overlegen på klinikken, som ønsket det. Men ingen sa det, før jeg var på klinikken. De gav meg noen piller som gjorde meg fullstendig forvirret. Og etter det, ble jeg enda mer og mer mentalt ødelagt enn før. Senere det året, gav doktoren meg noen piller som gjorde, at jeg fikk hallusinasjoner. Og før året var over, kunne jeg ikke huske eller forstå noe mer. Og jeg kom aldri hjem og fikk snakket med familien min om hva som hadde hendt, fordi etterpå kunne jeg ikke huske noe om noe mer.
Overlegen sa at de skulle si til familien til moren til datteren min, at de hadde tvangsinnlagt meg; enda det ikke var sant. Det var fordi de ønsket å se hva som skjedde, sa de. Men det som er sant, tenker jeg at er, at alt sammen var fordi jeg ikke skulle komme hjem til familien min, å snakke om hva som hadde skjedd. Og dette var noe som datteren min, da fikk vite, og jeg tror ikke de korrigerte det igjen. De ble så veldig redde for at noen skulle finne ut hva de allerede hadde gjort. Etterpå har alle løyet til datteren min.
Om jeg hadde kommet hjem til familien min, kunne denne situasjonen ha blitt ordnet opp i. Og om ingen hadde blandet seg inn til å begynne med; hadde datteren vår, moren hennes og jeg, vært i stand til å ordne opp i situasjonen selv.
Men det er ikke før i dette året, 2013, at jeg vet noe riktig, om hva som er blitt gjort i mot meg i 1976. Og det er den avgjørende faktoren som det er nødvendig å vite om, for å forstå dette. Disse forbryterne har gjort noe for å utvikle denne situasjonen. Og den faktoren er det nødvendig å ta med, de har gjort situasjonen til å bli mer og mer uforståelig. Men når den faktoren er med i forklaringen, blir det mulig å begynne å forstå noe.
Her avslutter jeg denne kortfattede skissen. Jeg tenker dette kan være begynnelsen til en mer omfattende fremstilling om hva som har hendt. Det må ta mer tid. Jeg har skrevet denne beskjeden for allerede nå å gi litt forståelse om situasjonen.
Jeg har en forståelse om å være mennesker, som gir meg en mening med livet. Jeg tenker at vår eksistens viser oss, at det er en hensikt bak ting i denne verden. Som at; ben er til å gå på, vinger er til å fly med, og finner er til å svømme med. Dette er enkle men alvorlige ting, som på en enkel måte forteller oss, at det er en hensikt bak ting i denne verden, som vi ikke vet alt om hva er. Derfor er det også en hensikt bak det å være mennesker. Jeg tenker at vår utfordring er å forstå.
▬
I den forrige beskjeden fra onsdag 28. august; skrev jeg at overlegen i 1986, sa at de skulle si til familien til moren til datteren min, at jeg var sinnssyk. Det riktige om hva som hendte; var at overlegen sa, at de skulle si til familien til morten til datteren min, at jeg var tvangsinnlagt; enda det ikke var sant. Dette gjorde situasjonen enda mer nedbrytende enn den allerede var.
I den samme beskjeden skrev jeg også at moren til datteren min fredag 7. februar 1986; sa at familien hennes var så mange, at hun ikke klarte å gjøre noe angående deres oppførsel. Jeg tenker at det riktige var, at hun sa det fredag 31. januar. Men det var noe relevant som vi kunne ha snakket om begge dagene.
Nå husker jeg også mye bedre om fredag 7. februar; det var en udramatisk situasjon mellom moren til datteren min og meg.
Jeg har også laget et skjematisk bilde der jeg fokuserer på at det er den skjulte aktiviteten, som er den viktigste årsaken. Og det er nødvendig og tydeliggjøre det.
▬
En viktig virkning av denne metoden med mental kontroll, er jeg nå blitt ganske sikker på at er, at man ikke husker noe om hva som er blitt gjort mot en selv etterpå. I mitt tilfelle tenker jeg at jeg er blitt påvirket til å begynne å huske feil ting, for å desinformere. Riktig informasjon er det farligste mot noen som gjør noe galt. Derfor er det viktig for disse forbryterne at andre ikke har riktig informasjon om hvordan det virker. Når vi vet at man ikke husker noe, om hva som er blitt gjort mot en selv etterpå, da har vi fått en sterkere posisjon mot denne forbrytelsen; enn om vi har fått feil informasjon om at man husker noe, som til og med bare er feil ting.
Nå husker jeg også fra 1986 at situasjonen mellom min datters mor og meg, var karakterisert av at hun ikke likte, hva som skjedde, og personene som ble involvert. Fredag 7. februar; tror jeg vi snakket om at situasjonen omkrig oss hadde blitt farlig, fordi vi ikke visste hvem det var som hadde begynt å gjøre alle disse tingene mot oss.
