● Innledning
● Fakta
Fakta
Hvordan dette kan ha blitt gjort i mot meg
Dette skrev jeg 8. mars 2013.
I dag husket jeg noe, som jeg med en gnag vil skrive her. Jeg husket ikke alt samtidig, men litt etter litt, med noe tid imellom. I årevis har jeg husket sånt som disse menneskene bare har lurt meg til å begynne å tro at er, at jeg husker noe. Dette ble mulig fordi jeg etter 1986 hadde mistet hukommelsen, og begynte å streve med å huske alt mulig i livet mitt igjen. Men dette jeg gjengir her, opplevde jeg som befriende å huske, og kanskje er det inne på noe som er helt riktig om hvordan dette er blitt gjort i mot meg.
Dette er en annen person som snakker til meg. Sannsynligvis en gang i 1976‐1977:
"Denne muligheten vil jeg bruke. Og med dette, så begynner det. Herfra legger alt seg oppå hverandre. Sånn at dette, blir det aller siste du klarer å huske. Og før det, vil du ha vært død mange ganger, for det kan du ikke klare. Nå vet ikke du hvem jeg er, hvor du er, eller hvor dette er i verden. Jeg er alene her, men du skal oppleve at det er flere her. Sånn at her er vi nå flere som står omkring deg. Skulle du kommet deg ut av dette her, måtte du gått ut herfra nå. Men det kan du ikke. Du kan hverken røre på ben, eller armer, eller tenke, eller se annet enn dette jeg nå skal beskrive for deg at vil skje."
Dette skrev jeg 10. mars 2013.
"Det første jeg vil gjøre, er å ta kontroll over din fysiske kropp sine ulike deler. Først ditt hjerte, dette slår et bestemt antall slag pr. minutt. "
I dag oppfatter jeg at dette skjedde en gang i 1976‐1977. Jeg er bedt om å komme til et kontor‐rom, der jeg skal se på en lysrørarmatur som bråker. Jeg blir spurt om jeg vil ha en forfriskning. Jeg detter sammen på gulvet. Denne personen kommer med noe mer å drikke, for at jeg skal bli bedre igjen.
Dette har jeg skrevet, for å gjøre det; istedenfor å la det være. Det er ikke noe jeg husker tydelig, jeg husker så å si ikke noe, det kan være feil, men det kan også være riktig. Noe har hendt, jeg kan bare ikke huske hva det var.
Notisboka
Det følgende skrev jeg 2. mars 2013.
Dette er et viktig holdepunkt angående denne alvorlige forbrytelsen, som jeg forsøker å finne ut om. Og i denne sammenheng er det unikt, fordi disse menneskene aldri legger igjen beviser etter seg. Man finner aldri beviser eller spor, etter hva de har gjort. Denne aktiviteten avfeies hele tiden; av mennesker som vil bortforklare det, eller som ikke forstår det. Og det er noe vanskelig å forstå om, for de som ønsker å finne ut om det.
I denne alvorlige sammenhengen dette befinner seg i, vil jeg også ta med; at før jeg begynte med dette her for 27 år siden, var jeg en aktiv deltaker i det norske samfunnet. Jeg hadde både betydd mye, og utrettet mye; i dette samfunnet. Som elevrådsleder på en skole fra 1980 til 1982, organiserte jeg møter og aktiviteter som førte denne skolens sak inn i samfunnsdebatten og det politiske livet, på en måte som ble svært utslagsgivende. Etter det, var jeg leder for personalet i en fritidsklubb, der jeg også arbeidet svært intenst og fikk forandret på vanskelighter som hadde utviklet seg i nærområdet. En kort stund var jeg også med i en nærradio. Der utrettet jeg ikke noe spesielt, men det er et eksempel på at jeg var en aktiv samfunnsborger, som aktivt deltok i samfunnslivet. Der jeg bodde i 1986, var jeg i kontakt med andre mennesker i nærheten. Jeg var ofte inne hos eldre naboer og hjalp dem med ting; og fikk ofte en kopp kaffe, en dram og en pakke sigaretter som takk, og vi kunne bli sittende å prate en god stund.
I 27 år har jeg vært opptatt av dette her. Nå har jeg oppnådd et gjennombrudd, som gjør, at jeg forstår hvordan dette henger sammen.
Dette gjennombruddet er et notat i en notisbok, som jeg hadde da jeg var elektriker på 1970‐tallet. På side syv i notisboka er det et notat om å kjøpe sko til datteren min, og derfor må dette være i 1976 da hun hadde blitt ett år gammel. Den gangen hadde jeg ingen planer om å begynne med noe av det jeg begynte med etterpå. Jeg var ivrig i arbeidet mitt; men også levende opptatt av samfunnslivet, både politisk og kulturelt. Jeg var ikke medlem i, og hadde heller ikke tidligere vært medlem i; noen bestemt organisasjon eller politisk parti. Jeg var søkende og letende, og så etter svar og muligheter omkring meg, angående samfunnssituasjonen. Jeg var blid, ivrig, konstruktiv og pratsom; og levende opptatt av alt som hendte og foregikk omkring meg. Og hele tiden var jeg i gang med, og holdt på med, litt av hvert forskjellig som jeg var opptatt av.