Rett før fredag 28. februar 1986; hadde jeg snakket med min datters mor i telefonen om at det, som hadde hendt, var ulovlig. Og da psykologen ringte meg på slutten av arbeidsdagen torsdag 27. februar; forstår jeg nå at det skjedde, etter at jeg hadde snakket om, at det som hendte var ulovlig. Så gjorde de observasjonen, sånn at jeg ikke kom hjem til familien min. Det samme var også situasjonen før datteren min ble hypnotisert senere det året. Moren hennes hadde snakket i telefonen om at det, som hadde hendt var ulovlig, og etter det ble datteren min hypnotisert.
Det som allerede nå er tilgjengelig om denne situasjonen her på dette nettstedet, er bare litt av det, det er mye mer galt som er blitt gjort.
Jeg tror ikke denne mentale kontrollaktiviteten selv kommer så tydelig til syne. Men hvor de er, eller ikke er, kan være hvor som helst selvfølgelig, når man ikke vet noe om det.
▬
Enda en gang har jeg funne frem gamle fotografier. Nå har jeg ca. 500 sånne gamle fotografier som jeg har skannet inn i min datamaskin, og jeg kan se dem i slide shows på skjermen.
Det er tydelig at min kone på den tiden og jeg, fra 1976 sluttet å fotografere fra vårt hverdagsliv. Det er også noe mistenkelig i denne sammenhengen, fordi i 1975 kjøpte vi et nytt kamera fordi vi var så glade i å ta fotografier fra vårt hverdagsliv. Derfor har vi ingen fotografier fra det stedet vi levde fra sommeren 1976. Dette var mitt barndomshjem fra 1960. Det var bygd av et byggelag som foreldrene min sluttet seg til. De arbeidet i mange år, og det var et stort område med mange hus. Her har jeg et fotografi av hvordan det huset så ut i 1965, vi bodde i den høyre delen av dette rekkehuset. Jeg malte vår del av huset brunt og hvitt, etter at vi flyttet inn i 1976. Alle husene i området forandret farger. Det hadde også blitt satt opp et lavt gjerde ut mot fortauet. Huset ser ikke ut som på dette fotoet i dag, både utseendet og fargene er forandret.
For å følge opp hva som skjedde etterpå, har jeg også et bilde fra det stedet jeg bodde fra 1979 til 1980. I den perioden bodde jeg på en loftshybel på toppen av dette huset, med et vindu over bildekanten her. Siden 1980 har ting forandret seg på dette stedet.
I 1980 flyttet jeg til denne bygården, den gule i midten til høyre her. Dette stedet har også forandret seg mye siden det. Og jeg har flyttet to ganger etter at jeg bodde på dette stedet inntil desember 2006.
Når jeg er i gang med å se på gamle fotografier, blir det også naturlig å ta en titt på mitt fødested, der jeg bodde de fem første årene av mitt liv, til 1960. Dette var et lite rødt hus i hagen til et større hus. Jeg har alltid husket at jeg bodde der, men etter å se på mange bilder fra det stedet, husker jeg nå enda bedre.
Etter å friske opp hukommelsen min om fortiden min som dette; opplever jeg nå at jeg kommer ut av en uvirkelighet, og tilbake til virkeligheten. Og det er i dag, etter at jeg har gjort alle de tingene jeg har gjort dette året, for å forsøke å huske mer riktig om ting i mitt liv. Nå tror jeg at jeg har blitt påvirket på en måte, som skulle forandre livet mitt helt fra begynnelsen. Også fra før 1976, da jeg tenker, at dette ble gjort i mot meg. Og ved å gå grundig gjennom hele livet mitt på denne måten, og samtidig forstå om hva som har hendt; har jeg kommet ut av denne påvirkningen. Det er som å ha gått en lang vei uten å vite hva jeg skulle finne, og i enden av veien finner jeg meg selv. For å ha et bilde av det, fant jeg dette bildet fra 1974, tatt av kjæresten min på den tiden. Vi besøkte hennes besteforeldre den sommeren, og her er vi på bærtur i skogen i nærheten av huset deres.
Etter dette bildet, kan det være interessant å se fire år bakover fra det også, til 1970. Dette er min konfirmasjonsdag.
Da jeg var fire år i 1959, så jeg sånn ut.
Å komme ut av denne uvirkeligheten, er å komme ut av den tilstanden der jeg er blitt manipulert vekk fra virkeligheten i mitt liv. Jeg skal gi et eksempel, som jeg tenker at er veldig tydelig om det. Jeg er blitt påvirket til å tenke, at jeg husker noe fra tiden rett før eller etter at vi ble gift. En dag vi besøkte noen av mine slektninger som jeg hadde hatt mye kontakt med, i et familieselskap med mange personer; ønsket en av mine slektninger å snakke med min kone. Jeg smilte og ønsket å delta i samtalen, men personen ble sint på meg, og ønsket å snakke med min kone da jeg ikke hørte på. Etterpå spurte jeg min kone om hva det var, og hun svarte stille at det ikke var noe. Dette hukommelsesbildet virker som at jeg husker en drøm, men jeg tror at det er, at jeg husker noe virkelig. Forskjellige sånne ting fører meg inn i en tilstand, der jeg blir manipulert inn i en uvirkelighet.
Det er etter at jeg forstod, at jeg hadde blitt påvirket til å skrive ned navnet, Syver Volden, for senere å finne det frem, og så begynne å tro at jeg hadde snakket med den personen; at jeg begynte å forså hvordan disse tingene virker. Da jeg skrev det navnet ned i en notisbok, skjedde det i et kort øyeblikk innen noen få sekunder, og jeg tenkte ikke på det hverken før eller etterpå. Mange år senere, husket jeg ikke hvordan jeg skrev det ned, men begynte å se på dette notatet som et bevis, for at jeg hadde snaket med den personen. Alt dette er bare noe jeg er blitt påvirket til å gjøre. Dette notatet er derfor et bevis for at disse forbryterne gjør sånne ting.
Hele denne situasjonen, handler om å bli manipulert inn i en uvirkelighet. Og løsningen er å avsløre disse manipuleringene, og å finne ut det som er den virkelige virkeligheten. Denne situasjonen har påvirket mange mennesker, og brakt dem alle sammen inn i en uforståelig uvirkelighet. En oppklaring vil bringe alle disse menneskene ut av denne uvirkeligheten.
Her har jeg skrevet ned noen få riktige ting om disse tingen, som gjør det mulig å begynne å forstå om denne forbrytelsen, som pågår. Jeg har også forstått at det er mulig for disse forbryterne å gjøre forskjellige andre ting med denne metoden; som å påvirke til latter, bli sint, bli glad, bli trist, osv. Det synes for meg at de kanskje kan ha makt bare ved å si sånne ord, og kanskje ved å snakke om forskjellige motiverende ting som etterpå påvirker ens følelser og tanker. Eksempelet med familieselskapet, og hvordan jeg skrev ned et navn; er veldig tydelige, det er noe jeg vet. De andre tankene jeg har skrevet om her, er noe jeg tror om hvordan det kan være. Jeg har også lurt på om det er mulig for dem å få mennesker til å fungere mentalt som de vil, sånn at individer tenker og forstår og bruker sin kreativitet, som disse forbryterne ønsker, at de skal gjøre. Dette kan være på mange måter, fordi jeg tenker at disse forbryterne spiller folk ut mot hverandre i alle meningsretninger osv.
Hvordan hårfrisyren min hadde forandret seg i 1974, er også noe å legge merke til. På den tiden hadde det blitt riktig for meg å ha den hårfrisyren, og det var på grunn av påvirkning fra omverdenen. Jeg lurer på om disse forbryterne har vært i stand til å gjøre noe for å forårsake denne forandringen i oppførsel i vesten. Denne oppførselen var karakterisert av høye idealer om et naturlig liv og å skape en fredelig jord. Men den var også karakterisert av en nedbrytende interesse for rusmisbruk. Musikk hadde også begynt å ta opp mer av tiden enn tidligere. Og det kan se ut som at en stor del av ungdomsgenerasjonen i hele den vestlige verden hadde blitt påvirket til en selvødeleggende bevegelse, der de mistet virkelig politisk innflytelse og makt. Om dette er riktig, tror jeg det kan ha blitt gjort ved å få noen individer til å begynne sterkt å tro på disse tingene; først høye idealer, så steg for steg endte alt opp med selvopptatt rusmisbruk. I 1974 rørte jeg ikke narkotika, jeg hadde begynt å mislike sånne ting, fordi det ødela så mange menneskers liv på forskjellige måter.
Den fred og ro som er nødvendig å oppnå og bevare, for å utvikle demokratiske muligheter; kan også være et mål for disse forbryterne å ødelegge på en eller annen måte.
Disse forbryterne når ikke sine resultater ved å snakke om hva de ønsker å gjøre. I hemmelighet gjør de ting mot andre. Hvordan de selv oppfører seg, kan være alle slags kamufleringer som skjuler hva de virkelig gjør. Disse forbryterne er veldig slue. Samme hva man ønsker å gjøre, kan de putte noe destruktivt inn i den måten man tenker at man skal gjøre det, på en måte man ikke så lett forstår. Men dette er bare en av forskjellige muligheter jeg tenker at de har. For meg er det blitt mye bedre etter at jeg har forstått hva de gjør. Så jeg tenker det er mulig for alle å gjøre mye bedre etter å ha forstått om hva disse forbryterne gjør. Jeg vet bare litt av det. Men det er mulig å forså noe om hva det kan være mulig å gjøre med sånne metoder.