Dette notatet er et navn, som jeg sannsynligvis skrev ned i denne notisboka i 1976‐1977. Dette navnet har de påvirket meg til å skrive ned, for at jeg skal begynne å tro, at denne personen finnes, men han finnes ikke. Det er en hallusinering de har laget. Dette er gjort for at jeg siden skal se etter, at navnet står i notisboka, for å få bekreftet at jeg har snakket med denne personen en gang. Men jeg har aldri snakket med ham. Men det har de klart å få meg til å tro at jeg har, ved å påvirke meg med et stoff eller stoffer og snakking. Derfor er dette notatet et lite bevis for at dette er gjort i mot meg. Motivet for dette, må være å få meg til å begynne å tro mer og mer på noe som de en gang har hallusinert frem i meg. Det kan sammenlignes med et hårstrå, en bloddråpe, et fingeravtrykk; noe som er veldig lite, men det er noe. Og det er nødvendig å komme videre med å finne ut mer. Dette her er noe som noen holder på med, som de fullstendig klarer å skjule, at de gjør. De er svært ondskapsfulle, og derfor er de ikke så veldig mange, og de har ingen offisiell plass i samfunnet. Dette de gjorde i 1976‐1977, hadde avgjørende betydning for hva som hendte med meg 10 år etterpå, og videre også hele tiden etter det igjen helt til i dag. Derfor er dette noe som veldig lar seg skjule. Det er sannsynlig at dette ble gjort i mot meg i 1976‐1977. Og det er helt sikkert at det er gjort før jeg skrev ned dette navnet.
Om man bare ser på hvordan verden i dag ser ut, så mangler det en forståelig forklaring. Og i den sammenhengen kommer også dette inn som en forståelig forklaring. Se bare på disse skytemassakrene. Hvorfor skulle noen plutselig begynne å oppføre seg sånn. Det er denne skjulte aktiviteten som er forklaringen på det, de kan påvirke mennesker til å gjøre sånt. Og det er de som gjør denne påvirkningen, som virkelig har motiver for å holde på som de gjør det. Derfor er de ikke en del av det lovlige samfunnet.
I 1976‐1977 skrev jeg plutselig, ved en innskytelse, ned navnet Syver Volden i denne notisboka. Jeg gjorde da dette, fordi jeg i det øyeblikket tenkte på, at denne personen måtte jeg huske navnet på. Men det spesielle med dette her, er at jeg aldri har snakket med en sånn person. Så hvorfor skriver jeg da ned dette navnet, for å huske en sånn person? Det er nettopp sakens kjerne. Noen har den gangen påvirket meg med et stoff, og snakket for å påvirke meg med snakkingen, på en måte som jeg etterpå ikke husket noe om. Og de har fått meg til å gjøre dette, for at jeg etterpå igjen skal begynne å tro på at jeg virkelig møtte denne personen som ikke eksisterer. Fordi jeg senere vil se etter i notisboka, og se at der står jo dette navnet, sånn at jeg tror på, at jeg har møtt ham. På denne måten, får de meg til å begynne å tro på noe de har lurt meg til å begynne å tro på.
Her er side 12 og 13 i denne notisboka. Og øverst på side 13 er dette navnet blitt notert av meg i 1976‐1977. Dette navnet er skrevet der en stund etter at alle eller noen av de andre notatene på samme side ble skrevet, og er ikke kronologisk riktig plassert fra side til side i tidssammenheng. Jeg ville bare skrive navnet ned ett eller annet sted i full fart, mens jeg egentlig holdt på med noe annet. Notisboka er også brukt både fra forsiden og fra baksiden samtidig, og notatene er plassert rundt omkring i notisboka. Det er nå 37 år siden 1976. Notisboka hadde gul‐brun perm, men permen er borte. Noen av de andre notatene har merkelige skrivefeil. En side er 7,2 cm x 10,5 cm. Notisboka har 56 sider uten perm.
Side 12 og 13
På de første sidene i notisboka, har jeg notert ned noen viktige opplysninger; som fødselsdatoer, personnummer, bankkontonummer, telefonnummer o.l. Dette er det første jeg skrev i notisboka, og dette er skrevet pent og ryddig. På denne måten ble notisboka noe det var grunn for meg til å oppbevare, på grunn av disse opplysningene på de tre første sidene.