Mitt eget liv har på mange måter endt opp med det motsatte av hva jeg i begynnelsen ønsket å gjøre. For eksempel hadde jeg tanker om å leve ute på landet, og ikke i byen som jeg har endt opp med, osv. Men angående så dårlige forbrytere, tenker jeg at det til slutt er noe bra å forstå om det, som jeg nå gjør. Jeg tenker at disse forbryterne er så svake, at de aldri kan gjøre noe, som avslører dem. De kan bare gjøre deres onde, slue og svake ting; som blir så katastrofalt, ved andre personer som de har påvirket.
▬
For noen dager siden, fikk jeg i et øyeblikk en tydelig forståelse om noe. Det gikk opp for meg at jeg må ha blitt påvirket til å kjøpe en spesiell kniv i 1976; for så å gjøre noe rart med denne kniven mange år senere. Her er et bilde av denne uvanlige kniven, maken til den jeg kjøpte. Den var laget av AS Helle Fabrikker, men er ikke produsert mer.
Som man ser, har denne kniven et uvanlig skaft. Skaftet er ikke laget for å ha det beste grepet, men for å ha et spesielt utseende. Kniven var brukbar for mange forskjellige formål, og var nytting å ha for hånden. Kniven ble brukt til å lage mat på teltturer, og til å lage ting av tre. Hjemme hadde jeg også kniven innen rekkevidde, og brukte den til forskjellige ting rett som det var. Den kunne vanligvis ligge på skrivebordet eller kjøkkenbordet mitt. Jeg tenkte aldri på at det var noe spesielt med denne kniven.
Jeg fikk min første kniv da jeg var barn. Vi lekte med kniver på forskjellige måter. Vi kastet dem på trestammer. Vi kastet dem mot bakken, og streket opp streker innen et oppmerket område; vi kalte det å kappe land. To personer gjorde dette annenhver gang, og streket opp en strek der eggen pekte, og fikk på den måten land innen det oppmerkede området. Vi laget også forskjellige ting av tre. En dag fikk jeg en fin kniv til bursdagen min, fra noen av mine slektninger; og den kniven var fortsatt den kniven jeg brukte på teltturer og sånt, før jeg kjøpte denne spesielle kniven. Denne første kniven ble senere brukt sammen med forskjellig verktøy.
Fra begynnelsen plasserte jeg av og til kniven med dens flate bakside på skaftet, på bordet; sånn at knivbladet pekte oppover. Dette var noe jeg gjorde fordi det var mulig, konstruksjonen av kniven inviterte til å gjøre det. Jeg tenkte på det som noe pussig.
Nå tenker jeg at denne kniven har å gjøre med en av de viktige delene av det som er blitt gjort mot meg. Jeg tenker at jeg er blitt påvirket til følgende ting.
1.
Kjøpe den kniven i 1976.
2.
Begynne å plassere den på bakenden av og til.
3.
Da denne situasjonen begynte i 1986, skulle jeg plassere kniven på bakenden på stuebordet mitt, som noe jeg gjorde uten noen spesielle tanker om det.
4.
Jeg skulle begynne å ha noen utydelige tanker om at noe, som det de gjorde i mot meg i 1976, var noe farlig omkring meg i 1986, som jeg måtte beskytte meg i mot. (Jeg husket ikke noe fra 1976 i 1986.) Og på grunn av det, begynte jeg litt etter litt å tenke på kniven som et mulig våpen om jeg trengte det, men jeg tenkte ikke at det virkelig var situasjonen. Det var mer et psykologisk bilde på at noe utydelig var farlig, som jeg måtte beskytte meg i mot.
5.
Andre som besøkte meg, ville bli redde for kniven, men jeg skal bare tenke på det hele som noe uvesentlig. Jeg hadde den kniven stående på bordet mitt i noen dager, og det var bare en person som så det.
6.
Mange år senere, skulle forholdet mitt til kniver gradvis forandres, og bli den samme slags positive interesse for mer og mer farlige våpen istedenfor. (Jeg tenker det er "pennen" disse forbryterne frykter mest av alt, dvs. at folk finner ut og forstår riktig om hva de gjør.)
Her avslutter jeg denne oppsummeringen. Dette er sterke elementer av denne delen. Jeg vil ikke ødelegge det med å bringe inn fler antakelser om det i dag. Men de siste dagene har jeg opplevd at dette kan være en av nøkkelfaktorene i denne situasjonen.