To år etterpå, hadde jeg sluttet som elektriker, og begynt som avisbud. Litt etter det igjen, ble jeg separert og senere skilt. Videre har jeg mange ganger kommet i gang med å hevde meg bra innen ulike områder. Men livet mitt har allikevel gradvis smuldret mer og mer opp, og falt fra hverandre.
I 1986 ble livet for både meg og mine nærmeste katastrofalt og grusomt ødelagt, uten noen forklaring for det i det hele tatt. Etter det mistet jeg min hukommelse, og ble fullstendig hjelpeløs i mot alt som virket ødeleggende inn på mitt liv. Gradvis har jeg bygd meg opp igjen. Og i dag er det veldig bra med min tilstand, både mentalt og fysisk, og jeg kan klare å finne ut om sånt som jeg har gjort her.
12 sider fra notisboka
Side 8 og 9
Her er det en dato med et tall etter, som jeg ikke husker hva står der for. "Bår" er skrevet feil, det skulle vært "bor". "Hare" er også skrevet feil, det skulle vært "harde".
Jeg husker at jeg opplevde det vanskelig å skrive i denne notisboka, det var som om bokstavene svirrer omkring for meg, sånn at det var vanskelig å holde dem sammen i ord.
—
Side 10 og 11
Her er det bl.a. notert antall hull, og antall meter med kabelopplegg. Jeg husker ikke hva dette har med å gjøre. "Kaual" er skrevet feil, det skulle vært "Kanal".
—
Side 12 og 13
Her har jeg skrevet ned sko‐ og kles‐nummer til henne jeg var gift med. "Bokser" er skrevet feil, det skulle vært "Bukser". "Blureer" er skrevet feil, det skulle vært "Bluser" "Kjøler" er skrevet feil, det skulle vært "Kjoler"
Navnet "Syver Volden" husker jeg at jeg skrev ned i notisboka helt plutselig en gang jeg var i trappa opp til skifte‐ og spise‐rommet på loftet, inn fra bakgården i Prinsens gate 18 i Oslo, da jeg arbeidet som elektriker for A/S NEBB (A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri) i Den norske Creditbank i Kongens gate 20, 18 / Kirkegata 21 i Oslo. Jeg husker at jeg plutselig stoppet opp i trappa og øyeblikkelig skrev ned dette navnet bare et eller annet sted det var plass i notisboka. Jeg fikk plutselig en innskytelse om at det var viktig å huske dette navnet, som jeg i det øyeblikket oppfattet at var en person jeg hadde snakket med. Dette er det jeg har i min hukommelse.
"Fredriks stangsgt." er feil skrevet, det skal være "Frederik Stangs gate". Og jeg tenker at det ble skrevet "Frederik Stangs gate 11 - 13", for det er et sted som finnes i Oslo. Det kan også se sånn ut; og at det ene ettallet er strøket over, og det har jeg ikke noen tanker om hvorfor jeg har gjort. Dette var antakelig en liten jobb, som det hastetet med å få gjort. Kanskje noe som bare tok en kort stund. En jobb jeg ble sendt over på i full fart, fort så etterpå å komme tilbake til der jeg var igjen. Jeg har også en svak erindring om, at det var der jeg da egentlig arbeidet, at de kom med denne jobben. Kanskje det var noe som bare tok noen minutter å gjøre, for noe de hadde på dette steder. Men dette er jeg ikke sikker på.
—
Side 14 og 15
"DNC" er "Den norske Creditbank"
Utvikling:
1822 Christiania Sparebank,
1857 Den norske Creditbank,
1990 Den norske Bank,
2003 DnB NOR,
2011 DNB.
"Brakka" var loftet i en bygård med inngang fra bakgården i Prinsens gate 18, i nærheten av stedet der jeg arbeiet. Numrene er to gamle telefonnummer.
Notatene her på de neste sidene, er angående en jobb jeg hjalp svigerfaren min den gangen med, over noe uker. Det var i et snekkerverksted. Det var et arbeid han gjorde for noen han kjente, i bytte mot noe arbeid de gjorde for ham. Det var det firmaet han arbeidet i som var ansvarshavende for arbeidet, men det var en jobb han hadde ved siden av arbeidet sitt i dette firmaet, sånt var noe vanlig at foregikk. Arbeidet bestod i å rette opp feil og mangler som var blitt påvist ved en kontroll. Det var en dag han gav uttrykk for at dette var blitt for mye for ham, at jeg sa, at jeg skulle hjelpe ham med dette. Jeg tok ikke noen betaling for det, jeg gjorde det bare for å hjelpe ham med noe som var blitt vanskelig for ham å klare.
—
Side 16 og 17
—
Side 18 og 19
—
10. mars 2013, David H. Hegg
Når du har åpnet denne utskriftbare siden, klikk "Skriv ut", ofte Ctrl+P, og det vil bli skrevet ut sånn som skriveren er satt opp til å skrive, Cmd+P på en Mac.