Den sterke opplevelsen angående denne kniven, påvirket meg til å lage et skjematisk bilde om denne påvirkningen inni meg. En normal person til venstre, og en påvirket person til høyre. "Meg selv" får sin påvirkning av meg. "Andre" påvirker meg fra utsiden av meg. "Mental kontroll" er blitt lurt inn i meg, uten at jeg vet det. Disse tingene i bunnen; påvirker mine "følelser", "tanker" og "vilje". Alt dette påvirker hvordan jeg "handler". Normale og påvirkede personer kan påvirke hverandre begge veier. Men påvirkede personer her noe spesielt inne dem selv, som det er viktig å finne ut om og forså om. Jeg tenker at riktig forståelse om disse tingene kan hjelpe veldig mye, kanskje også fullstendig.
Den måten disse tingen er for meg i dag, ser ut som, at det ikke er noe problem å bearbeide denne påvirkningen; for å forstå om det og forandre det. Men det er nødvendig å forstå om det, for å klare å gjøre noe med det. Jeg tenker at denne metoden gjør det mulig å forårsake psykologiske påvirkninger, som sin makt. I dag er det lett for meg å forholde meg til disse tingene inni meg. Men for noen måneder siden, tenkte jeg at deres plan var, at jeg til slutt skulle bli fullstendig sinnssyk. I den perioden hadde jeg dette skjematiske bildet tydelig for meg i mitt sinn, og jeg var konsentrert om å forstå om de forskjellige delene inni meg. Jeg var avslappet og konsentrerte meg om ting jeg måtte gjøre hver dag, og alt gikk bra, ingen problemer. Men det er galt å si, at det ikke var vanskelig å klare. Men det var absolutt mulig, og jeg var aldri på noe tidspunkt redd for at det skulle gå galt. Jeg tenkt at min egen frykt er det eneste farlige med dette.
I dag er alt det over, og jeg føler meg veldig avbalansert i mitt sinn. Jeg tenker at det er hvordan de har lurt meg med disse tingene, som har vært vanskelig, det har lurt meg på en måte jeg ikke forstod.
Det som hendte tidligere, var at disse forbryterne hadde påvirket meg til å begynne å finne ut feil om disse tingene, på en måte som skulle ødelegge meg mer og mer. Det var det smarte de hadde gjort i mot meg. Men i dag forstår jeg det. Om de ikke hadde gjort det, tenker jeg at jeg hele livet kunne ha vært helt uvitende, om hva som hadde blitt gjort i mot meg.
Om jeg hadde visst om alt av dette i begynnelsen, så hadde ikke noe av det hendt.
▬
Etter at jeg laget det skjematiske bildet "Indre prosesser" i går, 7. september; fikk jeg en tydelig forståelse om at "Mental kontroll" delen i ens sinn er på en spesiell måte.
Jeg tenkte på at "Meg selv" har en slags åndelig kilde, den har sine egen prosesser o.l. som sine årsaker.
For å se på "Andre" som en del, så har den delen også sine egne prosesser som sine kilder. Først; andre mennesker har sine indre mentale prosesser, bak hva de påvirker en med. Deretter; en har sine egne prosesser, som forstår og assosierer osv. angående den påvirkningen.
Men "Mental kontroll" delen er ikke naturlig. Den er blitt plassert inni ens sinn, som en påvirkende komponent som har blitt skjult i ens sinn. Dette er; at "Mental kontroll" delen har ikke kommet inn i ens sinn på noen normal måte. Og hva kan den delen gjøre? Få en til å skrive et notat uten å forstå noe om det. Kjøpe en spesiell kniv. Det synes som at det har vært mulig å få ting til å skje på et spesielt tidspunkt, som i 1986. Manipulere ens mentale assosiasjoner, for å få en til å ha manipulerte følelser, ønsker, vilje, osv. Noe typisk jeg har funnet ut, er at de får en til å gjøre noe som skjuler sin virkelige hensikt, så en ikke vet hva det etterpå vil forårsake. Å få en til å ville dø for det de ønsker å gjøre, er også noe de gjør med denne metoden.
Dette viser at det må være mulig å gjøre mange forskjellige ting med denne metoden. Og det er også mulig å forstå; at de må skjule alt om dette, for å få det til å virke; og det er denne metodens svakhet.
Men meningen med dette notatet, er at jeg fikk denne tydelige forståelsen om at denne "Mental kontroll" delen er blitt plassert inni ens sinn. Ikke noe slags prosess har fungert til å integrere innholdet i denne delen inn i ens egen personlige væremåte. Og jeg opplever at forskjellige sånne forståelser gjør dette problemet mer og mer forståelig.
I teksten fra i går skrev jeg også om at jeg tenker at planen deres er, at jeg til slutt skulle bli fullstendig sinnssyk. Litt mer om hva det var; er at hele det svarte og tomme universet tar meg med all dets makt. Jeg kan ikke gjør noe riktig, alt jeg gjør blir feil. Jeg må gi opp i mot noe inni meg, som totalt er i stand til å ødelegge meg, uten at jeg kan gjøre noe med det. Men når dette var på sitt verste; oppførte jeg meg rolig og konsentrerte meg om hver eneste nyttige ting jeg hadde å gjøre hver dag, en etter en. Og etter noen uker og måneder, var alt av det borte. Og jeg gjorde alt jeg gjorde riktig hele tiden. Jeg kontrollerte meg selv. Typisk, skjuler feil seg der jeg er sikke på at alt er riktig, så jeg må strengt følge rutiner for å kontrollere meg slev.
Jeg har også tenkt på at disse forbryterne ikke holder på med politikk. Disse tingene er om fakta og kunnskap angående menneskehetens utvikling. For meg personlig handler det om å finne ut riktig, tilsvarende å forstå et urverk.
Jeg tenker også at å isolere mennesker, som forstå om dette, gjør det mer mulig for dem å angripe disse få menneskene, med deres spesielle metoder for å gjøre det. Derfor er det viktig å få oppmerksomheten om disse tingene til å ekspandere, og ekspandere, og ekspandere, mer, og mer, og mer.
Nå har jeg andre ting jeg må gjøre i noe tid.
▬
Etter at jeg laget det skjematiske bildet "Indre prosesser", og fant ut at jeg må ha blitt påvirket til å kjøpe en spesiell kniv i 1976. Ble den kniven noe betydningsfullt angående det som har hendt med meg.
For å hoppe direkte på det, skal jeg her skrive hva jeg tydelig opplever i dag. Nå opplever jeg, at notatet i notisboka, "Syver Volden"; denne "spesielle kniven"; og at jeg i 1976 sa til min kone den gangen, "at hun kunne flytte til foreldrene sine, sånn at jeg fikk tid til å forberede meg til fagprøven"; – disse tre tingene er viktige fundamentale deler i det som har hendt med meg. Når jeg forstår om dette, opplever jeg at jeg har koblet i fra alt de har ønsket å gjøre med meg. Jeg tenker om det på en måte, som om jeg har funnet støpselet og trukket det ut av stikkontakta.
Denne kniven har jeg begynt å tenke at de har påvirket meg til å forandre til en dolk. Og det er skaftet som skal symbolisere dolker. Da jeg så denne kniven for første gang, tenkte jeg at jeg ikke likte den, men så plutselig tenkte jeg at den var morsom.
► Større bilde i separat vindu.
Før jeg dette året fant ut om hvordan dette virker, hadde jeg begynt å kjøpe noen våpen, fordi jeg tenkte det var nødvendig å ha dem. Så dette er ikke noe å le av! Jeg tenker at det er, som jeg her forstår. Disse våpnene kastet jeg på søppelfyllinga for nesten et år siden, så de er brent i dag. Jeg gjorde det etter at jeg forstod, at disse forbryterne hadde lurt meg til å tro at jeg behøvde våpen. Så i dag har jeg ikke noen av dem.
Det skjematiske bildet "Indre prosesser" er også viktig. Fordi dette er ikke noe som noen har snakket til meg om på en normal måte. I dag tenker jeg at jeg er bitt påvirket i noen av mine mentale deler hvor sånne kommunikasjoner ikke virker i det hele tatt. Jeg er bitt påvirket i noen mer fundamentale deler i mitt sinn, og det er umulig for meg å huske det, men jeg kan forstå om det.
Disse forbryterne skjuler ikke hvor gode de er; de skjuler hvor dårlige de er. Blant mange ting de kan gjøre, tror jeg de får mennesker til å bli noe dårlig, enda de i utgangspunktet var noe bra. Men dette er bare et eksempel. Det er mye det er mulig å gjøre med denne metoden, og jeg vet ikke hva de gjør.
Jeg gjorde dette notatet, enda jeg nå har andre ting å gjøre, sånn at det er tilgjengelig øyeblikkelig. Fordi jeg tenker at de på en eller annen måte har bygd deres påvirkning i meg på disse tre tingene. Så når jeg forstår om disse tre tingene, er alt av det borte, det er ikke noe igjen av hva de har gjort i mot meg.
Nå har jeg andre ting å gjøre. Og jeg behøver noe tid til virkelig å skrive mer grundig om dette, kanskje et år eller to.
▬
I dag fikk jeg noen tanker om disse tingene, som jeg tar tid til å legge ut på nettstedet, enda jeg nå må ta meg av andre ting jeg har utsatt for lenge.
Nå tenker jeg at det er umulig for meg å huske de minuttene eller timene jeg ble påvirket med denne metoden. Det er et problem; men det er også en fakta, og en fakta er et steg nærmere å finne ut om dette. Ved å forstå det, forstår vi mer om hva dette er.
Her er årsaken til dette notatet: Etter den forrige beskjeden, har jeg begynt å tenke at jeg er blitt fortalt; at meg selv har blitt tatt vekk, og en annen person har begynt å langsomt utvikle seg. Dette sier noe om hva dette er. Det sier også noe om at den forandringen de ønsker å oppnå med meg, behøver tid; det betyr at tid er en nødvendig faktor de må bruke, angående hva de har gjort med meg.
Jeg har også tenkt på at det har været nødvendig å få meg isolert fra andre mennesker, for å få påvirkningen deres til å utvikle seg i meg som de ønsker. Kanskje dette er noe generelt ved noe av det disse forbryterne gjør; å hindre andre påvirkninger angående hva de har påvirket til å hende.
▬
I går laget jeg en ny CV side på nettstedet, med en link på menylinja ovenfor. Etter det; tenkte jeg at jeg er blitt påvirket til å ikke gå inn for og fortsette med et særskilt mål, eller noen få bestemte mål. Min opplevelse av min egen situasjon rett før 1986, var at jeg hadde endt opp desillusjonert; og selv om jeg var interessert i mange ting, var det ikke noe som spesielt motiverte meg sterkt.
Jeg laget CVen kronologisk fordi dens hensikt er å både vise hva som har hendt med meg, og gjøre det mulig å se hva jeg har holdt på med av sånne ting i livet mitt. Jeg har alltid hatt sterke interesser som jeg har brydd meg om på fritiden min. Så hva jeg har gjort av arbeid og sånt, er bare noe av min bakgrunn.
Da CVen var ferdig; begynte jeg å tenke at på syttitallet, imøtekom handel og produksjon folks etterspørsel. I dag er det etterspørselen som skapes. Og jeg tenkte at dette kan være noe disse forbryterne gjør med deres metoder. Etter det tenkte jeg at folk kan bli oppskaket av det. Men jeg tenker at problemet er å finne ut om disse tingene, og forstå om det. Vi ender opp feil på grunn av at det er noe som foregår, som vi ikke forstår; når vi forstår om det, da er vi i stand til å gjøre noe med det vi forstår. Situasjonen er ikke håpløs på den måten. Men vi må finne ut og forstå om disse tingene.
Jeg har også tenkt på at meninger fra eksperter på samfunn, kan bli sammenlignet med murere og snekkere. Alt ettersom hvem av dem du spør om hvordan bygge et hus, vil du få forskjellige svar. Sånn er det også med samfunnseksperter, tenker jeg; og mange andre ting også. Derfor er det viktig å avsløre denne forbrytelsen, fordi det kan være at det ender opp med, at idioter har formet våre samfunn og hele verden på en måt vi bare ikke vet om og forstår. Når ting er riktig, er forskjellige syn på ting en styrke og noe positivt.
Når jeg har disse tankene oppe i bevisstheten, får jeg også noen tanker om hva som kan ha foregått i vår fortid angående politisk ideologi. Og det er, at disse forbryterne har ødelagt for oss; at kommunismen, kan være som å ha noe godt i gryta di (sammen med andre ideer), men det smaker ikke så godt alene. Det er det jeg tenker disse forbryterne har ønsket å ødelegge angående det. Og jeg tenker at de har påvirket til forskjellige slags sneversyn. Her har jeg laget et skjematisk bilde om hvordan sånne ting kan være. Dette er bare noe å begynne med, ikke et ferdig bilde av hvordan sånne ting er.
Når jeg først har beveget meg inn på sånne problemstillinger. Har jeg også noen veldig enkle tanker om den kalde krigen, som kom etter den andre verdenskrigen. Det var som å ha så mye vekt som mulig på begge sider av vektstanga, for å få det til å balansere. Det var ikke nødvendig. Jeg tenker at disse forbryterne kan ha gjort noe for å få det problemet til å bli så stort som det var. Og det fikk hemmet folket; noe de ønsker, tenker jeg.
Men dette er noen av mine tanker om sånne ting. Jeg vil først og fremst forsøke å finne ut om hva som har hendt med meg i denne sammenheng. Jeg tenker at det er det beste jeg kan gjøre, så det er hva jeg er konsentrert om.
▬
Nå har jeg fokusert på en spesifikk detalj; om hvordan denne mentale kontrollen jeg er blitt påvirket av, virker. Dette er hvordan en påvirket hensikt kan få en sterk forsterking; så alle andre tanker, følelser, og vilje; er skjøvet til side. I et sånt øyeblikk, får denne hensikten en overveldende kontroll over ens sinn. Jeg har forstått at dette har hendt med meg på forskjellige måter, for forskjellige hensikter. Derfor er dette noe jeg har opplevd at kan bli brukt på forskjellige måter, for forskjellige hensikter. Nedenfor har jeg laget et skjematisk bilde av hvordan jeg kan visualisere det. Dette bildet er ikke i det hele tatt et røntgenfotografi av sinnet angående dette, det er bare en måte å gjøre det mer tydelig på, hva som skjer. Dette bildet er ikke hvordan det er, det er en måte å tydeliggjøre på, hva jeg har opplevd. Og det er beskrivende.
Dette kan også bli holdt sammen med en opplevelse av at dette er noe en må gjøre.
Jeg har forstått at dette kan bevege en person steg for steg; og omplassere personen både fysisk til et annet sted, og mentalt. Dette kan bli gjort på en måte som en sirkel, der man til slutt har endt opp med det man minst av alt hadde ønsket å være og gjøre.
Denne påvirkningen er ikke svakere over tid, for eksempel 30 eller 40 år og mer, enda stoffet er ute av kroppen med en gang. Over tid kan denne påvirkningen bli sterkere, på grunn av hvordan den begynner å bruke en steg for steg taktikk for å øke sin påvirknings styrke.
Min opplevelse er at alt av denne påvirkningen svekkes etter noe tid, om den ikke får ens medvirkning. Men disse forbryterne forsøker å lure ens sinn. Forskjellige ting kan også utvikle seg uten at en selv forstår, hva som skjer med seg selv. Så denne metoden er brukt på en veldig slu måte, for å få sin effekt.
Dette er vanskelig å oppdage. En person som gjør dette i verden, er forferdlig farlig. To er mer farlige enn det, osv. For eksempel; det kan være mulig for en person å reise omkring i verden i årevis, for å påvirke mange mennesker til senere å gjøre noe på samme tid. Jeg tenker at disse forbryterne er fler enn to personer, og det er ekstremt farlig. Men om vi begynner å finne ut og forstå om dette, blir det mye vanskeligere for disse forbryterne å lykkes.
Dette eksemplet er bare et, i en lang rekke av muligheter som er mulige med denne metoden.
▬
Det jeg har gjort på dette nettstedet dette året; er å skrive ned forskjellige notater, som er om hvordan jeg dette året har begynt å forstå mer riktig om dette, enn før. Det begynte i mars dette året. I mars forstod jeg at jeg hadde blitt påvirket til å skrive ned et navn (Syver Volden) i en notisbok i 1976; for senere å begynne å tro at jeg hadde snakket med denne personen, enda jeg aldri har møtt denne personen. Etter det har jeg notert ned om hvordan jeg etter mars dette året, har forstått mer riktig om dette. Med det siste notatet fra fredag 20. september, opplever jeg at jeg er tilbake i meg selv, som jeg var det før denne påvirkningen ble gjort i mot meg. Og jeg plasserte dette bildet nedenunder, fra 1975, på computerskjermen; for å se den personen jeg da var.
I løpet av disse månedene dette året, fra mars; har jeg virkelig fått en forståelig oversikt over hva som har hendt med meg. Jeg tror at jeg nå på en eller annen måte, innen en kort tid, noen uker kanskje; skal begynne å gjøre noe mer velordnet med disse notatene. I dag føler jeg at jeg er fullstendig ute av denne påvirkningen. Og nå tenker jeg at når som helst tidligere, om noen hadde fortalt meg noe riktig om dette, så hadde jeg vært ute av dette på dette tidligere tidspunktet også. Da jeg forstod om det; er det som noe, som ikke får noen innflytelse over meg i det hele tatt.
Denne påvirkningen har både vært noe jeg har blitt lurt til å begynne å tro på, og noe jeg ikke har forstått hva har vært.
▬
Når du har åpnet denne utskriftbare siden, klikk "Skriv ut", ofte Ctrl+P, og det vil bli skrevet ut sånn som skriveren er satt opp til å skrive, Cmd+P på en Mac.
Under er det 🖶 ► linker til tekstene en og en. Symboler er utskriftsvennlig. Overskrifter er bokmerker.
🖶 ► Tirsdag 6. august 2013
🖶 ► Fredag 9. august 2013
🖶 ► Mandag 12. august 2013
🖶 ► Onsdag 14. august 2013
🖶 ► Onsdag 21. august 2013
🖶 ► Lørdag 24. august 2013
🖶 ► Onsdag 28. august 2013
🖶 ► Fredag 30. august 2013
🖶 ► Lørdag 31. august 2013
🖶 ► Onsdag 4. september 2013
🖶 ► Lørdag 7. september 2013
🖶 ► Søndag 8. september, 2013
🖶 ► Onsdag 11. september 2013
🖶 ► Torsdag 12. september 2013
🖶 ► Torsdag 19. september 2013
🖶 ► Fredag 20. september 2013
🖶 ► Søndag 22. september 2013
